Abolition: Is this the only pathway to upholding human rights and ensuring epistemic justice in psychiatry? A key informant qualitative study

Lovgivningen om psykisk helse tillater tvangsbehandling i visse tilfeller. Selv om menneskerettighetsspørsmål blir stadig viktigere, fortsetter debatten blant jurister, klinikere og aktivister om folks rett til lik behandling for loven, slik det er beskrevet i FNs konvensjon om rettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne (2006).

Denne kvalitative, beskrivende studien hadde som mål å få en bedre forståelse av ulike synspunkter blant personer som er kjent for å kritisere tvang i psykisk helsevern, når det gjelder den praktiske gjennomføringen av menneskerettighetene i sammenheng med lovgivningen om psykisk helse.

Det ble gjennomført individuelle, semistrukturerte intervjuer med 15 sentrale informanter fra fem forskjellige land, og dataene ble analysert ved hjelp av en induktiv, tematisk tilnærming.

Generelt karakteriserte informantene lovgivningen om psykisk helse som diskriminerende, skadelig og uberettiget. Tre temaer og seks undertemaer ble identifisert. Denne studien rapporterer om de viktigste temaene, som inkluderer: en etisk posisjon (med fokus på de nåværende skadene forbundet med lovgivningen om psykisk helse), strategier (et uttrykk for muligheten til å bringe om endring) og en visjonær posisjon. Vi utforsker disse tre trekkene i nøkkelinformantenes synspunkter som viktige posisjoner innenfor avskaffelsesfeltet, og analyserer hver av dem for de «hermeneutiske ressursene» – former for kollektive tolkningsressurser – de gir.

Avskaffelse av lovene om psykisk helse anses ofte som urealistisk i psykiatrisk sammenheng. Avskaffelsesteorier og -praksis er imidlertid hermeneutiske ressurser som må forstås bedre, fordi de tilbyr sosial rettferdighet og samfunnsstyrte løsninger som går utover lovene og systemene for psykisk helse.