<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?><xml><records><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>6</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Lickiewicz, J.</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Piotrowicz, K.</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Makara-Studzińska, M.</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Colin R.Martin</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Victor R. Preedy</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Vinood B. Patel</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Handbook of Anger, Aggression, and Violence</style></title></titles><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2022</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://link.springer.com/referenceworkentry/10.1007/978-3-030-98711-4_65-1#chapter-info</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Springer Cham</style></publisher><pages><style face="normal" font="default" size="100%">2480</style></pages><isbn><style face="normal" font="default" size="100%">978-3-030-98711-4</style></isbn><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;ul data-component=&quot;data-book-show-more&quot; data-test=&quot;unique-selling-points&quot; id=&quot;unique-selling-points&quot;&gt;&lt;li&gt;&lt;p&gt;A detailed overview of the emotional, physical, and social implications of anger, aggression, and violence&lt;/p&gt;&lt;/li&gt;&lt;li&gt;&lt;p&gt;Covers a range of aggressive behaviors&lt;/p&gt;&lt;/li&gt;&lt;li&gt;&lt;p&gt;Includes Translational aspects: Applications of the material, Key Facts, Summary Points and Case studies&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;/li&gt;&lt;/ul&gt;</style></abstract></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>17</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Trine-Lise Jansen</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Lars Johan Danbolt</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Ingrid Hanssen</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Marit Helene Hem</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">How may cultural and political ideals cause moral distress in acute psychiatry? A qualitative study</style></title><secondary-title><style face="normal" font="default" size="100%">BMJ Psychiatry</style></secondary-title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Acute psychiatry; Coercion; Cultural ideals; Mental health nursing; Moral distress; Political ideals; Psychiatric nursing</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">akutt psykiatri</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">kulturelle</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">moral</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">politiske</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Sykepleie</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2022</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">03/2022</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC8944013/</style></url></web-urls></urls><volume><style face="normal" font="default" size="100%">23</style></volume><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Background:&amp;nbsp;&lt;/strong&gt;There is growing public criticism of the use of restraints or coercion. Demands for strengthened patient participation and prevention of coercive measures in mental health care has become a priority for care professionals, researchers, and policymakers in Norway, as in many other countries. We have studied in what ways this current ideal of reducing the use of restraints or coercion and attempting to practice in a least restrictive manner may raise morals issues and create experiences of moral distress in nurses working in acute psychiatric contexts.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Methods:&amp;nbsp;&lt;/strong&gt;Qualitative interview study, individual and focus group interviews, with altogether 30 nurses working in acute psychiatric wards in two mental health hospitals in Norway. Interviews were recorded and transcribed. A thematic analytic approach was chosen.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Results:&amp;nbsp;&lt;/strong&gt;While nurses sense a strong expectation to minimise the use of restraints/coercion, patients on acute psychiatric wards are being increasingly ill with a greater tendency to violence. This creates moral doubt and dilemmas regarding how much nurses should endure on their own and their patients&amp;#39; behalf and may expose patients and healthcare personnel to greater risk of violence. Nurses worry that new legislation and ideals may prevent acutely mentally ill and vulnerable patients from receiving the treatment they need as well as their ability to create a psychological safe climate on the ward. Furthermore, persuading the patient to stay on the ward can cause guilt and uneasiness. Inadequate resources function as external constraints that may frustrate nurses from realising the treatment ideals set before them.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Conclusions:&amp;nbsp;&lt;/strong&gt;Mental health nurses working in acute psychiatric care are involved in a complex interplay between political and professional ideals to reduce the use of coercion while being responsible for the safety of both patients and staff as well as creating a therapeutic atmosphere. External constraints like inadequate resources may furthermore hinder the healthcare workers/nurses from realising the treatment ideals set before them. Caught in the middle nurses may experience moral distress that may lead to physical discomfort, uneasiness and feelings of guilt, shame, and defeat. Pressure on nurses and care providers to reduce or eliminate the use of coercion and reduction of health care spending are incompatible demands.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Keywords:&amp;nbsp;&lt;/strong&gt;Acute psychiatry; Coercion; Cultural ideals; Mental health nursing; Moral distress; Political ideals; Psychiatric nursing.&lt;/p&gt;</style></abstract><issue><style face="normal" font="default" size="100%">22</style></issue><label><style face="normal" font="default" size="100%">erfaringsbaserte</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Ola Trygve Polden</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Hvordan skape en terapeutisk allianse til en pasient i psykose innlagt på tvang i akuttpsykiatrien?</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">acute psychiatry</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">akuttpsykiatri</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">authenticity</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Autonomi</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">autonomy</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Coercion</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">ekthet</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">psychosis</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">psykose</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">respect</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">respekt</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Terapeutisk allianse</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Therapeutic alliance</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">tillitt</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">trust</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">tvang</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsinnleggelse</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2021</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/bitstream/handle/11250/2783486/no.ntnu%3ainspera%3a81471222%3a5122356.pdf?sequence=1&amp;isAllowed=y</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">NTNU, Fakultet for medisin og helsevitenskap, Institutt for psykisk helse</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Tittel: Hvordan skape en terapeutisk allianse til en pasient i psykose innlagt på tvang i akuttpsykiatrien?&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Hensikt: Finne svar på hvordan man kan skape en terapeutisk allianse til en pasient i psykose innlagt på tvang i akuttpsykiatrien.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Metode: Utført en litteraturstudie, hvor jeg har funnet relevant teori og forskning for å hjelpe meg med å besvare min problemstilling. Har i tillegg nevnt egne erfaringer i fra praksisstudier.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Resultat: I resultatet fra forskningsartiklene jeg fant var det tre områder som gikk igjen i forskningen og som jeg mente var sentrale for å kunne inngå en terapeutisk allianse til en pasient.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;- Etablere tillitt mellom pasient og helsepersonell&lt;/p&gt;&lt;p&gt;- Pasientens autonomi under tvangsinnleggelse&lt;/p&gt;&lt;p&gt;- Ekthet og respekt i relasjoner, se mennesket utover diagnosen&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Konklusjon: I denne oppgaven kom jeg ikke frem til en tydelig og klar konklusjon på min problemstilling. Det finnes nok ingen fasitsvar på hvordan man kan skape en terapeutisk allianse til en pasient i psykose innlagt på tvang i akuttpsykiatrien. Som helsepersonell bør allikevel det å bygge en relasjon og inngå terapeutiske allianser alltid være noe å strekke seg etter i møte med pasienter.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Abstract&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Title: How to create a therapeutic alliance with a patient in psychosis forcibly admitted to acute psychiatry?&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Purpose: Find answers on how to create a therapeutic alliance for a patient in psychosis admitted to compulsory psychiatric treatment.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Method: Conducted a literature study, where I have found relevant theory and research to help me answer my problem. I have also mentioned my own experiences from practical studies.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Result: In the results from the research articles I found, there were three areas that recurred in the research which I thought were central to being able create a therapetic alliance.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;- Establish trust between patient and healthcare professionals.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;- The patient`s autonomy during involuntary hospitalization.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;- Authenticity and respect in relationships, see the person beyond the diagnosis.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Conclusion: In this thesis i did not come to a clear and distinct conclusion to my problem. There is probably no definitive answer on how to create a therapeutic alliance to a patient in psychosis who is forcibly admitted to acute psychiatry. However, as a healthcare professional, building a relationship and creating a therapeutic alliance should always be something to strive for in meeting patients.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Bacheloroppgave</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsinnleggelse</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>32</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Rabben, Magne Brekke</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Humanitet, kontroll og tvang: Tvangsmiddelbruk ved Kriminalasylet og Reitgjerdet sykehus, 1895–1978</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Kriminalasylet</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">psykiatrihistorie</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">sikkerhetspsykiatri</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">tvang</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2020</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://hdl.handle.net/11250/2682346</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">NTNU, Institutt for moderne samfunnshistorie</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Trondheim</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;h5&gt;Sammendrag&lt;/h5&gt;&lt;p&gt;Avhandlingen ser på tvangsmiddelbruken ved Kriminalasylet og Reitgjerdet sykehus i perioden 1895 til 1978 og drøfter den opp mot den skiftende forståelsen av hva som ligger i idealet om human behandling på psykiatrisk institusjon. Kriminalasylet og Reitgjerdet lå begge i Trondheim og var nasjonale spesialinstitusjoner for kriminelle og spesielt farlige og vanskelige mannlige pasienter. De to institusjonenes historie er tett sammenvevd.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Tematikken illustrerer det som alltid har vært psykiatriens doble, men riktignok overlappende samfunnsoppdrag: å behandle mental sykdom og gi omsorg til pasientene, samtidig som pasientene, personalet og samfunnet for øvrig skal beskyttes mot potensielt farlige eller forstyrrende handlinger skapt av sykdommen. Bruk av tvang er og har alltid vært psykiatriens viktigste kontrollverktøy. Pasienter kan bli tvangsinnlagt på institusjon, og innlagt på institusjon kan pasientene bli underlagt en rekke tvangstiltak og tvangsmidler. Hvis vi ser litt enkelt på det, har tvangsmidler gjennom hele perioden vært delt i tre typer: mekanisk tvang (reimer, belter og lignende), isolasjon og kjemisk tvang (bedøvende kjemikalier av ulik art).&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Avhandlingens analyse veksler mellom et mikro- og et makronivå. Den dokumenterer tvangsmiddelbrukens omfang og art, og legger frem statistisk materiale som viser utviklingen. Samtidig utforsker avhandlingen hvordan kultur og praksiser for tvangsmiddelbruk ved institusjonene har vært påvirket av den faglige utviklingen i psykiatrien, av faglige og etiske diskusjoner i samfunnet og av endringer i normverk og regelverk. Det sentrale kildematerialet er hentet fra Kriminalasylet og Reitgjerdets institusjonsarkiv. I tillegg har psykiatrifaglige publikasjoner i tidsskrift og lærebøker samt avisdebatter vært viktige kilder.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Avhandlingens sentrale argument er at utviklingen i forholdet mellom humanitet, kontroll og tvang ved Reitgjerdet og Kriminalasylet (og i norsk psykiatri generelt) ikke kan forstås som en rettlinjet utvikling fra en fordums inhuman praksis og frem mot nyere tids bedre standarder. På grunn av rollen som spesialinstitusjoner for særlig vanskelige pasienter, var det aksept for at tvangsmiddelbruken ved Kriminalasylet og Reitgjerdet lå langt høyere enn for landet som helhet. Omfanget, legitimeringen og arten av tvangsmiddelbruken og vektleggingen av menneskeverd i behandlingen av psykiatriske pasienter har likevel variert gjennom perioden. Etiske vurderinger om tvangsmiddelbruk på psykiatrisk institusjon var langt mer fremtredende i den psykiatriske fagdiskusjonen i Norge i perioden frem til 1930 enn i etterkrigstiårene. Et tydelig eksempel er hvor sterkt idealet om ingen bruk av mekanisk tvang stod i den norske sinnssykepleien fra slutten av 1800-tallet frem til rundt 1930. Selv om praksis ikke alltid var i tråd med idealene, lå det til grunn for driften også ved Kriminalasylet og Reitgjerdet, noe som står i kontrast til den rutinemessige bruken av reimseng som senere skulle bli praksis ved Reitgjerdet.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;I den nasjonale hukommelsen huskes Reitgjerdet i dag på grunn av de kritikkverdige forholdene som ble avdekket på slutten av 1970-tallet. Samfunnets normer og krav til landets lukkede omsorgsinstitusjoner var da i endring. Under det som ble kjent som Reitgjerdet-saken ble søkelyset blant annet satt på bruken av tvangsmidler. Denne hadde økt dramatisk siden begynnelsen av 1960-tallet. I avhandlingen argumenteres det for at Reitgjerdet-saken hadde sin årsak ikke bare i samfunnets forsterkede krav til humane standarder i psykiatrisk behandling, men også i en etisk utgliding og konkret negativ praksisutvikling ved institusjonen i årene forut.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Summary&lt;/p&gt;&lt;p&gt;The Ph.D. thesis is a study of use of coercive measures and the relation between these coercive practices and the ideal of humane treatment at the two Norwegian psychiatric institutions Kriminalasylet and Reitgjerdet Hospital for the period 1895 to 1978. Both were national special institutions for criminal and/or especially dangerous or challenging male patients. Both were situated in the city of Trondheim, and their histories are closely intertwined.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;The topic of coercion illustrates what has always been psychiatry&amp;rsquo;s double and overlapping challenge: to treat mental illness and provide care for its patients while at the same time protect the patients, its personnel and society in general against the potentially dangerous actions caused by the patients&amp;#39; conditions. Use of coercion is and has always been psychiatry&amp;rsquo;s most important means of control. Patients can be involuntary hospitalized to a psychiatric institution, and psychiatric in-patients can be submitted to coercive measures such as seclusion, mechanical restraints and chemical/pharmacological restraints.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;This topic is studied and discussed on both a micro and macro level in the thesis. It documents the character of the coercive measures and presents statistical data on the historical use of coercion. At the same time, the thesis discusses how cultures and practices at the institutions were influenced by changing attitudes within the psychiatric community, by the scientific and ethical discourse in society in general and by changes in norms and regulations. The main source material has been Kriminalasylet and Reitgjerdet&amp;rsquo;s institutional archives, as well as newspaper debates and psychiatric journals and textbooks.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;In general, the use of coercion at Kriminalasylet and Reitgjerdet was above the national average throughout the period. Because of their status as national special institutions for dangerous and difficult male patients, this was mostly accepted. The character of the coercive measures, and the extent and the legitimization of their use did however change. The thesis&amp;rsquo; main argument is that concerns for humane treatment in relation to the challenges of controlling the patient population through use of coercive measures shifted throughout the period. Certainly, there was not a linear development of steadily higher ethical standards. Ethical concerns connected to the treatment and controlling practices seemed to be a lot more present at the beginning of the century than in the post-war decades. One clear example of this is the strong position of the no-restraint ideal in Norwegian institutional psychiatry from the end of the 19th century and throughout the 1920s. Even if practices did not always align with the ideals, the no-restraint program also heavily influenced operations at Kriminalasylet and Reitgjerdet. This is in contrast to the routinely use of belt restraints that later would be common practice at Reitgjerdet.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Reitgjerdet is today remembered mostly due to the critique worthy practices and treatment conditions that were uncovered at the hospital in the late 1970s. This was to be known as the Reitgjerdet scandal. Society had during the decade developed higher ethical standards and a new interest in what was actually going on behind the walls of its closed institutions. In the thesis it is argued that the Reitgjerdet scandal in addition was caused by negative developments at the hospital from the early 1960s onwards. The institution&amp;rsquo;s ethical awareness deteriorated and one of the consequences was a dramatic increase in use of coercive measures. The thesis discusses the internal and external explaining factors for this development.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Doctor Thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">tvangsinnleggelse, tvangsmidler</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Lindefjeld, RMEW</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Hva styrer bruk av tvang?</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Forklare</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">forstå</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">spiseforstyrrelse</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">tvang</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsmidler</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2020</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">09/2020</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">http://hdl.handle.net/10852/79937</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiO, Helseledelse og helseøkonomi</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Oslo</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Min hovedmotivasjon for å skrive denne oppgaven er å rette et søkelys mot bruk av tvang innen psykisk helsevern, undersøke om tvangsbruken har økt de siste årene, og forsøke å gi noen forklaringer på hvilke faktorer som styrer bruk av tvang. Myndighetene har de seneste år nedlagt en betydelig innsats for å redusere bruk av tvang. Observasjoner gjort på eget arbeidssted tyder imidlertid på at dette ikke har skjedd, og at den kanskje har økt. I denne oppgaven har jeg forsøkt å se nærmere om disse observasjonene stemmer, og i så fall hvordan økningen kan forklares. I dette arbeidet har jeg gått gjennom litteraturstudier både på nasjonalt og internasjonalt nivå, for å se om det har vært en generell tendens til økning av bruk av tvang i psykisk helsevern i Norge og øvrige land. I tillegg til litteratursøk har jeg brukt data fra den institusjonen jeg jobber som spesialist og leder. Alle tvangsdata fra pasientene innlagt på institusjonen de siste 10 årene har blitt analysert for å finne ut om observasjonen om at bruk av tvang har økt, stemmer. Konklusjonen er at tvangsbruken ser ut til å ha økt. I de siste kapitlene har jeg forsøkt å gi noen forklaringer på trenden som har blitt funnet. Kategoriseringen av disse ulike forklaringer har blitt funnet i litteraturen, og har blitt vurdert hvorvidt og eventuelt på hvilke måter, de kan være relevante for å forklare utviklingen på egen institusjon. Til slutt har jeg trukket frem en forklaring som jeg tenker er særlig interessant, ikke minst på grunn av det rommet for faglig skjønn som finnes i psykisk helsevern. Denne oppgaven vil forhåpentlig bidra til en bedre forståelse av ulike faktorer som styrer bruk av tvunget psykisk helsevern, og kan derfor bidra med å øke generell kunnskap om bruk av tvunget psykisk helsevern.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Master Thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">tvangsmidler</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>36</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Vatne, J</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Hvordan kan sykepleier kommunisere med psykotiske pasienter for å forebygge bruken av mekaniske tvangsmiddel på akutt psykiatrisk sengepost?</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Mekaniske tvangsmidler</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Sykepleier-pasient-relasjon</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2020</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">08/2020</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://hdl.handle.net/11250/2673862</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">VID vitenskapelige høgskole, Bachelor i sykepleie - Diakonhjemmet</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Oslo</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Problemstilling:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;ldquo;Hvordan kan sykepleier kommunisere med psykotiske pasienter for å forebygge bruken av mekaniske tvangsmiddel på akutt psykiatrisk sengepost?&amp;rdquo;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Metode:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Systematisk litteraturstudie som tar utgangspunkt i allerede eksisterende forskning og aktuell litteratur.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Funn:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Forskningen peker på flere tiltak for hvordan sykepleier kan forebygge bruken av mekaniske tvangsmidler. Gjennomgående er viktigheten av god kommunikasjon, forebygge eskalering og sykepleierens kunnskap og selvtillit i møte med utagerende pasienter.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Drøfting:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Drøftingen er basert på funnene fra forskningen og valgt litteratur. Det blir drøftet om temaer knyttet til sykepleierens kommunikasjon, tiltak for å forebygge bruken av tvangsmiddel og brukernes erfaring.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Konklusjon:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Valgt teori og forskning viser at det vil være mulig for sykepleier å bruke kommunikasjon for å forebygge bruken av mekaniske tvangsmidler på akutt psykiatrisk sengepost. Trening på forebyggende teknikker og kjennskap til ulike tiltak vil ha innvirkning. Brukernes erfaringer og forslag er viktig i arbeidet mot å forebygge bruken av tvangsmidler&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Bachelor Thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">tvangsmidler</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>36</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Raknerud, Kristin</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Thevakumar, Thivyia</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Hvordan kan sykepleier redusere opplevelsen av tvang til pasienter med schizofreni under skjerming i psykiatrisk enhet?</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Skjerming</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2020</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://hdl.handle.net/11250/2672430</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">NTNU, Institutt for helsevitenskap</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Gjøvik</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;h5&gt;Sammendrag&lt;/h5&gt;&lt;p&gt;Kort beskrivelse av bacheloroppgaven:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Hvert år er det mange tvangsvedtak som blir fattet i psykisk helsevern, og det er dokumentert hvor mange som blir skjermet. Noe som ikke er like mye dokumentert er hvor mange, eller omfanget av pasienter med diagnosen schizofreni som opplever mer tvang enn nødvendig i skjermede omgivelser i psykisk helsevern. Skjerming er å ivareta og beskytte pasienten, men også å hjelpe pasienten til indre samling, beskytte medpasienter, og gi personalet mer oversikt over pasientens tilstand.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Hensikten med denne bacheloroppgaven er å synliggjøre hvordan sykepleieren kan redusere opplevelsen av tvang til pasienter med schizofreni under skjerming i psykiatrisk enhet.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Oppgavens metode består av en systematisk fremgangsmåte, som er benyttet for å samle informasjon og kunnskap for å belyse vår problemstilling. Vi har valgt databasene Svemed+, Cinahl og Scopus, som resulterte i 5 kvalitative vitenskapelige studier.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Funn gjort i forskningslitteratur og annen litteratur viser at pasientens grunnleggende behov blir satt på prøve under skjermede omgivelser. Det vises å være flere etiske, juridiske og mellommenneskelige utfordringer under behandlingen. Det er utfordrende å benytte tvang til pasienter med schizofreni, hvor praksisen kan ligge i grenseland mellom lovlig og ulovlig praksis. Funn tyder på at prioritering av aktivitetstilbud øker pasientens rett til selvbestemmelse og bevegelsesfrihet.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Short description of the bachelor thesis:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Every year there are many compulsory interventions that are made in mental health care, and it is documented how many are screened. Something that is not as well documented is how many, or the extent of patients with schizophrenia in mental health care who experience more coercion than necessary in a sheltered environment in mental health care. Seclusion is to look after and protect the patient, but also to help the patient to inner collection, protect fellow patients, and give the staff more overview of the patient&amp;#39;s condition.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;The purpose of this bachelor thesis is to highlight how the nurse can reduce the experience of compulsion for patients with schizophrenia during seclusion in a psychiatric unit.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;The assignment&amp;#39;s method consists of a systematic approach, which is used to gather information and knowledge to elucidate our problem. We have selected the databases Svemed +, Cinahl and Scopus, which resulted in 5 qualitative scientific studies.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Findings in research literature and other literature show that the patient&amp;#39;s basic needs are being put to the test during seclusion. There appear to be several ethical, legal and interpersonal challenges during treatment. Forcing patients with schizophrenia where the practice can lie in the borderlands between legal and illegal practice is challenging. Findings suggest that prioritizing activity offers increases a patient&amp;#39;s right to self-determination and freedom of movement.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Bachelor Thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">tvangsmidler</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Hanne Gjermstad</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Helsefremmende omgivelser : et gårdsrom for sikkerhetspsykiatri ved nye Drammen sykehus</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">gårdsrom</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">helsefremmende</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">reduksjon av tvang</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">sikkerhetspsykiatri</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">utearealer</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2019</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://nmbu.brage.unit.no/nmbu-xmlui/bitstream/handle/11250/2605903/Gjermstad_MLA_2019.pdf?sequence=1&amp;isAllowed=y</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">NMBU, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Gårdsrom er et stadig mer vanlig arkitektonisk grep ved institusjoner i helsesektoren. For lukkede psykiatriske avdelinger kan det være en fordel at arkitekturen danner et avgrenset rom som gjør bruk av gjerder unødvendig. Rommet er isolert fra omgivelsene og har ofte et begrenset areal, noe som stiller store krav til utformingen av gårdsrommet.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Dette prosjektet er en undersøkelse av hva som er viktig i et gårdsrom for sikkerhetspsykiatri ved nye Drammen sykehus. For å finne ut av dette har jeg formulert to mål for oppgaven. Det første målet er å finne ut hva helsefremmende omgivelser innebærer for brukergruppen og formulere et grunnlag for utforming. Grunnlaget består av funn fra informasjon om stedet og brukergruppen, empiri fra å besøke andre gårdsrom ved institusjoner for psykiatri og litteraturgjennomgang. Bakgrunnsinformasjon og kunnskap inkluderer ulike avdelinger for psykiatri. Dermed har grunnlaget overføringsverdi til andre liknende prosjekter. 13 punkter utgjør en verktøykasse for prosjektering av helsefremmende omgivelser. I løpet av prosjektet kommer det frem at balanse mellom mengden planter og plass samt åpent og skjermet rom er viktig å vurdere i utformingen.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Det manglende lovverket om uteområder når det bygges nytt i helsesektoren nevnes som en problemstilling i den teoretiske delen av prosjektet. Forskning argumenterer for hvorfor prosjekter om gårdsrom i psykiatrien burde tildeles oppmerksomhet og midler i større grad enn hva som er dagens situasjon.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Prosjektets andre mål er å presentere utformingen av helsefremmende omgivelser i et gårdsrom ved sikkerhetspsykiatri avdeling ved nye Drammen sykehus. Verktøykassen og balanse mellom planter og plass samt åpent og lukket rom er utgangspunktet for designet. Utformingen av et helsefremmende gårdsrom krever en vurdering av hvilke faktorer som er av størst betydning for brukerne, ettersom det tilgjengelige arealet er begrenset. Aspekter som har vært viktige for å utforme gårdsrommet er blant annet visuell ro, aktivitet, mulighet for skjerming og oversikt og for å endre omgivelsene som gir følelse av kontroll og mestring.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;The courtyard is an increasingly common architectural approach to healthcare institutions. For closed psychiatric wards, it may be advantageous for the architecture to form a confined space that makes the use of fences unnecessary. The room is isolated from the surroundings and often has a limited area, which makes great demands on the design of the courtyard.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;This project is a study of what is important in the design of a courtyard for forensic psychiatry at the new hospital in Drammen. I have formulated two goals to answer to the issue. The first goal is to find out what a health-promoting environment entails for the user group and formulate a basis for design. The basis consists of findings from information about the place and the user group, empirical data from visiting other courtyards at institutions for psychiatry and literature review. Background information and knowledge include various institutions for psychiatry. Therefore, the basis has value to other similar projects. A toolbox of 13 elements to designing health promoting environments is the result of the basis for design. During the project, it is stated that the balance between the amount of plants and space as well as open and sheltered spaces is important to consider in the design.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;The lack of legislation on outdoor areas when building in the health sector is mentioned as a problem in the theoretical part of the project. Research argues why projects on courtyards in psychiatry should be given more attention and greater economic resources than what is the current situation.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;The other aim of the project is to present the design of a health-promoting environment in a courtyard at the forensic psychiatry department at the new hospital in Drammen. The toolbox and balance between plants and space as well as open and closed spaces are the base for the design. The design of a health-promoting courtyard requires an assessment of which factors are of greatest importance to the users, since the available space is limited. Aspects that have been important for designing the courtyard include visual calm, activity, opportunity for shielding and overview and for changing the environment that gives a sense of control and mastery.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Mastergradsoppgave</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">annet</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>17</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Magne Brekke Rabben</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Øyvind Thomassen</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Humane treatment versus means of control: coercive measures in Norwegian high-security psychiatry, 1895–1978</style></title><secondary-title><style face="normal" font="default" size="100%">History of Psychiatry</style></secondary-title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Coercion</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Forensic psychiatry</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">High-security</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Historical</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2019</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">12/2019</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://journals.sagepub.com/doi/full/10.1177/0957154X19867256</style></url></web-urls></urls><volume><style face="normal" font="default" size="100%">30</style></volume><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;This article analyses the use of coercive measures in two national institutions for high-security psychiatry in Norway &amp;ndash; Kriminalasylet (Criminal Asylum) and Reitgjerdet &amp;ndash; during the period 1895&amp;ndash;1978. Historical study of coercion in psychiatry is a fruitful approach to new insight into the moral and ethical considerations within the institutions. We approach the topic through a qualitative study of patient case files and ward reports from the institutions&amp;rsquo; archives, as well as a comprehensive quantification of the coercive measures used. The data show shifting considerations of humane treatment and changes in the respect for human dignity in the institutions&amp;rsquo; practices. They also show that technological developments, such as the introduction of new psychopharmaceuticals, did not necessarily lead to higher standards of treatment.&lt;/p&gt;</style></abstract><issue><style face="normal" font="default" size="100%">4</style></issue><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Historical </style></work-type><section><style face="normal" font="default" size="100%">424</style></section><label><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsmidler, Tvangsinnleggelse, Tvangsbehandling</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>32</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Rabben, Magne Brekke</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Thomassen, Øyvind</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Humanitet, kontroll og tvang ved Kriminalasylet 1895–1915</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Kriminalasylet</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">psykiatrihistorie</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">sikkerhetspsykiatri</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">tvang</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2019</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">01/2019</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://www.idunn.no/ht/2019/01/humanitet_kontroll_og_tvang_ved_kriminalasylet_18951915</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">NTNU, Institutt for moderne samfunnshistorie</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Trondheim</style></pub-location><isbn><style face="normal" font="default" size="100%">issn.1504-2944-2019-01-05</style></isbn><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Artikkelen analyserer tvang ved Kriminalasylet under asylets to første bestyrere, Waldemar Bødtker og Hans Evensen, i perioden 1895&amp;ndash;1915. Kriminalasylet var en spesialinstitusjon for mannlige kriminelle sinnssyke, og hadde som oppgave både å være en behandlingsanstalt og å sikre samfunnet fra potensielt farlige pasienter. Derfor hadde asylet i praksis en posisjon tilhørende både sinnssykeomsorgen og fengselsvesenet. Det var formelt en medisinsk institusjon, men ansvaret var lagt under Justisdepartementet. Artikkelen argumenterer for at bestyrerne av denne grunn hadde en todelt tilnærming til tvangsmiddelbruk. De fleste pasientene opplevde en hverdag i tråd med psykiatriens daværende idealer om human behandling, samtidig som enkeltpasienter som ble oppfattet som spesielt farlige, levde under et meget strengt tvangsregime med kontrollmetoder hentet fra fengselsvesenet. Dette illustreres gjennom pasienthistorier. Studien bygger blant annet på pasientjournaler og avdelingsrapporter fra asylets arkiv.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Doctor Thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">tvangsinnleggelse, tvangsmidler</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>27</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Torleif Ruud</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Maren Rognaldsen</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Espen Woldsengen Haugom</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Torfinn Hynnekleiv</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Hva er skjerming? Utvikling av kunnskapsbasert og pålitelig måling av skjerming i døgnavdelinger i psykisk helsevern</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Innhold</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Måling</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Skjerming</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2019</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://www.akuttnettverket.no/file/rapportmaaleskjemaomskjerming2019medvedlegg.pdf</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Akuttnettverket.no</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Resultatene fra &amp;laquo;skjermingsprosjektet&amp;raquo; presenteres herved for både dem som har deltatt i prosjektet, for andre i Akuttnettverket, og for andre som er interessert i hva som skjer under skjerming og i hvordan skjerming kan brukes optimalt. Arbeidet med prosjektet har vært omfattende og ble mer tidkrevende og langvarig enn vi hadde forutsett under planleggingen. Dette skyldes delvis at utprøvingen av måleverktøyet ble krevende med flere runder for å få samlet inn nok data og analysert disse. Det skyldes også delvis endring i arbeidssituasjon for medlemmene i prosjektgruppa og at andre oppgaver måtte prioriteres. Dette gjelder særlig prosjektleder. Det er mange personer som har bidratt i ulike faser. Vi takker dere som i første fase skrev de fyldige beskrivelsene av skjermingsforløp som la grunnlaget for identifisering av elementer i skjerming. Vi takker dere som i to Delphi-runder gjorde vurderinger av operasjonaliserte elementer for å oppnå konsensus om elementene i skjerming. Vi takker dere som i en eller flere runder av utprøvingen av skjema brukte tid på å skåre skjerminger der dere arbeidet. Vi takker dere i referansegruppa som deltok i drøftinger i faser der det var viktig med flere perspektiver i de beslutninger som skulle tas, og dere i FOU-avdeling psykisk helsevern ved Ahus som bidro med mye merkantil og annen praktisk hjelp i ulike faser av prosjektet. Denne dugnaden har vært viktig både for å komme fram til resultatet som vi hadde som mål: Et kunnskapsbasert og pålitelig måleskjema for skjerming. Men dugnaden har også vært viktig fordi resultatet bygger på praksis, erfaringer og vurderinger gjort av et bredt sammensatt utvalg av døgnavdelinger innen psykisk helsevern for voksne.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Konsensus Report</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsmidler, Skjerming</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>17</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Stuen, HK</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Landheim, A</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Rugkåsa, J</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Wynn, R</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">How clinicians make decisions about CTOs in ACT: a qualitative study</style></title><secondary-title><style face="normal" font="default" size="100%">International Journal of  Mental Health Systems</style></secondary-title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">ACT</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Community Treatment Order</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">CTO</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2018</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">11/2018</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://ijmhs.biomedcentral.com/articles/10.1186/s13033-018-0230-2</style></url></web-urls></urls><volume><style face="normal" font="default" size="100%">12</style></volume><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;h3&gt;BACKGROUND:&lt;/h3&gt;&lt;p&gt;The first 12 Norwegian assertive community treatment (ACT) teams were piloted from 2009 to 2011. Of the 338 patients included during the teams&amp;#39; first year of operation, 38% were subject to community treatment orders (CTOs). In Norway as in many other Western countries, the use of CTOs is relatively high despite lack of robust evidence for their effectiveness. The purpose of the present study was to explore how responsible clinicians reason and make decisions about the&amp;nbsp;continued use of CTOs, recall to hospital and the&amp;nbsp;discontinuation of CTOs within an ACT setting.&lt;/p&gt;&lt;h4&gt;METHODS:&lt;/h4&gt;&lt;p&gt;Semi-structured interviews with eight responsible clinicians combined with patient case files and observations of treatment planning meetings. The data were analysed using a modified grounded theory approach.&lt;/p&gt;&lt;h4&gt;RESULTS:&lt;/h4&gt;&lt;p&gt;The participants emphasized that being part of a multidisciplinary team with shared caseload responsibility that provides intensive services over long periods of time allowed for more nuanced assessments and more flexible treatment solutions on CTOs. The treatment criterion was typically used to justify the need for CTO. There was substantial variation in the responsible clinicians&amp;#39; legal interpretation of dangerousness, and some clinicians applied the dangerousness criterion more than others.&lt;/p&gt;&lt;h4&gt;CONCLUSIONS:&lt;/h4&gt;&lt;p&gt;According to the clinicians, many patients subject to CTOs were referred from hospitals and high security facilities, and decisions regarding the continuation of CTOs typically involved multiple and interacting risk factors. While patients&amp;#39; need for treatment was most often applied to justify the need for CTOs, in some cases the&amp;nbsp;use of CTOs was described as a tool to contain dangerousness and prevent harm.&lt;/p&gt;</style></abstract><issue><style face="normal" font="default" size="100%">51</style></issue><label><style face="normal" font="default" size="100%">TUD</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Line Pernille Bjørnstad Johnsen</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Hva er den reelle endringen ved innføringen av en kompetansebasert modell i vurderingen av tvang i psykisk helsevernloven?</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">juss</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Psykisk helsevernloven</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Samtykkekompetanse</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2018</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">12/2018</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">http://dspace.uib.no/bitstream/handle/1956/19065/80_JUS399_H18.pdf?sequence=1&amp;isAllowed=y</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Universitetet i Bergen, Det juridiske fakultet</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Bergen</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;I denne oppgaven vil jeg ta utgangspunkt i psykisk helsevernloven &amp;sect; 3-3, som inneholder vilkårene for vedtak om tvungent psykisk helsevern. Det skal gjøres rede for det nye vilkåret i bestemmelsen og hvilken reell betydning endingen har. Lovgivers intensjon fremgår av Prop. 147 L Endringer i psykisk helsevernloven mv. Hovedformålet med endringen var å styrke pasientens rett til å ta&amp;nbsp;beslutninger som får konsekvenser for egen helse . Departementet antok at lovendringen ville få&amp;nbsp;særlig betydning for pasienter som er underlagt langvarig tvangsmedisinering , og mente at&amp;nbsp;endringen ville innebære en sterkere rettsliggjøring av vilkårene , som kan lette overprøvingen. Jeg vil i oppgaven foreta en analyse av hvordan psykisk helsevernloven &amp;sect; 3-3 skal vurderes etter lovendringen. Jeg vil også gjøre en vurdering av om endringen i bestemmelsen er egnet til å oppnå en reell endring for pasientene, og om lovgivers intensjoner vil oppnås i praksis.&lt;/p&gt;</style></abstract><label><style face="normal" font="default" size="100%">Etikk, Juss</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Natalie Christine Simensen</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Hvilke organisatoriske trekk er forbundet med redusert risiko for bruk av mekaniske tvangsmidler i det psykiske helsevernet</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Mekaniske tvangsmidler</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Psykisk helsevern</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2018</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">06/2018</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">http://hdl.handle.net/1956/17776</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Universitetet i Bergen, Det psykologiske fakultet</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Bergen</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Gjennom årene har det vært fokus på overdreven bruk av tvangsmidler i det psykiske helsevernet. Denne praksisen utfordrer menneskerettighetene, og helsepolitiske mål er å redusere denne praksisen. Denne litteraturgjennomgangen har til hensikt å undersøke hvilke organisatoriske trekk som kan bidra til redusert bruk av mekaniske tvangsmidler. Ti studier ble inkludert. Studiene ser på organisatoriske trekk og mekaniske tvangsmidler, eller organisatoriske trekk og &amp;laquo;seclusion&amp;raquo; og &amp;laquo;restraint&amp;raquo;. Flere organisatoriske faktorer ble identifisert. De mest studerte trekkene for å redusere bruk av tvangsmidler er, lederskapets betydning for implementering av programmer, kultur, arbeidsmiljø, bemanning, utdanningsnivå og opplæring. Lokalbaserte tiltak med sterkt lederskap som har fokus på å reduser bruk av tvangsmidler fører til slik reduksjon. Det framkommer likevel ingen &amp;laquo;best practice&amp;raquo; og &amp;laquo;guidlines&amp;raquo;. Videre forskning på faktorer i avdelingene som bidrar til å forstå hvorfor aggresjon oppstår og hvordan aggresjon kan forebygges bør prioriteres.&lt;/p&gt;</style></abstract><label><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsmidler</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Joakimsen, Kine Voll</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Kristiansen, Ingvil Julie</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Hvordan møte aggresjon hos pasienter som er innlagt på en akutt psykiatrisk avdeling for å unngå bruk av tvang? - En kvalitativ systematisk litteratur oversikt.</style></title><secondary-title><style face="normal" font="default" size="100%">Masteroppgave/UIS-HV/2018</style></secondary-title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">aggresjon</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Akutt</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">forebygge</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">innlagt</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">tvang</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2018</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">05/2018</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">http://hdl.handle.net/11250/2570428</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">University of Stavanger</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Stavanger</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Hensikten med denne oppgaven har vært å sette fokus på hvilke forebyggende tiltak en&lt;/p&gt;&lt;p&gt;sykepleier kan iverksett for å unngå bruk av tvangsbruk hos en aggressiv pasient. Gjennom en litteraturstudie er det søkt oversikt og innsikt i hva forskning sier om hvilke tiltak som fungerer for å roe ned en aggressiv pasient. Problemstillingen er følgende:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Hvordan møte aggresjon hos pasienter som er akutt innlagt ved psykiatrisk avdeling for å unngå bruk av tvang?&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Det teoretiske rammeverket har vært Thorgaard, Haga, and Psykiatrisk opplysning (2006) relasjonsverktøy og teori rundt avmakt. Metoden har vært en kvalitativ innholdsanalyse med en systematisk oversiktsartikkel.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Studien har vist at på tross av ulike kulturer og land er det flere fellestrekk ved de tiltak som sykepleierne iverksetter for å unngå bruk av tvang. Blant annet å fokusere på pasientens mestringsstrategier og personalets holdninger og ferdigheter.&lt;/p&gt;</style></abstract><label><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsmidler, Tvangsinnleggelse, Tvangsbehandling</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>17</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Ketil Røtvold</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Rolf Wynn</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">How involuntary admission might have been avoided: An interview study of referring general practitioners</style></title><secondary-title><style face="normal" font="default" size="100%">European Psychiatry</style></secondary-title></titles><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2017</style></year></dates><volume><style face="normal" font="default" size="100%">41</style></volume><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><label><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsinnleggelse</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>17</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Lars Henrik Myklebust</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Knut Sørgaard</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Rolf Wynn</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">How mental health service systems are organized may affect the rate of acute admissions to specialized care: Report from a natural experiment involving 5338 admissions</style></title><secondary-title><style face="normal" font="default" size="100%">SAGE Open Medicine</style></secondary-title></titles><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2017</style></year></dates><volume><style face="normal" font="default" size="100%">5</style></volume><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><label><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsinnleggelse</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Bendik Nestvold Bendiksen</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Hvordan kan sykepleier bidra til å forebygge bruk av mekaniske tvangsmidler i en akuttpsykiatrisk avdeling?</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Akutt</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">akuttpsykiatrisk</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">forebygge</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Forebygging</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Mekaniske tvangsmidler</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2017</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://ldh.brage.unit.no/ldh-xmlui/bitstream/handle/11250/2453956/131.pdf?sequence=1&amp;isAllowed=y</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Lovisenberg Diakonale Høgskole</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Oslo</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Problemstilling: Hvordan kan sykepleier bidra til å forebygge bruk av mekaniske tvangsmidler i en akuttpsykiatrisk avdeling?&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Teoretisk perspektiv: Oppgaven anvender Kari Martinsens omsorgsfilosofi som sykepleieteori. Martinsens syn på omsorg, som et rasjonelt, moralsk og praktisk begrep, er vektlagt. I tillegg presenteres teori om aggresjon, pasientopplevelser av tvangsbruk og konsekvenser av tvang, samt etiske og juridiske perspektiver. Pasientgruppen som er valgt er beskrevet.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Metode: Litteraturstudie benyttes som metode. Fag- og forskningslitteratur, forskningsartikler, rapporter, fagartikler og lovverk er anvendt som kunnskapskilder. Innsamlet litteratur er fra databasen CINAHL og artikler fra arkivet til Helsebiblioteket og Sykepleien Forskning.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Drøfting: Ulike forebyggende tiltak som brukermedvirkning, risikovurdering, sykepleierens holdning og kunnskap, miljøterapi, ledelse og rammefaktorer er drøftet på bakgrunn av teoridelen og forskningsartiklene. Etikk blir diskutert på grunnlag av Kari Martinsens omsorgsfilosofi og på basis av lovverket.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Konklusjon: Forskningsmaterialet viser til forskjellige virkemidler som sykepleiere kan gjennomføre og nyttiggjøre seg av. Tiltak som brukermedvirkning, kartlegging av risiko for vold, sykepleierens holdning og kunnskap, miljøterapi, ledelse og rammefaktorer kan bidra til å redusere og forebygge bruk av mekaniske tvangsmidler.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Bacheloroppgave</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">tvangsmidler</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Tore Martin Moen</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Hvordan kan sykepleieren yte omsorg til pasienten i en situasjon der det brukes mekanisk tvang?</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Mekaniske tvangsmidler</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">omsorg</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Sykepleie</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2017</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://brage.inn.no/inn-xmlui/bitstream/handle/11250/2472874/Moen.pdf?sequence=1&amp;isAllowed=y</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Høgskolen i Innlandet, Bachelor i sykepleie</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Bruk av tvang i psykisk helsevern er et tema som har stort fokus i den offentlige debatten. Lovverket som regulerer psykisk helsevern hjemler bruk av tvang i behandlingen av mennesker med psykiske lidelser, samtidig som tvangsbruken i stadig større grad problematiseres av brukere, politikere og fagpersoner. Sammen med egne erfaringer som sykepleierstudent i flere belteleggingssituasjoner, er dette bakgrunnen for valg av tema. Følgende problemstilling er valgt: Hvordan kan sykepleier gi omsorg i en situasjon der det brukes mekanisk tvang.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Denne bacheloroppgaven er en litterær studie, der problemstillingen søkes besvart med relevante forskningsartikler og faglitteratur. Etter søk i anerkjente databaser er fire forskningsartikler inkludert i studien, i tillegg til faglitteratur av forfattere som Strand, Martinsen, Hummelvoll, Eide og Eide m.fl.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Oppgaven drøfter hvordan sykepleieren kan yte omsorg til pasienten i situasjoner der det brukes mekanisk tvang. Sykepleierens viktigste oppgave er å utøve omsorgsfull sykepleie til pasienten fra belteleggingen begynner til tvangstiltaket avsluttes. Omsorgen har både faglige, moralske, etiske og juridiske aspekter, som sykepleieren må legge til grunn for sine vurderinger, beslutninger og i utøvelsen. Å yte omsorg til pasienter under beltelegging innebærer at sykepleieren må ivareta pasientens grunnleggende behov, både fysisk, psykisk og sosialt. Kunnskap om kommunikasjon og relasjoner er grunnleggende, sammen med en praktisk tilnærming. Videre må sykepleieren ha kunnskap om pasientens juridiske rettigheter, opprettholde verdighet og unngå umyndiggjøring, samt være empatisk og respektfull. Til sammen vil dette kunne bidra til at beltelegging kan gjennomføres med minst mulig negative virkninger, i øyeblikket og på lengre sikt.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Bacheloroppgave</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">tvangsmidler</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>12</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Elin Håkonsen Martinsen</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Bente M Weimand</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Reidar Pedersen</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Reidun Norvoll</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Hvordan snakke med unge som har sett tvang mot familiemedlemmer?</style></title></titles><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2017</style></year></dates><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Dagens Medisin</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">dagensmedisin.no</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><label><style face="normal" font="default" size="100%">Etikk, Erfaringsbaserte</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>13</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Georg Høyer</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Herman Wedel Major – personen, legen og reformatoren</style></title></titles><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2016</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">http://tidsskriftet.no/pdf/pdf2016/1106-8.pdf</style></url></web-urls></urls><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Tidsskrift for Den norske legeforening</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><label><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsinnelggelse</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>17</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Hanne Clausen</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Torleif Ruud</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Sigrun Odden</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">JūratėŠaltytė Benth</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Kristin Sverdvik Heiervang</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Hanne Kilen Stuen</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Helen Killaspy</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Robert E. Drake</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Anne Landheim</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Hospitalisation of severely mentally ill patients with and without problematic substance use before and during Assertive Community Treatment: an observational cohort study</style></title><secondary-title><style face="normal" font="default" size="100%">BMC Psychiatry</style></secondary-title></titles><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2016</style></year></dates><volume><style face="normal" font="default" size="100%">16</style></volume><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><label><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsinnleggelse</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>13</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Dagfinn Bjørgen</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Reidun Norvoll</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Tonje Lossius Husum</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Hvordan forebygge tvang?</style></title><secondary-title><style face="normal" font="default" size="100%">PsykologtidsskriftetPsykologtidsskriftet</style></secondary-title></titles><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2016</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=455311&amp;a=3</style></url></web-urls></urls><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><label><style face="normal" font="default" size="100%">Erfaringsbaserte</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Lise Kristine Alver Toverud</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Helsepersonells perspektiv på brukermedvirkning i en psykiatrisk avdeling</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Brukermedvirkning</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">health professionals</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">helsepersonells perspektiv</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">mental illness</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">tvang</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">use of coercion in mental health care</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">user participation</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2015</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://brage.inn.no/inn-xmlui/bitstream/handle/11250/2368602/Toverud.pdf?sequence=1&amp;isAllowed=y</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Høgskolen i Innlandet, master i folkehelsevitenskap</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Norsk sammendrag: Bakgrunn: Brukermedvirkning er et viktig begrep innen folkehelse. Myndighetene har gjennom føringer og lovverk lagt rammen for brukermedvirkning, men forskning viser at idealene fra myndighetene ikke er helt forenlig med dagens realiteter.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Hensikt: Studiens hensikt er å se på helsepersonells erfaringer med brukermedvirkning, og hvilke forhold som femmer og svekker brukermedvirkning på deres arbeidsplass.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Problemstillingen: Hvordan er helsepersonells forståelse av brukermedvirkning hos pasienter innlagt på et psykiatrisk sykehus/avdeling.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Metode og deltagelse: Studien bygger på kvalitativ metode, og datamaterialet er innhentet ved 10 individuelle intervjuer. Hermeneutikk er benyttet som den metodiske tolkningsrammen.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Resultater: Informantene viste bred forståelse for brukermedvirkning, og påpekte viktigheten med å praktisere det. Helsepersonell mener at gode relasjoner og holdninger er viktige faktorer som fremmer brukermedvirkning. Samtidig som et godt samarbeid med ledelsen legger grunnlaget for praktisering. Praktiseringen av brukermedvirkning varierte hos de ansatte, mens noen var ildsjeler tok andre lettere på oppgaven. Forhold som kunne skape utfordringer med å fremme brukermedvirkning var det elektroniske systemet de var pålagt å bruke. Helsepersonell uttrykte stor frustrasjon over et system som ikke la tilrette for brukermedvirkning, og da særlig med tanke på utforming av behandlingsplaner, noe brukeren i liten grad deltok i. For brukere som er underlagt tvungent psykisk helsevern mente helsepersonell at brukermedvirkning kunne begrense seg til det minimale. Helsepersonell mener de har et godt samarbeid med pårørende, men samtidig utrykker noen at dette arbeidet er utfordrende. Informantene opplever det som krevende når bruker og helsepersonell har forskjellige syn på hva som er sykdomsbilde. Noen av informantene hevdet at i noen tilfeller vil det være riktig å realitetsorientere brukeren.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Konklusjon: Det kommer frem flere synspunkter som synes å stå i kontrast til både helseforetakets og helsetilsynets retningslinjer. Samtidig er disse signalene tvetydige i og med at det også åpnes for skjønnsbasert tvangsutøvelse. Mangel på vilje til å gi fra seg makten fra helsepersonells sin side setter en demping på praktiseringen av brukermedvirkning. Nøkkelbegreper: Brukermedvirkning, helsepersonell, psykiske lidelser, tvangsbruk i psykisk helsevesen.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;English abstract:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Background: User interaction is an important concept within the public health. The government has, through guidelines and legislations, made the frame for user interaction but research shows that the ideals of the government are not consistent with current ideals.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Purpose: The studys purpose is to look at health personel&amp;rsquo;s personal experience with user interaction, and the factors that promote or impair any user interaction at their work.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Problem: How is the health personnel&amp;rsquo;s understanding of user interaction with patients hospitalized in a psychiatric ward?&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Method and participants: The study is based on qualitative method and the data is collected using 10 individual interviews. Hermeneutics is used as the methodological framework of interpretation.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Results: The informants showed a broad understanding of user interaction and pointed out the importance of practicing it. Health personel believe that good relations and attitudes are important factors that promote user interaction. A good working relationship with the management will at the same time lay down the groundwork for the practice. The practice of user interaction varied with the employees while some of them were enthusiasts others took the task easier. Circumstances which could create challenge to promote user interaction were the electronic system they were required to use. The health personnel expressed great frustration over a system that does not facilitate user interaction, especially considering the design of the treatment plan which the user participated with in a small degree. For users who are subject to compulsory psychiatric care health professionals meant that user interaction could be limited to the minimum. Health professionals believe that they have a good cooperation with relatives, but expresses at the same time that this work is challenging. The informants find it challenging when the users and health professionals have different views on what the clinical symptoms are. Some of them claimed that in some cases it would be correct to reality orientate the user.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Conclusion: It appears that there are several issues that seem to stand in contrast to both the health trust and the Board of Health guidelines. Meanwhile, these signals are ambiguous in that it also opens for discretion based coercion. The lack of willingness to give up power from health personel&amp;rsquo;s side puts a damper in the practice of user interaction.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Mastergradsoppgave</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">erfaringsbaserte</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>19</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Torun Elisabeth Hansen</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Hvordan kan sykepleiere bidra til redusert bruk av tvangsmidler i en akuttpsykiatrisk avdeling?</style></title></titles><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2015</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">http://hdl.handle.net/11250/293592</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Høgskolen Stord/Haugesund</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Bacheloroppgave - Helsefag</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><label><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsmidler</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>17</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Stokmo, Hege</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Ottar Ness</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Marit Bor</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Mona Sommer</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Helsearbeidernes erfaringer med hvordan krav om modelltrofasthet virker inn på brukermedvirkning i ACT-team</style></title><secondary-title><style face="normal" font="default" size="100%">Idunn</style></secondary-title></titles><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2014</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">http://www.idunn.no/ts/tph/2014/01/helsearbeidernes_erfaringer_med_hvordan_krav_ommodelltrofa</style></url></web-urls></urls><volume><style face="normal" font="default" size="100%">01</style></volume><pages><style face="normal" font="default" size="100%">13-23</style></pages><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Journal article</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsbehandling</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Brit Karin Velle Hegge</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Hvordan kan sykepleier med utgangspunkt i et selvpsykologisk perspektiv ivareta pasient med rusutløst psykose på skjerming?</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">rusutløst psykose</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Skjerming</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Sykepleie</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2014</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://himolde.brage.unit.no/himolde-xmlui/bitstream/handle/11250/222805/fordypning_hegge.pdf?sequence=1&amp;isAllowed=y</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Høgskolen i Molde</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Bacheloroppgave</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">tvangsmidler</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>19</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Anne-Grete Beinset</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Hvordan kan vi som psykisk helsearbeidere møte og tilnærme oss deprimerte pasienter med ”medisinvegring”, som er innlagt på tvang og underlagt tvungen medikamentell behandling i psykiatrisk akuttavdeling</style></title></titles><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2014</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">http://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/222864/1/fordypning_beinset.pdf</style></url></web-urls></urls><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><label><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsbehandling</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>17</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Ingrid Hjulstad Johansen</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Tone Morken</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Steinar Hunskaar</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">How Norwegian casualty clinics handle contacts related to mental illness: A prospective observational study</style></title><secondary-title><style face="normal" font="default" size="100%">International Journal of Mental Health Systems</style></secondary-title><short-title><style face="normal" font="default" size="100%">International journal of mental health systems</style></short-title></titles><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2012</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">April 20</style></date></pub-dates></dates><number><style face="normal" font="default" size="100%">1</style></number><volume><style face="normal" font="default" size="100%">6</style></volume><pages><style face="normal" font="default" size="100%">3</style></pages><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">journal article</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">Johansen2012</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>32</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Toril B. Terkelsen</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Håndtering av engler og UFOer i psykiatrisk avdeling. En etnografisk studie av hvordan psykotiske uttrykk forstås og kontrolleres.</style></title><secondary-title><style face="normal" font="default" size="100%">Institutt for samfunnsmedisin</style></secondary-title></titles><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2010</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://bora.uib.no/bitstream/handle/1956/4587/19445.pdf?sequence=2</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Universitetet i Bergen</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><label><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsbehandling, Tvangsinnleggelse</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>12</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Knut J. Lunde</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Hva kan norsk psykiatri lære av Italia?</style></title><secondary-title><style face="normal" font="default" size="100%">Tidsskrift for Den norske legeforening</style></secondary-title></titles><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2008</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">http://tidsskriftet.no/article/1645244</style></url></web-urls></urls><number><style face="normal" font="default" size="100%">2</style></number><volume><style face="normal" font="default" size="100%">128</style></volume><pages><style face="normal" font="default" size="100%">208-210</style></pages><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><label><style face="normal" font="default" size="100%">Journal article</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>19</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Svein Friis</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Hva skal til for å redusere antall tvangsinnleggelser?</style></title><secondary-title><style face="normal" font="default" size="100%">Tidsskrift for den norske legeforeningTidsskrift for den norske legeforening</style></secondary-title><short-title><style face="normal" font="default" size="100%">Redaksjonelt</style></short-title></titles><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2001</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">http://tidsskriftet.no/article/451745</style></url></web-urls></urls><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><label><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsinnleggelse</style></label></record></records></xml>