<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?><xml><records><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>19</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Geir Smeslund</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Vigdis Underland</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Rigmor Berg</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Forskning om betydningen av universell utforming i fysisk miljø for personer med psykisk eller kognitiv funksjonsnedsettelse: systematisk litteratursøk med sortering</style></title><secondary-title><style face="normal" font="default" size="100%">Folkehelseinstituttet</style></secondary-title></titles><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2023</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/29116/article.pdf?sequence=2&amp;isAllowed=y</style></url></web-urls></urls><isbn><style face="normal" font="default" size="100%">978-82-8406-361-4</style></isbn><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;div&gt;&lt;font color=&quot;#333333&quot;&gt;&lt;font face=&quot;apple-system, BlinkMacSystemFont, Segoe UI, Roboto, Helvetica Neue, Arial, sans-serif, Apple Color Emoji, Segoe UI Emoji, Segoe UI Symbol&quot;&gt;&lt;span style=&quot;font-size:14px&quot;&gt;&lt;span style=&quot;background-color:#f5f5f5&quot;&gt;Personer med psykisk funksjonsnedsettelse har rett til å få det fysiske miljøet utformet på en slik måte at det legger til rette for deres likeverdige bruk.&lt;/span&gt;&lt;/span&gt;&lt;/font&gt;&lt;/font&gt;&lt;/div&gt;&lt;div&gt;&lt;font color=&quot;#333333&quot;&gt;&lt;font face=&quot;apple-system, BlinkMacSystemFont, Segoe UI, Roboto, Helvetica Neue, Arial, sans-serif, Apple Color Emoji, Segoe UI Emoji, Segoe UI Symbol&quot;&gt;&lt;span style=&quot;font-size:14px&quot;&gt;&lt;span style=&quot;background-color:#f5f5f5&quot;&gt;Vi utførte en systematisk kunnskapsoppsummering av typen &amp;lsquo;systematisk litteratursøk med sortering&amp;rsquo;, for å identifisere litteraturoversikter om betydningen av universell utforming i det fysiske miljøet for personer med psykisk eller kognitiv funksjonsnedsettelse. Vi søkte i januar 2023 i ulike samfunnsvitenskapelige databaser etter litteraturoversikter, publisert 2012-2023. Forskere gikk gjennom identifiserte referanser og vurderte relevans i henhold til inklusjonskriteriene. De beskrev i korte trekk hver litteraturoversikt som møtte inklusjonskriteriene.&lt;/span&gt;&lt;/span&gt;&lt;/font&gt;&lt;/font&gt;&lt;/div&gt;&lt;div&gt;&amp;nbsp;&lt;/div&gt;&lt;div&gt;&lt;font color=&quot;#333333&quot;&gt;&lt;font face=&quot;apple-system, BlinkMacSystemFont, Segoe UI, Roboto, Helvetica Neue, Arial, sans-serif, Apple Color Emoji, Segoe UI Emoji, Segoe UI Symbol&quot;&gt;&lt;span style=&quot;font-size:14px&quot;&gt;&lt;span style=&quot;background-color:#f5f5f5&quot;&gt;12 litteraturoversikter møtte inklusjonskriteriene:&lt;/span&gt;&lt;/span&gt;&lt;/font&gt;&lt;/font&gt;&lt;/div&gt;&lt;div&gt;&amp;nbsp;&lt;/div&gt;&lt;div&gt;&lt;font color=&quot;#333333&quot;&gt;&lt;font face=&quot;apple-system, BlinkMacSystemFont, Segoe UI, Roboto, Helvetica Neue, Arial, sans-serif, Apple Color Emoji, Segoe UI Emoji, Segoe UI Symbol&quot;&gt;&lt;span style=&quot;font-size:14px&quot;&gt;&lt;span style=&quot;background-color:#f5f5f5&quot;&gt;Alle inkluderte studier med både menn og kvinner &amp;bull; Fire oversikter fokuserte på barn og/eller unge og tre fokuserte på voksne (fem spesifiserte el. avgrenset ikke)&lt;/span&gt;&lt;/span&gt;&lt;/font&gt;&lt;/font&gt;&lt;/div&gt;&lt;div&gt;&lt;font color=&quot;#333333&quot;&gt;&lt;font face=&quot;apple-system, BlinkMacSystemFont, Segoe UI, Roboto, Helvetica Neue, Arial, sans-serif, Apple Color Emoji, Segoe UI Emoji, Segoe UI Symbol&quot;&gt;&lt;span style=&quot;font-size:14px&quot;&gt;&lt;span style=&quot;background-color:#f5f5f5&quot;&gt;Oversiktene tok for seg ulike typer psykiske funksjonsnedsettelser, og hyppigst studert var autismespekterforstyrrelser&lt;/span&gt;&lt;/span&gt;&lt;/font&gt;&lt;/font&gt;&lt;/div&gt;&lt;div&gt;&lt;font color=&quot;#333333&quot;&gt;&lt;font face=&quot;apple-system, BlinkMacSystemFont, Segoe UI, Roboto, Helvetica Neue, Arial, sans-serif, Apple Color Emoji, Segoe UI Emoji, Segoe UI Symbol&quot;&gt;&lt;span style=&quot;font-size:14px&quot;&gt;&lt;span style=&quot;background-color:#f5f5f5&quot;&gt;Oversiktene tok for seg ulike typer bygg, særlig skolebygninger (n=7) og arbeidsplasser (n=5)&lt;/span&gt;&lt;/span&gt;&lt;/font&gt;&lt;/font&gt;&lt;/div&gt;&lt;div&gt;&lt;font color=&quot;#333333&quot;&gt;&lt;font face=&quot;apple-system, BlinkMacSystemFont, Segoe UI, Roboto, Helvetica Neue, Arial, sans-serif, Apple Color Emoji, Segoe UI Emoji, Segoe UI Symbol&quot;&gt;&lt;span style=&quot;font-size:14px&quot;&gt;&lt;span style=&quot;background-color:#f5f5f5&quot;&gt;Oversiktene fokuserte hyppigst på lys og lyd/støy&lt;/span&gt;&lt;/span&gt;&lt;/font&gt;&lt;/font&gt;&lt;/div&gt;&lt;div&gt;&lt;font color=&quot;#333333&quot;&gt;&lt;font face=&quot;apple-system, BlinkMacSystemFont, Segoe UI, Roboto, Helvetica Neue, Arial, sans-serif, Apple Color Emoji, Segoe UI Emoji, Segoe UI Symbol&quot;&gt;&lt;span style=&quot;font-size:14px&quot;&gt;&lt;span style=&quot;background-color:#f5f5f5&quot;&gt;Ni oversikter undersøkte funksjonsnivå (inkludert helse) og fire undersøkte likeverdig tilgjengelighet&lt;/span&gt;&lt;/span&gt;&lt;/font&gt;&lt;/font&gt;&lt;/div&gt;&lt;div&gt;&lt;font color=&quot;#333333&quot;&gt;&lt;font face=&quot;apple-system, BlinkMacSystemFont, Segoe UI, Roboto, Helvetica Neue, Arial, sans-serif, Apple Color Emoji, Segoe UI Emoji, Segoe UI Symbol&quot;&gt;&lt;span style=&quot;font-size:14px&quot;&gt;&lt;span style=&quot;background-color:#f5f5f5&quot;&gt;Ingen av oversiktene fokuserte på behov og/eller ønsker mht. universell utforming&lt;/span&gt;&lt;/span&gt;&lt;/font&gt;&lt;/font&gt;&lt;/div&gt;&lt;div&gt;&lt;font color=&quot;#333333&quot;&gt;&lt;font face=&quot;apple-system, BlinkMacSystemFont, Segoe UI, Roboto, Helvetica Neue, Arial, sans-serif, Apple Color Emoji, Segoe UI Emoji, Segoe UI Symbol&quot;&gt;&lt;span style=&quot;font-size:14px&quot;&gt;&lt;span style=&quot;background-color:#f5f5f5&quot;&gt;Denne kunnskapsoppsummeringen viser at det fins flere litteraturoversikter om universell utforming for personer med psykisk eller kognitiv funksjonsnedsettelse. Ingen fokuserer på personers behov og/eller ønsker, personer med fobier eller psykisk utviklingshemninger og kun et fåtall type bygg er studert i disse litteraturoversiktene.&lt;/span&gt;&lt;/span&gt;&lt;/font&gt;&lt;/font&gt;&lt;/div&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Forskningsrapport</style></work-type><orig-pub><style face="normal" font="default" size="100%">Research on the significance of universal design in the physical environment for persons with mental or cognitive disability: a systematic literature search with categorization</style></orig-pub></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Dahl, Vilde Kristine Valding</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Finnes det et rettslig grunnlag for ECT-behandling under tvang?</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">ECT</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">elektrosjokk</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">helsepersonelloven § 7</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">legalitetsprinsippet</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">nødrett</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Psykisk helsevernloven</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">straffeloven § 17</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">tvangsbegrensningsloven</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2021</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">06/2021</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">http://hdl.handle.net/10852/87041</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiO, Det juridiske fakultet</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Oslo</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Elektrokonvulsiv behandling (ECT, også kalt elektrosjokk) er en behandlingsform som i dag blir tilbudt pasienter tilknyttet psykisk helsevern. Behandlingen har vist gode resultater for pasienter med alvorlige depresjoner og som ikke har hatt effekt av terapi eller medikamentell behandling. ECT-behandling er imidlertid også forbundet med hukommelsesproblemer, og virkningsmekanismen er uklar. ECT praktiseres i noen tilfeller uten at pasienten har samtykket til det, altså under tvang. Dette er rettslig problematisk, ettersom det ikke finnes noen klar lovhjemmel for slike inngrep. Praktiseringen av ECT er derfor omstridt, og står i et tvilsomt forhold til menneskerettighetene. Det følger av forarbeidene til psykisk helsevernloven (phvl.) at ECT uten samtykke er forbudt etter phvl. &amp;sect; 4-4 annet ledd. Likevel åpner forarbeidene for at ECT kan utføres under tvang i spesielle nødrettssituasjoner. Det samme synes å bli fulgt opp i forvaltningspraksis. Denne forvaltningspraksisen sammenholdt med forarbeidene viser til tre mulige rettsgrunnlag for ECT-behandling uten samtykke: nødrett som et selvstendig (ulovfestet) rettsgrunnlag, straffeloven &amp;sect; 17 og helsepersonelloven &amp;sect; 7. Hovedproblemstillingen er om det finnes rettslig grunnlag for ECT-behandling under tvang. Avhandlingen drøfter om de mulige rettsgrunnlagene nevnt over kan gi tilstrekkelig hjemmelsgrunnlag, hver for seg eller samlet. Avhandlingen inneholder også avsluttende betraktninger om dagens rettstilstand, hovedsakelig i forhold til Tvangsbegrensningsloven, NOU 2019: 14.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Master thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">etikk</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Else Marie Bleikelia</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Christina Hagen Haugen</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Nora Madelene Bjørsland Svingen</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Ingunn Ulvestad</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Forebygging i akuttpsykiatrien</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Mekaniske tvangsmidler</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2019</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">http://hdl.handle.net/11250/2613387</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">NTNU, Fakultet for medisin og helsevitenskap, Institutt for helsevitenskap Gjøvik, bachelor i sykepleie</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Gjøvik</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Bakgrunn: Å redusere bruken av tvang i psykiatrien har lenge vært et helsepolitisk mål.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Det har blitt gjennomført store prosjekter med mangel på markante positive resultater. Utøving av mekanisk tvang kan være etisk utfordrende for sykepleiere og hindrer pasientens autonomi.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Hensikt: Hensikten med denne studien er å undersøke hvilke tiltak som kan være forebyggende mot bruken av mekaniske tvangsmidler.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Metode: Litteraturstudie er brukt som metode. Den bygger på fag- og forskningsbasert kunnskap. Det er foretatt systematisk litteratursøk i ulike databaser, hvor kvalitativ og kvantitativ forskning er benyttet.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Resultat: Det synliggjøres ulike faktorer som kan bidra til å forebygge bruken av mekaniske tvangsmidler. Resultatene fremstilles under fem kategorier: kunnskap, brukermedvirkning, relasjon og kommunikasjon, miljøterapi og risikofaktorer. Det er likevel nødvendig med ytterligere forskning på dette temaet.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Konklusjon: Litteraturstudien konkluderer med ulike tiltak som kan bidra til å forebygge bruken av mekaniske tvangsmidler. Det omhandler økt utdanning og kunnskap, samt fremme pasientens brukermedvirkning. Andre tiltak var god relasjon og kommunikasjon, miljøterapi, kartlegging og identifisering av risikofaktorer.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Bachelor Thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsmidler</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Guddal, Benjamin</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Gustad, Kristine Espegren</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Sikveland, Helene</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Stabursvik, Julie</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Årvik, Magnus Dahl</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Frivillige innleggelser i psykisk helsevern og manglende samtykkekompetanse. Et kvalitetsforbedringsprosjekt ved akuttpsykiatrisk mottak, Oslo Universitetssykehus, Ullevål</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">frivillig innleggelse</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">konvertering</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Samtykkekompetanse</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2019</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">11/2019</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">http://urn.nb.no/URN:NBN:no-74046</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiO, Institutt for helse og samfunn</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Oslo</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Problemstilling:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Mange pasienter med manglende samtykkekompetanse for psykisk helsehjelp blir i dag innlagt frivillig i akuttpsykiatrien, selv om samtykkekompetanse er en forutsetning for frivillighet. Dette er problematisk da lovverket forbyr konvertering fra frivillig til tvungent psykisk helsevern. I praksis fører dette til at pasienter må utskrives og reinnlegges med ny vurdering av en uavhengig instans, noe som er belastende for pasient og helsevesen. Vår problemstilling er: Hvordan forhindre at pasienter som ikke er samtykkekompetente for psykisk helsehjelp legges inn under frivillig psykisk helsevern?&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Kunnskapsgrunnlag:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Psykisk Helsevernloven kapittel 3 slår fast at pasienter med manglende samtykkekompetanse ikke kan legges inn til frivillig behandling. Det finnes lite evidens som støtter lovteksten, og det eksisterer også lite kunnskap om effekten av tvang. Det er imidlertid god evidens for spørsmål rettet mot forståelse, anerkjennelse, resonnering og valg (FARV) som kartleggingsverktøy for vurdering av samtykkekompetanse.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Tiltak og kvalitetsindikatorer:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Målet er å redusere antallet konverteringer fra frivillig til tvungent psykisk helsevern ved Akuttpsykiatrisk mottak på Ullevål sykehus med 50% på 6 måneder. Dette skal gjøres ved å innføre standardisert telefonveiledning for vurdering av samtykkekompetanse mellom vakthavende lege ved akuttpsykiatrisk avdeling ved OUS og innleggende lege. Et flytskjema som fremstiller denne telefonveiledningen skjematisk henges opp på vaktrommet i akuttpsykiatrisk mottak. I tillegg legges det en strofe inn i det eksisterende &amp;ldquo;ny pasient&amp;rdquo;-skjemaet som sjekker om flytskjemaet er benyttet. Til sist skal IKT-ansvarlig utarbeide et e-læringskurs som demonstrerer hvordan samtalen foretas i praksis. Indikatorene er antall konverteringer (resultatindikator) og hvorvidt tiltakene gjennomføres (prosessindikator).&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Ledelse og organisering:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Ledelsen og ansvaret skal ligge hos akuttpsykiatrisk avd., OUS Ullevål. Prosjektgruppen vil bestå av LIS i psykiatri, studentrepresentanter (oss), IKT-ansvarlig og representant fra legevakten i Storgata. Prosjektet skal struktureres ved hjelp av PUKK-modellen (Planlegge, Utføre, Korrigere og Kontrollere) med 2-ukers innføring, deretter ukentlig gjennomgang av valgte indikatorer. Prosjektgruppen møtes for vurdering etter én og seks måneder.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Konklusjon:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Telefonveiledet vurdering av samtykkekompetanse er et lite ressurskrevende tiltak som enkelt kan gjennomføres. Prosjektet vil forhåpentligvis føre til økt pasientsikkerhet, mer korrekt bruk av tvangsinnleggelser og mindre ressursbruk i helsevesenet.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Master Thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">tvangsinnleggelse</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Mikal Nilsen</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Faglig skjønn og skjerming. En kvalitativ studie av sykepleieres erfaringer i bruk av faglig skjønn i møte med psykotiske pasienter på psykiatriske akuttposter</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">akuttpost</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">akuttpsykiatri</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">erfaring</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">faglig skjønn</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">psykose</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">psykotisk</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Skjerming</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Sykepleie</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2017</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/11718/thesis.pdf?sequence=1&amp;isAllowed=y</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiT, Det helsevitenskapelige fakultet</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Sammendrag Bakgrunn/hensikt: I den senere tid har det vært fokus på psykiatriske akuttposter i lokale og riksdekkende aviser. Mye av denne kritikken handler om at pasienter opplever det er mye bruk av tvang når de er innlagt. Det å skjerme en pasient fra omgivelsene og de andre pasientene er en form for tvang. Hensikten med denne studien er å bidra med innspill i diskusjonen rundt tvangsbruk i psykiatrien og peke på mulige løsninger for å redusere tvangsbruk gjennom økt fokus på faglig skjønn. Problemstilling: Hvilke erfaringer har sykepleiere med bruk av faglig skjønn i skjermingssituasjoner med psykotiske pasienter på psykiatriske akuttposter? Metode: Studien er kvalitativ. Data ble samlet inn gjennom fire semistrukturerte forskningsintervju. Resultater: Sykepleierene mener kunnskap, følelse av trygghet i jobben, evne til å sette grenser for pasienter og refleksjon over egen praksis er viktig for å utøve faglig skjønn i sitt arbeide. Ikke minst er et handlingsrom fastsatt av ledere og myndigheter avgjørende. Nøkkelord: Faglig skjønn, skjerming, akuttpsykiatri, sykepleier, kunnskap, trygghet, grensesetting, handlingsrom, refleksjon.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Mastergradsoppgave</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">tvangsmidler</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Ahmed, Tazmeen Aqida Mushtaq</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Frihetsberøvet - imot din vilje, for ditt beste? De rettslige vilkårene for å etablere tvungent psykisk helsevern etter psykisk helsevernloven §3-3 og forholdet til CRPD artikkel 14</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">kriterier</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvungent psykisk helsevern</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Vilkår</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">§3-3</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2017</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">08/2017</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/56748/1/Kand-507.pdf</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiO, Det juridiske fakultet</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Oslo</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Sammendrag finnes ikke&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Master thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">etikk</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>17</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Nikolai L. D. Fuglseth</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Rolf Gjestad</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Liv Solrunn Mellesdal</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Steinar Hunskaar</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Ketil Joachim Ødegaard</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Ingrid Hjulstad Johansen</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Factors associated with disallowance of compulsory mental healthcare referrals</style></title><secondary-title><style face="normal" font="default" size="100%">Acta Psychiatrica Scandinavia</style></secondary-title></titles><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2016</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/acps.12545/epdf</style></url></web-urls></urls><pages><style face="normal" font="default" size="100%">1-9</style></pages><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><label><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsinnleggelse</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>17</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Terkelsen, T. B.</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Larsen, I. B.</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Fear, danger and aggression in a Norwegian locked psychiatric ward: Dialogue and ethics of care as contributions to combating difficult situations</style></title><secondary-title><style face="normal" font="default" size="100%">Nursing Ethics</style></secondary-title></titles><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2016</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25552587</style></url></web-urls></urls><number><style face="normal" font="default" size="100%">3</style></number><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><call-num><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsinnleggelse</style></call-num><label><style face="normal" font="default" size="100%">Etikk</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Henrik Vedum</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Forsvarlig helsehjelp i tvungent psykisk helsevern</style></title><secondary-title><style face="normal" font="default" size="100%">Det juridiske fakultet</style></secondary-title></titles><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2016</style></year></dates><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Universitet i Oslo</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Master Thesis</style></work-type></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>13</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Kariann Olsen Salte</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Forverringskriteriet i psykisk helsevernloven – strenge lovgiverintensjoner, liberal domstolspraksis?</style></title></titles><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2015</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://www.idunn.no/lor/2015/10/forverringskriteriet_i_psykisk_helsevernloven_strenge_lov</style></url></web-urls></urls><number><style face="normal" font="default" size="100%">10</style></number><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Lov og Rett</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><label><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsinnleggelse</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>17</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Lars Henrik Myklebust</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Knut Sørgaard</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Ketil Røtvold</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Rolf Wynn</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Factors of importance to involuntary admission</style></title><secondary-title><style face="normal" font="default" size="100%">Nordic Journal of Psychiatry</style></secondary-title></titles><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2012</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">http://informahealthcare.com/doi/abs/10.3109/08039488.2011.611252</style></url></web-urls></urls><number><style face="normal" font="default" size="100%">3</style></number><volume><style face="normal" font="default" size="100%">66</style></volume><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><label><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsinnleggelse</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Maja Danielsen</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">&quot;Fribillettlovbryterne&quot;</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">lovbrudd</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">psykisk sykdom</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">strafferettslig</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">utilregnelig</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Utilregnelighet</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2011</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/22485/MASTEROPPGAVE.pdf?sequence=1&amp;isAllowed=y</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiO, Det juridiske fakultet</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Denne avhandlingen retter søkelyset mot en liten gruppe lovbrytere, som ofte blir betegnet som &amp;rdquo;fribillettlovbryterne&amp;rdquo;. Fordi disse lovbryterne er blitt erklært strafferettslig utilregnelige, kan de ikke straffes for lovbruddene de begår. Lovbruddene er hovedsaklig vinningslovbrudd, men også mindre alvorlige former for blant annet vold, trusler og narkotikalovbrudd. Mange av &amp;rdquo;fribillettlovbryterne&amp;rdquo; er psykotiske, og ikke motiverte til å ta imot behandling gjennom det psykiske helsevern. Ofte vil de heller ikke tilfredsstille vilkårene for tvangsinnleggelse, verken strafferettslig eller sivilt. Som følge av dette har det oppstått en rettstilstand der noen utilregnelige personer kontinuerlig begår lovbrudd i stort omfang, uten at de kan stoppes ved hjelp av rettslige midler.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;I arbeidet med avhandlingen har jeg gått ut i fra en tese om at straffeloven er forankret i allmennmoralske synspunkter. I den forbindelse har avhandlingens formål vært å undersøke alminnelige menneskers oppfatninger av dagens rettstilstand, og deres synspunkter på dilemmaene som reises i forhold til &amp;rdquo;fribillettlovbryterne&amp;rdquo;. For å undersøke dette har jeg foretatt tre fokusgruppediskusjoner, der deltakerne ble bedt om å diskutere forskjellige case. Min hovedproblemstilling var: Hva mener deltakerne i undersøkelsen om situasjoner der psykisk syke ikke kan idømmes strafferettslige reaksjoner, når de får informerte og nyanserte bilder av slike situasjoner? Hovedproblemstillingen var delt inn i tre underproblemstillinger som jeg ønsket å utforske på bakgrunn av de empiriske data som ble innhentet i fokusgruppediskusjonene:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;1.Hva oppfatter deltakerne som alvorlige/farlige lovbrudd?&lt;/p&gt;&lt;p&gt;2.Hvilke oppfatninger har deltakerne av psykisk syke lovbrytere?&lt;/p&gt;&lt;p&gt;3.Hva (hvis noe) mener deltakerne bør gjøres i forhold til nåværende rettstilstand?&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Avhandlingen er skrevet i kjølvannet av justis- og politidepartementets forslag om lovendringer for å fange opp &amp;rdquo;fribillettlovbryterne&amp;rdquo;. På grunnlag av fokusgruppediskusjonene, har jeg drøftet ulike rettslige løsninger i forhold til denne problematikken.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;I demokratiske rettstater har den allmenne rettsoppfatningen spilt en sentral rolle i forhold til rettssystemets funksjon, og i innføringen av rettslige vedtak. Det er sterke begrunnelser for at allmenn rettsoppfatning bør ha en slik sentral plass i forhold til rettsreglene og rettshåndteringen. I de senere årene har imidlertid forskningsundersøkelser vist at lovendringer og politikeres populistiske utspill kan være basert på feilaktige forestillinger av hva som er den konkrete rettsoppfatningen blant allmennbefolkningen. Med denne avhandlingen ønsker jeg å bidra til forskning som har som formål å avdekke allmenn rettsoppfatning&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Mastergradsoppgave</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">annet</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Hege Jeanette Orefellen</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Frihet fra psykiatrisk tvang? Det menneskerettslige vern mot frihetsberøvelse og tvangsbehandling i psykisk helsevern - i lys av FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne.</style></title><secondary-title><style face="normal" font="default" size="100%">Juridiske fakultet</style></secondary-title></titles><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2011</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://www.duo.uio.no/handle/123456789/19477</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">University of Oslo</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">DUO. Digitale utgivelser ved UIO.</style></pub-location><volume><style face="normal" font="default" size="100%">Master</style></volume><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Master</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">Etikk</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Brudal, Lene Kristin</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Fremstilling og vurdering av vilkårene for tvungent psykisk helsevern i Psykisk helsevernloven § 3-3(1) - særlig om forholdet til menneskerettighetene</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">kriterier</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Menneskerettigheter</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvungent psykisk helsevern</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Vilkår</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2010</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">11/2010</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/19004/1/108155.pdf</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiO, Det juridiske fakultet</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Oslo</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Sammendrag finnes ikke&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Master thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">etikk</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>36</ref-type><contributors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Frivillighet før tvang</style></title></titles><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2010</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">http://www.psykiskhelse.no/novus/upload/file/FFT_tiltaksforslag_rapport.pdf</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Rådet for psykisk helse</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Oslo</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><label><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsinnleggelse</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>19</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Mette Ellingsdalen</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Frihet fra tvang en forutsetning for frivillighet</style></title><secondary-title><style face="normal" font="default" size="100%">Tidsskrift for psykisk helsearbeid</style></secondary-title></titles><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2009</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">http://www.idunn.no/ts/tph/2009/03/art08?highlight=tvang</style></url></web-urls></urls><number><style face="normal" font="default" size="100%">3</style></number><volume><style face="normal" font="default" size="100%">6</style></volume><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><label><style face="normal" font="default" size="100%">Erfaringsbaserte</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>17</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Henriette Aasen</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Frivillighet, tvang og menneskeverd ved innleggelse i det psykiske helsevernet: Etiske og juridiske utfordringer</style></title><secondary-title><style face="normal" font="default" size="100%">Tidsskrift for Norsk Psykologforening</style></secondary-title></titles><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2009</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=99220&amp;a=2</style></url></web-urls></urls><number><style face="normal" font="default" size="100%">12</style></number><volume><style face="normal" font="default" size="100%">46</style></volume><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><label><style face="normal" font="default" size="100%">Etikk, Tvangsinnleggelse</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Knut Olav Grønbeck</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">FIKK VI SOM FORTJENT? : En gjennomgang av lover og forskrifter som regulerer adgangen til tvungen behandling av personer med spiseforstyrrelser Jfr ny § 4-4b i psykisk helsevernloven</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">lovgrunnlag</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">spiseforstyrrelse</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsbehandling</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">tvangsernæring</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">§4-4</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2007</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/30341/MASTERGronbeck.pdf?sequence=4&amp;isAllowed=y</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiO, Det medisinske fakultet, Institutt for helseledelse og helseøkonomi</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Enkelte menneskers forstyrrede forhold til inntak av mat og drikke, har vært et kjent fenomen i flere tusen år, og omtales allerede i overleveringer fra det gamle Egypt, mer enn 3000 år før vår tidsegning. Dette gjelder i første rekke mennesker med et næringsinntak langt under minimum for det som normalt skulle til for å opprettholde livet over tid. I middelalderens Europa kunne personer med ekstremt lite næringsinntak og uttalt asketisk livsførsel bli tillagt stor åndelig styrke, og derigjennom oppnå høy status i samfunnet eller i religiøse sammenhenger, samt i ettertid bli dyrket som hellige individer. Den nære historie derimot gir mange eksempler på til dels tragiske menneskeskjebner der det blir mer tydelig at de færreste av disse sultende menneskene har valgt denne livsformen frivillig, og mange avgår ved døden fordi de ikke selv er i stand til å ta kontroll over dette fenomenet som i våre dager kalles anorexia nervosa.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Personer med anorexia nervosa har vært en vanskelig utfordring for det moderne samfunnet i alminnelighet og helsevesenet i særdeleshet i mer enn 150 år, og allerede på midten av 1700-tallet hevdet enkelte ledende vitenskapsmenn at disse menneskers forstyrrede kroppsbilde og unormale forhold til inntak av næring, måtte representere en alvorlig tilstand med &amp;rdquo;sykelig sjelsinnhold&amp;rdquo;, og at disse menneskene var i sterkt behov av behandling for sin lidelse av kvalifisert helsepersonell. I løpet av de siste 100-150 år har det vokst frem en økt forståelse for at anorexia nervosa har bakgrunn i psykologiske forstyrrelser, og regnes derfor i nyere tid som en psykiatrisk lidelse som gjennom sin uttrykksform gir store psykiske og somatiske konsekvenser. Fra midten av 1950-tallet har disse pasientene derfor blitt behandlet i både somatiske og psykiatriske institusjoner hvor det er satset store ressurser på å få pasientene i gang med normalt næringsinntak. For det meste har behandlingen vært &amp;rdquo;frivillig&amp;rdquo;, men ved fremvekst av moderne psykiatrilovgivning i Norge rundt 1960, ble det i økende grad aktualisert om de sykeste av disse pasientene også kunne underkastes tvungen behandling med hjemmel i Lov om psykisk helsevern, og gis næringstilførsel mot sin uttrykte vilje, på bakgrunn av deres manglende evne til selv å forstå sitt behov for ernæring.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Ved moderne teknologi og ny medisinsk kunnskap er det nå mulig å ernære pasienter i lang tid vhja næringssonde til magen eller ernæring gitt direkte i blodårene, og det er mulig å ta sterk ytre kontroll over andre individer på denne måten. Fra særlig juridisk hold er det stilt spørsmål ved legaliteten i en slik inngripen i andre menneskers liv, og det er gjennom lovrevisjoner og lovendringer de siste 20-25 årene lagt sterke føringer, samt utarbeidet detaljerte forskrifter med retningslinjer, for når og hvordan man kan utøve denne typen tvang. Min oppgave har utgangspunkt i dette, og redegjør innledningsvis for den historiske utvikling og samfunnets syn på sykdommen frem til våre dager. Samtidig gjennomgås de juridiske bestemmelser som regulerer behandlingen av mennesker med så alvorlige spiseforstyrrelser at de selv ikke er i stand til å søke eller motta frivillig behandling, og uten tvungen ernæring vil lide alvorlig helseskade eller avgå ved for tidlig død.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;På midten av 1980-tallet var den offentlige oppfatning at det både var lovlig og ønskelig at sultestreikende mennesker kunne underlegges tvungen ernæringstilførsel for å unngå at disse ble påført helseskade eller død. Imidlertid er det ved fremvekst av sterke generelle pasientrettigheter fra tidlig på 1990-tallet, kommet mange motforestillinger til et slik syn, og ved utarbeidelse av ny pasientrettighetslov i 1999 ble det implementert en rett til å ikke få avbrutt en sultestreik som var iverksatt på bakgrunn av alvorlig overbevisning, selv om denne ville føre til døden. Ved denne lovendringen og i tillegg endring i helsepersonelloven som medførte begrensninger i helsepersonells mulighet til å gripe inn nødrettslig, ble også den gjeldende rettstilstand rundt tvungen behandling av alvorlig anoreksi svært komplisert, og dette førte til flere dødsfall som trolig kunne vært unngått.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;I oppgaven &amp;ndash; som er kritisk-normativ - presenteres offentlige og private dokumenter av medisinsk, psykiatrisk og juridisk karakter &amp;ndash; der de juridiske og psykiatriske problemene i forhold til tvungen ernæring drøftes. Jeg presenterer også egne og andre klinikeres erfaring med denne typen behandling sett i lys av rettstilstanden før og etter implementering av ny helselovgivning ved årtusenskiftet, og lar pasientene selv komme til orde med egne beretninger og synspunkter vedrørende tvungen behandling. Deretter gjennomgås prosessen mot revidert psykisk helsevernlov via to høringsrunder og påfølgende politisk vedtak sommeren 2006. Dette resulterte i en egen lovparagraf (&amp;sect; 4-4 b) i revidert psykisk helsevernlov som ble implementert 1.1.2007, og som regulerer bruken av tvungen ernæring for pasienter med alvorlig anorexia nervosa. Paragrafen slår fast at sykdommen under gitte forhold er å regne som en alvorlig sinnslidelse i lovens forstand, og da også ihht strenge kriterier kan behandles med tvungen ernæringstilførsel. Imidlertid er det fra klinisk hold reist spørsmål ved om den nye lovparagrafen er gitt med for snevert virkeområde, samt at det også er spilt inn flere kritiske bemerkninger til detaljer i forskriften som vanskeliggjør praktisk utøvelse av den nye lovebestemmelsen. Avslutningsvis forsøker jeg å besvare spørsmålet om rettstilstanden er blitt så god som den kunne bli i denne omgang, eller kunne blitt betydelig bedre ved å ta hensyn til det fremlagte materialet som ligger tilgjengelig for alle i lærebøker, behandlingsveiledere, juridisk veiledningslitteratur, offentliggjorte pasientberetninger, høringssvar og allerede etablerte behandlingsprogrammer m.m. Jeg konkluderer med at det er behov for rask evaluering av loven, og trolig behov for endringer eller presiseringer i forskriften før loven kan sies å være optimal og godt anvendbar.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Mastergradsoppgave</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsbehandling, etikk</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>13</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Olav Nyttingnes</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Færre tvangsinnlagte i årene etter 1999</style></title><secondary-title><style face="normal" font="default" size="100%">Tidsskrift for den norske legeforeningTidsskrift for den norske legeforening</style></secondary-title></titles><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2007</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">http://tidsskriftet.no/article/1552051</style></url></web-urls></urls><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><label><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsinnleggelse</style></label></record></records></xml>