Ledelse, verdisyn og makt i psykisk helsevern. En studie av lederrollens betydning for økt pasientmedvirkning og mindre maktbruk i psykisk helsevern

I tråd med krav i fra pasienter og brukerorganisasjoner, ønsker norske myndigheter å redusere bruken av makt og tvang i psykisk helsevern. Det er ønskelig med økt grad av brukermedvirkning og større fokus på forebygging av tvang i behandlingen (NOU 2019: 14).

Studien undersøker lederrollens betydning for økt pasientmedvirkning og for mindre maktbruk i psykisk helsevern. Det pågår endringsarbeid med dette, både på systemnivå og på individnivå. Det er derfor viktig å få mer kunnskap om hvordan lederrollen kan tilrettelegge for de ønskede endringene. Studien er et bidrag til forskning på lederskap i psykisk helsevern.

Studien undersøker hvilket forhold det er mellom pasientsyn og verdisyn i profesjoner, i kultur og i rammer i psykisk helsevern, og ser på hvilke maktstrukturer i fagfeltet som kan påvirke bruken av tvang. Problemstillingen besvares ved hjelp av kvalitative, semistrukturerte intervjuer. Dataene er basert på fire ledere og tre behandleres erfaringer og opplevelser. Funnene i datamaterialet drøftes i lys av tidligere forskning og i lys av relevant teori, i tråd med studiens tematiske inndeling; lederskap, verdisyn og makt.

Studien viser at ledere og behandlere ønsker at pasienter skal få mer innflytelse over tjenestene og over egen recoveryprosess. Når tjenestene utformes slik at pasientene ønsker å ta imot og når det brukes tid på å opparbeide tillit og trygghet, kan bruken av tvang reduseres. Pasientene må inkluderes i dette arbeidet. For å få det til, viser studien at ledere må arbeide kontinuerlig med holdninger, samarbeid, veiledning og kulturen forøvrig. Ledere må sørge for en åpen læringsdiskurs i fagfellesskapet, der en sammen utvikler beste praksis. Lederskap som inspirerer, er transformasjonsorientert og demokratisk, kan bidra til holdningsendringer hos ansatte, og dermed reduksjon i tvangsbruk.

Studien peker på at Tvangsbegrensningsloven ikke nødvendigvis vil være positiv for alle pasientene. Funn indikerer at for noen få pasienter vil lovforslaget kunne føre til dårligere pasientbehandling, mer tvang, flere selvmord og syke pasienter som unndrar seg behandling. Dette utfordrer helsepersonells faglige og personlige integritet. Funn tyder på økt individsentrering med NOU 2019:14, motsatt av omsorgstenkningen og menneskesynet i helsefagene. Funn peker på at tvang noen ganger kan redde liv, og at det dermed kan være etisk og moralsk riktig når alt annet er forsøkt. NOU 2019:14 medfører sannsynligvis ikke et paradigmeskifte, men kan heller forstås som et tydelig insentiv fra lovgiver om å fortsette arbeidet for økt pasientmedvirkning og mindre bruk av tvang i behandlingen. Lederrollen er sentral i dette arbeidet.