Autonomi og menneskeverd i møte hos tvangsutsatte mennesker

Det har i de siste årene innen rus og psykisk helse vært stort fokus på selvbestemmelse, brukermedvirkning og å redusere bruken av tvang. Likevel får flere tusen mennesker hvert år helsehjelp under tvang innen psykisk helsevern. Det er store subjektive forskjeller i opplevelsen av å bli utsatt for tvang. Noen mennesker opplever det å bli utsatt for tvang som traumatisk, krenkende og et angrep på deres menneskeverd. De kjenner på fortvilelse, aggresjon, tristhet og depresjon. Andre opplever tvangen som en slags omsorg og hjelp til å få det bedre. For en skal forstå mennesker sine opplevelser av å bli utsatt for tvang må vi få tilgang til den enkeltes erfaring. Hvordan et menneske opplever et og tilsynelatende samme tvangsvedtak vil variere, dette fordi vi mennesker er subjektive vesener med vår egne indre referanseramme. Tvang og makt er ikke bare aktuelt når det gjelder fare for eget liv og helse, men kan handle like mye om hvordan vi møter klienten i den daglige samhandlingen. Det fremkommer gjennom refleksjonene rundt Lars, at måten miljøterapeuten møter og samhandler på, kan være med å styrke eller svekke opplevelsen av autonomi og menneskeverd. Disse verdiene står ifølge humanistisk perspektiv sterkt og er svært sentrale. Menneskeverdet er en iboende, ukrenkelig og uendelig verdi, som trer i kraft av det å være menneske. Et hvert menneske har autonomi og rett til å bestemme over seg selv. Denne retten frafaller i situasjoner der mennesker oppfattes å ikke være kompetent til å forstå konsekvensen av egne valg, knytt til alvorlig fare for eget liv og helse. En griper da inn i forhold til menneskets frihet, med formål om å ivareta menneske eller unngå at han blir skadet, selv om mennesket motsetter seg dette. Vurdering om bruk av tvang utgjør alltid et etisk dilemma, der en vil forsøke å ivareta mennesket sin autonomi, men samtidig hindre helseskade. For å redusere bruken av tvang og finne andre løsninger må tørre å snakke åpent sammen, inkludere brukeren, pårørende og samarbeide på tvers av tjenestene.