"Fribillettlovbryterne"

Denne avhandlingen retter søkelyset mot en liten gruppe lovbrytere, som ofte blir betegnet som ”fribillettlovbryterne”. Fordi disse lovbryterne er blitt erklært strafferettslig utilregnelige, kan de ikke straffes for lovbruddene de begår. Lovbruddene er hovedsaklig vinningslovbrudd, men også mindre alvorlige former for blant annet vold, trusler og narkotikalovbrudd. Mange av ”fribillettlovbryterne” er psykotiske, og ikke motiverte til å ta imot behandling gjennom det psykiske helsevern. Ofte vil de heller ikke tilfredsstille vilkårene for tvangsinnleggelse, verken strafferettslig eller sivilt. Som følge av dette har det oppstått en rettstilstand der noen utilregnelige personer kontinuerlig begår lovbrudd i stort omfang, uten at de kan stoppes ved hjelp av rettslige midler.

I arbeidet med avhandlingen har jeg gått ut i fra en tese om at straffeloven er forankret i allmennmoralske synspunkter. I den forbindelse har avhandlingens formål vært å undersøke alminnelige menneskers oppfatninger av dagens rettstilstand, og deres synspunkter på dilemmaene som reises i forhold til ”fribillettlovbryterne”. For å undersøke dette har jeg foretatt tre fokusgruppediskusjoner, der deltakerne ble bedt om å diskutere forskjellige case. Min hovedproblemstilling var: Hva mener deltakerne i undersøkelsen om situasjoner der psykisk syke ikke kan idømmes strafferettslige reaksjoner, når de får informerte og nyanserte bilder av slike situasjoner? Hovedproblemstillingen var delt inn i tre underproblemstillinger som jeg ønsket å utforske på bakgrunn av de empiriske data som ble innhentet i fokusgruppediskusjonene:

1.Hva oppfatter deltakerne som alvorlige/farlige lovbrudd?

2.Hvilke oppfatninger har deltakerne av psykisk syke lovbrytere?

3.Hva (hvis noe) mener deltakerne bør gjøres i forhold til nåværende rettstilstand?

Avhandlingen er skrevet i kjølvannet av justis- og politidepartementets forslag om lovendringer for å fange opp ”fribillettlovbryterne”. På grunnlag av fokusgruppediskusjonene, har jeg drøftet ulike rettslige løsninger i forhold til denne problematikken.

I demokratiske rettstater har den allmenne rettsoppfatningen spilt en sentral rolle i forhold til rettssystemets funksjon, og i innføringen av rettslige vedtak. Det er sterke begrunnelser for at allmenn rettsoppfatning bør ha en slik sentral plass i forhold til rettsreglene og rettshåndteringen. I de senere årene har imidlertid forskningsundersøkelser vist at lovendringer og politikeres populistiske utspill kan være basert på feilaktige forestillinger av hva som er den konkrete rettsoppfatningen blant allmennbefolkningen. Med denne avhandlingen ønsker jeg å bidra til forskning som har som formål å avdekke allmenn rettsoppfatning