<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?><xml><records><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Liv Gunhild Aase</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Ledelse, verdisyn og makt i psykisk helsevern. En studie av lederrollens betydning for økt pasientmedvirkning og mindre maktbruk i psykisk helsevern</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Brukermedvirkning</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Ledelse</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">maktbruk</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">pasientmedvirkning</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2020</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://uis.brage.unit.no/uis-xmlui/bitstream/handle/11250/2728590/Aase%2c%20Liv%20Gunhild.pdf?sequence=1&amp;isAllowed=y</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiS</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;I tråd med krav i fra pasienter og brukerorganisasjoner, ønsker norske myndigheter å redusere bruken av makt og tvang i psykisk helsevern. Det er ønskelig med økt grad av brukermedvirkning og større fokus på forebygging av tvang i behandlingen (NOU 2019: 14).&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Studien undersøker lederrollens betydning for økt pasientmedvirkning og for mindre maktbruk i psykisk helsevern. Det pågår endringsarbeid med dette, både på systemnivå og på individnivå. Det er derfor viktig å få mer kunnskap om hvordan lederrollen kan tilrettelegge for de ønskede endringene. Studien er et bidrag til forskning på lederskap i psykisk helsevern.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Studien undersøker hvilket forhold det er mellom pasientsyn og verdisyn i profesjoner, i kultur og i rammer i psykisk helsevern, og ser på hvilke maktstrukturer i fagfeltet som kan påvirke bruken av tvang. Problemstillingen besvares ved hjelp av kvalitative, semistrukturerte intervjuer. Dataene er basert på fire ledere og tre behandleres erfaringer og opplevelser. Funnene i datamaterialet drøftes i lys av tidligere forskning og i lys av relevant teori, i tråd med studiens tematiske inndeling; lederskap, verdisyn og makt.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Studien viser at ledere og behandlere ønsker at pasienter skal få mer innflytelse over tjenestene og over egen recoveryprosess. Når tjenestene utformes slik at pasientene ønsker å ta imot og når det brukes tid på å opparbeide tillit og trygghet, kan bruken av tvang reduseres. Pasientene må inkluderes i dette arbeidet. For å få det til, viser studien at ledere må arbeide kontinuerlig med holdninger, samarbeid, veiledning og kulturen forøvrig. Ledere må sørge for en åpen læringsdiskurs i fagfellesskapet, der en sammen utvikler beste praksis. Lederskap som inspirerer, er transformasjonsorientert og demokratisk, kan bidra til holdningsendringer hos ansatte, og dermed reduksjon i tvangsbruk.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Studien peker på at Tvangsbegrensningsloven ikke nødvendigvis vil være positiv for alle pasientene. Funn indikerer at for noen få pasienter vil lovforslaget kunne føre til dårligere pasientbehandling, mer tvang, flere selvmord og syke pasienter som unndrar seg behandling. Dette utfordrer helsepersonells faglige og personlige integritet. Funn tyder på økt individsentrering med NOU 2019:14, motsatt av omsorgstenkningen og menneskesynet i helsefagene. Funn peker på at tvang noen ganger kan redde liv, og at det dermed kan være etisk og moralsk riktig når alt annet er forsøkt. NOU 2019:14 medfører sannsynligvis ikke et paradigmeskifte, men kan heller forstås som et tydelig insentiv fra lovgiver om å fortsette arbeidet for økt pasientmedvirkning og mindre bruk av tvang i behandlingen. Lederrollen er sentral i dette arbeidet.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Mastergradsoppgave</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">annet</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>32</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Seberg, Adrian Wangberg</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">A liberating music therapy. A qualitative study on music therapy in the meeting with Norwegian compulsory mental healthcare</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">musikkterapi</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvungent psykisk helsevern</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2020</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">06/2020</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://hdl.handle.net/11250/2656101</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Norges musikkhøgskole</style></publisher><pages><style face="normal" font="default" size="100%">342</style></pages><isbn><style face="normal" font="default" size="100%">978-82-7853-282-9</style></isbn><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Sammendrag&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Denne studien undersøker hva musikkterapi kan være for brukere innen tvungent psykisk helsevern. Musikkterapi som en humanistisk og recovery-orientert tilnærming kan sees på som en sosialakademisk bevegelse som søker å styrke deltakerens handlemuligheter, og norske yrkesetiske retningslinjer fremhever at musikkterapeuter bør støtte opp om deltakernes selvbestemmelse. Disse verdiene utfordres når musikkterapeuten arbeider innen praksiser som fremmer ufrivillig behandling.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;I dag er vi vitne til endringer i psykisk helsevern i Norge både når det gjelder tvungen behandling og krav om medikamentfri behandling. Samtidig er musikkterapi på vei inn for å etableres i psykisk helsevern rundt i landet. Det er viktig at musikkterapeuter besitter kunnskap om tvang og er bevisst sine holdninger når de trer inn i diskurser som historisk sett har vært preget av ulike tvangsmessige tilnærminger.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Tidligere forskning peker på selvbestemmelse og frihet i musikkterapi som viktige elementer i musikkterapi innen psykisk helsevern og i nærliggende praksisfelt. Tidligere forskning viser også at brukere med lite motivasjon for behandling kan ha utbytte av musikkterapi, og at musikkterapi kan oppleves som noe annet enn annen behandling. Det overordnede forskningsspørsmålet i denne studien er som følger: &amp;lsquo;Hva kan musikkterapi være for brukere innen tvungent psykisk helsevern?&amp;rsquo;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Forskeren støtter seg til et humanistisk perspektiv på musikkterapi som inkluderer tankesett fra recovery-orientert musikkterapi, ressursorientert musikkterapi og samfunnsmusikkterapi. Forskerens forståelse av holdninger og praksiser i moderne psykisk helsevern er påvirket av et postmodernisme-informert kritisk perspektiv, og særlig av Foucault sine betraktninger om diskurser; psykisk helsevern slik vi kjenner den i dag er ikke nødvendigvis et resultat av en kunnskapsbasert tilnærming, men også et resultat av styrende diskurser. Dis/ability-feltet ser ut til å gå godt sammen med både et humanistisk perspektiv på musikkterapi og en postmoderneinformert kritisk forståelse av samfunnet; dis/ability-perspektivet støtter seg også til Konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne som benyttes i denne studien til å peke forholdet mellom samfunnet og individets helse, og til å tydeliggjøre viktigheten av å opprettholde menneskerettigheter for mennesker med utfordringer tilknyttet psykiske helse. Tanker fra kritisk psykiatri og tanker om positive og negative friheter er også del av forskerens grunnlag for å diskutere musikkterapi i tvungent psykisk helsevern.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Studien har en kvalitativ design. Det empiriske materialet er konstruert gjennom intervjuer med syv musikkterapideltakere underlagt tvungent psykisk helsevern, og hvor deltakernes respektive musikkterapeuter var deltakende i intervjuet. Intervjuene ble transkribert og analysert tematisk.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Tre hovedtemaer ble konstruert på bakgrunn av den tematiske analysen: 1) frivillig musikkterapi, 2) motiverende musikkterapi, og 3) helsefremmende musikkterapi. Studiens deltakere anså musikkterapi som frivillig til tross for at de ellers var underlagt tvang: Deltakerne ønsket tilgang til liknende musikkaktiviteter utover terapiforløpet; de ønsket at andre får tilsvarende tilbud om musikkterapi som dem selv; og noen av deltakerne har tatt initiativ til å øke hyppigheten av musikkterapiavtaler. Noen aspekter av musikkterapi synes å gå igjen når det gjelder grunner til å delta i musikkterapi: Deltakerne har allerede et nært forhold til musikk, og de er kjent med de positive bieffektene som kan komme av musikk og deltakelse i musikkaktiviteter; med musikkterapi følger et avbrekk fra behandling, tvang, medisinering, sterile avdelinger og andre brukere; i musikkterapi er deltakerne frie til å være seg selv og til å utforske, uavhengig av musikalsk bakgrunn eller ferdighetsnivå; musikkterapi er en sosial arena for å dyrke relasjoner med både musikkterapeuten og andre deltakere. Deltakelse i musikkterapi kan påvirke bedringsprosessen på flere måter: Musikkterapi er noen ganger ansett for å være ukas høydepunkt og noe å se frem til i vanskelige perioder; musikkterapi kan hjelpe deltakerne i gang i aktivitet, og for noen av deltakerne er musikkterapi den eneste ukentlige aktiviteten de deltar i; med deltakelse i musikkterapi følger meningsfulle opplevelser og et spekter av positive følelser; deltakelse i musikkterapi kan i følge deltakerne bidra til å redusere symptomer og utfordringer innen psykisk helse, som angst og tankekjør.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Forfatteren av denne studien foreslår begrepet &amp;lsquo;frigjørende musikkterapi&amp;rsquo; som svar på det innledende forskningsspørsmålet om hva musikkterapi kan være for brukere i tvungent psykisk helsevern. Beskrivelsen av hva en frigjørende musikkterapi kan være inkluderer frihetsfremmende aspekter i tre lag: 1) i musikkterapisesjonen, 2) i bedringsprosessen og 3) i samfunnet. Disse tre lagene er også diskutert i sammenheng med tre ulike nivåer av musikkterapi: 1) praksis, 2) profesjon og 3) akademisk disiplin.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Forfatteren av denne argumenterer for at musikkterapeuter innen tvungent psykisk helsevern har et ansvar for å legge til rette for opplevd frihet i musikkterapisesjonen og legge til rette for brukernes selvbestemmelse i psykisk helsevern. Som del av en akademisk disiplin bør musikkterapeuter, i følge forfatteren, motkjempe unødvendig bruk av tvang, og støtte medbestemmelse og helsefremmende strukturer, i psykisk helsevern og i kulturen for øvrig.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Abstract&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;This study asks what music therapy can be for service users within compulsory mental healthcare. As a humanistic and recovery-oriented approach, Norwegian music therapy may be viewed as part of a social-academic movement that aims to enhance the participants&amp;rsquo; possibilities for action, and Norwegian work ethical guidelines stress that music therapists should support self-determination for the service user. These values, however, are challenged when working within cultures of involuntary treatment.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Today we witness changes within the mental health care in Norway regarding both compulsory treatment and the emphasis on alternatives to medications. At the same time music therapy is on its way to be established within mental healthcare across the country. It is important that music therapists are educated about coercion and aware of their attitudes when they are positioned within discourses historically characterized by different coercive measures.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Previous research on user experiences points at self-determination and freedom within music therapy as important aspects of music therapy within mental health care and in adjacent practices. Also, previous research teaches us that people with low motivation for treatment may profit from music therapy and that music therapy can be experiences as something else than other treatments. The overarching research question for this study is: &amp;lsquo;What can music therapy be for service users within compulsory mental healthcare?&amp;rsquo;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;The researcher works through a humanistic perspective on music therapy, which includes notions from recovery-oriented music therapy, resource-oriented music therapy, and community music therapy. A postmodernism-informed critical perspective has influenced this study. Especially Foucault&amp;rsquo;s notion on discourse have impacted the author&amp;rsquo;s understanding of attitudes and practices within modern mental healthcare; the status quo of mental healthcare is not necessarily the result of a knowledge-based approach, but also a result of ruling discourses. Dis/ability-studies is a perspective that seems to go well with both the humanistic perspective on music therapy and a postmodernism-informed critical understanding of the community; this perspective also aligns with the Convention on the Rights of Persons with Disabilities that is used to point at the relationships between society and individual health, and to stress the importance of maintaining human rights for persons with mental health challenges. Notions from critical psychiatry and notions about positive and negative liberties are also part of the researcher&amp;rsquo;s foundation for discussing music therapy within compulsory mental healthcare.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;The design of the study is a qualitative one. The empirical material is constructed through joint interviews in which seven music therapy participations undergoing coercive mental healthcare were interviewed together with their respective music therapists. The interviews were transcribed verbatim and analysed thematically.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Three main themes were constructed through the thematic analysis: 1) voluntary music therapy, 2) motivating music therapy, and 3) health promoting music therapy. The participants in this study tend to regard music therapy as voluntary although they are currently being treated involuntarily otherwise. They want access to similar activities beyond their therapy process, they want others to have the same access to music therapy, and some of the participants have taken the initiative to increase the frequency of music therapy appointments. Some aspects of music therapy are mentioned frequently for why people want music therapy: The participants already have a close relationship with music, and they are familiar with the potential positive by-products from music and from participating in music activities; music therapy participation comes with a break from treatment, coercion, medications, sterile wards, and other service users; in music therapy people are free to be themselves and free to explore, regardless of musical background or skill level; music therapy is a social arena for growing relationships with the therapist, as well as with peers. Participation in music therapy can affect the recovery process in several ways: music therapy is sometimes regarded the highlight of the week and is something to look forward to during a hard time; music therapy can help people to get going, and for some people music therapy is the only activity in which they participate during a regular week; music therapy participation comes with meaningful experiences and a spectrum of positive emotions; sometimes taking part in music therapy helps to reduce symptoms and mental health challenges, such as anxiety and run of thoughts.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;The author of this study suggests the term &amp;lsquo;liberating music therapy&amp;rsquo; as an answer to the initial research question of what music therapy can be for people within compulsory mental healthcare. In the description of what a liberating music therapy can be, attention is drawn towards freedom-enhancing perspectives on three layers: 1) within the music therapy sessions, 2) within the recovery process, and 3) within society. These three layers are also discussed in regards to three different levels of music therapy as: 1) a practice, 2) a profession, and 3) an academic discipline. The author argues that music therapists have the responsibility to enable a sense of freedom within the music therapy session, as well as to strive for self-determination within the mental healthcare-system. As part of an academic discipline, the author argues, music therapists should oppose unnecessary use of compulsory mental healthcare, and support self-determination and r ecovery-enabling structures, both in mental healthcare and in society as a whole.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Doctor Thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">annet</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>36</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Belsnes, ME</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Thodesen, HU</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Lovendring i lov om psykisk helsevern og følgene av de sett fra tre perspektiver: bruker-, helsepersonell og samfunnsperspektiv</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">brukerperspektiv</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">helsepersonell</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Lovendring 2017</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">samfunnsperspektiv</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2020</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">05/2020</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://hvlopen.brage.unit.no/hvlopen-xmlui/bitstream/handle/11250/2658238/Belsnes_Thodesen.pdf?sequence=1</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Høgskulen på Vestlandet, bachelor i vernepleie</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Bergen</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Tittel:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Lovendring i lov om psykisk helsevern og følgene av de sett fra tre perspektiver: bruker-, helsepersonell- og samfunnsperspektiv.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Problemstilling:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Hvilke følger har endringene i loven om psykisk helsevern fra 2017 på bruken av tvang i et bruker-, helsepersonell- og samfunnsperspektiv?&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Bakgrunn:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Vi ønsker å sette fokus på et tema som vi anser som særs viktig både for samfunnet, pasientgruppen og ikke minst vernepleierprofesjonen. Følgene av lovendringen er noe ene gruppemedlemmet selv har observert. Sammen har vi erfaring fra hvert vårt ståsted og har reflektert rundt både positive og negative sider rundt problemstillingen. Vi tar leserne med gjennom en rekke refleksjoner og benytter oss av relevante historier fra praksisfeltet. Bakgrunnen for å se på problemstillingen ut fra tre perspektiver er for å få et mer helhetlig bilde. Vi benytter oss særlig av to overordnede elementer; Fenomenologisk- og humanistisk perspektiv og Bronfenbrenners økologiske utviklingsmodell. Dette hjelper oss å ha et medmenneskelig fokus gjennom oppgaven og se tematikken innenfor ulike sammenhenger.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Abstract&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Title:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Law change to the Mental Health Act and its consequences from three perspectives: user, health personnel and society perspective.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Issue:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;What are the consequences of the changes in the Mental Health Act of 2017 on the use of coercion in a user-, health personnel- and society perspective?&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Background:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;We want to focus on a topic that we consider to be especially important for the society, the patient group and, not least, the professional nursing profession.The consequence of the changes in the law is something that one of the group members has observed. Together we have experience from each of our positions and have reflected on both positive and negative aspects of the problem. We take our readers through a series of reflections and use relevant experiences from our work. The background for looking at the problem from three perspectives is to get a more comprehensive picture. We used two main elements; Phenomenological and humanistic perspective and Bronfenbrenner&amp;#39;s ecological model.This helped us to have a compassionate focus throughout the assignment and to see the topic within different contexts.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Bachelor Thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">etikk</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>17</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Bjørn Stensrud</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Georg Høyer</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Granerud, A.</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Landheim, A.</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">“Life on Hold”: A Qualitative Study of Patient Experiences with Outpatient Commitment in Two Norwegian Counties</style></title><secondary-title><style face="normal" font="default" size="100%">Issues in Mental Health NursingIssues in Mental Health Nursing</style></secondary-title></titles><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2015</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">http://informahealthcare.com/doi/pdfplus/10.3109/01612840.2014.955933</style></url></web-urls></urls><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><label><style face="normal" font="default" size="100%">TUD</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>17</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Myklebust, Lars</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Sorgaard, Knut</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Rolf Wynn</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Local psychiatric beds appear to decrease the use of involuntary admission: a case-registry study</style></title><secondary-title><style face="normal" font="default" size="100%">BMC Health Services Research (Open Access)</style></secondary-title></titles><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2014</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">http://www.biomedcentral.com/1472-6963/14/64</style></url></web-urls></urls><number><style face="normal" font="default" size="100%">1</style></number><volume><style face="normal" font="default" size="100%">14</style></volume><isbn><style face="normal" font="default" size="100%">1472-6963</style></isbn><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><label><style face="normal" font="default" size="100%">TvangsbehandlingEtikk</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>17</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Toril B. Terkelsen</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Inger Beate Larsen</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">The locked psychiatric ward: Hotel or detention camp for people with dual diagnosis</style></title><secondary-title><style face="normal" font="default" size="100%">Journal of Mental Health</style></secondary-title></titles><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2014</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">http://informahealthcare.com/doi/full/10.3109/09638237.2013.799266</style></url></web-urls></urls><number><style face="normal" font="default" size="100%">5</style></number><volume><style face="normal" font="default" size="100%">22</style></volume><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><label><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsinnleggelse</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>13</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Pål Hartvig</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Carl Fredrik Haaland</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Luftegårder i psykiatrien – et gufs fra fortiden eller et humant pasienttilbud?</style></title></titles><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2014</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">http://tidsskriftet.no/article/3233173</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Tidsskrift for Den norske legeforeningen</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><label><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsinnleggelse</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>6</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Georg Høyer</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Odd Steffen Dalgard</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Lærebok i rettspsykiatri</style></title></titles><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2002</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">http://ask.bibsys.no/ask/action/show?cmd=alle&amp;pid=020702973&amp;kid=biblio</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Gyldendal akademisk</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Oslo</style></pub-location><pages><style face="normal" font="default" size="100%">365 s. : ill.</style></pages><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><label><style face="normal" font="default" size="100%">Etikk</style></label></record></records></xml>