Pathways towards involuntary admissions. How do they unfold in primary mental health care settings, and what can be done to prevent them?

WHO og FNs menneskerettighetsorganer, helsepolitiske myndigheter og brukerorganisasjoner har de siste årene kommet med krav om å redusere bruken av tvangsinnleggelser av voksne i psykisk helsevern. Denne avhandligen handler om hva som skjer før slike tvangsinnleggelser, og har fokus på kommunale helsetjenesters rolle og muligheter for forebygging. I denne studien har jeg og mine kolleger samarbeidet med personer i fem norske kommuner. Ansatte som jobber i tjenestene, personer med egenerfaring med alvorlige psykososiale utfordringer og/eller tvangsinnleggelser og pårørende deltok i studien. Målsetningen var å finne ut hva som kjennetegner forløp mot tvangsinnleggelser og hva som kan gjøres i kommunale psykiske helsetjenester for å forebygge slike innleggelser. Vi ønsket også å utvikle en helhetlig intervensjon for kommunale psykiske helsetjenester som kan bidra til å redusere antall tvangsinnleggelser. For å undersøke dette samlet vi inn data gjennom kvalitative intervju, både individuelt og i grupper, og avholdt dialogkonferanser og tilbakemeldingsmøter med personer i de fem kommunene. Vi avdekket flere mangler og forbedringsområder i kommunale psykiske helsetjenestesettinger, og det var ikke jobbet systematisk med reduksjon av tvangsinnleggelser i disse tjenestene. Resultatene tyder på at det kan være mulig å redusere tvangsinnleggelser gjennom målrettede tiltak i kommunale psykiske helsetjenester. I tråd med dette utviklet vi sammen med deltakerne en helhetlig intervensjon for kommunale psykiske helsetjenester og deres samarbeidspartnere. Intervensjonen består av seks strategiområder med ulike tiltak som kan implementeres i tjenestene for å jobbe mot redusert bruk av tvangsinnleggelser