<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?><xml><records><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Kamilla Øyangen</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Bruk av tvangsmidler i pyskisk helsevern</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Autonomi</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">autonomy</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Coercion measures</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">makt</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">power</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Psychiatry</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Psykiatri</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">relasjoner</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">relations</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsmidler</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2021</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">09/2021</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/bitstream/handle/11250/2782990/no.ntnu%3ainspera%3a81643445%3a42298445.pdf?sequence=1&amp;isAllowed=y</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">NTNU, Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Bakgrunn&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Bruk av tvangsmidler i psykiatrien har en stor påvirkning på pasientene, som oftest medfører negative effekter. Tvangsmidler blir ofte tatt i bruk med forebyggende effekt og ikke som behandling. Dette er et innviklet og kontroversielt tema som omhandler både lovverk, kompetanse og etikk. Det er avgjørende å vite hvordan sykepleiere kan bidra til å redusere og ivareta pasienten under hele forløpet for å unngå dårlige utfall.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Hensikt&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Hensikten i denne studien er å undersøke i hvilke situasjoner unødvendig tvang blir tatt i bruk og hvordan man kan bidra til å redusere det, samt hvordan bruk av tvangsmidler påvirker de ulike partene.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Metode&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Litteraturstudie med systematisk søk er benyttet som metode. Strukturerte søk ble gjennomført i databaser som Swemed+, psychInfo og medline. Bacheloroppgaven er basert på åtte forskningsartikler og allerede eksisterende litteratur.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Resultat&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Funn fra de utvalgte artiklene belyser hvordan tvangsmiddelbruk kan reduseres og ivareta pasienten gjennom en terapeutisk relasjon med omsorg, holdninger og verdier og ved å være oppmerksom på maktbegrepet.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Konklusjon&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Små og store tiltak fra sykepleiere kan bidra til å redusere tvangsmiddelbruken. Dette innebærer økt kunnskap, både gjennom teori og praksis og ved å fokusere på pasientens tidligere erfaringer og opplevelser. Sykepleiere må inkorporere omsorg og respekt i møte med pasienten, og fremme pasientens autonomi.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Background&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;The use of coercive measures in psychiatric institutions has a large impact on patients, which most often has negative effects. Coercive measures are often used with preventive effect and not as treatment. It is a complex topic that deals with legislation, competence, ethics and consists of controversies. It is crucial to know how nurses can help reduce and take care of the patient to get the best possible outcome.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Intention&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;The purpose of this study was to investigate in which situations unnecessary coercion is used and how one can contribute to reducing it, as well as how the use of coercive measures affects the various participations.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Method&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Literature study with systematic search is used as a method. Systematic searches were performed in databases such as Swemed +, psychInfo and medline. The bachelor thesis is based on eight research articles and already existing literature.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Results&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Findings from the selected articles shed light on how the use of coercive measures can be reduced and take care of the patient through a therapeutic relationship with care, attitudes and values and by being aware of the concept of power.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Conclusion&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Small and larger changes from nurses can help reduce the use of coercive measures. This involves increased knowledge, both through theory and practice, and by focusing on the patient&amp;#39;s previous experiences. Nurses must incorporate care and respect in meeting the patient and promote autonomy.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Bacheloroppgave</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">tvangsmidler</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Hassan, Ayan Ahmed</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Empati for den tvangsinnlagte pasienten</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Forebygging</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Psykiatri</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Sykepleie</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">tvang</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2019</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">06/2019</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">http://hdl.handle.net/11250/2607570</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Høgskulen på Vestlandet, Fakultet for helse- og sosialvitenskap, Institutt for helse – og omsorgsvitenskap</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Førde</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Bakgrunn: I praksis på ei akutt psykiatrisk avdeling i fjor haust opplevde eg at tvangsmidlar ofte vart tatt i bruk. Pasientane uttrykte at dei såg på dette som integritetskrenkande og uverdig. Gjennom tre år på sjukepleiestudie lærte eg derimot at pasienten har rett på få ei autonom avgjerd respektert. Tvang strir med dette. Vi har dessutan lært at grunnlaget for all sjukepleie skal vere respekten for det enkelte menneske sitt liv og verdigheit, samt baserast på respekten for grunnleggande menneskerettar. Problemstilling :Korleis kan sjukepleiarar bidra til å førebygge bruk av tvangsmidlar i ei akutt psykiatrisk avdeling? Metode: Dette er ei litteraturstudie, der eg har gått gjennom relevant forsking og litteratur for å belyse problemstillinga. Oppsummering: Litteraturstudia trekker fram korleis haldningar blant sjukepleiarar kan påverke bruken av tvangsmidlar, Safewards-modellen som ein konflikt &amp;ndash;og tvangsførebyggande metode, samt korleis New public Management utfordrar sentrale sjukepleieverdiar som er avgjerande for å førebygge bruken av tvang. Både forsking og litteratur visar at sjukepleiarar spelar ei stor rolle i avgjerdsla om å bruke tvangsmidlar. Difor spelar haldningane deira til bruken av tvang ei stor rolle. Ved å påverke desse kan ein redusere bruken av tvangsmidlar. Vidare viser forsking at intervensjonane i Safewardsmodellen er viktige for å redusere tvangsbruken. Innføring av desse kan dermed også vere viktige i tvangsførebygginga. På den andre sida gjer styringsformer som New Public Mangagement at viktige sjukepleieverdiar får trongare kår. Dette kan vere ei utfordring i førebygginga av bruken av tvangsmidlar.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Bachelor Thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsinnleggelse</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>17</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Ketil Lund</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Peter Christian Gøtzsche</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsmedisinering må forbys</style></title><secondary-title><style face="normal" font="default" size="100%">Kritisk juss</style></secondary-title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Menneskerettigheter</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Psykiatri</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">tvang</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsmedisinering</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">ulovlig praksis</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2016</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">30.juni 2016</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://www.idunn.no/doi/10.18261/issn.2387-4546-2016-02-03</style></url></web-urls></urls><volume><style face="normal" font="default" size="100%">42</style></volume><pages><style face="normal" font="default" size="100%">118-157</style></pages><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Artikkelen påviser at det nødvendige kunnskapsgrunnlaget for medikamentell tvangsbehandling aldri har foreligget. Medikamentene har liten positiv effekt på gruppenivå, forutsigbarheten av effekten for den enkelte pasient er tilsvarende liten samtidig som risikoen for skadevirkninger er betydelig. Tvangsmedisinering gjør langt mer skade enn gagn, og må forbys. Norsk praksis etterlever ikke kravet i psykisk helsevernloven &amp;ndash; oppstilt for å ivareta menneskerettslige forpliktelser &amp;ndash; om stor sannsynlighet for vesentlig bedring, før tvangsmedisinering kan iverksettes. Helsemyndighetene har lenge kjent til den ulovlige praksis, uten å ha foretatt seg noe for å komme den til livs. Menneskerettslige spørsmål kommenteres med utgangspunkt i CRPD &amp;ndash; FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter.&lt;/p&gt;</style></abstract><issue><style face="normal" font="default" size="100%">2</style></issue><label><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsbehandling</style></label></record></records></xml>