TittelGeographical variation in compulsory hospitalisation in Norway 2014-2018
PublikasjonstypeNorske doktorgrader
År for utgivelse2022
ForfattereHofstad, T
Academic DepartmentUniversitetet i Oslo
DegreePhD
UniversityUiO
ByOslo
NøkkelordGeografisk varasjon, Tvangsinnleggelse, tvangsinnleggelsesrate
Sammendrag

Denne avhandlingen gir en omfattende beskrivelse og analyse av geografisk variasjon i tvangsinnleggelser i psykisk helsevern. Den inneholder viktig ny kunnskap som kan bidra til å redusere uønsket geografisk variasjon, samt bruk av tvangsinnleggelser.

Tvangsinnleggelse innebærer frihetsinnskrenkning og skal kun brukes som siste utvei, og i pasientens beste interesse. Ved å analysere registerdata fra alle som var tvangsinnlagt i Norge mellom 2014 og 2018 tallfestes omfanget av geografisk variasjon. Forskjeller i tvangsinnleggelser kan måles på ulike måter basert på hendelser, personer eller varighet. Dette resulterer i ulike mønstre av geografisk variasjon. Gjennomsnittlig tvangsinnleggelsesrate i studieperioden var seks ganger høyere i det høyest rangerte området, sammenlignet med det laveste. Pasientratene varierte med 3.2, mens variasjonen var åtte ganger større for døgn med tvangsinnleggelse.

Variasjon innenfor ensartede områder, utover det man kan forvente på bakgrunn av berettigede faktorer, kan antyde at tvang brukes mer enn nødvendig i noen områder. Men det reiser også spørsmål om noen områder greier seg med mindre
tvang enn forventet fordi helsetjenestene bidrar til å redusere behovet for tvangsinnleggelse. I avhandlingen utforskes det derfor hvordan kommunale tjenester for psykisk helse og avhengighet kan bidra til å forklare variasjonen. Ved hjelp av
flernivåanalyse av panel data påvises det sammenhenger mellom tvangsinnleggelsesratene og ulike trekk ved de kommunale tjenestene, både når kommunene sammenlignes med hverandre, og når de sammenlignes med seg selv over tid. Færre
tvangsinnleggelser var forbundet med økt bemanning innen psykisk helse og avhengighet, samt flere fastleger og psykiatriske sykepleiere sammenlignet med gjennomsnittsverdien i kommunene. Områder med flere fastleger og kommunale boliger
per innbygger hadde i snitt færre tvangsinnleggelser. Disse funnene støtter tanken at bruk av tvangsinnleggelser kan reduseres. Men de antyder også at tilfanget av lokale tjenester er forbundet med hvorvidt en tvangsinnleggelse oppfattes som nødvendig.

URLhttps://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/98205/1/PhD-Hofstad-2022.pdf