Mitt liv, mitt valg: En kvalitativ studie om pasienters erfaringer med brukerstyrte sengeplasser

Brukerstyrte plasser ble etablert som et forsøk på å hindre bruk av tvang og makt, samt øke grad av effektivisering og brukermedvirkning i psykisk helsevern for voksne. Allerede før det finnes nok forskningsgrunnlag for å si noe om betydning av disse plassene, kuttes det allikevel i disse sengeplassene. Formålet med denne studien har vært å få større kunnskap om hva som oppleves som viktig i en recoveryprosess hos pasienter med psykose- og schizofrenilidelser. Vi ønsket også å undersøke hvilken betydning brukerstyrte plasser har i denne prosessen, samt gi kunnskap om hvilke tilbud som oppleves som meningsfulle og nyttige for pasientene i etterkant av en lengre innleggelse. Ved bruk av en kvalitativ tilnærming innenfor et hermeneutisk-fenomenologisk rammeverk, har vi utført 9 semistrukturerte intervjuer med pasienter med psykose- og schizofrenilidelser som har erfaring med bruk av disse plassene. Datamaterialet ble analysert ved bruk av refleksiv tematisk analysemetode. Gjennom den tematiske analysen utviklet vi hovedtemaet «Hjemmelivets tosidighet» og de tre grupperingene «Ikke begrens meg», «Et hjelpemiddel for mestring» og «Det jeg trenger for å holde meg frisk» for å oppsummere deltakernes erfaringer med brukerstyrte plasser. Resultatene blir drøftet i lys av eksisterende teori og forskning. Til sist blir implikasjoner, betydningen av våre forforståelser og metodiske begrensninger ved studien diskutert.

The opportunity for patients to self-refer to inpatient treatment was established as an attempt to prevent the use of coercion, as well as to increase the degree of efficiency and user involvement in mental health care. But even before there is enough research to generalize the findings, several of the self-referral options have been removed from the mental health care system in Norway. The purpose of this study has been to gain greater knowledge of what is perceived as important in a recovery process for patients with psychosis and schizophrenia. We wanted to investigate the importance of self-referral in this process, and provide knowledge about which services that are perceived as meaningful and useful to patients after a longer hospitalization. Using a qualitative approach within a hermeneutic-phenomenological framework, we conducted 9 semi-structured interviews with patients with psychosis and schizophrenia who have experience in using self-referrals to inpatient treatment. The data was analyzed using a reflexive thematic analysis method. Through the thematic analysis, we developed the main theme "Home life's ambiguity" and the three groups "Do not limit me", "A tool for coping" and "What I need to stay healthy" to summarize the participants' experiences with self-referral to inpatient treatment. The results are discussed in light of existing theory and research. Finally, implications, how our personal experiences may have affected and methodological limitations of this study are discussed.