<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?><xml><records><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>17</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Espen W Haugom</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Bjørn Stensrud</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Gro Beston</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Torleif Ruud</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Anne S. Landheim</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Experiences of shared decision making among patients with psychotic disorders in Norway: a qualitative study</style></title><secondary-title><style face="normal" font="default" size="100%">BMC Psychiatry</style></secondary-title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">psykose</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">samvalg</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Shared decision making; mental health services; psychotic disorders; qualitative research</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2022</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">03/2022</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC8932170/</style></url></web-urls></urls><volume><style face="normal" font="default" size="100%">17</style></volume><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Background:&amp;nbsp;&lt;/strong&gt;Shared decision making (SDM) is a process where the patient and the health professional collaborate to make decisions based on both the patient&amp;#39;s preferences and the best available evidence. Patients with psychotic disorders are less involved in making decisions than they would like. More knowledge of these patients&amp;#39; experiences of SDM may improve implementation. The study aim was to describe and explore experiences of SDM among patients with psychotic disorders in mental health care.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Methods:&amp;nbsp;&lt;/strong&gt;Individual interviews were conducted with ten persons with a psychotic disorder. They were service users of two community mental health centres. The transcribed material was analysed using qualitative content analysis.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Results:&amp;nbsp;&lt;/strong&gt;Four-fifths of the participants in this study found that they received insufficient information about their health situation and treatment options. All participants experienced that only one kind of treatment was often presented, which was usually medication. Although the study found that different degrees of involvement were practised, two thirds of the participants had little impact on choices to be made. This was despite the fact that they wanted to participate and felt capable of participating, even during periods of more severe illness. The participants described how important it was that SDM in psychosis was based on a trusting relationship, but stated that it took time to establish such a relationship.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Conclusions:&amp;nbsp;&lt;/strong&gt;This study with ten participants indicates that patients with psychotic disorders experienced that they were not allowed to participate as much as they wanted to and believed they were capable of. Some patients were involved, but to a lesser degree than in SDM. More and better tailored information communicated within a trusting relationship is needed to provide psychotic patients with a better basis for active involvement in decisions about their health care.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Keywords:&amp;nbsp;&lt;/strong&gt;Shared decision making; mental health services; psychotic disorders; qualitative research.&lt;/p&gt;</style></abstract><issue><style face="normal" font="default" size="100%">22</style></issue><label><style face="normal" font="default" size="100%">erfaringsbaserte</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>27</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Jardim, PSJ</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Borge, TC</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Dahm, KT</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Müller, AE</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Hval, G</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Effekt av antipsykotika ved behandling uten pasientens samtykke sammenlignet med frivillig behandling</style></title><alt-title><style face="normal" font="default" size="100%">The effect of involuntary treatment with antipsychotic medication: a systematic review </style></alt-title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Antipsychotic Agents</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Antipsykotika</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Effekt</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">involuntary treatment</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">schizophrenia spectrum and other psychotic disorders</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsbehandling</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2021</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">04/2021</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2021/effekt-av-antipsykotika-ved-behandling-uten-pasientens-samtykke-sammenlignet-med-frivillig-behandling-v2-rapport-2021.pdf</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Folkehelseinstituttet - FHI</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Oslo</style></pub-location><pages><style face="normal" font="default" size="100%">1-37</style></pages><isbn><style face="normal" font="default" size="100%">978-82-8406-184-9</style></isbn><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">Innledning
Kunnskapsgrunnlaget for legemidler med antipsykotisk effekt er i hovedsak basert på
studier hvor pasientene mottar disse legemidlene frivillig. I praksis forekommer også
bruk av antipsykotika i behandling uten pasientens samtykke (tvangsbehandling). Det
er et mangelfullt kunnskapsgrunnlag for hvorvidt antipsykotika gitt som tvangsbehandling har den samme effekten som når legemidlene tas frivillig.
Formålet med denne systematiske oversikten er å oppsummere forskning om effekt av
antipsykotika ved behandling uten pasientens samtykke (tvangsbehandling) sammenlignet med frivillig behandling med antipsykotika hos personer over 16 år med psykoselidelser.

Metode
Vi har utarbeidet en systematisk oversikt ved hjelp av framgangsmåter som beskrevet i
Folkehelseinstituttets metodebok for oppsummert forskning og i en fagfellevurdert
prosjektplan. For å identifisere relevante studier søkte en bibliotekar i åtte internasjonale litteraturdatabaser, slik som MEDLINE, EMBASE og PsycINFO, i desember 2020. Vi
søkte også i Google, skandinaviske bibliotekkataloger og gjennomgikk referanselistene
til studier lest i fulltekst. Vi identifiserte ingen studier publisert etter 2010 som møtte
våre inklusjonskriterier, men én studie publisert før 2010 som var relevant når vi gjennomgikk referanselistene til studier lest i fulltekst. I februar 2021 gjennomførte vi derfor et nytt litteratursøk og inkluderte studier uten begrensninger på publikasjonsår.
Vi inkluderte kontrollerte studier (studier med en sammenligningsgruppe), som undersøkte effekten av tvangsbehandling med antipsykotika sammenlignet med frivillig behandling med antipsykotika hos personer over 16 år med psykoselidelser. Utfallene vi
ønsket å måle var: endringer i psykosesymptomer, bivirkninger (alvorlige hendelser),
reinnleggelse, livskvalitet, funksjonsendring i sosiale relasjoner eller arbeid.
To medarbeidere valgte uavhengig av hverandre ut relevante studier og vurderte deretter risiko for systematiske skjevheter i de inkluderte studiene (dette ble gjort ved
bruk av sjekkliste for kohortstudier). Videre hentet to medarbeidere ut relevant data og
oppsummerte resultatene i tekst og Tabeller. Vi beregnet effektestimater for relevante
utfall rapportert i de inkluderte studiene, der det lot seg gjøre. Vi vurderte tillit til resultatene ved hjelp av GRADE-tilnærmingen.

Resultat
De to litteratursøkene og søket etter grå litteratur resulterte i 7601 referanser. Vi inkluderte to observasjonsstudier; én retrospektiv kohortstudie fra USA med 102 deltakere
publisert i 1991 og én tysk prospektiv kohortstudie med 88 deltakere fra 2004. Settingen for begge studiene var døgnbehandling på institusjon, og studiene sammenlignet
pasienter som ble tvangsbehandlet med frivillige behandlede pasienter. Studiene målte
psykosesymptomer, reinnleggelse og fungering. I tillegg målte de andre utfall som ikke
var relevante for vår problemstilling.
De inkluderte studiene hadde begge høy risiko for systematiske skjevheter, da gruppene ikke var sammenlignbare når det gjaldt viktige bakgrunnsfaktorer (f.eks. sykdommens alvorlighetsgrad og generell behandlingsmotvilje). Studiene hadde heller ikke tatt
hensyn til mulige kjente forvekslingsfaktorer i analysene, og det var generelt mangelfull
rapportering av data. Den ene studien hadde et retrospektivt design og beskriver ikke
hvilke kriterier/verktøy som ble brukt for å måle psykosesymtomer. Den andre studien
omfattet svært få deltakere som mottok antipsykotika under tvang, stor forskjell i antall deltakere i de to gruppene og personene som målte utfallene var ikke blindet.
Tilliten til effektestimatene er for lav til at vi kan konkludere hvorvidt antipsykotika gitt
under tvang har en annen effekt enn antipsykotika gitt i frivillig behandling (Tabell 1).

Diskusjon
Basert på vårt uttømmende litteratursøk kan vi med sikkerhet si at det finnes svært lite
forskning på problemstillingen, og at det som finnes er eldre studier med høy risiko for
systematiske skjevheter grunnet mangelfull rapportering og mangel på justering for
viktige forvekslingsfaktorer. En betydelig forskningsinnsats er derfor nødvendig for å
kunne svare på problemstillingen vår. Ideelt sett skulle en slik forskningsinnsats bestå
av større, veldesignete randomiserte studier. Dette er ikke mulig da det finnes store
forskningsetiske, metodiske og medisinske utfordringer som er uforenelige med å
forske på denne problemstillingen i denne pasientgruppen.
En alternativ måte å besvare problemstillingen er å bruke registerdata. De fleste pasienter vil i løpet av sykdomsforløpet være eksponert for forskjellige behandlingsregimer, mange vil både eksponeres for tvangsbehandling og for frivillig behandling. En
måte å bruke registerdata er å sammenligne pasienters symptomer og funksjonsnivå i
perioder med frivillig eller ingen behandling med perioder under tvang. Slik sammenlignes pasientene både med seg selv og med hverandre.

Konklusjon
Det er usikkert hvorvidt effekten av tvangsbehandling med antipsykotika er forskjellig
fra effekten av frivillig behandling med antipsykotika for utfallene psykosesymptomer,
reinnleggelse, og psykososial fungering


ENGLISH SUMMARY:

Background
The evidence base for antipsychotic medication is mainly based on studies where patients receive these drugs voluntarily. In a real-life setting, the use of antipsychotics
also occurs in treatment without patient consent, i.e. involuntary treatment. We know
little about whether the effect of involuntary treatment with antipsychotics is different
compared to the effect of voluntary treatment with antipsychotics.
The purpose of this systematic review is to summarize research on the effect of antipsychotics in treatment without the patient's consent (involuntary treatment) compared with voluntary treatment with antipsychotics, in people over 16 years of age
with psychotic disorders.

Method
We conducted this systematic review according to the procedures put forward in the
Norwegian Institute of Public Health's handbook for evidence synthesis, and in a peerreviewed project plan. To identify relevant studies, a librarian searched eight international literature databases, such as MEDLINE, EMBASE and PsycINFO, in December
2020. We also searched for grey literature in Google and Scandinavian library catalogues and reviewed the reference lists of studies reviewed in full text. We did not identify any studies published after 2010 that met our inclusion criteria, however, we identified one study published before 2010 that was relevant when reviewing reference
lists. In February 2021, we therefore expanded our literature search and included studies without restrictions on publication year.
We included controlled studies (studies with a comparison group) which examined the
effect of involuntary treatment with antipsychotics compared with voluntary treatment
with antipsychotics in people over 16 years of age with psychotic disorders. We were
interested in the following outcomes: change in psychosis symptoms, side effects (serious adverse events), readmission, quality of life, functioning in social relationships or
employment.
Two researchers independently selected relevant studies and then assessed the risk of
bias in the included studies using a checklist for cohort studies. Two researchers extracted relevant data and summarized the results in text and tables. Where possible we
calculated effect estimates for relevant outcomes reported in the included studies. We
assessed our confidence in the results using the GRADE approach.

Results
The two literature searches and the search for grey literature resulted in 7601 references. We included two small observational studies; one American retrospective study
published in 1991 with 102 participants and one German prospective study published
in 2004 with 88 participants. Both studies were conducted in an inpatient hospital setting and compared involuntary treated patients with voluntary treated patients. The
studies measured psychosis symptoms, readmission and functioning, in addition to
other outcomes that wasn’t relevant for our aim.
The included studies had a high risk of bias, due to baseline imbalance (e.g. severity of
the disorder and general resistance against treatment). The studies did also fail to consider possible known confounding factors in their analyses. One study had a retrospective design and did not mention which criteria was used to measure the outcomes. The
other study had very few participants that received antipsychotics, imbalance in the
number of participants in the groups and had no blinding of outcome assessments.
We have too low confidence in the effect estimates to conclude whether the effects of
antipsychotics are different in involuntary treatment compared with voluntary treatment (Table 2)

Discussion
Based on our exhaustive literature search we can be certain that there is very little research investigating the effect of involuntary treatment with antipsychotics compared
with voluntary treatment with antipsychotics. The studies that do exist are
older and with a high using register risk of bias due to incomplete reporting and lack of
adjustment for key confounding factors. A significant research effort is therefore
needed to be able to answer our research question. Ideally, such research efforts
should consist of larger, well-designed randomized studies. This is not possible as there
are major ethical, methodological and clinical challenges that are incompatible with investigations of this research question involving this population group.
An alternative research approach that will enable to answer this type of research question could be using registry data. Most patients will be exposed to different treatment
regime during the disease and many will be exposed to both compulsory and voluntary
treatment. One way of using register data are by matching people according to important clinical variables, such that the only difference between them is exposure to
compulsory treatment. In this way patient are compared both with themselves and
with others.

Conclusion
It is uncertain whether the effect of involuntary treatment with antipsychotics is different compared with the effect of voluntary treatment with antipsychotics in terms of the
outcomes psychosis symptoms, readmission, and psychosocial functioning.</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Systematic review</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsbehandling</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Runar Hernes</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">En kvalitativ studie av helsepersonells erfaringer i fra arbeid i norsk sikkerhetspsykiatri</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">recovery</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">sikkerhetspsykiatri</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">tvang</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2021</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/bitstream/handle/11250/2783508/no.ntnu%3ainspera%3a78586759%3a34102395.pdf?sequence=1&amp;isAllowed=y</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">NTNU, Fakultet for medisin og helsevitenskap, Institutt for psykisk helse</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Bakgrunn: Bakgrunnen for denne studien er det stadig økende fokuset på recovery- og recoveryorienterte tjenester innenfor psykisk helse- og rusfeltet. Da det er stort fokus på brukerinvolvering i alle nasjonale veiledere innenfor psykisk helsefeltet er det innenfor sikkerhetspsykiatrien beskrevet store utfordringer med å tilrettelegge for recovery for denne pasientgruppen. En sentral utfordring er tvangen som pasienter i sikkerhetspsykiatrien utsettes for. Tvangsbruken kan ses i sammenheng med fokuset på samfunnsvern og sikkerheten for pasienten og vedkommende sine omgivelser. Utfordringene kan også ses i sammenheng med kompleksiteten av følgeproblemer som er karakteristisk for denne pasientgruppen. Disse kan vise seg i form av økt risiko for å gjennomføre kriminelle/voldelige handlinger, utfordringer med å inngå/opprettholde sosiale relasjoner, manglende motivasjon eller evne til å motta hjelp, økonomiske vansker og rusproblemer.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Hensikt og problemstilling: Denne studien har til hensikt å belyse ulike forutsetninger og innsatsfaktorene som kan bidra til pasienters recovery innenfor norsk sikkerhetspsykiatri, ifølge ansatte i psykisk helsevern. Problemstillingen som blir benyttet i studien er &amp;laquo;Hvilke forutsetninger og innsatsfaktorer kan styrke pasienters recoveryprosess i norsk sikkerhetspsykiatri?&amp;raquo;.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Metode: Studien er kvalitativ da den bygger på fire individuelle dybdeintervjuer av sykepleiere på to sykehus innenfor norsk sikkerhetspsykiatri. Fokuset var på å belyse forutsetninger og innsatsfaktorer som kan bidra til pasienters recoveryprosess, ifølge ansatte innenfor norsk sikkerhetspsykiatri. I analysearbeidet ble fremgangsmåten systematisk tekstkondensering brukt.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Resultat og konklusjon: Funn fra studien viser at flere momenter innenfor konteksten av sikkerhetspsykiatri kan bidra til pasienters recovery. Først og fremst må veien til sikker recovery betraktes som et samspill mellom fagperson og pasient, der veien til å redusere pasienters risiko skjer gjennom personlig vekst og mestring. Til dette kreves det at helsepersonell tar hensyn til hvor pasienter er i sitt behandlingsforløp og videre tilpasser seg til pasientens tilstand og møter pasienten der han er. Videre er det essensielt at pasienter får oppleve hverdagen som sammenhengende. Dette oppnås gjennom å tilrettelegge for aktiviteter etter pasientens ønsker og der pasienten får utfolde seg med sosial støtte i fra helsepersonell. En annen forutsetning for at pasienter skal kunne oppleve recovery innenfor sikkerhetspsykiatrien er følelsen av å være trygg og ivaretatt. Opplevelsen av trygghet kan videre ses i sammenheng med utviklingen av terapeutiske allianser mellom fagperson og pasient. Denne relasjonen er også essensiell i all form for endringsarbeid innenfor den sikkerhetspsykiatriske konteksten. Til sist innebærer arbeidet innenfor sikkerhetspsykiatrien en rekke utfordringer med å tilrettelegge for recovery. Disse utfordringene innebærer at recoverytilnærmingen må betraktes i et helhetlig perspektiv der fokuset ligger på å redusere pasienters risiko og symptomer, samtidig med at man arbeider aktivt med å fremme pasienten sine ressurser og aktivt bygger opp under pasientens positive sider for så å kunne bidra til at pasienten løsriver seg stigmaer og slik skaper seg et positivt selvbilde og derigjennom øker sin sosiale status.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Background: The background for this study is the ever-increasing focus on recovery and recovery-oriented services in the field of mental health and substance abuse. As there is a strong focus on user involvement in all national guidelines in the field of mental health, major challenges have been described within the domain of secure and forensic psychiatric setting in facilitating recovery for this patient group. A key challenge is the coercion to which patients within the secure and forensic psychiatry are exposed. The use of coercion can be seen in connection with the focus on social protection and the safety of the patient and the person&amp;#39;s surroundings. The challenges can also be seen in connection with the complexity of consequential problems that are characteristic of this patient group. These can manifest themselves in the form of an increased risk of committing criminal / violent acts, challenges in entering into / maintaining social relationships, lack of motivation or inability to receive help, financial difficulties, and substance abuse problems.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Purpose/Issue: This study aims to shed light on various prerequisites and input factors that can contribute to patients&amp;#39; recovery within the Norwegian secure and forensic psychiatry, according to employees in mental health care. The problem formulation used in the study is &amp;quot;What prerequisites and input factors can strengthen patients&amp;#39; recovery process in Norwegian secure and forensic psychiatry?&amp;quot;.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Method: The study is qualitative as it is based on four individual in-depth interviews of nurses at two hospitals within Norwegian secure and forensic psychiatry. The focus was on elucidating prerequisites and input factors that could contribute to patients&amp;#39; recovery process, according to employees within Norwegian secure and forensic psychiatry. In the analysis, the method of systematic text condensation was used.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Results/Conclusion: Findings from this study show that several factors within the context of secure and forensic psychiatry can contribute to patients&amp;#39; recovery. First and foremost, the path to safe recovery must be considered as an interaction between professional and patient, where the path to reducing patients&amp;rsquo;, risk takes place through personal growth and coping. For this, it is required that healthcare professionals consider where the patient is in their course of treatment and further adapt to the patient&amp;#39;s progress. Furthermore, it is essential that patients experience everyday life as coherent. This is achieved by arranging for activities according to the patient&amp;#39;s wishes and where patients are allowed to develop with social support from health personnel. Another prerequisite for patients to be able to experience recovery in the secure setting is the feeling of being safe and taken care of. The experience of security can further be seen in connection with the development of therapeutic alliances between professional and patient. This relationship is also essential in all forms of work with change within the secure and forensic psychiatric context. Finally, the work within secure and forensic psychiatry involves several challenges in facilitating recovery. These challenges mean that the recovery approach must be viewed in a holistic perspective where the focus is on reducing patients&amp;#39; risks and symptoms, while actively working to promote the patient&amp;#39;s resources and actively building under the patient&amp;#39;s positive sides to contribute to the patient detaches stigmas and thus creates a positive self-image and thereby increases its social status.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Mastergradsoppgave</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">erfaringsbaserte</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Joakim Lossius Husum</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Celina Jakobsen</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">En kvantitativ undersøkelse om forskjeller i holdninger til tvang mellom profesjonsgrupper i psykisk helsevern</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Coercion</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Holdninger</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Paternalisme</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Staff Attitude to Coercion Scale</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">tvang</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsbehandling</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsinnleggelser</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsmidler</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2021</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">12/2021</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/25497/thesis.pdf?sequence=2&amp;isAllowed=y</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiT - Norges arktiske universitet (Open Access)</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Master Thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsbehandling</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Oda Martine Leirvik</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">En undersøkelse av hvordan psykiatriske pasienter ønsker å bli ivaretatt gjennom bruk av mekaniske tvangsmidler i psykisk helsevern En litteraturstudie basert på pasienters egne erfaringer, hentet fra nyere forskning</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Autonomi</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">autonomy</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">care</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Coercion</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">mechanical restraint</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Mekaniske tvangsmidler</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">mental health care</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">omsorg</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">pasientopplevelse</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">patient experience</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Psykisk helsevern</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">tvang</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2021</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/bitstream/handle/11250/2783458/no.ntnu%3ainspera%3a81471222%3a34436998.pdf?sequence=1&amp;isAllowed=y</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">NTNU, Institutt for psykisk helse</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Vernepleiere kan med loven i hånden bruke mekaniske tvangsmidler overfor pasienter i tvungent psykisk helsevern om det ikke er noen annen utvei. Pasienter som opplever bruken av mekaniske tvangsmidler, er allerede sårbare og kjenner på et stort tap av autonomi når de blir utsatt for disse. Oppgavens hensikt er å undersøke hvordan psykiatriske pasienter ønsker å bli ivaretatt gjennom en opplevelse med mekaniske tvangsmidler. En vernepleier har en sentral rolle i utøvelse av tvang, samt ved ivaretakelse av pasienten gjennom hele prosessen. Metoden er litteraturstudie, og problemstillingen belyses ved hjelp av seks utvalgte forskningsartikler av nyere dato. Resultatene fra denne bacheloroppgaven tyder på at vernepleierens væremåte, tilstedeværelse og kommunikasjon er viktige faktorer for ivaretakelse under mekanisk tvang. Å ivareta pasientens rettigheter kommer også frem som viktig for å føle på omsorg fra vernepleieren i en situasjon med mekaniske tvangsmidler.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;English summary:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Social educators can, with the law in hand, use mechanical coercive measures against patients in compulsory mental health care if there is no other way out. Patients who experience the use of mechanical coercive measures are already vulnerable and feel a great loss of autonomy when they are exposed to these. The purpose of the thesis is to investigate how psychiatric patients want to be cared for through an experience with mechanical coercive measures. A social educator has a central role in the exercise of coercion, as well as in caring for the patient throughout the process. The method is a literature study, and the problem is elucidated with the help of six selected research articles of recent date. The results from this bachelor thesis indicate that the social educator&amp;#39;s manner, presence and communication are important factors for care under mechanical coercion. Protecting the patient&amp;#39;s rights also emerges as important for feeling cared for by the social educator in a situation with mechanical coercive measures.&lt;/p&gt;</style></abstract><label><style face="normal" font="default" size="100%">tvangsmidler</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Hassan, Ayan Ahmed</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Empati for den tvangsinnlagte pasienten</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Forebygging</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Psykiatri</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Sykepleie</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">tvang</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2019</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">06/2019</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">http://hdl.handle.net/11250/2607570</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Høgskulen på Vestlandet, Fakultet for helse- og sosialvitenskap, Institutt for helse – og omsorgsvitenskap</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Førde</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Bakgrunn: I praksis på ei akutt psykiatrisk avdeling i fjor haust opplevde eg at tvangsmidlar ofte vart tatt i bruk. Pasientane uttrykte at dei såg på dette som integritetskrenkande og uverdig. Gjennom tre år på sjukepleiestudie lærte eg derimot at pasienten har rett på få ei autonom avgjerd respektert. Tvang strir med dette. Vi har dessutan lært at grunnlaget for all sjukepleie skal vere respekten for det enkelte menneske sitt liv og verdigheit, samt baserast på respekten for grunnleggande menneskerettar. Problemstilling :Korleis kan sjukepleiarar bidra til å førebygge bruk av tvangsmidlar i ei akutt psykiatrisk avdeling? Metode: Dette er ei litteraturstudie, der eg har gått gjennom relevant forsking og litteratur for å belyse problemstillinga. Oppsummering: Litteraturstudia trekker fram korleis haldningar blant sjukepleiarar kan påverke bruken av tvangsmidlar, Safewards-modellen som ein konflikt &amp;ndash;og tvangsførebyggande metode, samt korleis New public Management utfordrar sentrale sjukepleieverdiar som er avgjerande for å førebygge bruken av tvang. Både forsking og litteratur visar at sjukepleiarar spelar ei stor rolle i avgjerdsla om å bruke tvangsmidlar. Difor spelar haldningane deira til bruken av tvang ei stor rolle. Ved å påverke desse kan ein redusere bruken av tvangsmidlar. Vidare viser forsking at intervensjonane i Safewardsmodellen er viktige for å redusere tvangsbruken. Innføring av desse kan dermed også vere viktige i tvangsførebygginga. På den andre sida gjer styringsformer som New Public Mangagement at viktige sjukepleieverdiar får trongare kår. Dette kan vere ei utfordring i førebygginga av bruken av tvangsmidlar.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Bachelor Thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsinnleggelse</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Ramstad, HS</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">En diskusjon om fenomenet tvang og hvilke tiltak som medvirker til en reduksjon i bruk av tvang i psykisk helsevern</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">fenomen</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">reduksjon</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">redusere</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">tiltak</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">tvang</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsmidler</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2019</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">10/2019</style></date></pub-dates></dates><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiO, Psykologisk institutt</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Oslo</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Oppgaven er en utredningsstudie av fenomenet tvang i offentlig psykisk helsevern, samt en diskusjon om hvilke tiltak som medvirker til reduksjon i bruk av tvang. Problemstillingen blir belyst ved en gjennomgang av sentral teori og forskning på området. Jeg har intervjuet tre personer med nøkkelfunksjoner i psykisk helsevern, for å undersøke mer detaljert og erfaringsnært hvilke tiltak som er effektive for å redusere tvangsbruk og hvor utfordringene ligger. Bakgrunnen for valg av litteraturgjennomgang kombinert med intervjuer, var et ønske om å komme kvalitativt nærmere hvilke faktorer som har reell effekt. Funn i oppgaven viser at en klar definering av tvang er vanskelig. Det er klare definisjoner i lovgivningen, men hvordan de enkelte tvangsmidlene blir utført av ansatte er vanskelig å måle. Dette har blant annet medført at det har vært vanskelig å forske på effekten av tvang. Man ser at bruken av tvang varierer innad i Norge og mellom ulike land. Forskjeller i registreringen av tvangsbruk og forskjeller i lovverket som gir adgang til tvangsbruk, kan være noen av årsakene til disse ulikhetene. Med hensyn til hvilke faktorer som medvirker til reduksjon av tvang finner jeg at mange av de samme områdene vektlegges i teori, funn i forskning og i intervjuene jeg har foretatt. De mest fremtredende faktorene som støttes fra begge hold er personlige kvaliteter hos de ansatte og behandlerne. Empati, evne til å lytte med et åpent sinn, kjennskap til de ulike lidelsene, kjennskap til eget reaksjonsmønster og et ekte ønske om å forstå pasienten medvirker til at ansatte virker trygge. Dette vil igjen kunne ha en positiv effekt på pasienter som er nervøse eller paranoide, og bidra til at tvangsbruk i mindre grad blir nødvendig. Brukermedvirkning er et annet element som viser seg å ha god støtte fra både forskning og fra folk som jobber med å redusere tvang i det daglige. En pasient som føler seg sett og forstått, vil lettere kunne bli rolig og trygg. Tidlige tiltak for å forebygge at situasjoner i det hele tatt oppstår, er en viktig rutine ved mottak av nye pasienter. Endrede rutiner på arbeidssteder som et ledd i å redusere tvang kan bli møtt med skepsis blant ansatte, og det er viktig å være tålmodig i starten for å se om et tiltak har effekt eller ikke. Jeg har ikke hatt anledning til å intervjue pasienter. Dette gir en begrensning i min studie, da informasjon og erfaringer fra de som kjenner tvangsbruken på kroppen er viktig i en diskusjon om hva som skal til for å redusere tvang i psykisk helsevern. Jeg viser i oppgaven at det finnes noe forskning på dette.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Master Thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">tvangsinnleggelse, tvangsmidler</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">May Elin Olsen</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">ECT og nødrett. Er ECT på nødrettsgrunnlag i tråd med lovkravet i Grunnloven § 113?</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">ECT</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">elektrokonvulsiv terapi</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">grunnloven</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">nødrett</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">rettslig grunnlag</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">§113</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2018</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">12/2018</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/16950/thesis.pdf?sequence=1&amp;isAllowed=y</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiT, juridisk fakultet</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Tromsø</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Oppgaven omhandler elektrosjokkbehandling på nødrettsgrunnlag. Ved denne oppgaven vil det foretas en drøftelse av legalitetsprinsippet og lovkravet i EMK.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Mastergradsoppgave</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">etikk</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>17</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Tonje Lossius Husum</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Marit Helene Hem</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Reidar Pedersen</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">En studie av synet på etiske utfordringer relatert til arbeid med bruk av tvang hos ansatte i psykiske helsetjenester</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Etikk</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">helsepersonell</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">psykiske helsetjenester</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">tvang</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2018</style></year></dates><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Senter for medisinsk etikk ved universitetet i Oslo har gjennomført en nettbasert spørreundersøkelse av helsepersonells erfaringer med etiske utfordringer, tvang og krenkelser innen psykiske helsetjenester. Denne artikkelen presenterer en analyse av svarene som ble gitt på et åpent spørsmål om hva helsepersonell erfarte som etisk utfordrende i arbeidet relatert til bruk av tvang. Totalt 439 ansatte med ulik yrkesbakgrunn beskrev en eller flere etiske utfordringer. Svarene ble analysert med manifest innholdsanalyse og rangert etter hvor ofte de ble nevnt. Følgende etiske utfordringene ble nevnt oftest: 1. Tvil og usikkerhet angående bruk av formell tvang, 2. Andre former for restriksjoner, 3. Tvangsmedisinering, 4. Uenighet mellom berørte parter, 5. Utfordringer relatert til utføring av tvangstiltak, 6. Organisatoriske faktorer og mangelfulle ressurser, 7. Overdreven bruk av makt, maktmisbruk og uegnet personell. Studien bidrar med ny kunnskap om hva helsepersonell innen psykiske helsetjenester opplever som etisk utfordrende i sammenheng med bruk av tvang.&lt;/p&gt;</style></abstract><label><style face="normal" font="default" size="100%">Etikk</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>46</ref-type><contributors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Effekt av tiltak for å redusere tvangsbruk i psykisk helsevern for voksne: en systematisk oversikt</style></title></titles><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2017</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://www.fhi.no/publ/2017/effekt-av-tiltak-for-a-redusere-tvangsbruk-i-psykisk-helsevern-for-voksne-e/</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (FHI)</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><label><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsinnleggelse, Tvangsmedisinering, Tvangsmidler</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>5</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Husum, Tonje Lossius</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Pedersen, Reidar</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Hem, Marit Helene</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">En brytningstid i synet på psykiske vansker og behandling - Etiske utfordringer ved bruk av tvang</style></title><secondary-title><style face="normal" font="default" size="100%">Michael</style></secondary-title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Etikk</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2017</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">http://hdl.handle.net/10852/64191</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Det norske medicinske Selskab</style></publisher><volume><style face="normal" font="default" size="100%">14</style></volume><pages><style face="normal" font="default" size="100%">55-67</style></pages><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Helsetjenestene innehar mulighet til å bruke makt for å hjelpe mennesker i sårbare livssituasjoner. Dette gir også mulighet til maktmisbruk. Det er mange eksempler fra historien som viser at det har fart galt av sted, og understreker hvor viktig det er å kontinuerlig ha etiske vurderinger og kritisk refleksjon i all utføring av helse- og omsorgsarbeid. De siste 20 årene har vi sett et økt fokus på demokratiske prosesser innenfor helsetjenesten, og enkeltindividet har fått sterkere rettigheter og rettsvern. Dette har ført til krav om økt brukermedvirkning, pasientrettigheter og likeverdighet mellom pasient og helsepersonell. De psykiske helsetjenestene har gått inn i en ny tid med økt oppmerksomhet på pasienters egne opplevelser, menneskerettigheter og med mer samarbeidsbaserte arbeidsformer. Hvordan skal ulike legitime interesser avveies hvis de står mot hverandre &amp;ndash; for eksempel hjelpeplikten versus pasientens selvbestemmelse, og pasientens ønsker versus andres sikkerhet (for eksempel pårørende eller samfunnet)? Hva kjennetegner gode beslutningsprosesser der pasienten er alvorlig syk? Hvordan bør helsepersonell håndtere usikkerheten knyttet til effekt av bruk av tvang? Hvordan kan man definere tvang på en god måte? Disse spørsmålene representerer sentrale etiske utfordringer ved bruk av tvang.&lt;/p&gt;</style></abstract><label><style face="normal" font="default" size="100%">etikk</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Kristin Hærnes Paasche</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Etablering av tvungent psykisk helsevern - et menneskerettslig perspektiv</style></title><secondary-title><style face="normal" font="default" size="100%">Det juridiske fakultet</style></secondary-title></titles><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2017</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://www.duo.uio.no/handle/10852/56576</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Universitet i Oslo</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Master Thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsinnleggelse, Etikk</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>6</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Reidar Pedersen</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Per Nortvedt</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Eldbjørg Ribe</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">David Keeping</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Etikk i psykiske helsetjenester</style></title></titles><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2017</style></year></dates><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Gyldendal akademisk</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Oslo</style></pub-location><isbn><style face="normal" font="default" size="100%">978-82-05-48163-3</style></isbn><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><label><style face="normal" font="default" size="100%">Etikk</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>36</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Tor Egil Viblemo</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Aslak Syse</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Fredrik Ellingsen</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Leif Oscar Olsen</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Sunniva-Bragdø-Ellenes</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Evaluering av kvaliteten på tvangsvedtak</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Etikk</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">filosof</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">juss</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2017</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://oxfordresearch.no/wp-content/uploads/2018/01/Evaluering-av-tvangsvedtak.pdf</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Oxford Research AS</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Regjeringen oppnevnte i juni 2016 et lovutvalg som skal utrede behov for endringer i tvangslovgivningen i helse- og omsorgssektoren (Tvangslovutvalget).1 De sentrale reglene om bruk av tvang i helseog omsorgssektoren er samlet i fire regelsett; psykisk helsevernloven, pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A (tvungen somatisk helsehjelp til blant annet demente), helse- og omsorgstjenestelovens kapittel 9 (tvang overfor psykisk utviklingshemmede) og kapittel 10 (tvangstiltak overfor rusmiddelavhengige). Dette gjør reglene uoversiktlige for både pasienter og behandlere. De nevnte regelsettene skal sikre forsvarlige tjenester til pasienter og brukere, og trekker grensen mellom lovlig og ulovlig tvang. Det er krav om at andre løsninger skal være prøvd før helse- og omsorgstjenesten vurderer bruk av tvang. Når det er nødvendig å bruke tvang, skal helse- og omsorgstjenesten ta beslutninger om tvangsbruk i tråd med loven. Internkontrollen skal sikre at tjenestene på området er i samsvar med gjeldende lover og forskrifter. Formålet med dette evalueringsoppdraget er å undersøke og evaluere kvaliteten på tvangsvedtak. Oppdraget omfatter en undersøkelse og evaluering av kvaliteten på vedtak fattet av kontrollkommisjonene, fylkesmennene og fylkesnemndene. Evalueringen er avgrenset til vedtak fattet av de respektive klageog overprøvingsinstansene. Oppdraget er todelt: En vedtaksanalyse og en spørreundersøkelse. Vedtaksanalysen har fokus på kvaliteten i begrunnelsen av vedtakene sett opp mot kravene i lov og andre rettsregler. Oppdraget omfatter ikke en materiell vurdering av om lovens vilkår for tvang er oppfylt i den enkelte sak. Spørreundersøkelsen har et videre fokus enn vedtakskvalitet (begrunnelsen i vedtakene) og vi har innhentet utfyllende informasjon om saksbehandlingen hos henholdsvis kontrollkommisjonene, fylkesmennene og fylkesnemndene. Oppdragets tidsperiode er juli 2017 til 31. desember 2017. Ved endringslov 10. februar 2017 nr. 6 ble det vedtatt en rekke endringer i psykisk helsevernlovens tvangsbestemmelser. Særlig viktige var endringer i phvl. kap. 3 og kap. 4. Disse endringene trådte i kraft 1. september 2017. Effekten av disse lovendringene avspeiles derfor ikke i den foreliggende undersøkelsen idet alle de undersøkte vedtakene er fattet i 2015 og 2016, dvs. før disse lovendringene ble vedtatt.&amp;nbsp;&lt;/p&gt;</style></abstract><label><style face="normal" font="default" size="100%">Etikk, Juss</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>17</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Jan Hammer</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Roar Fosse</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Åse Lyngstad</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Paul Møller</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Didrik Heggdal</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Effekten av komplementær ytre regulering (KYR) på tvangstiltak</style></title><secondary-title><style face="normal" font="default" size="100%">Psykologtidsskriftet</style></secondary-title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">autonomy</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">basal exposure therapy</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">coercion reduction</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">complementary external regulation</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">complex mental disorders</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">psychotic disorders</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2016</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">07/2916</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://psykologtidsskriftet.no/vitenskapelig-artikkel/2016/07/effekten-av-komplementaer-ytre-regulering-kyr-pa-tvangstiltak</style></url></web-urls></urls><volume><style face="normal" font="default" size="100%">53</style></volume><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Norsk studie om reduksjon av tvangsmidler og skjerming. Studien viser en&lt;br /&gt;markant reduksjon av tvangsvedtak fra 2006&amp;ndash;2008 (før KYR var implementert)&lt;br /&gt;til henholdsvis 2009&amp;ndash;2011 og 2012&amp;ndash;2014. Gjennomsnittlig antall&lt;br /&gt;tvangsvedtak per pasient ble redusert fra 23,5 til 0,3 (99 %). Andelen&lt;br /&gt;pasienter med minst ett tvangsvedtak gikk ned fra 60,5 % til 15,4 % (74 %),&lt;br /&gt;mens andelen pasienter med minst seks vedtak gikk ned fra 40 % til 0 % (100&lt;br /&gt;%). Nedgangen i tvangsvedtak var tydeligst for korttidsvirkende legemidler,&lt;br /&gt;fulgt av mekaniske tvangsmidler.&lt;/p&gt;</style></abstract><issue><style face="normal" font="default" size="100%">7</style></issue><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Fagfellevurdert artikkel</style></work-type><section><style face="normal" font="default" size="100%">518</style></section></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Ahmad, Mabroor</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Elektrokonvulsiv behandling (ECT) med samtykke og på tvang</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">ECT</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">nødrett</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Samtykke</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsbehandling</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2016</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">03/2017</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/55056/ECT--samtykke-og-tvang.pdf?sequence=5&amp;isAllowed=n</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiO, Det juridiske fakultet</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Oslo</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;BAKGRUNN:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;I Norge er behandling med ECT i samsvar med loven bare hvis informert samtykke foreligger, men behandlingen gis likevel på tvang i nødrettsituasjoner. METODE: Innhentet kunnskapsgrunnlag ble vurdert i lys av medisinsk-etiske prinsipper. Etiske overveielser ble sammenholdt med juridiske føringer på området. RESULTATER: ECT, gitt på korrekt indikasjon, er en trygg og effektiv behandlingsmetode sammenlignet med annen behandling. Pasienter vil oppleve kognitive bivirkninger av ECT, men behandlingen kan likevel forvares etisk. Informert samtykke er eneste gyldige hjemmelsgrunnlag for behandling med ECT i Norge. Ved alvorlig depresjon med uttalt ernæringsvegring eller selvmordsadferd vil imidlertid ECT kunne være den eneste akuttbehandlingen som er tilstrekkelig for å redde liv eller forhindre alvorlig helseskade. Profesjonsetikken kan da kreve av helsepersonell at behandling med ECT gis, selv om dette må gjøres med tvang. Gjeldende rettstilstand tillater tvungen behandling med ECT på nødrett i Norge, men inngripenen mangler spesifikk lovhjemmel. I Sverige er ECT gitt på tvang tillatt på lik linje med annen tvungen psykiatrisk behandling, mens i Danmark er det spesifikk lovhjemmel med nødrettslignende vilkår som må være oppfylt for tvungen behandling med ECT. FORTOLKNING: Økende vektlegging av pasientens autonomi, informert samtykke og samtykkekompetanse i helselovgivningen stiller høye krav til helsepersonells vurderinger, rolleforståelse og kommunikasjon. I bestemte situasjoner kan det være nødvendig å gi inngripende behandling med tvang. Gjeldende rettstilstand i Norge tillater systematisk anvendelse av tvungen behandling med ECT på nødrett, men den juridiske konstruksjonen er uholdbar. Vilkårene som ligger til grunn for tvungen behandling med ECT på nødrettsgrunnlag, bør lovfestes.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;BACKGROUND:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Treatment with ECT in Norway is legal only with informed consent. Yet the treatment is done with coercion in some situations on the grounds of necessity. METHODS: The platform of knowledge for ECT was obtained and assessed in light of principles of biomedical ethics. Ethical considerations were compared to legal regulations in the area. RESULTS: Compared with other treatments, ECT is safe and effective when given on correct indications. Patients experience adverse cognitive effects of the treatment, and for some patients the adverse effects may be considerable. Nevertheless, the treatment can be defended on the basis of ethical principles. Informed consent is the only legal basis for treatment with ECT in Norway. In major depression with severe suicidality or food refusal, ECT may be the only acute treatment sufficient to prevent death or severe health injury. Professional ethics may then require health personnel to do this intervention, even if it has to be done by coercion. The legal position today in Norway is that compulsory treatment with ECT on the grounds of necessity is allowed, but the intervention lacks specific legal authority. Swedish law allows ECT as a compulsory psychiatric treatment, while Danish law reserves the use of ECT to life-threatening conditions. CONCLUSION: In certain situations, compulsory psychiatric treatment may be necessary. The Norwegian legislation has an increased focus on patient rights, but the use of ECT as a compulsory treatment in life-threatening situations lacks proper legal authority. This should be solved by fixing by law the current practice.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Master thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">etikk</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Oldernes, Marthe</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">&quot;Elektrosjokk på vaklende grunnlag&quot; - en vurdering og gjennomgang av det rettslige grunnlaget for gjennomføring av elektrokonvulsiv behandling i strid med psykisk helsevernloven § 4-4 annet ledd</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">ECT</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">elektrosjokk</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">nødrett</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsbehandling</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">§4-4</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2016</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">08/2016</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/50756/1/701.pdf</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiO, Det juridiske fakultet</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Oslo</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Pasienter som lider av dyp depresjon blir i dag behandlet blant annet med med elektrokonvul-siv behandling (ECT). I dag står vi en overfor en situasjon hvor ECT blir benyttet til tross for manglende gyldig sam-tykke. Dette er i strid med psykisk helsevernloven &amp;sect; 4-4 annet ledd. Dette foregår ved at behandlerne oppfatter sykdomssituasjonen til pasienten som så prekær at det ved påberopelse av nødrett benyttes ECT. Det er derfor nødvendig å se på bakgrunnen for denne juridiske konstruksjonen, begrunnelsen og hvorvidt dette er en holdbar juridisk tilstand.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Master thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">etikk</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Elisa Legernes</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">En narrativ undersøkelse av menneskers historier om psykisk helsevern, krenkelser og selvforståelse</style></title><secondary-title><style face="normal" font="default" size="100%">Det samfunnsvitenskapelige fakultet</style></secondary-title></titles><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2016</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">http://urn.nb.no/URN:NBN:no-56795</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Universitet i Oslo</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Master Thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">Erfaringsbaserte</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>17</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Marit Helene Hem</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Elisabeth Gjerberg</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Tonje Lossius Husum</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Reidar Pedersen</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Ethical challenges when using coercion in mental healthcare: A systematic literature review</style></title><secondary-title><style face="normal" font="default" size="100%">Nursing Ethics</style></secondary-title></titles><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2016</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">http://nej.sagepub.com/content/early/2016/02/29/0969733016629770</style></url></web-urls></urls><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><label><style face="normal" font="default" size="100%">Etikk</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>17</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Ingvild Stokke Engerdahl</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Albert Moljewijk</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Reidar Pedersen</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Etiske utfordringer ved bruk av tvang i psykisk helsevern: når lovverk møter praksis</style></title><secondary-title><style face="normal" font="default" size="100%">Tidsskrift for Norsk psykologforeningTidsskrift for Norsk psykologforening</style></secondary-title></titles><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2016</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=457512&amp;a=3</style></url></web-urls></urls><number><style face="normal" font="default" size="100%">2</style></number><volume><style face="normal" font="default" size="100%">53</style></volume><pages><style face="normal" font="default" size="100%">102-110</style></pages><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><label><style face="normal" font="default" size="100%">Etikk</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>32</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Bjørn Stensrud</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Experiences with outpatient commitment orders from the perspectives of patients, relatives and staff - A qualitative study</style></title><secondary-title><style face="normal" font="default" size="100%">Helsevitenskapelig fakultet</style></secondary-title></titles><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2016</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">27.10.2016</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">http://hdl.handle.net/10037/9877</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Universitetet i Tromsø</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Tromsø, Norge</style></pub-location><volume><style face="normal" font="default" size="100%">PhD i helsevitenskap</style></volume><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Doktorgradsavhandling</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">TUD, Erfaringsbaserte</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>17</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Reidun Norvoll</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Reidar Pedersen</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Exploring the views of people with mental health problems' on the concept of coercion: Towards a broader socio-ethical perspective</style></title><secondary-title><style face="normal" font="default" size="100%">Social Science &amp; Medicine</style></secondary-title></titles><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2016</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">05/2016</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0277953616301332</style></url></web-urls></urls><volume><style face="normal" font="default" size="100%">156</style></volume><pages><style face="normal" font="default" size="100%">204-211</style></pages><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><label><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsmidler</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>17</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Marit Helene Hem</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Reidar Pedersen</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Reidun Norvoll</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Molewijk, Bert</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Evaluating clinical ethics support in mental healthcare: a systematic literature review</style></title><secondary-title><style face="normal" font="default" size="100%">Nursing Ethics</style></secondary-title></titles><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2015</style></year></dates><number><style face="normal" font="default" size="100%">4</style></number><edition><style face="normal" font="default" size="100%">4.08.2014</style></edition><volume><style face="normal" font="default" size="100%">22</style></volume><pages><style face="normal" font="default" size="100%">452-66</style></pages><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><issue><style face="normal" font="default" size="100%">4</style></issue><label><style face="normal" font="default" size="100%">Erfaringsbaserte</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Grøneng, Øyvind</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">En analyse av kontrollkommisjonene som rettssikkerhetsgaranti ved bruk av tvang i psykisk helsevern</style></title></titles><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2014</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">http://hdl.handle.net/1956/8081</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Universitetet i Bergen</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><label><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsinnleggelse</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>17</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Marit Helene Hem</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Molewijk, Bert</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Reidar Pedersen</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Ethical challenges in connection with the use of coercion: a focus group study of health care personnel in mental health care</style></title><secondary-title><style face="normal" font="default" size="100%">BMC Medical Ethics</style></secondary-title></titles><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2014</style></year></dates><number><style face="normal" font="default" size="100%">82</style></number><volume><style face="normal" font="default" size="100%">15</style></volume><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><issue><style face="normal" font="default" size="100%">82</style></issue></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Espen Woldsengen Haugom</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">En kvalitativ studie av hvordan skjerming beskrives og vurderes av miljøpersonal ved psykiatriske sykehus</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">beskrives</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">miljøpersonal</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">miljøterapi</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Skjerming</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Sykepleie</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">vurdering</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2013</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://brage.inn.no/inn-xmlui/bitstream/handle/11250/132608/Haugom.pdf?sequence=1&amp;isAllowed=y</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Høgskolen i Innlandet</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Bakgrunn - En litteraturgjennomgang av begrepet skjerming viser at det blir forstått som både behandling og kontroll. Det er geografiske forskjeller når det gjelder bruk av tvang, deriblant skjerming.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Hensikt - Hensikten med denne studien er å undersøke hvordan miljøpersonalet ved psykiatriske sykehus beskriver og vurderer skjerming.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Metode - Dette er en kvalitativ studie med en induktiv tilnærming. Data materialet er deler av Akuttnettverkets landsomfattende skjermingsprosjekt. Datainnsamling har foregått ved at miljøpersonalet har beskrevet et skjermingsforløp på et semistrukturert skjema hvor de har redegjort for indikasjoner, målsettinger, tiltak, avslutning og etiske aspekter under skjerming. Studien er deskriptiv med et eksplorativt design. Analysen er basert på Graneheim og Lundmans kvalitative innholdsanalyse&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Funn - Skjerming ble beskrevet som en tvetydig praksis, dvs. at skjerming kan forstås på flere måter. Det ses en tydelig spenning mellom skjerming som kontroll og som behandling, hvor kontroll ble beskrevet å være viktigst. Viktige behandlingsmessige elementer ved skjerming ble nevnt. Skjerming innebærer isolering i forskjellige grader og etisk refleksjon ble beskrevet å være vesentlig.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Konklusjon - Den tydelige spenningen mellom kontroll og behandling innebærer at makt og tvang blir benyttet, og dette påvirker behandlingsrelasjonen. Dilemma blir å skape et miljø som sikrer vekst og behandling samtidig som behovet for struktur og sikkerhet blir ivaretatt. Dette må gjøres ved å myndiggjøre pasienten og ha fokus på de behandlingsmessige elementene. Pasienten må møtes som et medmenneske som selv vet hva som skal til for å få et bedre liv.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Mastergradsoppgave</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">tvangsmidler</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Blaasvær, Nina Aakre</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Etablering av tvungent psykisk helsevern. En fremstilling og redegjørelse av de motstridende hensyn som gjelder ved etablering av tvungent psykisk helsevern etter phlsvl. § 3-3</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Etablering</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">hensyn</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">motstridende</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvungent psykisk helsevern</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2013</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">03/2014</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/38636/1/Kand_532.pdf</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiO, Det juridiske fakultet</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Oslo</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Oppgaven tar for seg de ulike hensyn som må vurderes i interessekonflikten som oppstår når det skal avgjøres hvorvidt tvungent psykisk helsevern er den beste løsning. Fremstillingen gir en redegjørelse over de materielle vilkår som må oppfylles i medhold av phlsvl. &amp;sect; 3-3. Sentrale tema er selvbestemmelsesretten, den personlige integritet samt samfunnsvernet og farekriteriet.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Master thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">etikk</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>36</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Kristin Thuve Dahm</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Kari Ann Leiknes</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Tonje Lossius Husum</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Ingvild Kirkehei</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Bjørn Hoffmann</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Hilde Tinderholt Myrhaug</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Kjetil Gundro Brurberg</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Therese Kristine Dalsbø</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Liv Merete Reinar</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Effekt av tiltak for å redusere tvangsbruk i psykisk helsevern for voksne</style></title></titles><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2012</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">http://www.kunnskapssenteret.no/publikasjoner/effekt-av-tiltak-for-a-redusere-tvangsbruk-i-psykisk-helsevern-for-voksne</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Oslo</style></pub-location><volume><style face="normal" font="default" size="100%">nr 09-2012</style></volume><isbn><style face="normal" font="default" size="100%">978-82-8121-484-2</style></isbn><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><notes><style face="normal" font="default" size="100%">Gratis</style></notes><label><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsinnleggelse, Tvangsmidler</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>19</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Siv Helen Rydheim</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Egne erfaringer med tvang i psykisk helsevern : en artikkel om tvangsproblematikk sett fra et brukerperspektiv</style></title></titles><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2012</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">http://sivryd.files.wordpress.com/2012/05/impuls-om-tvang-3-2012.pdf</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Impuls</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Oslo</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><label><style face="normal" font="default" size="100%">Erfaringsbaserte</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>19</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Haugom, Espen Woldsengen</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">En drøftning av sammenhengen mellom behandlingsrelasjonen og opplevd tvang i psykisk helsevern</style></title></titles><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2012</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">http://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/132183</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Høgskolen i Hedmark, studentoppgave</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Studentoppgave</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsinnleggelse</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Solvor Olaisen</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Anne Marit Østmo</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Et litteraturstudium om lidelsen schizofreni knyttet opp mot bruken av tvang i psykiatrien</style></title><tertiary-title><style face="normal" font="default" size="100%">Det helsevitenskapelige fakultet</style></tertiary-title></titles><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2012</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">http://munin.uit.no/handle/10037/4524</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Universitetet i tromsø</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><label><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsbehandling, Tvangsmidler</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Ida Marie Ringerud</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">ETISKE UTFORDRINGER I MØTE MED SELVSKADING</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Etikk</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">etiske utfordringer</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Selvskading</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2011</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/29490/ProsjektoppgavexMedisin.pdf?sequence=1&amp;isAllowed=y</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiO, Det medisinske fakultet</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Oslo</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Bakgrunn: Selvskading er et vanlig forekommende symptom blant mange unge, og det kan være vanskelig å vite hvordan man bør behandle det og reagere på det for helsepersonell som møter selvskading. Jeg ønsket å finne ut hva man vet om villet selvskade i Norge, og drøfte de juridiske og etiske aspektene ved de ulike behandlingsalternativene.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Materiale og metode: For å få kunnskap om norske forhold har jeg lest artikler og lærebøker skrevet av ledende klinikere og forskere, samt søkt i PubMed om behandlingsstrategier. For å få kunnskap om etiske prinsipper har jeg satt meg inn i anbefalt litteratur i medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo. Jeg har videre anvendt de relevante norske helselovene for å belyse de juridiske aspektene.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Resultater: Selvskading forekommer hos 10 % av norske 15- og 16-åringer. Det er vanligvis ikke et uttrykk for suicidalitet, men suicidrisikoen er økt bland selvskadere. Selvskading er en mestringsstrategi for å håndtere vanskelige emosjoner, og holdes vanligvis skjult. Det er uenighet om hvilke behandlingsstrategier som er å foretrekke, og det fins ingen retningslinjer. Juridisk er forholdene omkring autonomi, plikt til å yte nødvendig helsehjelp og bruk av tvangsmidler ikke helt klare. Etisk er det flere viktige prinsipper som brytes i alle behandlingsalternativer.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Tolkning: Når behandling skal velges, må viktige etiske prinsipper vektes mot hverandre. Det beste valget etisk sett er det som bryter færrest prinsipper og forårsaker minst skade, alle forhold tatt i betraktning. Prinsippet om autonomi kan ofte komme i konflikt med plikten til å redde liv.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Background: Deliberate self-injury is a common symptom in many youths, and it can be difficult to know how treat it and react to it for the health personnel that are set to care for the patients. I wanted to find out what is known about deliberate self-injury in Norway, and discuss the legal and ethical aspects in different treatment options.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Material and Methods: To get an overview on Norwegian conditions, I have read and studied various articles and books produced by leading clinicians and researchers, and searched in PubMed on treatment options. To learn more about ethical principles I have studied the recommended curriculum of Medical Ethics at UiO. I have used the relevant Norwegian health laws to illuminate the legal aspects.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Results: Deliberate self-injury is found to occur in 10 % of Norwegian 15 and 16 year olds. It is usually not an expression of suicidality, but suicide risk is increased among self-injurers. Self-injury is a coping strategy to deal with difficult emotions, and is mostly kept secret. There is disagreement when it comes to treatment strategies, and there are no guidelines. Legally the conditions on autonomy, obligations of providing necessary health care and use of cohesive means are not clear. Ethically there are important principles that are violated in all treatment options.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Interpretation: When treatment is to be chosen, important ethical principles must be balanced against each other. The best ethical option violates fewest principles and causes least harm, all conditions considered. The principle of autonomy can often be in conflict with the obligation of saving lives.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Mastergradsoppgave</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">etikk</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>46</ref-type><contributors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Evaluering av Opptrappingsplanen for psykisk helse (2001 – 2009) Sluttrapport - Syntese og analyse av evalueringens delprosjekter</style></title></titles><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2009</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://bit.ly/2Ke40Jp</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Norges forskningsråd</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><label><style face="normal" font="default" size="100%">Annet</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Nina Duenger</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse og bruk av tvang. Hvordan kan vi som sykepleiere forebygge utagerende atferd som ofte fører til bruk av tvangsmidler?</style></title><tertiary-title><style face="normal" font="default" size="100%">Avdeling for helse, omsorg og sykepleie. Seksjon for sykepleie.</style></tertiary-title></titles><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2008</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">http://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/142703/Duenger,J%C3%83%C2%B8rgensen.pdf?sequence=1</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Høgskolen i Gjøvik</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><label><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsmidler</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>17</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">arne vaaler</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Gunnar Morken</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">John Chr Fløvig</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Valentina C Iversen</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Olav M Linaker</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Effects of a psychiatric intensive care unit in an acute psychiatric department</style></title><secondary-title><style face="normal" font="default" size="100%">Nordic Journal of Psychiatry</style></secondary-title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">intensive care unit</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">picu</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Seclusion</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Skjerming</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2006</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/08039480600583472</style></url></web-urls></urls><volume><style face="normal" font="default" size="100%">60</style></volume><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Psychiatric acute units use different levels of segregation to satisfy needs for containment and decrease in sensory input for behaviourally disturbed patients. Controlled studies evaluating the effects of the procedure are lacking. The aim of the present study was to compare effects in acutely admitted patients with the use of a psychiatric intensive care unit (PICU) and not in a psychiatric acute department. In a naturalistic study, one group of consecutively referred patients had access only to the PICU, the other group to the whole acute unit. Data were obtained for 56 and 62 patients using several scales. There were significant differences in reduction of behaviour associated with imminent, threatening incidents (Broset Violence Checklist), and actual number of such incidents (Staff Observation Aggression Scale-Revised) in favour of the group that was treated in a PICU. The principles of patient segregation in PICUs have favourable effects on behaviours associated with and the actual numbers of violent and threatening incidents.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Doktorgradsavhandling</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">tvangsmidler</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>17</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">arne vaaler</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Gunnar Morken</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Olav M Linaker</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Effects of different interior decorations in the seclusion area of a psychiatric acute ward</style></title><secondary-title><style face="normal" font="default" size="100%">Nordic Journal of Psychiatry</style></secondary-title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">interior</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">interiør</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">picu</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Seclusion</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Skjerming</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">skjermingsenhet</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2005</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://www.tandfonline.com/doi/pdf/10.1080/08039480510018887</style></url></web-urls></urls><volume><style face="normal" font="default" size="100%">59</style></volume><pages><style face="normal" font="default" size="100%">19-24</style></pages><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;The objective of the study was to compare development in symptoms, behaviours, treatment and patient satisfaction of a traditional interior and an interior furnished like an ordinary home in a seclusion area. A naturalistic sample of 56 consecutive patients admitted to an acute ward was allocated to two different seclusion areas, one with a traditional interior and one decorated as an ordinary home. Symptoms of psychopathology, therapeutic steps taken, violent episodes, length of patient stay and patient satisfaction were recorded. There were no differences in changes in scores on The Positive and Negative Syndrome Scale for schizophrenia, The Brøset Violence Checklist or the Global Assessment of Function split version scale between the two patient groups. Therapeutic steps taken, number of violent episodes and length of patient stay was also similar. Female patients preferred an ordinary home interior. It was concluded that interior and furnishing like an ordinary home in the seclusion areas created an environment with comparable treatment outcomes to the traditional dismal interior, and had positive effects on many patients&amp;#39; well-being, at least among the women. The traditional beliefs that a sparsely decorated interior is a method to reduce symptoms of psychopathology and dangerous behaviours were not supported by our data.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Doktorgradsavhandling</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">tvangsmidler</style></label></record></records></xml>