Bostedsløse pasienter og tvungent psykisk helsevern - En kvalitativ studie av vedtaksansvarliges erfaringer

Bostedsløse pasienter med alvorlig psykisk lidelse og rusmiddelproblemer er en særlig utsatt og sårbar pasientgruppe med høy dødelighet og store behandlings- og oppfølgingsbehov. Pasientene kan være vanskelig å hjelpe. Myndighetene oppfordrer hjelpeapparatet til å ha særlig oppmerksomhet mot disse. Studien har undersøkt hvordan vedtaksansvarlig (psykiatere og psykologspesialister) i psykiatriske poliklinikker erfarer og vurderer betydningen av bosituasjonen for bostedsløse pasienter som behandles for alvorlig psykisk lidelse og samtidig rusmiddelproblemer, og som kan ha behov for tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold. Det er benyttet kvalitativ metode med åpne dybdeintervjuer med 12 vedtaksansvarlige ved psykiatriske poliklinikker i en storby i Norge. Studien viser at de vedtaksansvarlige hadde god kjennskap til og et stort engasjement for livssituasjon til bostedsløse pasienter med alvorlig psykisk lidelse og rusmiddelproblemer. De opplevde det som krevende å ha ansvar for å forvalte det tvungne vernet. Beslutningene kunne være vanskelige med avveininger mellom ulike faglige og etiske dilemmaer. Vurderingene medførte behov for inngående kunnskap om hvor disse bostedsløse pasientene oppholdt seg og hvordan boforholdene faktisk var. Denne studien beskriver store utfordringer i rollen til de vedtaksansvarlige. De vedtaksansvarlige beskriver en omfattende innsats for å finne ut hvordan pasientens bo- og livssituasjon i kommunen var. De vedtaksansvarliges opptrer som omsorgspersoner, talspersoner og advokater og bidrar i stor grad til koordinering av spesialisthelsetjenestens og det kommunale tjenestetilbudet. En trygg og stabil bosituasjon for pasientene og individuelt tilpassede tjenester med riktig kompetanse var avgjørende for at det tvungne vernet ble ivaretatt på en forsvarlig måte. Et samarbeid med bydelenes/kommunenes tildelingstjenester, pasientenes tjenesteytere og med døgnenhetene innen psykisk helsevern var en forutsetning for å få dette til. Mangler i det kommunale bo- og tjenestetilbudet og i det øvrige behandlingstilbudet innen psykisk helsevern kunne føre til at behandling med tvungent psykisk ikke kunne gjennomføres, selv om øvrige vilkår var til stede. Konklusjon Studien viser at de vedtaksansvarlige mener en god bosituasjon er en nødvending betingelse for mulighet til å anvende tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold. De vedtaksansvarlige skaffer seg kunnskap om og vurdere helheten i pasientens livs- og bosituasjon i forbindelse med tvungent vern uten døgnopphold. De vurderer dette som et nødvending grunnlag for sine beslutninger om tvunget vern. Det er tidkrevende å skaffe til veie denne kunnskapen og det forutsetter at de skaffer seg nært kjennskap til andre instansers bidrag overfor denne pasientgruppen, inkludert hvordan bosituasjonen er tilrettelagt. Studien viser dermed hvor prisgitt og avhengig vedtaksansvarlige er av at andre aktører bidrar en måte som gir en god livs- og bosituasjon for denne pasientgruppen.