<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?><xml><records><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Olafsen, Monica</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Økt selvbestemmelse? Har det nye vilkåret om samtykkekompetanse i psykisk helsevernloven §3-3 nr. 4 fungert etter sin hensikt?</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Psykisk helsevernloven</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Samtykkekompetanse</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Selvbestemmelse</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsinnleggelse</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2020</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">11/2020</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/84558/1/624.pdf</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiO</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Oslo</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Oppgaven omhandler kravet til manglende samtykkekompetanse i phvl. &amp;sect; 3-3 nr. 4. I 2017 ble det vedtatt at pasienter som skal underlegges tvungent psykisk helsevern må mangle samtykkekompetanse. Lovgiver ønsket å redusere bruk av tvang og gi pasientene økt selvbestemmelse og rettssikkerhet. I oppgaven vurderer jeg om vilkåret har fungert etter sin hensikt. Vilkåret er vagt og upresist. Styrende for vurderingen er derfor et rundskriv fra Helsedirektoratet (IS-1/2017). For å besvare problemstillingen har jeg blant annet analysert 40 dommer fra lagmannsretten, sammen med de to sentrale avgjørelsene fra Høyesterett i HR-2018-2204-A og HR-2020-1167-A. Det åpenbarte seg et tydelig motsetningsforhold mellom pasientens autonomi og integritetsvern holdt opp mot den medisinskfaglige vurderingen. Lagmannsrettspraksis indikerer at hensynet til å behandle pasienten og det som antas å være til pasientens medisinskfaglig beste ofte tillegges avgjørende vekt, i strid med intensjonen bak lovbestemmelsen.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Master thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsinnleggelse, etikk</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>6</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Bjørn Henning Østenstad</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Caroline Adolphsen</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Eva Naur</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Henriette Sinding Aasen</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Selvbestemmelse og tvang i helse- og omsorgstjenesten</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Helsehjelp</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Motstand</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Samtykke</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Selvbestemmelse</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">tvang</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2018</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com/primo-explore/fulldisplay?docid=BIBSYS_ILS71556463300002201&amp;context=U&amp;vid=UBTO&amp;lang=no_NO&amp;search_scope=default_scope</style></url></web-urls></urls><edition><style face="normal" font="default" size="100%">1</style></edition><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Fagbokforlaget</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Bergen</style></pub-location><pages><style face="normal" font="default" size="100%">302</style></pages><isbn><style face="normal" font="default" size="100%">978-82-450-1982-7</style></isbn><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Retten til å bestemme over egen kropp er et grunnleggende utgangspunkt både i nasjonal lovgivning og etter menneskerettighetene. Det gjelder også i møte med helsepersonell som tilbyr helsehjelp av god kvalitet og ut fra de beste formål. Men hvor langt rekker dette synspunktet? Når må det likevel kunne gripes inn og gis hjelp uten samtykke, eventuelt under motstand? I ni artikler drøftes ulike sider ved denne problematikken, som er særlig aktuell overfor enkeltpersoner med psykisk funksjonssvikt. Blant temaene som drøftes, er forholdet til internasjonale menneskerettigheter, forståelsen av ulike tvangsbegreper, forsvarlighet, involvering av pårørende, tvangsmedisinering i psykisk helsevern og rettssikkerhet for barn. Boken er et samarbeid mellom norske og danske rettsforskere, og inneholder både prinsipielle drøftinger og avklaring av mer konkrete problemstillinger.&lt;/p&gt;</style></abstract><label><style face="normal" font="default" size="100%">Etikk</style></label></record></records></xml>