<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?><xml><records><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>17</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Arne Lillelien</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Jørgen Strand</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Inger Hilde Vik</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Trude Wallin Haugen</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Jan Hammer</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Basal eksponeringsterapi hjelper pasienter med alvorlige psykiske lidelser</style></title><secondary-title><style face="normal" font="default" size="100%">Sykepleien</style></secondary-title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Basal Eksponerings Terapi</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">BET</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">reduksjon av tvang</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2021</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">11/2021</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://sykepleien.no/fag/2021/08/basal-eksponeringsterapi-hjelper-pasienter-med-alvorlige-psykiske-lidelser</style></url></web-urls></urls><volume><style face="normal" font="default" size="100%">109</style></volume><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hovedbudskap&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Ønsket om en verdiforankret praksis er tett knyttet til nasjonale og internasjonale føringer. Seksjon for basal eksponeringsterapi (BET-seksjonen) ved Blakstad sykehus i Vestre Viken HF har verdiforankret både driften og behandlingen. Det har ført til lovende behandlingsresultater og bedre ressursutnyttelse i et helseøkonomisk perspektiv. Både FN og Verdens helseorganisasjon berømmer seksjonen for tilbudet de gir til mennesker med alvorlige og sammensatte helseutfordringer.&lt;/p&gt;</style></abstract><label><style face="normal" font="default" size="100%">annet</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Veronica Fjeld</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Begrunnelsesplikt ved tvangsmedisinering som rettssikkerhetsgaranti - Har lovendringene i rettshjelploven og psykisk helsevernloven bedret rettssikkerheten?</style></title><secondary-title><style face="normal" font="default" size="100%">Det juridiske fakultet</style></secondary-title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">begrunnelsesplikt</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Phvl. § 4-4a.</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Statsforvalter</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsmedisinering</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2021</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">12/2021</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://hdl.handle.net/10037/24572</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiT, juridisk fakultet</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Tromsø</style></pub-location><pages><style face="normal" font="default" size="100%">71</style></pages><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Masteroppgaven undersøker om begrunnelseskravet overholdes av Statsforvalterene og om lovendringene har bedret kvaliteten på begrunnelsene fra 2016 til 2020. Oppgaven baserer seg på en kvantitativ analyse av 100 vedtak fra Statsforvalterene ved klagebehandling av tvangsmedisineringsvedtak. Det er innhentet 5 vedtak fra 2016 (før lovendringene) og 5 vedtak fra 2020 (etter lovendringene) fra hver av de 10 Statsforvalterene.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Master thesis</style></work-type></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Røsaasen, Iselin Storm</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Betydning av tvang i behandling av pasienter med anorexia nervosa</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">anorexia nervosa</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsbehandling</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2021</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">05/2021</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/86096/1/Oppgave.pdf</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiO, Det medisinske fakultet</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Oslo</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Sammendrag finnes ikke&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Master thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsbehandling</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>27</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Arnhild Lauveng</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Anders Skuterud</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Bruk av tvang innen psykisk helsevern  – erfaringer fra pasienter, pårørende og ansatte</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">erfaringer</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Erfaringskunnskap</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">reduksjon av tvang</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2021</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">08/2021</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://erfaringskompetanse.no/wp-content/uploads/2021/09/Tvangsrapporten_2021.pdf</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse</style></publisher><isbn><style face="normal" font="default" size="100%">978-82-93171-48-5</style></isbn><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse har gjennomført en undersøkelse om pasienters, pårørendes og ansattes erfaringer med tvang innen psykisk helsevern.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Undersøkelsen bestod hovedsakelig av flervalgsspørsmål, med ett åpent spørsmål til slutt. Vi fikk svar fra totalt 512 personer, fordelt på seks ulike informantgrupper, med ulik erfaringsbakgrunn.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Det var en del tydelige forskjeller mellom gruppene, med det var også forhold gruppene vurderte nokså likt, i tillegg til at det var tydelige forskjeller innad i hver enkelt gruppe.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;raquo; Pasientinformantene som selv hadde opplevd tvang var tydelige på at tvang opplevdes skadelig. Mange fortalte om store og vedvarende belastninger, og et flertall mente mye tvang burde kunne forebygges.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;raquo; Samtidig var det også pasienter som beskrev tvang som nødvendig og hensiktsmessig.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;raquo; Flertallet av pårørendeinformantene beskrev tvang som nødvendig i dagens situasjon. Et mindretall ønsket mindre bruk av tvang. &amp;raquo; Samtidig ønsket mange pårørende mer helhetlig behandling, mer forebygging og mer frivillig behandling for å redusere bruken av tvang.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;raquo; Mange ansatte uttrykte stor bekymring for situasjonen innen psykisk helsevern hvis det skulle bli vanskeligere enn i dag å benytte tvang. &amp;raquo; Det var imidlertid også flere ansatte som mente at tvang kunne forebygges, og at bruk av tvang i stor grad avhang av rammene for behandlingen, inkludert tid, ressurser, kompetanse og fysiske forhold.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;raquo; Det varierte mellom gruppene hvilke former for tvang de anså som mest skadelige, og hvor skadelig de vurderte tvang til å være, sett i forhold til opplevd nytte.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;raquo; Det varierte også mellom gruppene hvor skadelig de opplevde mangelen på bruk av tvang.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;raquo; Informanter i alle grupper var imidlertid enige om at tvang er skadelig, og i en del tilfeller gir alvorlige skader.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Oppsummert gir undersøkelsen et inntrykk av en tjeneste som har gjort seg avhengig av bruk av tvang for å fungere innen dagens rammevilkår. Samtidig har denne tvangen til dels svært alvorlige konsekvenser for mange pasienter, og kan noen ganger også være i strid med grunnleggende menneskrettigheter. Det er sannsynlig at bruken av tvang kan reduseres betraktelig. Det er også sannsynlig at bruken av den mest skadelige tvangen kan reduseres eller fjernes, selv i de tilfellene det er nødvendig å bruke noe tvang.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Dette krever imidlertid at tjenestene, både kommunene og spesialisthelsetjenesten, får tilstrekkelige rammebetingelser til å arbeide på andre måter, og å utvikle en tjeneste som ikke er avhengig av tvang for å fungere, på den måten dagens tjenester er.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Rapport</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">erfaringsbaserte</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Kamilla Øyangen</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Bruk av tvangsmidler i pyskisk helsevern</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Autonomi</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">autonomy</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Coercion measures</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">makt</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">power</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Psychiatry</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Psykiatri</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">relasjoner</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">relations</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsmidler</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2021</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">09/2021</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/bitstream/handle/11250/2782990/no.ntnu%3ainspera%3a81643445%3a42298445.pdf?sequence=1&amp;isAllowed=y</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">NTNU, Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Bakgrunn&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Bruk av tvangsmidler i psykiatrien har en stor påvirkning på pasientene, som oftest medfører negative effekter. Tvangsmidler blir ofte tatt i bruk med forebyggende effekt og ikke som behandling. Dette er et innviklet og kontroversielt tema som omhandler både lovverk, kompetanse og etikk. Det er avgjørende å vite hvordan sykepleiere kan bidra til å redusere og ivareta pasienten under hele forløpet for å unngå dårlige utfall.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Hensikt&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Hensikten i denne studien er å undersøke i hvilke situasjoner unødvendig tvang blir tatt i bruk og hvordan man kan bidra til å redusere det, samt hvordan bruk av tvangsmidler påvirker de ulike partene.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Metode&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Litteraturstudie med systematisk søk er benyttet som metode. Strukturerte søk ble gjennomført i databaser som Swemed+, psychInfo og medline. Bacheloroppgaven er basert på åtte forskningsartikler og allerede eksisterende litteratur.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Resultat&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Funn fra de utvalgte artiklene belyser hvordan tvangsmiddelbruk kan reduseres og ivareta pasienten gjennom en terapeutisk relasjon med omsorg, holdninger og verdier og ved å være oppmerksom på maktbegrepet.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Konklusjon&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Små og store tiltak fra sykepleiere kan bidra til å redusere tvangsmiddelbruken. Dette innebærer økt kunnskap, både gjennom teori og praksis og ved å fokusere på pasientens tidligere erfaringer og opplevelser. Sykepleiere må inkorporere omsorg og respekt i møte med pasienten, og fremme pasientens autonomi.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Background&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;The use of coercive measures in psychiatric institutions has a large impact on patients, which most often has negative effects. Coercive measures are often used with preventive effect and not as treatment. It is a complex topic that deals with legislation, competence, ethics and consists of controversies. It is crucial to know how nurses can help reduce and take care of the patient to get the best possible outcome.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Intention&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;The purpose of this study was to investigate in which situations unnecessary coercion is used and how one can contribute to reducing it, as well as how the use of coercive measures affects the various participations.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Method&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Literature study with systematic search is used as a method. Systematic searches were performed in databases such as Swemed +, psychInfo and medline. The bachelor thesis is based on eight research articles and already existing literature.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Results&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Findings from the selected articles shed light on how the use of coercive measures can be reduced and take care of the patient through a therapeutic relationship with care, attitudes and values and by being aware of the concept of power.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Conclusion&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Small and larger changes from nurses can help reduce the use of coercive measures. This involves increased knowledge, both through theory and practice, and by focusing on the patient&amp;#39;s previous experiences. Nurses must incorporate care and respect in meeting the patient and promote autonomy.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Bacheloroppgave</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">tvangsmidler</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>36</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Iversen, IK</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Bruk av mekaniske tvangsmidler i psykisk helsevern</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Mekaniske tvangsmidler</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Sykepleier</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2020</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">07/2020</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://hdl.handle.net/11250/2669484</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">NTNU, Bachelor i sykepleie</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Tittel:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Bruk av mekaniske tvangsmidler i psykisk helsevern&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Hensikt:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Å øke kunnskapen om bruk av mekaniske tvangsmidler og å identifisere hvordan sykepleieren kan ivareta pasienten under tvangsbruk. Både pasient- og sykepleierperspektivet belyses for å øke forståelsen for begge parter. Sykepleiere har en sentral rolle i utøvelse av tvang, samt i ivaretakelsen av pasienten gjennom hele forløpet.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Problemstilling:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;laquo;Hvordan kan sykepleieren ivareta en pasient som er underlagt mekaniske tvangsmidler i psykisk helsevern?&amp;raquo;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Metode:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Anvendt metode er litteraturstudie. Oppgaven støtter seg på syv forskningsartikler, relevant pensumlitteratur og annen relevant teori.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Resultat:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Sykepleiere står ofte i front når det blir brukt mekaniske tvansmidler, og står overfor mange utfordringer knyttet til dette. De skal ha juridisk dekning for slik bruk og pasientens autonomi og integritet skal ivaretas underveis.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Konklusjon:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Sykepleiere må sette seg inn i gjeldende lovverk og retningslinjer. De bør ha en pasientrettet holdning med en tanke om at alle mennesker er likeverdig og har universelle rettigheter. Alle hendelser hvor det har blitt utøvd tvang skal evalueres, dokumenteres og presenteres for kontrollkommisjonen.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Title:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Use of mechanical restraint in mental health care.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Aim:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;The aim is to increase knowledge about the use of mechanical restraint and to identify how the nurse can take care of a patient while using mechanical restraint. Both nurse- and patient perspective will be presented to understand both parts. Nurses are often the ones who are performing the coercion, and they have a central role in taking care of the patient during the course.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Issue:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;ldquo;How can nurses take care of a patient during use of mechanical restraint in mental health care?&amp;rdquo;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Result:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Nurses seems to be facing many challenges during use of mechanical restraint. They must have legal coverage that says that they can use restraint, and they need to take care of the patients autonomy and integrity.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Conclusion:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;The nurses needs to know the law and guidelines that regulates mental health care. They should put the patient first, and think that all humans are equal and have the same rights. All episodes where mechanical restraint has been used must be evaluated, documented and presented to the Controll Commission.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Bachelor Thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">tvangsmidler</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Åshild Nordbotten</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Bruk av tvangsmidler ved Psykisk helse- og rusklinikken, UNN HF</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">sivilombudsmannen</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsmidler</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2020</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">08/2020</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/20999/thesis.pdf?sequence=2&amp;isAllowed=y</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiT - Norges arktiske universitet (Open Access)</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Tromsø</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Pasienter innlagt i psykisk helsevern kan, på gitte juridiske vilkår, unntas det grunnleggende prinsippet om at all behandling og tiltak skal være frivillig. Dette setter strenge krav til dem som utfører helsetjenestene, og da også til kontroll av bruk av tvang. I 2016 kom det en kritisk rapport fra Sivilombudsmannen om bruk av tvang ved Psykisk Helse- og rusklinikken, UNN HF. Det ble i etterkant satt i gang flere tiltak i klinikken. Målet med denne studien er å undersøke eventuelle forskjeller i bruk av tvangsmidler mellom to ulike registreringsperioder, hhv. før og etter Sivilombudsmannens rapport, samt å kartlegge bruken av tvangsmidler ved PHRK, UNN HF.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Mastergradsoppgave</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">tvangsmidler</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>13</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Kjersti Sunniva Bjøntegård</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Torkil Berge</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Petter Ekern</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Kåre Osnes</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Anne Helene Vedlog</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Bruker spør bruker om opplevelser med tvangsvedtak i psykisk helsevern</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Bruker</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Opplevd tvang</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsvedtak</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2020</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://sykepleien.no/fag/2020/12/bruker-spor-bruker-om-opplevelser-med-tvangsvedtak-i-psykisk-helsevern</style></url></web-urls></urls><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;I bruker-spør-bruker-undersøkelser er brukere av helsetjenester sentrale i utformingen av problemstillinger og innsamling og tolkning av data. Metoden gir personer i marginaliserte situasjoner en mulighet til å få formidlet sine erfaringer og synspunkter. Artikkelen gir eksempler på bruk av metoden fra en studie der de fleste av pasientene som deltok, var tvangsinnlagt på lukket akuttpost.&lt;/p&gt;</style></abstract><label><style face="normal" font="default" size="100%">Erfaringsbaserte</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Malin-Yasmin Moltu</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Kine Murvold</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Behandle meg med varsomhet</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">pasientopplevelse</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsmidler</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2019</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/bitstream/handle/11250/2613493/no.ntnu%3ainspera%3a2338838.pdf?sequence=1&amp;isAllowed=y</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">NTNU, Bachelor i sykepleie</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Hensikt: Hensikten med oppgaven er å undersøke pasienters erfaringer ved bruk av ulike&amp;nbsp;&lt;mark&gt;tvangsmidler&lt;/mark&gt;, og på denne måten skape en større forståelse hos helsepersonell. Bakgrunn: Rapporter publisert av Helsedirektoratet viser økning i bruk av&amp;nbsp;&lt;mark&gt;tvangsmidler&lt;/mark&gt;, samt at 2200 pasienter hadde vedtak om bruk av&amp;nbsp;&lt;mark&gt;tvangsmidler&lt;/mark&gt;&amp;nbsp;i 2017. Psykisk helsevernloven beskriver at&amp;nbsp;&lt;mark&gt;tvangsmidler&lt;/mark&gt;&amp;nbsp;bare skal brukes overfor pasienter når dette er nødvendig for å hindre skade på seg selv, andre eller miljøet rundt. På bakgrunn av dette ble pasienters erfaringer undersøkt. Metode: Oppgaven baserer seg på en systematisk litteraturstudie. Ulike databaser ble brukt for å innhente relevant forskning, ved hjelp av søkeord som blant annet &amp;ldquo;psychiatric patients&amp;rdquo;, &amp;ldquo;restraints&amp;rdquo; og &amp;ldquo;experience&amp;rdquo;. Det er inkludert både kvalitativ og kvantitativ forskning, samt én oversiktsstudie. Resultat: Det fremkommer både positive og negative erfaringer hos pasientene. Pasientene erfarte følelser som frykt, skam, sinne og ydmykelse. Mangel på informasjon og støtte, samt fysisk ubehag var sentrale funn. Det ble identifisert tre hovedtema; emosjonelle erfaringer, kommunikative og relasjonelle erfaringer, i tillegg til fysisk ubehag. Konklusjon: Studien viste at erfaringer ved bruk av&amp;nbsp;&lt;mark&gt;tvangsmidler&lt;/mark&gt;&amp;nbsp;i hovedsak var negative. Erfaringer knyttet til tap av autonomi, behov for informasjon og samhandling, makt og maktmisbruk, i tillegg til empati og støtte var sentrale. På bakgrunn av erfaringene kan vi si at det er forbedringspotensialer knyttet til bruk av&amp;nbsp;&lt;mark&gt;tvangsmidler&lt;/mark&gt;. Det vil som sykepleier være viktig å støtte pasienten gjennom kommunikasjon, empati og sympati, god informasjon og oppfølging. I tillegg bør sykepleier tilegne seg kunnskap om riktig bruk av tvangsmiddel.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Bacheloroppgave</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">tvangsmidler</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Davidsen, K</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Bruk av sikkerhetsseng og sikkerhetscelle i fengsel og i psykiatri-like inngrep, ulik rettssikkerhet?</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">belteseng</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Mekaniske tvangsmidler</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Psykisk helsevernloven</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">rettssikkerhet</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">sikkerhetscelle</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Sikkerhetsseng</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Straffegjennomføringsloven</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2019</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">08/2019</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">http://urn.nb.no/URN:NBN:no-71995</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiO, Det juridiske fakultet</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Oslo</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;En komparativ redegjørelse og vurdering av de materielle, personelle og prosessuelle vilkår for vedtak om sikkerhetsseng og sikkerhetscelle i straffegjennomføringsloven og psykisk helsevernloven.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Master Thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">tvangsmidler</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Karagøz, Eli Margrete Nielsen</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Bostedsløse pasienter og tvungent psykisk helsevern - En kvalitativ studie av vedtaksansvarliges erfaringer</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">alvorlig psykisk lidelse og rusmiddelproblemer</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">bostedsløshet</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">dobbeltdiagnose</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">psykososialt arbeid</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">ROP-pasienter</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">rusmiddelmisbruker</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">samhandling</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">tverrfaglig samarbeid</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvungent psykisk helsevern</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2018</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">02/2018</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">http://urn.nb.no/URN:NBN:no-69589</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Universitetet i Oslo, Institutt for klinisk medisin</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Oslo</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Bostedsløse pasienter med alvorlig psykisk lidelse og rusmiddelproblemer er en særlig utsatt og sårbar pasientgruppe med høy dødelighet og store behandlings- og oppfølgingsbehov. Pasientene kan være vanskelig å hjelpe. Myndighetene oppfordrer hjelpeapparatet til å ha særlig oppmerksomhet mot disse. Studien har undersøkt hvordan vedtaksansvarlig (psykiatere og psykologspesialister) i psykiatriske poliklinikker erfarer og vurderer betydningen av bosituasjonen for bostedsløse pasienter som behandles for alvorlig psykisk lidelse og samtidig rusmiddelproblemer, og som kan ha behov for tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold. Det er benyttet kvalitativ metode med åpne dybdeintervjuer med 12 vedtaksansvarlige ved psykiatriske poliklinikker i en storby i Norge. Studien viser at de vedtaksansvarlige hadde god kjennskap til og et stort engasjement for livssituasjon til bostedsløse pasienter med alvorlig psykisk lidelse og rusmiddelproblemer. De opplevde det som krevende å ha ansvar for å forvalte det tvungne vernet. Beslutningene kunne være vanskelige med avveininger mellom ulike faglige og etiske dilemmaer. Vurderingene medførte behov for inngående kunnskap om hvor disse bostedsløse pasientene oppholdt seg og hvordan boforholdene faktisk var. Denne studien beskriver store utfordringer i rollen til de vedtaksansvarlige. De vedtaksansvarlige beskriver en omfattende innsats for å finne ut hvordan pasientens bo- og livssituasjon i kommunen var. De vedtaksansvarliges opptrer som omsorgspersoner, talspersoner og advokater og bidrar i stor grad til koordinering av spesialisthelsetjenestens og det kommunale tjenestetilbudet. En trygg og stabil bosituasjon for pasientene og individuelt tilpassede tjenester med riktig kompetanse var avgjørende for at det tvungne vernet ble ivaretatt på en forsvarlig måte. Et samarbeid med bydelenes/kommunenes tildelingstjenester, pasientenes tjenesteytere og med døgnenhetene innen psykisk helsevern var en forutsetning for å få dette til. Mangler i det kommunale bo- og tjenestetilbudet og i det øvrige behandlingstilbudet innen psykisk helsevern kunne føre til at behandling med tvungent psykisk ikke kunne gjennomføres, selv om øvrige vilkår var til stede. Konklusjon Studien viser at de vedtaksansvarlige mener en god bosituasjon er en nødvending betingelse for mulighet til å anvende tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold. De vedtaksansvarlige skaffer seg kunnskap om og vurdere helheten i pasientens livs- og bosituasjon i forbindelse med tvungent vern uten døgnopphold. De vurderer dette som et nødvending grunnlag for sine beslutninger om tvunget vern. Det er tidkrevende å skaffe til veie denne kunnskapen og det forutsetter at de skaffer seg nært kjennskap til andre instansers bidrag overfor denne pasientgruppen, inkludert hvordan bosituasjonen er tilrettelagt. Studien viser dermed hvor prisgitt og avhengig vedtaksansvarlige er av at andre aktører bidrar en måte som gir en god livs- og bosituasjon for denne pasientgruppen.&amp;nbsp;&lt;/p&gt;</style></abstract><label><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsinnleggelse</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Ina Danielsen</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Bruk av elektrokonvulsiv behandling (ECT) med samtykke og med nødrett som hjemmel. I hvilken grad finnes det rettshjemmel for behandlingsformen?</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">ECT</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">elektrokonvulsiv terapi</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">nødrett</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">rettslig grunnlag</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Samtykke</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2018</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">07/2018</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://bora.uib.no/bora-xmlui/bitstream/handle/1956/18543/29_JUS399_V18.pdf?sequence=1&amp;isAllowed=y</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiB, juridisk fakultet</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Bergen</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Avhandlingen vil drøfte i hvilken grad det finnes rettshjemmel for bruk av elektrokonvulsiv behandling (ECT) med samtykke og med nødrett som hjemmel. ECT er en behandlingsform som innebærer at man fører små mengder strøm gjennom hjernen med intensjon om å utløse krampeanfall. Behandlingsformen har dokumentert god effekt ved affektive lidelser, men er også mye kritisert. Det er fortsatt ikke kartlagt den eksakte virkningsmekanismen, effekt, bivirkninger og om det kan føre til varig hjerneskade eller ikke.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Det har de siste årene vært mer fokus på de juridiske uklarhetene, bivirkninger og flere betenkeligheter med gjennomføringen av elektrokonvulsiv behandling. Behandlingsformen er å anse som et alvorlig inngrep og det knytter seg flere problemstillinger til tema; både juridisk, etisk og faglig. Det finnes ikke en lovbestemmelse som direkte regulerer bruken av ECT. Det blir derfor de mer generelle reglene i psykisk helsevernloven og pasient- og brukerrettighetsloven som legger føringene for behandlingsformen i Norge samt. bestemmelser om nødrett.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Oppgaven vil behandle to hovedproblemstillinger; rettslig hjemmel for ECT med samtykke og ECT uten samtykke og med nødrett som hjemmel. Avhandlingen vil i det vesentlige være rettsdogmatisk, men også ha innslag av rettspolitisk drøftelse.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Oppgaven vil først ta for seg verdigrunnlaget og de overordnende rettslige prinsippene. Deretter vil jeg drøfte bruk av ECT med samtykke som hjemmel, og etterpå vil jeg drøfte bruken på nødrettslig grunnlag. Avslutningsvis vil jeg vurdere om nåværende situasjon er rettslig holdbar og om behandlingsformen bør lovfestes. Oppgaven vil være avgrenset mot mennesker over 18 år som ikke er umyndiggjort.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Mastergradsoppgave</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">etikk</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>17</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Peter de Loof</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Henk Nijman</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Robert Didden</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Petri Embregts</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Burnout symptoms in forensic psychiatric nurses and their associations with personality, emotional intelligence and client aggression: A cross-sectional study</style></title><secondary-title><style face="normal" font="default" size="100%">Journal of Psychiatric and Mental Health Nursing</style></secondary-title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">aggresjon</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">aggression</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">assessment</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">forensic</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">health technology</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">occupational mental health</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">social support</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">sosial støtte</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2018</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/30199590/</style></url></web-urls></urls><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Introduction Aggressive behaviour of forensic clients is associated with burnout symptoms in nursing staff. The role of staff characteristics as moderators is unclear. Aim We explored the association between type and severity of aggressive behaviour as experienced by nursing staff and staff&amp;#39;s burnout symptoms. In addition, the moderating roles of personality characteristics and emotional intelligence (EI) were studied. Moreover, the usefulness of ambulatory skin conductance assessments in detecting arousal related to burnout symptoms was studied. Method A total of 114 forensic nursing staff members filled out questionnaires and wore an ambulatory device. Results Experiencing physical aggression was positively associated with staff&amp;#39;s burnout symptoms. Stress management skills, a subscale of EI, but not personality, moderated this relationship. Skin conductance was not associated with burnout symptoms. Remarkably, the association between aggression and burnout symptoms was highest for staff reporting a higher number of stress management skills. Discussion Longitudinal research is necessary to establish causality between client aggression and staff burnout symptoms. In addition, further research is necessary on the validity of the aggression measure used in the current study. Implication for practice Nursing staff who experience physical aggression frequently should receive social support for this, and staff who report high stress management skills should be monitored more carefully after having been confronted with aggression.&lt;/p&gt;</style></abstract><section><style face="normal" font="default" size="100%">506-516</style></section><label><style face="normal" font="default" size="100%">Risikovurdering</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Marie Myntevik</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Bruk av mekaniske tvangsmidler i psykiatrien. Gjeldende rett etter phvl. § 4-8, sett i lys av menneskerettslige forpliktelser</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">EMK</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Mekaniske tvangsmidler</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Menneskerettigheter</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2017</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://bora.uib.no/bora-xmlui/bitstream/handle/1956/17290/59_JUS399_H17.pdf?sequence=1&amp;isAllowed=y</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiB, juridisk fakultet</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Oppgavens overordnede problemstilling er å drøfte hva som er gjeldende rett for bruk av mekaniske tvangsmidler etter phvl. &amp;sect; 4-8, sett i lys av menneskerettslige forpliktelser. Herunder vil det også foretas en rettspolitisk drøftelse knyttet til de utfordringer som finnes i forholdet mellom lov og praksis. Psykisk helsevern har blitt satt på dagsordenen, særlig gjennom VG sin avsløring &amp;rdquo;Tvangsloggene&amp;rdquo; fra 2016. Her avdekkes det flere tilfeller av tvangsbruk som synes å ikke være forenelig med de vilkårene loven stiller. Sivilombudsmannen har også i besøksrapporter avdekket kritikkverdige forhold. Disse avsløringene danner et grunnlag for å se nærmere på lovteksten for å undersøke hvilken terskel den stiller opp, samt hvilke tilfeller av tvangsbruk som kan være omfattet av lovteksten. Med et mål om å skape rettsikkerhet for en særlig utsatt gruppe som har blitt fratatt sin rett til selvbestemmelse, er lovteksten det nødvendige og naturlige utgangspunktet for å diskutere tvangspraksis.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Mastergradsoppgave</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">tvangsmidler</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Mari Aspaas Skjegstad</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Bruk av tvang etter psykisk helsevernloven § 3-3 overfor personer med alvorlig spiseforstyrrelse - En analyse av grunnvilkåret &quot;alvorlig sinnslidelse&quot; med særlig fokus på Rt. 2015 s. 913</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">høyesterett</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">rettslig grunnlag</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">spiseforstyrrelse</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsbehandling</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">tvangsernæring</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsinnleggelse</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2016</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://bora.uib.no/bora-xmlui/bitstream/handle/1956/15448/152862895.pdf?sequence=1&amp;isAllowed=y</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiB, juridisk fakultet</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;I det følgende vil det ses nærmere på de materielle vilkår i psykisk helsevernloven &amp;sect; 3-3 nr.3. Hovedvekten av analysen vil gå på grunnvilkåret &amp;laquo;alvorlig sinnslidelse&amp;raquo;, hvordan dette skal forstås og i hvilken grad vilkåret omfatter pasienter med alvorlig spiseforstyrrelse. For å gjennomføre denne analysen vil alminnelige juridiske kilder anvendes.7 Det vil særlig ses på forarbeider til psykisk helsevernloven, retningslinjer og rundskriv rundt temaet spiseforstyrrelser og tvang, samt relevant rettspraksis. Høyesterett avsa i 2015 en dom om spiseforstyrrelser og tvungent psykisk helsevern, som har fått stor betydning da det er den første Høyesterettsdommen som drøfter dette tema. Dommen inntatt i Rt. 2015 s. 913 vil derfor bli gjennomgått grundig i denne oppgaven, se punkt 3.2. Rettskildebildet for øvrig vil bli omtalt under punkt 3 flg.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Mastergradsoppgave</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">etikk</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>46</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Helsedirektoratet</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Bruk av tvang i psykisk helsevern for voksne i 2014</style></title></titles><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2016</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">http://bit.ly/1nI7Pdm</style></url></web-urls></urls><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><label><style face="normal" font="default" size="100%">Statistikk</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>17</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Veland, Martin</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Jacob, Anders</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Bruker mindre tvang</style></title><secondary-title><style face="normal" font="default" size="100%">Sykepleien</style></secondary-title></titles><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2016</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://sykepleien.no/forskning/2016/03/reduksjon-av-tvangsmidler</style></url></web-urls></urls><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Jannicke Adsen Eriksen</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Bør tvang i psykiatrien forbys? -En vurdering av de materielle vilkårene i psykisk helsevernloven § 3-3 sett i lys av FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne</style></title><secondary-title><style face="normal" font="default" size="100%">Det juridiske fakultet</style></secondary-title></titles><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2016</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">http://urn.nb.no/URN:NBN:no-54411</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Universitet i Oslo</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Master Thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">Etikk</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>12</ref-type><contributors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Bekymringsfull tvangsbruk?</style></title></titles><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2015</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">http://www.hertervigforlag.no/butikk/psykopp-nytt-2015-nr-1/ (magasinet koster penger)</style></url></web-urls></urls><number><style face="normal" font="default" size="100%">1</style></number><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">PsykOpp</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><label><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsbehandling</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Valderhaug, Line</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Bruk av mekaniske tvangsmidler i psykiatrisk institusjon for døgnopphold</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">rettssikkerhet</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsmidler</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2015</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">08/2015</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/44611/1/792.pdf</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiO, Det juridiske fakultet</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Oslo</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Oppgaven omhandler bruk av mekaniske tvangsmidler etter psykisk helsevernloven &amp;sect; 4-8. Oppgaven består av en teoretisk og en empirisk del. Den teoretiske delen inneholder en juridisk analyse av vilkårene for bruk av mekaniske tvangsmidler. Den empiriske delen er basert på intervju av helsepersonell ved to psykiatriske institusjoner og lederne av to kontrollkommisjoner. Det overordnede formålet med intervjuene er å få innblikk i ulike yrkesgruppers tolkning av reglene.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Master thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">tvangsmidler</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Erik Vatne</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Bruk av tvangsmidler ved en akuttpsykiatrisk avdeling</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Akutt</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">akuttavdeling</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">akuttpost</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">akuttpsykiatri</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsmidler</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2015</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://brage.inn.no/inn-xmlui/bitstream/handle/11250/281912/Vatne.pdf?sequence=1&amp;isAllowed=y</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Høgskolen i Innlandet</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Bakgrunn: I de senere årene har det vært stort fokus på bruk av tvang innen psykiatri i Norge, både offentlig og i fagmiljøer. Å redusere unødvendig bruk av tvang er viktig både i behandlingsmessig og etisk perspektiv. Denne studien setter søkelyset på bruk av tvangsmidler og skjerming ved to akuttpsykiatriske enheter ved et sykehus på Østlandet.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Hensikt: Ved å belyse bruken av tvang kan dette medvirke til at sjefer og ansatte bli mer bevisst på problematikken rundt bruk av tvang. Dette kan bidra til å finne tiltak og gi læring, noe som kan bidra til å redusere tvang.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Metode: Dette er en kvalitativ og kvantitativ studie om hvilke synspunkter og utfordringer sjefer og personalet har ved bruk av tvangsmidler ved to enheter ved en psykiatrisk avdeling. Den kvalitative delen består av intervju med fem sjefer og kommentarer fra personalet i to spørreskjemaer. Avkrysningsfeltene i disse spørreskjemaene er den kvantitative delen. Det ene spørreskjemaet hadde svaralternativene svært uenig, uenig, nøytral, enig og svært uenig. Det andre spørreskjemaet hadde svaralternativene ja eller nei. I analysen er fokuset synspunkter og utfordringer sentralt.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Funn: I intervjuene og kommentarene kom det fram at det kunne være utfordringer knyttet til god relasjon og tillit til pasienten etter bruk av tvang, mangel på personal og fagfolk til tider, vanskelige omgivelser noen steder, viktig med debrifing etter episoder, viktig å ta opp episoden med pasienten i ettertid og noen ganger lite akseptabel bruk av tvang. På det ene spørreskjemaet (N 45) var det overraskende mange som svarte nøytral. Det gjaldt spørsmål om synspunkter på bruk av tvang. Spørsmålene det gjaldt var først og fremst i forhold til behandlingsrelasjonen (14), fallitterklæring for psykiatrien (15), om pasienten ble krenket (13), brukt for mye tvang (16), skulle brukes mer tvang og regressive pasienter (19). På to av spørsmålene var uenighet og enighet jevnt fordelt. Det gjaldt spørsmålet om det var for lite ressurser (uenighet 19/enighet 15 og om pasienter med liten sykdomsinnsikt trenger tvang (uenighet 18/enighet 16). Resterende fire spørsmål, gir omsorg og sikkerhet, forebygge farlige situasjoner var det ujevnt fordelt. Det andre spørreskjemaet (N 43) var det klart flertall på spørsmålene om de hadde nok kunnskaper om Lov om psykisk Helsevern (36 ja), om en hadde vært involvert i saker hvor kontrollkommisjonen hadde gitt pasienten medhold (29 nei), om en hadde fått nok opplæring i å håndtere konfliktsituasjoner (32 ja). Opplevd etiske dilemmaer (38 ja), om en har nok innflytelse til at ens meninger blir hørt på (32 ja) og om en har behov for debrifing i etterkant etter utagerende episode.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Konklusjon: Å få ned bruk av tvangsmidler og tvungen skjerming minimalt. Men det er ikke til å unngå at tvang er nødvendig i situasjoner som vil kunne få fatale konsekvenser hvis en ikke griper inn. Det er viktig at personal og behandlere har godt kjennskap til lov om psykisk helsevern har trening i kommunikasjon i konfliktsituasjoner, sjefer som er bevisst på og kan implementere tiltak med hensyn til problematikken, de fysiske omgivelsene er sikret og ikke skaper problemer i situasjoner hvor bruk av tvangsmiddel er nødvendig, rommene er estetisk fine, muligheter for aktiviteter også under skjermingsperioden, tilstrekkelig faglig kompetanse og nok ressurser til å håndtere problematikken.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Engelsk:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Background: In recent years there has been considerable focus on the use of coercion in psychiatric care in Norway, both in public and professional communities. The reduction of unnecessary use of force is important in both treatment-related and ethical perspective. This study highlight the use of coercive measures and shielding by two acute psychiatric units one at a hospital in eastern Norway.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Purpose: By illuminating use of force this can contribute to employees health workers and their leaders become more aware of the issues surrounding the use of coercio&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Method: This is a qualitative and quantitative study focusing on leaders and staffs views and challenges in the use of coercion by in two separate units at a psychiatric ward. The qualitative part consists of interviews with five bosses leaders and comments from staff in two questionnaires. Checkbox fields in these questionnaires are the quantitative part. One questionnaire reply response options strongly disagree, disagree, neutral, agree and strongly disagree. In the second questionnaire the response options were yes or no. In the analysis, the focus views and challenges are central.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Findings: The interviews and comments revealed that there could be challenges related to maintaining, obtaining a good relationship and trust to the patient when force is being used lack of personnel and professionals at times, difficult conditions in some places, importance of debriefing after episodes, importance of going through the episode with the patient afterwards and sometimes very unnecessary use of force. In one questionnaire (N 45) there were a surprising number of respondents neutral. This concerned questions about views on the use of force. Primarily in relation to the treatment relationship (14), admission of failure for psychiatric care (15), if the patient were violated (13), to much use of force (16), should be more use of force on regressive patients (19), On two questions there was disagreement and consensus evenly. It concerned the question of whether it was too little resources (disagreement 19 / consensus 17) and patients with little illness insight requires coercion (disagreement 18 / consensus 16). For the Remaining four questions, provide care and safety, preventing dangerous situations the response was unevenly distributed. The second questionnaire (N 43) there was a clear majority on the questions whether they had enough knowledge of the Law on mental Healthcare (36 yes), if one had been involved in cases where the Control Commission had given patient agreement (29 no), if one had had enough training in dealing with conflict situations (32 yes). Perceived ethical dilemmas (38 yes), if one had enough influence so that one&amp;#39;s opinions are heard on (32 yes) and whether there is a need for debriefing afterwards by externalizing Conclusion: Reducing coercive and compulsory screening as much as possible to a minimal. But it is inevitable that coercion is necessary in situations that could have fatal consequences if one does not intervene. It is important that personnel and clinicians have good knowledge of the MHA, has training in communication in conflict situations, leaders who are aware of and implement measures in regard to the issues, the physical environment is secured and do not course problems in situations where use of coercive is necessary, the rooms are aesthetically fine good, opportunities for activities also during shielding period, adequate expertise and enough resources to handle the problem.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Mastergradsoppgave</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">tvangsmidler</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>17</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Sebergsen, K.</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Norberg, A.</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Talseth A.-G.</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Being in a process of transition to psychosis, as narrated by adults with psychotic illnesses acutely admitted to hospital</style></title><secondary-title><style face="normal" font="default" size="100%">Journal of Psychiatric and Mental Health Nursing</style></secondary-title></titles><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2014</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/jpm.12158/pdf</style></url></web-urls></urls><pages><style face="normal" font="default" size="100%">1-10</style></pages><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Journal article</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsinnleggelse</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>19</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Maria Grastveit Larsen</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Bruk av tvang i psykiatrisk helseteneste</style></title><secondary-title><style face="normal" font="default" size="100%">Bacheloroppgave</style></secondary-title></titles><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2014</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">http://hdl.handle.net/11250/193569</style></url></web-urls></urls><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Høgskolen Stord/Haugesund</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>46</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Helsedirektoratet</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Bruk av tvang i psykisk helsevern for voksne i 2013</style></title></titles><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2014</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/bruk-av-tvang-i-psykisk-helsevern-for-voksne</style></url></web-urls></urls><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Offentlige dokumenter</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">Statistikk</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>46</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">SIFER</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Bruk av tvangsmidler og vedtak om skjerming i psykisk helsevern i 2012</style></title></titles><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2014</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">http://sifer.no/files/Rapport_2012_Tvangsmidler_og_skjerming_17_des3.pdf</style></url></web-urls></urls><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><label><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsmidler</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>46</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Helsedirektoratet</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Bruk av tvang i psykisk helsevern for voksne i 2012</style></title></titles><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2013</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/bruk-av-tvang-i-psykisk-helsevern-for-voksne</style></url></web-urls></urls><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><label><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsinnleggelse, Tvangsmidler, Tvangsbehandling, Statistikk</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>6</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Trond Hatling</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Bruk av tvang i psykiske helsetjenester</style></title></titles><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2013</style></year></dates><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Gyldendal Akademisk</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Reidun Norvoll (red.), Samfunn og psykisk helse. Samfunnsvitenskapelige perspektiver. </style></pub-location><isbn><style face="normal" font="default" size="100%">978-82-05-40913-2</style></isbn><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><label><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsbehandling, Tvangsmidler, Etikk</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Grytten, Elisabeth Aase</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Brukermedvirkning i praksis. Lederes erfaring med brukermedvirkning i psykisk helsevern</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Brukermedvirkning</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2013</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">02/2014</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/38402/1/Grytten-Master-erfaringsbasert-helseadministrasjon.pdf</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiO</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Oslo</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Brukermedvirkning i helsetjenesten har vært i fokus de siste 40 årene og er fortsatt like aktuelt i dag. Det ser ut til at det er et stort sprik mellom idealene som skisseres i helsepolitiske føringer og den praksisen som rapporteres fra både helsepersonell, pasienter og pårørende. Av denne grunn er det viktig å se nærmere på hvilke hindringer som eksisterer og hva som er forutsetninger for at vi skal komme nærmere målet om brukermedvirkning. Innenfor psykisk helsevern har pasienters og pårørendes erfaringer tradisjonelt blitt lite vektlagt. Brukermedvirkning er derfor et viktig satsningsområde i de regionale helseforetakenes strategi for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Brukermedvirkning anses som en forutsetning for at målene i opptrappingsplanen for psykisk helse (1999-2008) nås, og evalueringer har vist at dette arbeidet ikke er godt nok ivaretatt. Brukermedvirkning anses også å ha stor betydning for kvalitet og pasientsikkerhet, og ut fra et demokratiperspektiv skal brukerne gis mulighet til å påvirke utformingen av helsetjenestene. Målet med studien har vært å innhente kunnskap om lederes erfaring med brukermedvirkning innenfor psykisk helsevern. Det kvalitative forskningsintervju ble brukt som metode for innhenting av data og 6 ledere innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling ble intervjuet. Informantene var tilknyttet 5 forskjellige helseforetak. Informantene hadde en bred forståelse av begrepet brukermedvirkning og hadde erfaringer med bruk av flere ulike metoder for brukermedvirkning. Noen hadde stor grad av brukermedvirkning både på system- og individnivå, andre hadde mest fokus på individnivå. Forankring av arbeidet med brukermedvirkning varierer, noen opplevde at det var godt forankret i ledelsen og andre opplevde at arbeidet falt på enkeltpersoner og ildsjeler lokalt. Informantene viser til en rekke forutsetninger som må være tilstede for å lykkes i arbeidet med brukermedvirkning. Forhold som kunne skape hindringer for brukermedvirkning var manglende forankring og systemer for implementering i organisasjonen, manglende interesse fra ledelsen på høyere nivå, motstand og negative holdninger for brukermedvirkning i personalgruppen, utfordrende pasientgrupper og spesielle utfordringer da pasienter var underlagt tvungent psykisk helsevern.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Master thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">erfaringsbaserte</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>46</ref-type><contributors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Bedre kvalitet - økt frivillighet. Nasjonal strategi for økt frivillighet i psykiske helsetjenester (2012-2015)</style></title></titles><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2012</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">http://www.regjeringen.no/upload/HOD/Bedrekvalitet-okt_frivillighet.pdf</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Helse- og omsorgsdepartementet</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><label><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsinnleggelse, Tvangsbehandling, Tvangsmidler</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>12</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Støvind, H</style></author></authors><secondary-authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Hanneborg, EM</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Ruud, T</style></author></secondary-authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Bedre tid med brukerstyrte innleggelser</style></title><secondary-title><style face="normal" font="default" size="100%">Sykepleien</style></secondary-title></titles><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2012</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://sykepleien.no/forskning/2012/11/bedre-tid-med-brukerstyrte-innleggelser</style></url></web-urls></urls><volume><style face="normal" font="default" size="100%">14</style></volume><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><label><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsinnleggelse</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>46</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Helsedirektoratet</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Bruk av tvang i psykisk helsevern for voksne i 2011</style></title></titles><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2012</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/bruk-av-tvang-i-psykisk-helsevern-for-voksne</style></url></web-urls></urls><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><label><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsinnleggelse, Tvangsmidler, Tvangsbehandling, Statistikk</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Maria Løvsletten</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Bruk av tvungent vern uten døgnbehandling. En kvantitativ studie</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">kvantitativ</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">TUD</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2012</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://brage.inn.no/inn-xmlui/bitstream/handle/11250/132596/L%c3%b8vsletten.pdf?sequence=1&amp;isAllowed=y</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Høgskolen i Innlandet</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Formål&lt;/p&gt;&lt;p&gt;I Norge gir Psykisk helsevernloven mulighet for å anvende tvunget psykisk helsevern uten&lt;/p&gt;&lt;p&gt;døgnopphold (TUD) hvis dette blir vurdert som et bedre alternativ for pasienten enn å være&lt;/p&gt;&lt;p&gt;innlagt på insttusjon med tvang. Det er lite publiserte studier om denne ordningen.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Hensiktenmed studien er å få mer kunnskap om bruk av TUD i Hedmark og Oppland.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Hovedproblemstillingen i oppgaven er hva som kjennetegner bruk av tvungent psykisk&lt;/p&gt;&lt;p&gt;helsevern i Hedmark og Oppland, insidens og prevalens i en tidsperiode, begrunnelse for&lt;/p&gt;&lt;p&gt;vedtak og hvilken behandlingsoppfølging pasientene får.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Metode&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Studien er en kvantitativ studie. Dataene er samlet inn retrospektivt fra journaler i Sykehuset&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Innlandet og analysert ved hjelp av deskriptive analyser. Studien omfatter alle pasienter over&lt;/p&gt;&lt;p&gt;18 år som har vedtak om tvunget psykisk helsevern uten døgnopphold i Hedmark og Oppland&lt;/p&gt;&lt;p&gt;i perioden 01.01. 2008 &amp;ndash; 31.12. 2011. Datainnsamling omfatter omfang, vedtak, diagnoser,&lt;/p&gt;&lt;p&gt;behandlingsoppfølging, individuelle planer, bruk av psykisk helsevern og demografiske data.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Resultat&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Studien viser at det er 1,1 % av pasienter i psykisk helsevern som har vedtak om tvang uten&lt;/p&gt;&lt;p&gt;døgn i Innlandet. Resultatet viser tilnærmet lik kjønnsfordeling i utvalget. 93 % pasientene har&lt;/p&gt;&lt;p&gt;en diagnose i schizofrenispekteret i kategorien F 20-F29 i ICD-10. 32 % av pasientene har rus&lt;/p&gt;&lt;p&gt;som tilleggsproblematikk. 83 % bor alene og 75 % er uføretrygdede. Det er 61 % som fikk&lt;/p&gt;&lt;p&gt;oppfølging fra både spesialist- og kommunehelsetjenesten. 62 % har registeret i journal at de&lt;/p&gt;&lt;p&gt;har en individuell plan.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Resultatene viser en økning i index TUD i perioden 2008-2011 fra 9 vedtak til 17. Prevalens&lt;/p&gt;&lt;p&gt;av TUD har også økt i samme periode fra 34 vedtak til 51. 72 % av utvalget fikk vedtak om&lt;/p&gt;&lt;p&gt;tvang uten døgn begrunnet med behandlingskriteriet.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Konklusjon&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Bruk av tvang uten døgn i Hedmark og Oppland kjennetegnes ved at det hovedsakelig er&lt;/p&gt;&lt;p&gt;alvorlig syke pasienter med diagnose i schizofrenispekteret som har TUD vedtak og de aller&lt;/p&gt;&lt;p&gt;fleste får vedtak begrunnet med behandlingskriteriet. Både index TUD og prevalens av TUD&lt;/p&gt;&lt;p&gt;har økt i perioden. Flertallet får behandlingsoppfølging både i fra spesialisthelsetjenesten og&lt;/p&gt;&lt;p&gt;kommunehelsetjenesten.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Mastergradsoppgave</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">tud</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>46</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Helsedirektoratet</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Bruk av tvang i psykisk helsevern for voksne i 2010</style></title></titles><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2011</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/bruk-av-tvang-i-psykisk-helsevern-for-voksne</style></url></web-urls></urls><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><label><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsbehandling, Tvangsinnleggelse, Tvangsmidler, Statistikk</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Wenke Iren Gamme</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Brukermedvirkning under skjerming i akuttpsykiatri. En kvalitativ studie av muligheter for medvirkning under tvangsbehandling.</style></title><tertiary-title><style face="normal" font="default" size="100%">Avdeling for sykepleieutdanning</style></tertiary-title></titles><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2011</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://oda.hio.no/jspui/bitstream/10642/961/2/Gamme_Wenke_Iren.pdf</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Høyskolen i Oslo</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><label><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsbehandling</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>46</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Helsedirektoratet</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Bruk av tvang i psykisk helsevern for voksne i 2009</style></title></titles><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2010</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/bruk-av-tvang-i-psykisk-helsevern-for-voksne</style></url></web-urls></urls><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><label><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsinnleggelse, Tvangsmidler, Tvangsbehandling, Statistikk</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Ida Kvalheim Nerås</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Bruk av tvangsmidler i psykisk helsevern</style></title></titles><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2010</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://www.duo.uio.no/handle/123456789/17903</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Universitetet i oslo</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Oslo</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><label><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsmidler</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Unn Elisabeth Hammervold</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Brukererfaringer knyttet til anvendelse av tvang i psykisk helsevern</style></title><tertiary-title><style face="normal" font="default" size="100%">Institutt for helsefag</style></tertiary-title></titles><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2009</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">http://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/184103</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Universitetet i Stavanger (Open Access)</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><label><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsmidler, Erfaringsbaserte</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Pedersen, Inger Lise</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Bruk av tvangsmidler etter lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern § 4-8</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsmidler</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">§4-8</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2008</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">03/2013</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/21885/1/87320.pdf</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiO, Det juridiske fakultet</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Oslo</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Sammendrag finnes ikke&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Master thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">tvangsmidler, etikk</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>36</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Ragnild Bremnes</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Trond Hatling</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Johan Håkon Bjørngaard</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Bruk av tvangsmidler i psykisk helsevern i 2001, 2003, 2005 og 2007: hva kan forklare institusjons- og avdelingsforskjeller i bruk av tvangsmidler?</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">årsak</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">faktorer</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">omfang</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsmidler</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2008</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://www.sintef.no/globalassets/upload/helse/psykisk-helse/pdf-filer/rapport-a686-tvangsmidler-2005.pdf</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">SINTEF Helse</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Trondheim</style></pub-location><isbn><style face="normal" font="default" size="100%">978-82-14-04515-4</style></isbn><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Rapport</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsmidler</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>17</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">S. Heskestad</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">M. Tytlandsvik</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Brukerstyrte kriseinnleggelser ved alvorlig psykisk lidelse</style></title><secondary-title><style face="normal" font="default" size="100%">Tidsskrift for den norske legeforening</style></secondary-title></titles><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2008</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">http://tidsskriftet.no/article/1635859/</style></url></web-urls></urls><number><style face="normal" font="default" size="100%">1</style></number><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><label><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsinnleggelse</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Gill Surjit Singh</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Bruk av tvangsmidler i en akutt avdeling. Kan kartlegging av bruk av tvangsmidler være grunnlagsmateriale for å bedre psykiatrisk sykepleie til pasienter i en akutt krise og dermed bidra til å redusere bruken av tvangsmidler?</style></title><secondary-title><style face="normal" font="default" size="100%">Det medisinske fakultet. Sykepleiervitenskap. </style></secondary-title></titles><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2007</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://www.duo.uio.no/handle/123456789/28363</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Universitetet i Oslo.</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">DUO. Digitale utgivelser ved UIO.</style></pub-location><volume><style face="normal" font="default" size="100%">Master</style></volume><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Master</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsmidler</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Anne Marte B. Evenstad</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Brukermedvirkning og tvang: Om tvangsinnlagte pasienters medvirkning i eget behandlingsopplegg i en akuttpsykiatrisk seksjon</style></title><secondary-title><style face="normal" font="default" size="100%">Det teologiske fakultet</style></secondary-title></titles><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2007</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">http://urn.nb.no/URN:NBN:no-18387</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Universitet i Oslo</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Master Thesis</style></work-type></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>46</ref-type><contributors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Bruk av tvang i psykisk helsevern</style></title></titles><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2006</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">http://www.helsetilsynet.no/upload/Publikasjoner/rapporter2006/helsetilsynetrapport4_2006.pdf</style></url></web-urls></urls><number><style face="normal" font="default" size="100%">4/2006</style></number><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Statens Helsetilsyn</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><label><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsmidler, Tvangsinnleggelse, Tvangsbehandling</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Elin Ustvedt Jensen</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Bruk av tvang i psykisk helsevern</style></title></titles><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2006</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">http://www.nb.no/nbsok/nb/7dac96beafef90acc38f2d27324e511a</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Universitetet i Oslo</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Oslo</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><label><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsinnleggelse, Tvangsmidler</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>6</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Trond Hatling</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Bruk av tvang innenfor psykisk helsevern</style></title></titles><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2002</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">http://bibsys-primo.hosted.exlibrisgroup.com/primo_library/libweb/action/dlDisplay.do?docId=BIBSYS_ILS020704690&amp;vid=UBTO</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Gyldendal Akademisk Forlag AS</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Norvoll, Reidun (red.), Samfunn og psykiske lidelser: samfunnsvitenskapelige perspektiver – en introduksjon</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><label><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsmidler, Tvangsbehandling</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Maria Knutzen</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Bruk av tvangsmidler i en psykiatrisk akuttavdeling årene 1994-1999</style></title><tertiary-title><style face="normal" font="default" size="100%">Seksjon for helsefag</style></tertiary-title></titles><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2001</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">http://bibsys-primo.hosted.exlibrisgroup.com/primo_library/libweb/action/dlDisplay.do?docId=BIBSYS_ILS021485852&amp;vid=UBTO</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Universitetet i Oslo</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Oslo</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><notes><style face="normal" font="default" size="100%">Hovedoppgave - Seksjon for helsefag, Universitetet i Oslo, 2001</style></notes><label><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsmidler</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>17</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Georg Høyer</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Drange, Heidi</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Bruk av tvangsmidler i norske psykiatriske institusjoner</style></title><secondary-title><style face="normal" font="default" size="100%">Tidsskrift for den norske lægeforening</style></secondary-title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsmidler</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">1991</style></year></dates><volume><style face="normal" font="default" size="100%">111</style></volume><pages><style face="normal" font="default" size="100%">1709-1713</style></pages><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Trykt</style></work-type></record></records></xml>