<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?><xml><records><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>27</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">David Stewart</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Kim Ryan</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Madeline A. Naegle</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Sarah Flogen</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Frances Hughes</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">James Buchan</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">The Global Mental Health nursing workforce: Time to prioritize and invest in mental health and wellbeing</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Forebygging</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Mental Health</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">mental helse</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">nursing</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">psykiatrisk sykepleie</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Sykepleie</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2022</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://www.icn.ch/sites/default/files/inline-files/ICN_Mental_Health_Workforce_report_EN_web.pdf</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">the International Council of Nurses</style></publisher><isbn><style face="normal" font="default" size="100%">978-92-95124-04-2 </style></isbn><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Rapporten&amp;nbsp;&lt;a href=&quot;https://www.icn.ch/sites/default/files/inline-files/ICN_Mental_Health_Workforce_report_EN_web.pdf&quot;&gt;Mental Health Workforce report&lt;/a&gt;&amp;nbsp;ble nylig lagt frem av ICN. I følge rapporten står verden foran store utfordringer, spesielt når det kommer til mangel på sykepleierkompetanse innen psykisk helse og rus.&lt;/p&gt;</style></abstract><label><style face="normal" font="default" size="100%">Annet</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>17</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Trine-Lise Jansen</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Lars Johan Danbolt</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Ingrid Hanssen</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Marit Helene Hem</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">How may cultural and political ideals cause moral distress in acute psychiatry? A qualitative study</style></title><secondary-title><style face="normal" font="default" size="100%">BMJ Psychiatry</style></secondary-title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Acute psychiatry; Coercion; Cultural ideals; Mental health nursing; Moral distress; Political ideals; Psychiatric nursing</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">akutt psykiatri</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">kulturelle</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">moral</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">politiske</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Sykepleie</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2022</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">03/2022</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC8944013/</style></url></web-urls></urls><volume><style face="normal" font="default" size="100%">23</style></volume><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Background:&amp;nbsp;&lt;/strong&gt;There is growing public criticism of the use of restraints or coercion. Demands for strengthened patient participation and prevention of coercive measures in mental health care has become a priority for care professionals, researchers, and policymakers in Norway, as in many other countries. We have studied in what ways this current ideal of reducing the use of restraints or coercion and attempting to practice in a least restrictive manner may raise morals issues and create experiences of moral distress in nurses working in acute psychiatric contexts.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Methods:&amp;nbsp;&lt;/strong&gt;Qualitative interview study, individual and focus group interviews, with altogether 30 nurses working in acute psychiatric wards in two mental health hospitals in Norway. Interviews were recorded and transcribed. A thematic analytic approach was chosen.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Results:&amp;nbsp;&lt;/strong&gt;While nurses sense a strong expectation to minimise the use of restraints/coercion, patients on acute psychiatric wards are being increasingly ill with a greater tendency to violence. This creates moral doubt and dilemmas regarding how much nurses should endure on their own and their patients&amp;#39; behalf and may expose patients and healthcare personnel to greater risk of violence. Nurses worry that new legislation and ideals may prevent acutely mentally ill and vulnerable patients from receiving the treatment they need as well as their ability to create a psychological safe climate on the ward. Furthermore, persuading the patient to stay on the ward can cause guilt and uneasiness. Inadequate resources function as external constraints that may frustrate nurses from realising the treatment ideals set before them.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Conclusions:&amp;nbsp;&lt;/strong&gt;Mental health nurses working in acute psychiatric care are involved in a complex interplay between political and professional ideals to reduce the use of coercion while being responsible for the safety of both patients and staff as well as creating a therapeutic atmosphere. External constraints like inadequate resources may furthermore hinder the healthcare workers/nurses from realising the treatment ideals set before them. Caught in the middle nurses may experience moral distress that may lead to physical discomfort, uneasiness and feelings of guilt, shame, and defeat. Pressure on nurses and care providers to reduce or eliminate the use of coercion and reduction of health care spending are incompatible demands.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Keywords:&amp;nbsp;&lt;/strong&gt;Acute psychiatry; Coercion; Cultural ideals; Mental health nursing; Moral distress; Political ideals; Psychiatric nursing.&lt;/p&gt;</style></abstract><issue><style face="normal" font="default" size="100%">22</style></issue><label><style face="normal" font="default" size="100%">erfaringsbaserte</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Hassan, Ayan Ahmed</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Empati for den tvangsinnlagte pasienten</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Forebygging</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Psykiatri</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Sykepleie</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">tvang</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2019</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">06/2019</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">http://hdl.handle.net/11250/2607570</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Høgskulen på Vestlandet, Fakultet for helse- og sosialvitenskap, Institutt for helse – og omsorgsvitenskap</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Førde</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Bakgrunn: I praksis på ei akutt psykiatrisk avdeling i fjor haust opplevde eg at tvangsmidlar ofte vart tatt i bruk. Pasientane uttrykte at dei såg på dette som integritetskrenkande og uverdig. Gjennom tre år på sjukepleiestudie lærte eg derimot at pasienten har rett på få ei autonom avgjerd respektert. Tvang strir med dette. Vi har dessutan lært at grunnlaget for all sjukepleie skal vere respekten for det enkelte menneske sitt liv og verdigheit, samt baserast på respekten for grunnleggande menneskerettar. Problemstilling :Korleis kan sjukepleiarar bidra til å førebygge bruk av tvangsmidlar i ei akutt psykiatrisk avdeling? Metode: Dette er ei litteraturstudie, der eg har gått gjennom relevant forsking og litteratur for å belyse problemstillinga. Oppsummering: Litteraturstudia trekker fram korleis haldningar blant sjukepleiarar kan påverke bruken av tvangsmidlar, Safewards-modellen som ein konflikt &amp;ndash;og tvangsførebyggande metode, samt korleis New public Management utfordrar sentrale sjukepleieverdiar som er avgjerande for å førebygge bruken av tvang. Både forsking og litteratur visar at sjukepleiarar spelar ei stor rolle i avgjerdsla om å bruke tvangsmidlar. Difor spelar haldningane deira til bruken av tvang ei stor rolle. Ved å påverke desse kan ein redusere bruken av tvangsmidlar. Vidare viser forsking at intervensjonane i Safewardsmodellen er viktige for å redusere tvangsbruken. Innføring av desse kan dermed også vere viktige i tvangsførebygginga. På den andre sida gjer styringsformer som New Public Mangagement at viktige sjukepleieverdiar får trongare kår. Dette kan vere ei utfordring i førebygginga av bruken av tvangsmidlar.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Bachelor Thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsinnleggelse</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Tvang i psykisk helsevern</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">gjennomføring av tvang</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">lovkunnskaper</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">omsorg</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Sykepleie</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">yrkesetikk</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2018</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://ldh.brage.unit.no/ldh-xmlui/bitstream/handle/11250/2503690/823.pdf?sequence=1&amp;isAllowed=y</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Lovisenberg Diakonale Høgskole</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Problemstilling Hvordan kan sykepleier bidra til at tvangstiltak gjennomføres på en god måte for pasienter på akuttpsykiatrisk avdeling?&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Teoretisk perspektiv Teoretiske perspektiver som legges til grunn er formell tvang med presentasjon av psykisk helsevernloven, uformell tvang, yrkesetiske retningslinjer og etiske prinsipper, en presentasjon av pasientgruppen, samt Joyce Travelbees sykepleieteori.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Metode Litteraturstudie. Tre forskningsartikler belyser problemstillingen sammen med annen faglitteratur, lovverk, yrkesetiske retningslinjer, nasjonale faglige retningslinjer og offentlige utredninger. Databasen PubMed er anvendt for å finne forskningslitteratur.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Drøfting Sykepleierens bidrag til å utøve tvang på en god måte drøftes opp mot litteraturen og rammefaktorer som sykepleieren må forholde seg til. Hovedtemaer som drøftes er juridisk forankring og proporsjonalitet, tvang som omsorg og beskyttelse, sykepleieren i møte med pasienten og omgivelsenes betydning og struktur.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Konklusjon Sykepleieren kan bidra til en bedre utøvelse av tvang ved å ha kjennskap til lovverket og ved å følge yrkesetiske retningslinjer. Gode observasjoner av pasienten er avgjørende. Sykepleierens evne til kommunisere omsorg kan bedre pasientens opplevelse ved tvang. Sykepleieren bør etterspørre og inkludere pasientens synspunkter, samt informere fortløpende om tvangens innhold og dele argumentene som ligger til grunn for det aktuelle tiltaket. Omgivelsene kan bidra til å forsterke pasientens negative opplevelser ved tvang og det bør tilrettelegges slik at disse er best mulig, blant annet ved å la pasienten ha personlige eiendeler rundt seg.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Bacheloroppgave</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">annet</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Mikal Nilsen</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Faglig skjønn og skjerming. En kvalitativ studie av sykepleieres erfaringer i bruk av faglig skjønn i møte med psykotiske pasienter på psykiatriske akuttposter</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">akuttpost</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">akuttpsykiatri</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">erfaring</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">faglig skjønn</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">psykose</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">psykotisk</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Skjerming</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Sykepleie</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2017</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/11718/thesis.pdf?sequence=1&amp;isAllowed=y</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiT, Det helsevitenskapelige fakultet</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Sammendrag Bakgrunn/hensikt: I den senere tid har det vært fokus på psykiatriske akuttposter i lokale og riksdekkende aviser. Mye av denne kritikken handler om at pasienter opplever det er mye bruk av tvang når de er innlagt. Det å skjerme en pasient fra omgivelsene og de andre pasientene er en form for tvang. Hensikten med denne studien er å bidra med innspill i diskusjonen rundt tvangsbruk i psykiatrien og peke på mulige løsninger for å redusere tvangsbruk gjennom økt fokus på faglig skjønn. Problemstilling: Hvilke erfaringer har sykepleiere med bruk av faglig skjønn i skjermingssituasjoner med psykotiske pasienter på psykiatriske akuttposter? Metode: Studien er kvalitativ. Data ble samlet inn gjennom fire semistrukturerte forskningsintervju. Resultater: Sykepleierene mener kunnskap, følelse av trygghet i jobben, evne til å sette grenser for pasienter og refleksjon over egen praksis er viktig for å utøve faglig skjønn i sitt arbeide. Ikke minst er et handlingsrom fastsatt av ledere og myndigheter avgjørende. Nøkkelord: Faglig skjønn, skjerming, akuttpsykiatri, sykepleier, kunnskap, trygghet, grensesetting, handlingsrom, refleksjon.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Mastergradsoppgave</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">tvangsmidler</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Tore Martin Moen</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Hvordan kan sykepleieren yte omsorg til pasienten i en situasjon der det brukes mekanisk tvang?</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Mekaniske tvangsmidler</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">omsorg</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Sykepleie</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2017</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://brage.inn.no/inn-xmlui/bitstream/handle/11250/2472874/Moen.pdf?sequence=1&amp;isAllowed=y</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Høgskolen i Innlandet, Bachelor i sykepleie</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Bruk av tvang i psykisk helsevern er et tema som har stort fokus i den offentlige debatten. Lovverket som regulerer psykisk helsevern hjemler bruk av tvang i behandlingen av mennesker med psykiske lidelser, samtidig som tvangsbruken i stadig større grad problematiseres av brukere, politikere og fagpersoner. Sammen med egne erfaringer som sykepleierstudent i flere belteleggingssituasjoner, er dette bakgrunnen for valg av tema. Følgende problemstilling er valgt: Hvordan kan sykepleier gi omsorg i en situasjon der det brukes mekanisk tvang.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Denne bacheloroppgaven er en litterær studie, der problemstillingen søkes besvart med relevante forskningsartikler og faglitteratur. Etter søk i anerkjente databaser er fire forskningsartikler inkludert i studien, i tillegg til faglitteratur av forfattere som Strand, Martinsen, Hummelvoll, Eide og Eide m.fl.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Oppgaven drøfter hvordan sykepleieren kan yte omsorg til pasienten i situasjoner der det brukes mekanisk tvang. Sykepleierens viktigste oppgave er å utøve omsorgsfull sykepleie til pasienten fra belteleggingen begynner til tvangstiltaket avsluttes. Omsorgen har både faglige, moralske, etiske og juridiske aspekter, som sykepleieren må legge til grunn for sine vurderinger, beslutninger og i utøvelsen. Å yte omsorg til pasienter under beltelegging innebærer at sykepleieren må ivareta pasientens grunnleggende behov, både fysisk, psykisk og sosialt. Kunnskap om kommunikasjon og relasjoner er grunnleggende, sammen med en praktisk tilnærming. Videre må sykepleieren ha kunnskap om pasientens juridiske rettigheter, opprettholde verdighet og unngå umyndiggjøring, samt være empatisk og respektfull. Til sammen vil dette kunne bidra til at beltelegging kan gjennomføres med minst mulig negative virkninger, i øyeblikket og på lengre sikt.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Bacheloroppgave</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">tvangsmidler</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Helene Sørland</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Mani som fenomen og grensesetting som metode: En systematisk litteraturstudie</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">bipolar</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">grensesetting</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">mani</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">miljøterapi</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Skjerming</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Sykepleie</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2016</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/bitstream/handle/11250/2415890/S%c3%b8rland%2c%20H.%202016.pdf?sequence=1&amp;isAllowed=y</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">NTNU, Institutt for helsevitenskap</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Ålesund</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Hensikt: Belyse hvordan sykepleier kan utøve grensesetting på en terapeutisk måte. Grensesettingen er rettet mot maniske pasienters nedsatte impulskontroll og destruktive atferd. Metode: Oppgaven er basert på en systematisk litteraturstudie. Det er utført søk i nasjonale og internasjonale databaser for perioden 2005 til 2016. Innholdsanalyse ble utført med bakgrunn i ti inkluderte studier - åtte kvalitative- og to review studier. Resultat: Fire hovedkategorier ble identifisert: 1) Etablere en relasjon, 2) Utøve grensesetting, 3) Skjerming, 4) Å arbeide i team. Å etablere en terapeutisk allianse basert på tillit, tilstedeværelse og respekt omtales som en forutsetning for å lykkes med grensesetting. Tilnærmingen basert på anerkjennelse omtales som hensiktsmessig, men viser seg å kombineres med en mer korrigerende tilnærming. Skjerming og bruk av tvang utgjør et spenningsforhold mellom behandling og kontroll med stort behov for etisk refleksjon. Støtte, tillit og god kommunikasjon mellom kollegaer er viktig for å håndtere krevende situasjoner som aggressiv atferd og bruk av tvang. Konklusjon: Skal sykepleier kunne ivareta pasientens integritet i situasjonen, handler det i stor grad om å korrigere atferden på en anerkjennende måte. Essensielt er å etablere en terapeutisk allianse basert på samarbeid, ikke minst å fremtre rolig, konsistent og respektfullt. En aktiv og bevisst refleksjonsprosess omkring personalets tilnærmingsmetoder er nødvendig for å forstå pasientens atferd, konsekvenser av praksis samt for å kunne vurdere forbedringspotensial og alternative tilnærmingsmetoder.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Purpose: To illuminate how a nurse can exert limit setting in a therapeutic way. The limit setting is directed toward manic patient&amp;#39;s reduced impulse control and destructive behaviour. Method: This thesis is based on a systematic study of literature. Searches has been performed in national and international databases for the period between 2006 and 2016. Content analysis was performed based on ten included studies - eight qualitative and two review studies. Result: Four major categories were identified: 1) Establishing a relationship, 2) Exerting limit setting, 3) &amp;quot;Open-area seclusion&amp;quot; 4) Teamwork. Establishing a therapeutic alliance based on trust, presence and respect is referred to as a prerequisite for successful limit setting. An approach based on recognition is referred to as appropriate, but tends to be combined with a corrective approach. &amp;quot;Open-area seclusion&amp;quot; and use of force constitute a tension between treatment and control and demand a large degree of ethical reflection. Support, trust and good communication between colleagues is essential when dealing with difficult situations such as aggressive behaviour and use of force. Conclusion: For a nurse to be able to safeguard a patient&amp;#39;s integrity in a situation it is important to correct unwanted behaviour in an appreciative manner. It is essential to establish a therapeutic alliance based on cooperation and above all to appear calm, consistent and respectful. An active and conscious process of reflection on the staff&amp;#39;s approaches are essential to understand the patient&amp;#39;s behaviour, consequences of practice as well as assessing the potential for improvement and alternative approaches.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Bacheloroppgave</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">tvangsmidler</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Line Børresen</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Kristin Eskerud Nielsen</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Relasjonsbygging</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">relasjoner</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">schizofreni</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Sykepleie</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsinnleggelse</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2016</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/bitstream/handle/11250/2403293/LBoerresen_KENielsen_2016.pdf?sequence=1&amp;isAllowed=y</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">NTNU, Fakultet for medisin og helsevitenskap, Institutt for helsevitenskap Gjøvik, bachelor i sykepleie</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Bakgrunn:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Personer som lider av schizofreni kan ha liten forståelse for sin lidelse. Dette kan føre til at personen blir innlagt på tvang fordi en kan være til fare for seg selv eller andre. Det kan være utfordrende for sykepleier å fremme relasjon med personer som er innlagt mot sin vilje og som lider av schizofreni. En god relasjon mellom sykepleier og person som er innlagt er en forutsetning for behandlingen. Hensikt: Hensikten med studien er å opparbeide kunnskap om hvordan sykepleiere kan på best mulig måte fremme relasjon med personer som er innlagt på tvang og lider av schizofreni. Metode: I denne studien er det er benyttet litteraturstudie som metode. Det er utført et systematisk litteratursøk etter vitenskapelige forskningsartikler som kan bidra til å belyse studiens tema. Seks artikler er inkludert i denne studien. Resultat: Basert på funnene i de seks vitenskapelige artiklene som ble valgt i denne studien, ble det identifisert seks hovedtemaer som er av stor betydning for å fremme en god relasjon. Disse seks temaene er; å skape tillit, samarbeid, tvang, lidelsen, å bli sett og respekt, empati, nærhet og avstand. Konklusjon: Det er viktig at sykepleiere har kunnskap om hvilke faktorer som kan fremme relasjon med personer som er innlagt på tvang og som samtidig lider av schizofreni. Å skape tillit, fokusere på et samarbeid med personen, vite hvordan bruk av tvang og lidelsen påvirker relasjonen, å se personen bak lidelsen og vise respekt, empati, nærhet og avstand. Sykepleiere bør rette oppmerksomhet mot disse seks identifiserte temaene i denne studien for å kunne fremme relasjon med personer som er innlagt på tvang og samtidig lider av schizofreni.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Background:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Persons suffering from schizophrenia may have lack of understanding on their disorder. Because they can be a danger to themselves or others, can this cause the person to be admitted to involuntary commitment. It can be challenging for nurses to promote good relations with persons who are admitted to involuntary commitment and who suffers from schizophrenia. A good relation between nurses and the person who is admittet to involuntary commitment, is a condition to treatment. Aim: The aim of the study was to acquire knowledge about how of the nurses can in the best possible way promote relation with persons who is admitted to involuntary commitment and suffers from schizophrenia. Method: In this study it was conducted literature study methodology. It is performed a systematic search for scientific research articles that can shed light on the theme of the study. six articles are included in this study. Results: Based on the findings of the six scientific articles that were selected in this study, we identified six major themes that are of major importance to promote the relation. These six themes are; to create trust, cooperation, coercion, the disorder, being seen and respect, empathy, proximity and distance. Conclusion: It is important that nurses have knowledge about factors that can promote relations with persons who are admitted involuntarily and at same time suffer from schizophrenia. To build trust, focus on a partnership with the person, knowing how the use of coercion and the disorder affects the relation, to see the person behind the disease and show respect, empathy, proximity and distance. Nurses should draw attention to these six identified themes in this study to promote relationship with persons admitted to involuntary treatment who at the same time suffers of schizophrenia.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Bacheloroppgave</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">annet</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Thomas Bull</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">André Birkelund</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Skjerming av psykotiske pasienter</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">akuttpost</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">akuttpsykiatri</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">psykose</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">psykotisk</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Skjerming</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Sykepleie</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2016</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://brage.inn.no/inn-xmlui/bitstream/handle/11250/2394807/Bull%20og%20Birkelund.pdf?sequence=1&amp;isAllowed=y</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Høgskolen i Innlandet</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Denne oppgaven tar for seg hvordan sykepleiere håndterer skjerming som en metode på en akuttpsykiatrisk avdeling. Vi har valgt å bruke litteraturstudie som metode og har derfor brukt anerkjente forfattere som Cullberg, Strand, Hummelvoll, Skårderud, Haugsgjerd, &amp;amp; Stänicke. Oppgaven vår er avgrenset til å handle om hvordan sykepleiere bruker skjerming som en metode på en skuttpsykiatrisk avdeling. Teoridelen består av psykose, symptomer og behandling av psykose, egostyrkende sykepleie, vold og utagering, lovverk. Som sykepleieteoretisk referanse så bruker vi Jan Kåre Hummelvoll og Liv Strand. Drøftingsdelen består av tre kapitler som tar for seg skjerming og bruken av skjerming på en akuttpsykiatrisk avdeling, egostyrkende sykepleie, hvordan man kan forebygge vold og utagering. Helt til slutt blir lovverket rundt bruken av skjerming og aktuelt lovverk drøftet. Vi avslutter med en oppsummering av de funn vi har gjort i løpet av oppgaveperioden, og noen tanker rundt problemstillingen.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Bacheloroppgave</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">tvangsmidler</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Håkon Milde</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Straff eller omsorg? Pasienter og pleiepersonells syn på skjerming</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">pasientopplevelse</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">pleiepersonell</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Skjerming</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Sykepleie</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2016</style></year></dates><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">VID vitenskapelige høgskole</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Formål: Formålet med oppgaven er å belyse hvordan&amp;nbsp;&lt;mark&gt;skjerming&lt;/mark&gt;&amp;nbsp;oppleves for pasientene innlagt på psykiatrisk sykehus. Fokuset vil være på holdninger til og bruken av&amp;nbsp;&lt;mark&gt;skjerming&lt;/mark&gt;. Det er også lagt vekt på hvordan&amp;nbsp;&lt;mark&gt;skjerming&lt;/mark&gt;&amp;nbsp;som metode brukes i dagens psykiatriske sykehus opp mot hvordan intensjonen var når den ble innført for over 30 år siden. Dette for å skape en bredere forståelse for den komplekse skjermingsprosessen. Problemstilling: &amp;rdquo;Hvordan påvirker pleiepersonells holdninger hvordan pasienter opplever&amp;nbsp;&lt;mark&gt;skjerming&lt;/mark&gt;?&amp;rdquo; Metode: I denne oppgaven er det benyttet litteraturstudie som metode for å knytte relevant teori og forskning opp mot valgt problemstilling. Konklusjon: Litteraturen viser at&amp;nbsp;&lt;mark&gt;skjerming&lt;/mark&gt;, til tross for å være en omdiskutert og dårlig dokumentert metode er svært hyppig brukt. Forskning viser at det er en markant uoverensstemmelse mellom hvordan&amp;nbsp;&lt;mark&gt;skjerming&lt;/mark&gt;&amp;nbsp;oppfattes av pleiepersonell og pasienter. Studier viser at pasienter på generell basis uttrykker svært negative følelser ovenfor&amp;nbsp;&lt;mark&gt;skjerming&lt;/mark&gt;, særlig knyttet til lite konsekvent bruk og tvangspreg. Mens pleiepersonell anser metoden som et nødvendig tiltak som høyst terapeutisk for pasienten. Dette markerer et stort behov for en definisjons avklaring samt videre forskning på feltet, for å avdekke forbedringsområder.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Bacheloroppgave</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">tvangsmidler</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Brit Karin Velle Hegge</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Hvordan kan sykepleier med utgangspunkt i et selvpsykologisk perspektiv ivareta pasient med rusutløst psykose på skjerming?</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">rusutløst psykose</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Skjerming</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Sykepleie</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2014</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://himolde.brage.unit.no/himolde-xmlui/bitstream/handle/11250/222805/fordypning_hegge.pdf?sequence=1&amp;isAllowed=y</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Høgskolen i Molde</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Bacheloroppgave</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">tvangsmidler</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Kim-Andre Nestaker Hauklien</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Henning Nilsen</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Det urolige sinn</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Akutt</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">akuttpsykiatrisk</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">bipolar</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">mani</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Skjerming</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Sykepleie</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Sykepleier</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsinnleggelse</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2013</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://brage.inn.no/inn-xmlui/bitstream/handle/11250/133286/Hauklien_Nilsen.pdf?sequence=1&amp;isAllowed=y</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Høgskolen i Innlandet</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Introduksjon: Oppgaven tar utgangspunkt i sykepleie til mennesker i en alvorlig manisk fase, på en skjermet enhet ved en akuttpsykiatrisk avdeling. Videre omhandler oppgaven hvordan sykepleieren kan unngå å krenke pasientens verdighet under tvangsinnleggelse.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Hensikt: Hensikten med oppgaven å lære mer om hvordan vi kan møte en tvangsinnlagt manisk pasient med verdighet og integritet, samtidig med en faglig forståelse.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Metode: Dette er en litteraturstudie. Det er brukt en utforskende teoretisk tilnærming i henhold til pensumlitteratur, relevant egenvalgt litteratur og forskning.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Resultater: Oppgaven viser at bipolar lidelse og mani kan ha flere omfattende problemområder. Det belyses flere temaer som sykepleieren må ta med seg i møte med den maniske pasienten. Videre viser oppgaven hvordan sykepleieren kan gjøre oppholdet på skjerming best mulig for pasienten, gjennom god kommunikasjon og miljøterapi for å skape en god relasjon. Hvordan sykepleieren løser etiske konflikter er også noe som er en stor del av hele behandlingen, ettersom det kommer frem at dette ofte er et problem i psykisk helsevern, særegent i møte med tvang.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Konklusjon: Det viser seg å være vanskelig for sykepleieren å unngå krenkelse av pasientens verdighet i den akutte fasen. Men sykepleieren må heller fokusere på og hjelpe pasienten til å unngå å krenke seg selv, som følge av handlingene manien kan føre med seg.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Bacheloroppgave</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsinnleggelse</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Espen Woldsengen Haugom</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">En kvalitativ studie av hvordan skjerming beskrives og vurderes av miljøpersonal ved psykiatriske sykehus</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">beskrives</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">miljøpersonal</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">miljøterapi</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Skjerming</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Sykepleie</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">vurdering</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2013</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://brage.inn.no/inn-xmlui/bitstream/handle/11250/132608/Haugom.pdf?sequence=1&amp;isAllowed=y</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Høgskolen i Innlandet</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Bakgrunn - En litteraturgjennomgang av begrepet skjerming viser at det blir forstått som både behandling og kontroll. Det er geografiske forskjeller når det gjelder bruk av tvang, deriblant skjerming.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Hensikt - Hensikten med denne studien er å undersøke hvordan miljøpersonalet ved psykiatriske sykehus beskriver og vurderer skjerming.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Metode - Dette er en kvalitativ studie med en induktiv tilnærming. Data materialet er deler av Akuttnettverkets landsomfattende skjermingsprosjekt. Datainnsamling har foregått ved at miljøpersonalet har beskrevet et skjermingsforløp på et semistrukturert skjema hvor de har redegjort for indikasjoner, målsettinger, tiltak, avslutning og etiske aspekter under skjerming. Studien er deskriptiv med et eksplorativt design. Analysen er basert på Graneheim og Lundmans kvalitative innholdsanalyse&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Funn - Skjerming ble beskrevet som en tvetydig praksis, dvs. at skjerming kan forstås på flere måter. Det ses en tydelig spenning mellom skjerming som kontroll og som behandling, hvor kontroll ble beskrevet å være viktigst. Viktige behandlingsmessige elementer ved skjerming ble nevnt. Skjerming innebærer isolering i forskjellige grader og etisk refleksjon ble beskrevet å være vesentlig.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Konklusjon - Den tydelige spenningen mellom kontroll og behandling innebærer at makt og tvang blir benyttet, og dette påvirker behandlingsrelasjonen. Dilemma blir å skape et miljø som sikrer vekst og behandling samtidig som behovet for struktur og sikkerhet blir ivaretatt. Dette må gjøres ved å myndiggjøre pasienten og ha fokus på de behandlingsmessige elementene. Pasienten må møtes som et medmenneske som selv vet hva som skal til for å få et bedre liv.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Mastergradsoppgave</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">tvangsmidler</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Ann-Torunn Andersen</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Integritet og rom : Om hvordan pasient og miljøpersonale opplever å være i samme rom over et lengre tidsrom i en psykiatrisk akuttavdeling</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Akutt</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">akuttavdeling</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">akuttpost</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">miljøpersonal</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">pasientopplevelse</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">psykose</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Skjerming</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Sykepleie</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2007</style></year></dates><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiO, Det teologiske fakultet, profesjonsutdanning og diakonvitenskap</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Bakgrunn, metode og teori&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;I denne studien har jeg undersøkt hvordan pasienter og miljøpersonale opplever å være i samme rom over et lengre tidsrom i psykiatrisk akuttavdeling. Jeg gir stor plass i oppgaven til den livsverden som pasienter og miljøpersonale forteller meg om. Pasientene, som gjennomlevde en psykotisk periode, hadde fått iverksatt skjerming med personalvakt eller fastvakt.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Gjennom kvalitative intervjuer er det undersøkt hvordan pasienter og miljøpersonale opplever sin integritet ivaretatt eller truet, og hvilke fagetiske dilemmaer personalet møter når de skal ivareta egen og pasienters integritet. Fire pasientene ble intervjuet den siste uken de var innlagt ved en akuttpsykiatrisk avdeling. De hadde vært i samme rom med personalet fra noen dager til flere måneder mens de var innlagt. Seks miljøpersonale ble også intervjuet, og forteller om opplevelser fra å være i samme rom med pasienter, nødvendigvis ikke dem jeg har intervjuet, men om gode og dårlige opplevelser i forhold til det å være i samme rom med den gruppen pasienter som er omtalt over.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Materialet er analysert og drøftet i lys av eksistensiell fenomenologisk teori med vekt på temaene integritet og rom og sammenhengen mellom dem. Ronald D. Laing og Maurice Meleau- Ponty er teoretisk de to viktigste bidragsyterne i denne studien, men også Søren Kierkegaard og Petter Kemp anvendes.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Resultater og refleksjon&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Et sentralt tema i oppgaven er hvordan rommet, og de rommene som trer fram i rommet, berører integriteten, og hvordan identitet og integritet også influerer på forståelsen av rommet (ene). De rommene som trer fram i analysen er eksistensielt rom, perseptuelt rom, kroppsrom, intersubjektivt rom, imaginære rom, private rom, sosiale rom, fysiske rom, handlingsrom og bevegelsesrom. De er alle uttrykk for ulike sider ved det å være i samme rom. For både pasienter og personalet er det fenomener som trer fram i rommet som både fremmer og truer integriteten for den enkelte. Det som truer eller fremmer integriteten for den ene gruppen er nødvendigvis ikke sammenfallende med hva som truer og fremmer integriteten for den andre gruppen. Det kom også fram at et fenomen som truer eller ivaretar integriteten på et tidspunkt kan oppleves annerledes på et annet tidspunkt.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Pasientmateriale&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;I tre av fire intervju var pasientene spesielt opptatt av hvor vanskelig det var å utholde sin egen situasjon i den perioden de var i samme rom som et personale. Pasientenes situasjon var forskjellig, men de forteller om kaotisk tankeinnhold, frykt for verden omkring, høyt motorisk tempo og vansker med å kjenne den kroppslige substans. På forskjellige måter opplevde de et fragmentert og utydelig selv. Denne eksistensielle situasjonen medførte en trussel mot deres integritet. Det var gjennomgående at oppmerksomheten til pasienten var vendt innover og flere kjempet med påtrengende hallusinatoriske inntrykk. Det gjorde det vanskelig å forholde seg til omverdenen, væren-med-andre, og personalet kom i bakgrunnen og kunne i perioder bli utydelige. Flere pasienter beskriver det å være i samme rom som å være i fengsel og at personalets tilstedeværelse var for tett på og varte for lenge. Det kunne også oppleves trygt å ha noen i nærheten, og særlig for en kortere periode. I analysen viser jeg at identitet og integritet influerer på hvordan rommene fremstår for den enkelte. Noen rom ble ørsmå. Det er mange vitnesbyrd i materialet om hva som kan åpne rommene, men også hva som kan fortrenge rommene og fratar mennesket dets frihet.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Miljøpersonalmateriale&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Et personale beskriver hvordan et strengt skjermingsregime oppleves som lite ivaretaende overfor pasienten og blir et fagetisk dilemma som også truer personalets integritet. En annen historie, fra et annet personale, gir flere eksempler på hvordan en ivaretar pasientens integritet, og som igjen styrker integriteten til den ansatte. Over halvparten av personalet er kritiske til det omfang med skjerming med personalvakt og fastvakt som finner sted i avdelingen. De opplever at det ofte oppstår en praksis som de mener er for rigid. Det vanligste var at ett personale fikk tildelt oppgaven å være i samme rom med en pasient annenhver time i løpet av en vakt og at fire til fem andre medarbeidere fordelte resten av timene. Over halvparten av tiden var det ufaglærte som var sammen med pasientene i disse situasjonene. Det kom også fram at det var avstand mellom hva som nedtegnes i de formelle vedtakene og hvordan fenomenene fremtrer i den praktiske hverdag. Jeg har registrert at pasienter og miljøpersonale var langt hyppigere i samme rom over et lengre tidsrom i de sengepostene som samtidig hadde størst overbelegg. Om fenomenet å være i samme rom finner hyppigere sted fordi det er lite egnede lokaler, eller fordi korridorene er fylt opp av pasienter i korridorsenger er omfanget i denne studien for lite til å si noe eksplisitt om. Det kan være en spennende problemstilling i en ny studie. Minst halvparten av de 12 pasientene jeg kartla opplevde at fenomenet varte i flere måneder. Jeg fikk kun intervjuet en pasient som hadde opplevd dette over et så langt tidsrom. Det er grunn til å tro at jeg ikke har fått intervjuet de som gjennomlever de største eksistensielle lidelsene i denne gruppen. I en ny studie, med tilgang til større metodisk mangfold (bl.a feltstudier) og lengre tidsperspektiv, vil det å søke kunnskap om hvordan noen av de sykeste pasientene i psykiatrien opplever dette fenomenet bli et nyttig og spennende felt å utforske.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Sammenfatning&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Jeg gir i denne studien ordet til pasienter i en eksistensiell situasjon så smertefull at den truer både identitet og integritet, og til personalet som skal møte denne smerten. I materialet er det mange vitnesbyrd om å være i samme rom, men det er også vitnesbyrd om å være i hvert sitt rom og i rom på ulike plan og nivå. Identitet fordrer rom og integritet fordrer kontakt mellom rommene. Rommene er tvetydige, de er i kontinuerlig i forandring og står i forhold til hverandre. Det kommer fram i intervjuene, både med pasienter og miljøpersonale, at det å være i samme rom i mange situasjoner oppleves problematisk for begge parter. Når to mennesker er tett på hverandre, og den fysiske bevegelsesradiusen er så begrenset som beskrevet i denne oppgaven, så står mange rom i, mellom og omkring dem i fare for å bli krenket. Samtidig er det nettopp i noen av de nære møtene, men ikke for nær, inne på et pasientværelse at helbredelse noen ganger kan finne sted.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Mastergradsoppgave</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">tvangsmidler</style></label></record></records></xml>