Bruk av elektrokonvulsiv behandling (ECT) med samtykke og med nødrett som hjemmel. I hvilken grad finnes det rettshjemmel for behandlingsformen?

Avhandlingen vil drøfte i hvilken grad det finnes rettshjemmel for bruk av elektrokonvulsiv behandling (ECT) med samtykke og med nødrett som hjemmel. ECT er en behandlingsform som innebærer at man fører små mengder strøm gjennom hjernen med intensjon om å utløse krampeanfall. Behandlingsformen har dokumentert god effekt ved affektive lidelser, men er også mye kritisert. Det er fortsatt ikke kartlagt den eksakte virkningsmekanismen, effekt, bivirkninger og om det kan føre til varig hjerneskade eller ikke.

Det har de siste årene vært mer fokus på de juridiske uklarhetene, bivirkninger og flere betenkeligheter med gjennomføringen av elektrokonvulsiv behandling. Behandlingsformen er å anse som et alvorlig inngrep og det knytter seg flere problemstillinger til tema; både juridisk, etisk og faglig. Det finnes ikke en lovbestemmelse som direkte regulerer bruken av ECT. Det blir derfor de mer generelle reglene i psykisk helsevernloven og pasient- og brukerrettighetsloven som legger føringene for behandlingsformen i Norge samt. bestemmelser om nødrett.

Oppgaven vil behandle to hovedproblemstillinger; rettslig hjemmel for ECT med samtykke og ECT uten samtykke og med nødrett som hjemmel. Avhandlingen vil i det vesentlige være rettsdogmatisk, men også ha innslag av rettspolitisk drøftelse.

Oppgaven vil først ta for seg verdigrunnlaget og de overordnende rettslige prinsippene. Deretter vil jeg drøfte bruk av ECT med samtykke som hjemmel, og etterpå vil jeg drøfte bruken på nødrettslig grunnlag. Avslutningsvis vil jeg vurdere om nåværende situasjon er rettslig holdbar og om behandlingsformen bør lovfestes. Oppgaven vil være avgrenset mot mennesker over 18 år som ikke er umyndiggjort.