En diskusjon om fenomenet tvang og hvilke tiltak som medvirker til en reduksjon i bruk av tvang i psykisk helsevern

Oppgaven er en utredningsstudie av fenomenet tvang i offentlig psykisk helsevern, samt en diskusjon om hvilke tiltak som medvirker til reduksjon i bruk av tvang. Problemstillingen blir belyst ved en gjennomgang av sentral teori og forskning på området. Jeg har intervjuet tre personer med nøkkelfunksjoner i psykisk helsevern, for å undersøke mer detaljert og erfaringsnært hvilke tiltak som er effektive for å redusere tvangsbruk og hvor utfordringene ligger. Bakgrunnen for valg av litteraturgjennomgang kombinert med intervjuer, var et ønske om å komme kvalitativt nærmere hvilke faktorer som har reell effekt. Funn i oppgaven viser at en klar definering av tvang er vanskelig. Det er klare definisjoner i lovgivningen, men hvordan de enkelte tvangsmidlene blir utført av ansatte er vanskelig å måle. Dette har blant annet medført at det har vært vanskelig å forske på effekten av tvang. Man ser at bruken av tvang varierer innad i Norge og mellom ulike land. Forskjeller i registreringen av tvangsbruk og forskjeller i lovverket som gir adgang til tvangsbruk, kan være noen av årsakene til disse ulikhetene. Med hensyn til hvilke faktorer som medvirker til reduksjon av tvang finner jeg at mange av de samme områdene vektlegges i teori, funn i forskning og i intervjuene jeg har foretatt. De mest fremtredende faktorene som støttes fra begge hold er personlige kvaliteter hos de ansatte og behandlerne. Empati, evne til å lytte med et åpent sinn, kjennskap til de ulike lidelsene, kjennskap til eget reaksjonsmønster og et ekte ønske om å forstå pasienten medvirker til at ansatte virker trygge. Dette vil igjen kunne ha en positiv effekt på pasienter som er nervøse eller paranoide, og bidra til at tvangsbruk i mindre grad blir nødvendig. Brukermedvirkning er et annet element som viser seg å ha god støtte fra både forskning og fra folk som jobber med å redusere tvang i det daglige. En pasient som føler seg sett og forstått, vil lettere kunne bli rolig og trygg. Tidlige tiltak for å forebygge at situasjoner i det hele tatt oppstår, er en viktig rutine ved mottak av nye pasienter. Endrede rutiner på arbeidssteder som et ledd i å redusere tvang kan bli møtt med skepsis blant ansatte, og det er viktig å være tålmodig i starten for å se om et tiltak har effekt eller ikke. Jeg har ikke hatt anledning til å intervjue pasienter. Dette gir en begrensning i min studie, da informasjon og erfaringer fra de som kjenner tvangsbruken på kroppen er viktig i en diskusjon om hva som skal til for å redusere tvang i psykisk helsevern. Jeg viser i oppgaven at det finnes noe forskning på dette.