GRENSESETTING OG BRUK AV TVANG OVERFOR BARN I FOSTERHJEM

Denne forskningsrapporten undersøker grensesetting og bruk av tvang overfor barn som bor i fosterhjem. Studien er utført på oppdrag fra Barne-, ungdoms- - og familiedirektoratet (Bufdir). Med utgangspunkt i oppdraget fra Bufdir undersøkes følgende problemstillinger i rapporten: i) Det analyseres hvordan relevante aktører oppfatter og opplever grensesetting og bruken av tvang i fosterhjem, og hvordan de forstår grensen mellom forsvarlig grensesetting og uønsket grensesetting eller tvang. Dette gjelder unge som bor i fosterhjem, fosterforeldre, ansatte i barneverntjenester, tilsynspersoner og ansatte hos statsforvalteren. ii) Det gjennomføres en kartlegging av omfanget og innholdet av grensesetting og tvangsbruk i norske fosterhjem, herunder en kartlegging av hvordan fosterforeldre håndterer tvangssituasjoner og hvilke strategier som benyttes for å forebygge uønsket grensesetting og tvang. iii) Tilsynssystemets funksjon i relasjon til grensesetting og tvang i fosterhjem undersøkes. iv) Det gjennomføres en kartlegging av hvilke forebyggende tiltak og støtteforanstaltninger fosterhjem mottar for å begrense bruken av tvang og uønsket grensesetting. v) Med utgangspunkt i gjeldende lover og forskrifter, samt funnene i rapporten, undersøkes det om den rettslige reguleringen av tvangsbruk i fosterhjem er tilstrekkelig. Basert på funnene i rapporten presenteres en rekke anbefalinger om bruk av grensesetting og tvang overfor barn som bor i fosterhjem. Rapporten bygger på et forskningsdesign som benytter både kvalitativ og kvantitativ metode. Det kvantitative materialet omfatter to nasjonale spørreundersøkelser til henholdsvis fosterforeldre og ledere av landets barnevernstjenester. Det kvalitative materialet omfatter intervjuer med følgende aktører: 1) barn og unge som bor, eller har bodd, i fosterhjem. 2) fosterforeldre, 3) ansatte i barnevernet, 4) tilsynspersoner og 5) ansatte hos statsforvalterne. Analytisk tas det utgangspunkt i den metodologiske og teoretiske retningen institusjonell etnografi, hvor sosiale fenomener undersøkes med et nedenfra-opp perspektiv. Dermed vektlegges perspektivet til aktørene og deres erfaringer og fortellinger forstås ut fra den institusjonelle konteksten de befinner seg i.