<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?><xml><records><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Joakimsen, Kine Voll</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Kristiansen, Ingvil Julie</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Hvordan møte aggresjon hos pasienter som er innlagt på en akutt psykiatrisk avdeling for å unngå bruk av tvang? - En kvalitativ systematisk litteratur oversikt.</style></title><secondary-title><style face="normal" font="default" size="100%">Masteroppgave/UIS-HV/2018</style></secondary-title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">aggresjon</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Akutt</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">forebygge</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">innlagt</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">tvang</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2018</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">05/2018</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">http://hdl.handle.net/11250/2570428</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">University of Stavanger</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Stavanger</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Hensikten med denne oppgaven har vært å sette fokus på hvilke forebyggende tiltak en&lt;/p&gt;&lt;p&gt;sykepleier kan iverksett for å unngå bruk av tvangsbruk hos en aggressiv pasient. Gjennom en litteraturstudie er det søkt oversikt og innsikt i hva forskning sier om hvilke tiltak som fungerer for å roe ned en aggressiv pasient. Problemstillingen er følgende:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Hvordan møte aggresjon hos pasienter som er akutt innlagt ved psykiatrisk avdeling for å unngå bruk av tvang?&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Det teoretiske rammeverket har vært Thorgaard, Haga, and Psykiatrisk opplysning (2006) relasjonsverktøy og teori rundt avmakt. Metoden har vært en kvalitativ innholdsanalyse med en systematisk oversiktsartikkel.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Studien har vist at på tross av ulike kulturer og land er det flere fellestrekk ved de tiltak som sykepleierne iverksetter for å unngå bruk av tvang. Blant annet å fokusere på pasientens mestringsstrategier og personalets holdninger og ferdigheter.&lt;/p&gt;</style></abstract><label><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsmidler, Tvangsinnleggelse, Tvangsbehandling</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Bendik Nestvold Bendiksen</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Hvordan kan sykepleier bidra til å forebygge bruk av mekaniske tvangsmidler i en akuttpsykiatrisk avdeling?</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Akutt</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">akuttpsykiatrisk</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">forebygge</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Forebygging</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Mekaniske tvangsmidler</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2017</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://ldh.brage.unit.no/ldh-xmlui/bitstream/handle/11250/2453956/131.pdf?sequence=1&amp;isAllowed=y</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Lovisenberg Diakonale Høgskole</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Oslo</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Problemstilling: Hvordan kan sykepleier bidra til å forebygge bruk av mekaniske tvangsmidler i en akuttpsykiatrisk avdeling?&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Teoretisk perspektiv: Oppgaven anvender Kari Martinsens omsorgsfilosofi som sykepleieteori. Martinsens syn på omsorg, som et rasjonelt, moralsk og praktisk begrep, er vektlagt. I tillegg presenteres teori om aggresjon, pasientopplevelser av tvangsbruk og konsekvenser av tvang, samt etiske og juridiske perspektiver. Pasientgruppen som er valgt er beskrevet.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Metode: Litteraturstudie benyttes som metode. Fag- og forskningslitteratur, forskningsartikler, rapporter, fagartikler og lovverk er anvendt som kunnskapskilder. Innsamlet litteratur er fra databasen CINAHL og artikler fra arkivet til Helsebiblioteket og Sykepleien Forskning.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Drøfting: Ulike forebyggende tiltak som brukermedvirkning, risikovurdering, sykepleierens holdning og kunnskap, miljøterapi, ledelse og rammefaktorer er drøftet på bakgrunn av teoridelen og forskningsartiklene. Etikk blir diskutert på grunnlag av Kari Martinsens omsorgsfilosofi og på basis av lovverket.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Konklusjon: Forskningsmaterialet viser til forskjellige virkemidler som sykepleiere kan gjennomføre og nyttiggjøre seg av. Tiltak som brukermedvirkning, kartlegging av risiko for vold, sykepleierens holdning og kunnskap, miljøterapi, ledelse og rammefaktorer kan bidra til å redusere og forebygge bruk av mekaniske tvangsmidler.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Bacheloroppgave</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">tvangsmidler</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Erik Vatne</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Bruk av tvangsmidler ved en akuttpsykiatrisk avdeling</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Akutt</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">akuttavdeling</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">akuttpost</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">akuttpsykiatri</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsmidler</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2015</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://brage.inn.no/inn-xmlui/bitstream/handle/11250/281912/Vatne.pdf?sequence=1&amp;isAllowed=y</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Høgskolen i Innlandet</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Bakgrunn: I de senere årene har det vært stort fokus på bruk av tvang innen psykiatri i Norge, både offentlig og i fagmiljøer. Å redusere unødvendig bruk av tvang er viktig både i behandlingsmessig og etisk perspektiv. Denne studien setter søkelyset på bruk av tvangsmidler og skjerming ved to akuttpsykiatriske enheter ved et sykehus på Østlandet.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Hensikt: Ved å belyse bruken av tvang kan dette medvirke til at sjefer og ansatte bli mer bevisst på problematikken rundt bruk av tvang. Dette kan bidra til å finne tiltak og gi læring, noe som kan bidra til å redusere tvang.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Metode: Dette er en kvalitativ og kvantitativ studie om hvilke synspunkter og utfordringer sjefer og personalet har ved bruk av tvangsmidler ved to enheter ved en psykiatrisk avdeling. Den kvalitative delen består av intervju med fem sjefer og kommentarer fra personalet i to spørreskjemaer. Avkrysningsfeltene i disse spørreskjemaene er den kvantitative delen. Det ene spørreskjemaet hadde svaralternativene svært uenig, uenig, nøytral, enig og svært uenig. Det andre spørreskjemaet hadde svaralternativene ja eller nei. I analysen er fokuset synspunkter og utfordringer sentralt.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Funn: I intervjuene og kommentarene kom det fram at det kunne være utfordringer knyttet til god relasjon og tillit til pasienten etter bruk av tvang, mangel på personal og fagfolk til tider, vanskelige omgivelser noen steder, viktig med debrifing etter episoder, viktig å ta opp episoden med pasienten i ettertid og noen ganger lite akseptabel bruk av tvang. På det ene spørreskjemaet (N 45) var det overraskende mange som svarte nøytral. Det gjaldt spørsmål om synspunkter på bruk av tvang. Spørsmålene det gjaldt var først og fremst i forhold til behandlingsrelasjonen (14), fallitterklæring for psykiatrien (15), om pasienten ble krenket (13), brukt for mye tvang (16), skulle brukes mer tvang og regressive pasienter (19). På to av spørsmålene var uenighet og enighet jevnt fordelt. Det gjaldt spørsmålet om det var for lite ressurser (uenighet 19/enighet 15 og om pasienter med liten sykdomsinnsikt trenger tvang (uenighet 18/enighet 16). Resterende fire spørsmål, gir omsorg og sikkerhet, forebygge farlige situasjoner var det ujevnt fordelt. Det andre spørreskjemaet (N 43) var det klart flertall på spørsmålene om de hadde nok kunnskaper om Lov om psykisk Helsevern (36 ja), om en hadde vært involvert i saker hvor kontrollkommisjonen hadde gitt pasienten medhold (29 nei), om en hadde fått nok opplæring i å håndtere konfliktsituasjoner (32 ja). Opplevd etiske dilemmaer (38 ja), om en har nok innflytelse til at ens meninger blir hørt på (32 ja) og om en har behov for debrifing i etterkant etter utagerende episode.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Konklusjon: Å få ned bruk av tvangsmidler og tvungen skjerming minimalt. Men det er ikke til å unngå at tvang er nødvendig i situasjoner som vil kunne få fatale konsekvenser hvis en ikke griper inn. Det er viktig at personal og behandlere har godt kjennskap til lov om psykisk helsevern har trening i kommunikasjon i konfliktsituasjoner, sjefer som er bevisst på og kan implementere tiltak med hensyn til problematikken, de fysiske omgivelsene er sikret og ikke skaper problemer i situasjoner hvor bruk av tvangsmiddel er nødvendig, rommene er estetisk fine, muligheter for aktiviteter også under skjermingsperioden, tilstrekkelig faglig kompetanse og nok ressurser til å håndtere problematikken.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Engelsk:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Background: In recent years there has been considerable focus on the use of coercion in psychiatric care in Norway, both in public and professional communities. The reduction of unnecessary use of force is important in both treatment-related and ethical perspective. This study highlight the use of coercive measures and shielding by two acute psychiatric units one at a hospital in eastern Norway.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Purpose: By illuminating use of force this can contribute to employees health workers and their leaders become more aware of the issues surrounding the use of coercio&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Method: This is a qualitative and quantitative study focusing on leaders and staffs views and challenges in the use of coercion by in two separate units at a psychiatric ward. The qualitative part consists of interviews with five bosses leaders and comments from staff in two questionnaires. Checkbox fields in these questionnaires are the quantitative part. One questionnaire reply response options strongly disagree, disagree, neutral, agree and strongly disagree. In the second questionnaire the response options were yes or no. In the analysis, the focus views and challenges are central.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Findings: The interviews and comments revealed that there could be challenges related to maintaining, obtaining a good relationship and trust to the patient when force is being used lack of personnel and professionals at times, difficult conditions in some places, importance of debriefing after episodes, importance of going through the episode with the patient afterwards and sometimes very unnecessary use of force. In one questionnaire (N 45) there were a surprising number of respondents neutral. This concerned questions about views on the use of force. Primarily in relation to the treatment relationship (14), admission of failure for psychiatric care (15), if the patient were violated (13), to much use of force (16), should be more use of force on regressive patients (19), On two questions there was disagreement and consensus evenly. It concerned the question of whether it was too little resources (disagreement 19 / consensus 17) and patients with little illness insight requires coercion (disagreement 18 / consensus 16). For the Remaining four questions, provide care and safety, preventing dangerous situations the response was unevenly distributed. The second questionnaire (N 43) there was a clear majority on the questions whether they had enough knowledge of the Law on mental Healthcare (36 yes), if one had been involved in cases where the Control Commission had given patient agreement (29 no), if one had had enough training in dealing with conflict situations (32 yes). Perceived ethical dilemmas (38 yes), if one had enough influence so that one&amp;#39;s opinions are heard on (32 yes) and whether there is a need for debriefing afterwards by externalizing Conclusion: Reducing coercive and compulsory screening as much as possible to a minimal. But it is inevitable that coercion is necessary in situations that could have fatal consequences if one does not intervene. It is important that personnel and clinicians have good knowledge of the MHA, has training in communication in conflict situations, leaders who are aware of and implement measures in regard to the issues, the physical environment is secured and do not course problems in situations where use of coercive is necessary, the rooms are aesthetically fine good, opportunities for activities also during shielding period, adequate expertise and enough resources to handle the problem.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Mastergradsoppgave</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">tvangsmidler</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Kim-Andre Nestaker Hauklien</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Henning Nilsen</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Det urolige sinn</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Akutt</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">akuttpsykiatrisk</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">bipolar</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">mani</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Skjerming</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Sykepleie</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Sykepleier</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsinnleggelse</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2013</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://brage.inn.no/inn-xmlui/bitstream/handle/11250/133286/Hauklien_Nilsen.pdf?sequence=1&amp;isAllowed=y</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Høgskolen i Innlandet</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Introduksjon: Oppgaven tar utgangspunkt i sykepleie til mennesker i en alvorlig manisk fase, på en skjermet enhet ved en akuttpsykiatrisk avdeling. Videre omhandler oppgaven hvordan sykepleieren kan unngå å krenke pasientens verdighet under tvangsinnleggelse.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Hensikt: Hensikten med oppgaven å lære mer om hvordan vi kan møte en tvangsinnlagt manisk pasient med verdighet og integritet, samtidig med en faglig forståelse.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Metode: Dette er en litteraturstudie. Det er brukt en utforskende teoretisk tilnærming i henhold til pensumlitteratur, relevant egenvalgt litteratur og forskning.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Resultater: Oppgaven viser at bipolar lidelse og mani kan ha flere omfattende problemområder. Det belyses flere temaer som sykepleieren må ta med seg i møte med den maniske pasienten. Videre viser oppgaven hvordan sykepleieren kan gjøre oppholdet på skjerming best mulig for pasienten, gjennom god kommunikasjon og miljøterapi for å skape en god relasjon. Hvordan sykepleieren løser etiske konflikter er også noe som er en stor del av hele behandlingen, ettersom det kommer frem at dette ofte er et problem i psykisk helsevern, særegent i møte med tvang.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Konklusjon: Det viser seg å være vanskelig for sykepleieren å unngå krenkelse av pasientens verdighet i den akutte fasen. Men sykepleieren må heller fokusere på og hjelpe pasienten til å unngå å krenke seg selv, som følge av handlingene manien kan føre med seg.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Bacheloroppgave</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsinnleggelse</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Ann-Torunn Andersen</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Integritet og rom : Om hvordan pasient og miljøpersonale opplever å være i samme rom over et lengre tidsrom i en psykiatrisk akuttavdeling</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Akutt</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">akuttavdeling</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">akuttpost</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">miljøpersonal</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">pasientopplevelse</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">psykose</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Skjerming</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Sykepleie</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2007</style></year></dates><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiO, Det teologiske fakultet, profesjonsutdanning og diakonvitenskap</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Bakgrunn, metode og teori&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;I denne studien har jeg undersøkt hvordan pasienter og miljøpersonale opplever å være i samme rom over et lengre tidsrom i psykiatrisk akuttavdeling. Jeg gir stor plass i oppgaven til den livsverden som pasienter og miljøpersonale forteller meg om. Pasientene, som gjennomlevde en psykotisk periode, hadde fått iverksatt skjerming med personalvakt eller fastvakt.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Gjennom kvalitative intervjuer er det undersøkt hvordan pasienter og miljøpersonale opplever sin integritet ivaretatt eller truet, og hvilke fagetiske dilemmaer personalet møter når de skal ivareta egen og pasienters integritet. Fire pasientene ble intervjuet den siste uken de var innlagt ved en akuttpsykiatrisk avdeling. De hadde vært i samme rom med personalet fra noen dager til flere måneder mens de var innlagt. Seks miljøpersonale ble også intervjuet, og forteller om opplevelser fra å være i samme rom med pasienter, nødvendigvis ikke dem jeg har intervjuet, men om gode og dårlige opplevelser i forhold til det å være i samme rom med den gruppen pasienter som er omtalt over.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Materialet er analysert og drøftet i lys av eksistensiell fenomenologisk teori med vekt på temaene integritet og rom og sammenhengen mellom dem. Ronald D. Laing og Maurice Meleau- Ponty er teoretisk de to viktigste bidragsyterne i denne studien, men også Søren Kierkegaard og Petter Kemp anvendes.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Resultater og refleksjon&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Et sentralt tema i oppgaven er hvordan rommet, og de rommene som trer fram i rommet, berører integriteten, og hvordan identitet og integritet også influerer på forståelsen av rommet (ene). De rommene som trer fram i analysen er eksistensielt rom, perseptuelt rom, kroppsrom, intersubjektivt rom, imaginære rom, private rom, sosiale rom, fysiske rom, handlingsrom og bevegelsesrom. De er alle uttrykk for ulike sider ved det å være i samme rom. For både pasienter og personalet er det fenomener som trer fram i rommet som både fremmer og truer integriteten for den enkelte. Det som truer eller fremmer integriteten for den ene gruppen er nødvendigvis ikke sammenfallende med hva som truer og fremmer integriteten for den andre gruppen. Det kom også fram at et fenomen som truer eller ivaretar integriteten på et tidspunkt kan oppleves annerledes på et annet tidspunkt.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Pasientmateriale&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;I tre av fire intervju var pasientene spesielt opptatt av hvor vanskelig det var å utholde sin egen situasjon i den perioden de var i samme rom som et personale. Pasientenes situasjon var forskjellig, men de forteller om kaotisk tankeinnhold, frykt for verden omkring, høyt motorisk tempo og vansker med å kjenne den kroppslige substans. På forskjellige måter opplevde de et fragmentert og utydelig selv. Denne eksistensielle situasjonen medførte en trussel mot deres integritet. Det var gjennomgående at oppmerksomheten til pasienten var vendt innover og flere kjempet med påtrengende hallusinatoriske inntrykk. Det gjorde det vanskelig å forholde seg til omverdenen, væren-med-andre, og personalet kom i bakgrunnen og kunne i perioder bli utydelige. Flere pasienter beskriver det å være i samme rom som å være i fengsel og at personalets tilstedeværelse var for tett på og varte for lenge. Det kunne også oppleves trygt å ha noen i nærheten, og særlig for en kortere periode. I analysen viser jeg at identitet og integritet influerer på hvordan rommene fremstår for den enkelte. Noen rom ble ørsmå. Det er mange vitnesbyrd i materialet om hva som kan åpne rommene, men også hva som kan fortrenge rommene og fratar mennesket dets frihet.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Miljøpersonalmateriale&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Et personale beskriver hvordan et strengt skjermingsregime oppleves som lite ivaretaende overfor pasienten og blir et fagetisk dilemma som også truer personalets integritet. En annen historie, fra et annet personale, gir flere eksempler på hvordan en ivaretar pasientens integritet, og som igjen styrker integriteten til den ansatte. Over halvparten av personalet er kritiske til det omfang med skjerming med personalvakt og fastvakt som finner sted i avdelingen. De opplever at det ofte oppstår en praksis som de mener er for rigid. Det vanligste var at ett personale fikk tildelt oppgaven å være i samme rom med en pasient annenhver time i løpet av en vakt og at fire til fem andre medarbeidere fordelte resten av timene. Over halvparten av tiden var det ufaglærte som var sammen med pasientene i disse situasjonene. Det kom også fram at det var avstand mellom hva som nedtegnes i de formelle vedtakene og hvordan fenomenene fremtrer i den praktiske hverdag. Jeg har registrert at pasienter og miljøpersonale var langt hyppigere i samme rom over et lengre tidsrom i de sengepostene som samtidig hadde størst overbelegg. Om fenomenet å være i samme rom finner hyppigere sted fordi det er lite egnede lokaler, eller fordi korridorene er fylt opp av pasienter i korridorsenger er omfanget i denne studien for lite til å si noe eksplisitt om. Det kan være en spennende problemstilling i en ny studie. Minst halvparten av de 12 pasientene jeg kartla opplevde at fenomenet varte i flere måneder. Jeg fikk kun intervjuet en pasient som hadde opplevd dette over et så langt tidsrom. Det er grunn til å tro at jeg ikke har fått intervjuet de som gjennomlever de største eksistensielle lidelsene i denne gruppen. I en ny studie, med tilgang til større metodisk mangfold (bl.a feltstudier) og lengre tidsperspektiv, vil det å søke kunnskap om hvordan noen av de sykeste pasientene i psykiatrien opplever dette fenomenet bli et nyttig og spennende felt å utforske.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Sammenfatning&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Jeg gir i denne studien ordet til pasienter i en eksistensiell situasjon så smertefull at den truer både identitet og integritet, og til personalet som skal møte denne smerten. I materialet er det mange vitnesbyrd om å være i samme rom, men det er også vitnesbyrd om å være i hvert sitt rom og i rom på ulike plan og nivå. Identitet fordrer rom og integritet fordrer kontakt mellom rommene. Rommene er tvetydige, de er i kontinuerlig i forandring og står i forhold til hverandre. Det kommer fram i intervjuene, både med pasienter og miljøpersonale, at det å være i samme rom i mange situasjoner oppleves problematisk for begge parter. Når to mennesker er tett på hverandre, og den fysiske bevegelsesradiusen er så begrenset som beskrevet i denne oppgaven, så står mange rom i, mellom og omkring dem i fare for å bli krenket. Samtidig er det nettopp i noen av de nære møtene, men ikke for nær, inne på et pasientværelse at helbredelse noen ganger kan finne sted.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Mastergradsoppgave</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">tvangsmidler</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Audun F. Vågan</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsinnleggelser ved en psykiatrisk avdeling, Universitetssykehuset i Nord-Norge</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Akutt</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">akuttpsykiatri</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsinnleggelse</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Unn</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2002</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/695/student.pdf?sequence=1&amp;isAllowed=y</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiT, Det helsevitenskapelige fakultet</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Mastergradsoppgave</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsinnleggelse</style></label></record></records></xml>