Tittel | En kvalitativ studie av helsepersonells erfaringer i fra arbeid i norsk sikkerhetspsykiatri |
Publikasjonstype | Masteroppgaver |
År for utgivelse | 2021 |
Forfattere | Hernes, R |
Institusjon | NTNU, Fakultet for medisin og helsevitenskap, Institutt for psykisk helse |
Type of Work | Mastergradsoppgave |
Other Numbers | https://hdl.handle.net/11250/2783508 |
Nøkkelord | recovery, sikkerhetspsykiatri, tvang |
Sammendrag | Bakgrunn: Bakgrunnen for denne studien er det stadig økende fokuset på recovery- og recoveryorienterte tjenester innenfor psykisk helse- og rusfeltet. Da det er stort fokus på brukerinvolvering i alle nasjonale veiledere innenfor psykisk helsefeltet er det innenfor sikkerhetspsykiatrien beskrevet store utfordringer med å tilrettelegge for recovery for denne pasientgruppen. En sentral utfordring er tvangen som pasienter i sikkerhetspsykiatrien utsettes for. Tvangsbruken kan ses i sammenheng med fokuset på samfunnsvern og sikkerheten for pasienten og vedkommende sine omgivelser. Utfordringene kan også ses i sammenheng med kompleksiteten av følgeproblemer som er karakteristisk for denne pasientgruppen. Disse kan vise seg i form av økt risiko for å gjennomføre kriminelle/voldelige handlinger, utfordringer med å inngå/opprettholde sosiale relasjoner, manglende motivasjon eller evne til å motta hjelp, økonomiske vansker og rusproblemer.
Hensikt og problemstilling: Denne studien har til hensikt å belyse ulike forutsetninger og innsatsfaktorene som kan bidra til pasienters recovery innenfor norsk sikkerhetspsykiatri, ifølge ansatte i psykisk helsevern. Problemstillingen som blir benyttet i studien er «Hvilke forutsetninger og innsatsfaktorer kan styrke pasienters recoveryprosess i norsk sikkerhetspsykiatri?».
Metode: Studien er kvalitativ da den bygger på fire individuelle dybdeintervjuer av sykepleiere på to sykehus innenfor norsk sikkerhetspsykiatri. Fokuset var på å belyse forutsetninger og innsatsfaktorer som kan bidra til pasienters recoveryprosess, ifølge ansatte innenfor norsk sikkerhetspsykiatri. I analysearbeidet ble fremgangsmåten systematisk tekstkondensering brukt.
Resultat og konklusjon: Funn fra studien viser at flere momenter innenfor konteksten av sikkerhetspsykiatri kan bidra til pasienters recovery. Først og fremst må veien til sikker recovery betraktes som et samspill mellom fagperson og pasient, der veien til å redusere pasienters risiko skjer gjennom personlig vekst og mestring. Til dette kreves det at helsepersonell tar hensyn til hvor pasienter er i sitt behandlingsforløp og videre tilpasser seg til pasientens tilstand og møter pasienten der han er. Videre er det essensielt at pasienter får oppleve hverdagen som sammenhengende. Dette oppnås gjennom å tilrettelegge for aktiviteter etter pasientens ønsker og der pasienten får utfolde seg med sosial støtte i fra helsepersonell. En annen forutsetning for at pasienter skal kunne oppleve recovery innenfor sikkerhetspsykiatrien er følelsen av å være trygg og ivaretatt. Opplevelsen av trygghet kan videre ses i sammenheng med utviklingen av terapeutiske allianser mellom fagperson og pasient. Denne relasjonen er også essensiell i all form for endringsarbeid innenfor den sikkerhetspsykiatriske konteksten. Til sist innebærer arbeidet innenfor sikkerhetspsykiatrien en rekke utfordringer med å tilrettelegge for recovery. Disse utfordringene innebærer at recoverytilnærmingen må betraktes i et helhetlig perspektiv der fokuset ligger på å redusere pasienters risiko og symptomer, samtidig med at man arbeider aktivt med å fremme pasienten sine ressurser og aktivt bygger opp under pasientens positive sider for så å kunne bidra til at pasienten løsriver seg stigmaer og slik skaper seg et positivt selvbilde og derigjennom øker sin sosiale status.
Background: The background for this study is the ever-increasing focus on recovery and recovery-oriented services in the field of mental health and substance abuse. As there is a strong focus on user involvement in all national guidelines in the field of mental health, major challenges have been described within the domain of secure and forensic psychiatric setting in facilitating recovery for this patient group. A key challenge is the coercion to which patients within the secure and forensic psychiatry are exposed. The use of coercion can be seen in connection with the focus on social protection and the safety of the patient and the person's surroundings. The challenges can also be seen in connection with the complexity of consequential problems that are characteristic of this patient group. These can manifest themselves in the form of an increased risk of committing criminal / violent acts, challenges in entering into / maintaining social relationships, lack of motivation or inability to receive help, financial difficulties, and substance abuse problems.
Purpose/Issue: This study aims to shed light on various prerequisites and input factors that can contribute to patients' recovery within the Norwegian secure and forensic psychiatry, according to employees in mental health care. The problem formulation used in the study is "What prerequisites and input factors can strengthen patients' recovery process in Norwegian secure and forensic psychiatry?".
Method: The study is qualitative as it is based on four individual in-depth interviews of nurses at two hospitals within Norwegian secure and forensic psychiatry. The focus was on elucidating prerequisites and input factors that could contribute to patients' recovery process, according to employees within Norwegian secure and forensic psychiatry. In the analysis, the method of systematic text condensation was used.
Results/Conclusion: Findings from this study show that several factors within the context of secure and forensic psychiatry can contribute to patients' recovery. First and foremost, the path to safe recovery must be considered as an interaction between professional and patient, where the path to reducing patients’, risk takes place through personal growth and coping. For this, it is required that healthcare professionals consider where the patient is in their course of treatment and further adapt to the patient's progress. Furthermore, it is essential that patients experience everyday life as coherent. This is achieved by arranging for activities according to the patient's wishes and where patients are allowed to develop with social support from health personnel. Another prerequisite for patients to be able to experience recovery in the secure setting is the feeling of being safe and taken care of. The experience of security can further be seen in connection with the development of therapeutic alliances between professional and patient. This relationship is also essential in all forms of work with change within the secure and forensic psychiatric context. Finally, the work within secure and forensic psychiatry involves several challenges in facilitating recovery. These challenges mean that the recovery approach must be viewed in a holistic perspective where the focus is on reducing patients' risks and symptoms, while actively working to promote the patient's resources and actively building under the patient's positive sides to contribute to the patient detaches stigmas and thus creates a positive self-image and thereby increases its social status. |
URL | https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/bitstream/handle/11250/2783508/no.ntnu%3ainspera%3a78586759%3a34102395.pdf?sequence=1&isAllowed=y |
Etikett | erfaringsbaserte |