Frivillige innleggelser i psykisk helsevern og manglende samtykkekompetanse. Et kvalitetsforbedringsprosjekt ved akuttpsykiatrisk mottak, Oslo Universitetssykehus, Ullevål

Problemstilling:

Mange pasienter med manglende samtykkekompetanse for psykisk helsehjelp blir i dag innlagt frivillig i akuttpsykiatrien, selv om samtykkekompetanse er en forutsetning for frivillighet. Dette er problematisk da lovverket forbyr konvertering fra frivillig til tvungent psykisk helsevern. I praksis fører dette til at pasienter må utskrives og reinnlegges med ny vurdering av en uavhengig instans, noe som er belastende for pasient og helsevesen. Vår problemstilling er: Hvordan forhindre at pasienter som ikke er samtykkekompetente for psykisk helsehjelp legges inn under frivillig psykisk helsevern?

Kunnskapsgrunnlag:

Psykisk Helsevernloven kapittel 3 slår fast at pasienter med manglende samtykkekompetanse ikke kan legges inn til frivillig behandling. Det finnes lite evidens som støtter lovteksten, og det eksisterer også lite kunnskap om effekten av tvang. Det er imidlertid god evidens for spørsmål rettet mot forståelse, anerkjennelse, resonnering og valg (FARV) som kartleggingsverktøy for vurdering av samtykkekompetanse.

Tiltak og kvalitetsindikatorer:

Målet er å redusere antallet konverteringer fra frivillig til tvungent psykisk helsevern ved Akuttpsykiatrisk mottak på Ullevål sykehus med 50% på 6 måneder. Dette skal gjøres ved å innføre standardisert telefonveiledning for vurdering av samtykkekompetanse mellom vakthavende lege ved akuttpsykiatrisk avdeling ved OUS og innleggende lege. Et flytskjema som fremstiller denne telefonveiledningen skjematisk henges opp på vaktrommet i akuttpsykiatrisk mottak. I tillegg legges det en strofe inn i det eksisterende “ny pasient”-skjemaet som sjekker om flytskjemaet er benyttet. Til sist skal IKT-ansvarlig utarbeide et e-læringskurs som demonstrerer hvordan samtalen foretas i praksis. Indikatorene er antall konverteringer (resultatindikator) og hvorvidt tiltakene gjennomføres (prosessindikator).

Ledelse og organisering:

Ledelsen og ansvaret skal ligge hos akuttpsykiatrisk avd., OUS Ullevål. Prosjektgruppen vil bestå av LIS i psykiatri, studentrepresentanter (oss), IKT-ansvarlig og representant fra legevakten i Storgata. Prosjektet skal struktureres ved hjelp av PUKK-modellen (Planlegge, Utføre, Korrigere og Kontrollere) med 2-ukers innføring, deretter ukentlig gjennomgang av valgte indikatorer. Prosjektgruppen møtes for vurdering etter én og seks måneder.

Konklusjon:

Telefonveiledet vurdering av samtykkekompetanse er et lite ressurskrevende tiltak som enkelt kan gjennomføres. Prosjektet vil forhåpentligvis føre til økt pasientsikkerhet, mer korrekt bruk av tvangsinnleggelser og mindre ressursbruk i helsevesenet.