Tvang i psykisk helsevern

Bakgrunn: Et menneskes integritet skal være ukrenkelig (Psykisk helsevernloven, 1999). Utøvelse av tvang er et alvorlig inngrep på et menneske, og det kommer mer og mer frem i media hvor stor tvangsbruk vi har i Norge. Temaet har nådd inn i politikken, og helseminister Bent Høie trekker frem at det nylig har blitt mer åpenhet rundt temaet psykisk helse (Høie, 2019). Det er en politisk målsetning at tvangsbruken i Norge skal reduseres (Helsebiblioteket, 2012).

Problemstilling: Hvordan kan sykepleiere ved psykiatrisk avdeling bidra til å redusere bruk av tvang? Hensikt: Hensikten med oppgaven er å finne ut mer om pasienters og sykepleieres opplevelse av tvangsbruk samt bidra til å utvikle mer kunnskap rundt temaet.

Metode: Det anvendes litteraturstudium som metodisk tilnærming. Oppgaven er bygget på kvalitativ forskning samt systematiske oversikter, i tillegg til annen relevant litteratur. Funnene i valgt forskning drøftes i lys av teoretisk perspektiv før oppgaven avsluttes med en konklusjon.

Resultat: Forskning trekker frem at det trengs mer bevissthet rundt bruk av tvang i psykiatrien, da resultatene viser at ansatte ofte ser på tvangsbruk som omsorg og ikke alltid kritisk vurderer egen tvangsbruk mot pasienter. Flere av studiene kom frem til at pasientene følte seg mindre verdige, krenket og maktesløse etter å ha blitt utsatt for tvang. De ønsket selv at kommunikasjonen mellom pasientene og sykepleierne skulle forbedres, samtidig som de ønsket at sykepleierne tok seg bedre tid til dem.

Konklusjon: God kommunikasjon er nødvendig for å anerkjenne og ivareta pasientene. For å bygge relasjoner er det viktig å se hele pasienten, samt aktivt lytte. Uønskede situasjoner kan tidlig avverges dersom det blir brukt mer tid på pasientene og at de blir bedre sett av personalet. For å skape trygge rammer rundt pasientene er et terapeutisk miljø essensielt.