<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?><xml><records><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>17</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Nina Camilla Wergeland</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Åshild Fause</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Astrid Karine Weber</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Anett Beatrix Osnes Fause</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Henriette Riley</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Increased autonomy with capacity‑based mental health legislation in Norway: a qualitative study of patient experiences of having come off a community treatment order</style></title><secondary-title><style face="normal" font="default" size="100%">BMC Health Services Research (Open Access)</style></secondary-title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Autonomi</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">lov</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">lovendring</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">pasientopplevelse</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Samtykke</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Samtykkekompetanse</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2022</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">04/2022</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC8987267/</style></url></web-urls></urls><volume><style face="normal" font="default" size="100%">7</style></volume><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Background:&amp;nbsp;&lt;/strong&gt;Capacity-based mental health legislation was introduced in Norway on 1 September 2017. The aim was to increase the autonomy of patients with severe mental illness and to bring mental health care in line with human rights. The aim of this study is to explore patient experiences of how far the new legislation has enabled them to be involved in decisions on their treatment after they were assessed as capable of giving consent and had their community treatment order (CTO) revoked due to the change in the legislation.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Method:&amp;nbsp;&lt;/strong&gt;Individual in-depth interviews were conducted from September 2019 to March 2020 with twelve people with experience as CTO patients. Interviews were transcribed and analysed using thematic analysis inspired by hermeneutics.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Results:&amp;nbsp;&lt;/strong&gt;Almost all interviewees were receiving the same health care over two years after their CTO was terminated. Following the new legislation, they found it easier to be involved in treatment decisions when off a CTO than they had done in periods without a CTO before the amendment. Being assessed as having capacity to consent had enhanced their autonomy, their dialogues and their feeling of being respected in encounters with health care personnel. However, several participants felt insecure in such encounters and some still felt passive and lacking in initiative due to their previous experiences of coercion. They were worried about becoming acutely ill and again being subjected to involuntary treatment.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Conclusion:&amp;nbsp;&lt;/strong&gt;The introduction of capacity-based mental health legislation seems to have fulfilled the intention that treatment and care should, as far as possible, be provided in accordance with patients&amp;#39; wishes. Systematic assessment of capacity to consent seems to increase the focus on patients&amp;#39; condition, level of functioning and opinions in care and treatment. Stricter requirements for health care providers to find solutions in cooperation with patients seem to lead to new forms of collaboration between patients and health care personnel, where patients have become more active participants in their own treatment and receive help to make more informed choices.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Keywords:&amp;nbsp;&lt;/strong&gt;Autonomy; Capacity to consent; Coercion; Community treatment order; Outpatient commitment; Patient experiences; Self-determination; The Mental Health Care Act.&lt;/p&gt;</style></abstract><issue><style face="normal" font="default" size="100%">22</style></issue><label><style face="normal" font="default" size="100%">erfaringsbaserte</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>17</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Dahlberg, Jørgen</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Øverstad, Siri</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Dahl, Vegard</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Coman, Alina</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Autonomy and consent assessment for electroconvulsive therapy (ECT). A retrospective study of medical records</style></title><secondary-title><style face="normal" font="default" size="100%">International Journal of Law and Psychiatry</style></secondary-title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Autonomi</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">autonomy</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Consent</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">ECT</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Samtykke</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Samtykkekompetanse</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2021</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">06/2021</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0160252721000455?via%3Dihub</style></url></web-urls></urls><volume><style face="normal" font="default" size="100%">77</style></volume><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;The Norwegian Mental Health Act allows involuntary treatment for patients who lack consent capacity, however&lt;br /&gt;it allows only administration of pharmaceutical treatment and nutrition and not ECT. In lack of specific regulations,&lt;br /&gt;the legal access to ECT without valid consent has been grounded on the general rule of necessity in the&lt;br /&gt;Norwegian Penal code. This restriction and lack of legal regulation has implications for patients&amp;#39; rights and legal&lt;br /&gt;security.&lt;br /&gt;The study&amp;#39;s aim was to assess the documented consent provided by patients for electroconvulsive therapy&lt;br /&gt;(ECT), whether ECT was administered without valid consent or under coercion, and the documented reasons, and&lt;br /&gt;ultimately compare practice with the legal requirements. We analysed systematically all the relevant medical&lt;br /&gt;records for hospitalised patients and outpatients receiving ECT during 2011&amp;ndash;2016. We categorized data from&lt;br /&gt;these two groups into seven defined categories describing the attitude and quality of the consents to the ECT (or&lt;br /&gt;lack thereof).&lt;br /&gt;378 patients received 498 ECT series&amp;acute;. The noted consents varied from treatment based on request (54 treatments),&lt;br /&gt;consent upon recommendation (209 treatments), consent after hesitation (88 treatments), consent&lt;br /&gt;presumed or noted without specification (114 treatments), to no consent (21 treatments) whereof the majority&lt;br /&gt;with documented coercion applied (19 treatments). All cases of ECT without consent referred to a &amp;ldquo;plea of necessity&amp;rdquo;.&lt;br /&gt;The remaining treatments (12) lacked notifications specifying the consent (or attitude) expressed.&lt;br /&gt;Specific notes on the patient&amp;#39;s capacity to consent for the respective ECT were generally lacking.&lt;br /&gt;This study indicates a large spread in patients&amp;acute; acceptance and valid consent to ECT. The main reason for&lt;br /&gt;administering ECT without consent and/or against patients&amp;#39; will was for life-saving reasons. Such treatments&lt;br /&gt;were justified legal under a plea of necessity in the Penal Code or lacked noted legal justification. The legal&lt;br /&gt;vacuum for ECT without a valid consent needs to be addressed as this kind of disputed treatment is used in some&lt;br /&gt;cases.&lt;/p&gt;</style></abstract><label><style face="normal" font="default" size="100%">etikk</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Bakke, Lars Håvard</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Mer av det som ikke virker. Om målet om å redusere bruken av tvungent psykisk helsevern, med særlig vekt på vilkåret om manglende samtykkekompetanse</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">reduksjon</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Samtykkekompetanse</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvungent psykisk helsevern</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">§3-3</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2021</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">07/2021</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/86590/1/202.pdf</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiO, Det juridiske fakultet</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Oslo</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Det har lenge vært et politisk mål å redusere bruken av tvungent psykisk helsevern i Norge. I 2017 ble vilkåret om manglende samtykkekompetanse innført i psykisk helsevernloven &amp;sect; 3-3 nr. 4. Et av formålene med lovendringen var å få ned bruken av tvang. I oppgaven ser jeg nærmere på bruken av tvang, både i et historisk perspektiv, i lys av menneskerettighetene og i lys av psykisk helsevernloven &amp;sect; 3-3 og pasient- og brukerrettighetsloven &amp;sect; 4-3. Det blir analysert to relevante høyesterettsdommer, hvorav den ene benytter seg av og legger stor vekt på et rundskriv fra Helsedirektoratet. I den rettspolitiske diskusjonen tar jeg opp utfordringene med lovendringen og utfordringene med å oppnå målet med redusert bruk av tvungent psykisk helsevern ved hjelp av en lovendring. (Spoiler alert: Bruken av tvang har ikke blitt vesentlig redusert etter lovendringen). En delkonklusjon er at følgen av innføringen den nye bestemmelsen etablerer en terskel for å inneha samtykkekompetanse, som samtidig blir terskelen for å utelukke tvang. Dette kan ha uheldige konsekvenser for pasienter. Et annet funn er at avstanden mellom terskelen for å ha samtykkekompetanse og terskelen for å kunne anvende tvungent psykisk helsevern skaper et tolkningsrom som Høyesteretts bruk av et rundskriv fra Helsedirektoratet fyller, på tross av åpenbare svakheter ved rundskrivet. Konklusjonen i oppgaven er at målet om å redusere bruken av tvungent psykisk helsevern i Norge ikke oppnås gjennom en lovendring alene, men at det krever langt mer sammensatte vurderinger enn bare å endre loven.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Master thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">etikk</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Engerbakk, Elin</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Samtykkekompetanse i tvungent psykisk helsevern - Har innføringen av kravet til samtykkekompetanse i phvl. § 3-3 virket etter sitt formål?</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Samtykkekompetanse</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvungent psykisk helsevern</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">§3-3</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2021</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">08/2021</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/87211/5/548.pdf</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiO, Det juridiske fakultet</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Oslo</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Sammendrag finnes ikke&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Master thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">etikk</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Gladheim, MN</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Kravet til manglende samtykkekompetanse for etablering og gjennomføring av tvungent psykisk helsevern</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">juridisk</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">juss</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Samtykkekompetanse</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsinnleggelse</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">tvunget psykisk helsevern</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2020</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">05/2020</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">http://hdl.handle.net/1956/24098</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiB, juridisk fakultet</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Bergen</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Master Thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">etikk</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Hamre, A</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Manglende samtykkekompetanse som vilkår for tvungent psykisk helsevern–en kvalitativ studie av helsepersonell sine erfaringer et år etter implementering i lov</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">erfaringer</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">helsepersonell</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Lovendring 2017</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Samtykkekompetanse</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2020</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">01/2020</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">http://hdl.handle.net/11250/2635655</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Høgskolen i Innlandet</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Bakgrunn:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Den 1. september 2017 kom det endringer i psykisk helsevernloven. Den kanskje mest sentrale endringen var at fravær av samtykkekompetanse ble et vilkår for å kunne vedta tvungent psykisk helsevern. Lovens intensjon var økt selvbestemmelse og rettsikkerhet for pasienten.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Hensikt:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Denne masteroppgaven i psykisk helsearbeid har til hensikt å få mer kunnskap om helsepersonell sine erfaringer med lovendringen. Problemstillingen er: &amp;laquo;Hvilken erfaring har spesialisthelsetjenesten med at manglende samtykkekompetanse er blitt et vilkår for tvungent psykisk helsevern?&amp;raquo;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Metode:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Det er brukt kvalitativ forskningsmetode, og det er gjort semistrukturerte intervjuer av helsepersonell. De syv deltagerne i studien er leger og sykepleiere ved Lovisenberg Diakonale Sykehus og Sykehuset Østfold. Systematisk tekstkondensering er benyttet for å analysere intervjuene.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Resultater:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Fem resultatkategorier ble identifisert:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;bull; Vurderinger av samtykkekompetanse kan være komplekse og arbeidskrevende&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;bull; Hensyn til liv og helse opp mot selvbestemmelse og rettsikkerhet skaper etiske dilemmaer&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;bull; De fleste av studiens deltagere er skeptiske til lovendringen&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;bull; Man ser sykere pasienter og fortvilte pårørende&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;bull; Det stilles spørsmål ved om samfunnet aksepterer større risiko for vold&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Konklusjon:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Økt selvbestemmelse og rettsikkerhet var lovendringens intensjon. Det er usikkert om lovendringen har ført til mindre tvang, men pasientens rettsikkerhet antas å ha økt. Vurderinger av samtykkekompetanse kan være komplekse og arbeidskrevende. Med manglende samtykkekompetanse som vilkår for tvungent psykisk helsevern oppstår etiske dilemmaer. Dette er erfaringskunnskap fra klinisk arbeid, og materialet viser at kunnskap om lovverk og etisk bevissthet er viktig for alle yrkesutøvere i psykisk helsearbeid. Uansett hva loven sier om bruk av tvang, vil det alltid være nødvendig for helsepersonell å reflektere etisk rundt dette.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Abstract&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Background:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;On September 1, 2017, there were changes to the Norwegian Mental Health Care Act. Perhaps the most central change was that the absence of decision-making capacity became a condition for enabling compulsory mental health care. The intention of the law amendment was increased self-determination and security under the law for the patient.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Purpose:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;The study intends to gain more knowledge about health professionals&amp;#39; experiences with this legal amendment. The research question is: &amp;quot;What experience does the specialist health service have with the fact that lack of decision-making capacity has become a condition for compulsory mental health care?&amp;quot;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Method:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Qualitative research method is used. Semi structured interviews have been done with health professionals. The seven participants in the study are doctors and nurses at Lovisenberg Diaconal Hospital and Østfold Hospital. Systematic text condensation has been used to analyze the interviews.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Results:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Five categories of results were identified:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;bull; Complex and labor-intensive assessments of decision-making capacity&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;bull; Ethical dilemmas arise in consideration of life and health against self-determination&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;bull; Most of the participants are skeptical of the law change&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;bull; Sicker patients and despairing relatives&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;bull; Questions are being asked about whether Society accepts greater risk of violence&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Conclusion:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Increased self-determination and security under the law were the intention of the law amendment. It is uncertain whether the change in law has led to less coercion, but the patient&amp;#39;s security under the law is believed to have increased. Assessments of decision-making capacity can be complex and labor-intensive. Ethical dilemmas arise with the lack of decision-making capacity as a condition for compulsory mental health care. This is experiential knowledge from clinical work, and the material shows that knowledge about legislation and ethical awareness is important for all practitioners in mental health work. Whatever the law says about the use of coercion, it will always be necessary for health professionals to reflect ethically on this.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Master Thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">etikk</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>17</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Fjukstad, KK</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Medbestemmelse ved alvorlig psykisk sykdom</style></title><secondary-title><style face="normal" font="default" size="100%">Michaeljournal.no</style></secondary-title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Medbestemmelse</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Psykisk helsevernloven</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Samtykkekompetanse</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2020</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://www.michaeljournal.no/asset/pdf/1000/supplements/michaelsupplement-24/111-126.pdf</style></url></web-urls></urls><volume><style face="normal" font="default" size="100%">17</style></volume><pages><style face="normal" font="default" size="100%">111-125</style></pages><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Bruk av tvang ved behandling av psykiske lidelser skaper stadig samfunnsdebatt. Diskusjonen er igjen aktuell etter at tvangslovutvalget la fram sitt lovforslag i 2019. Synet på bruk av tvang varierer blant pasienter, pårørende og helsepersonell. Det er krevende å orientere seg på dette feltet hvor etikk, jus og medisin går hånd i hånd. Jeg gir i denne artikkelen en oversikt over bruk av tvang etter &amp;sect; 3 i psykisk helsevernloven og hvordan dette oppleves for dem som står i dette til daglig.&lt;/p&gt;</style></abstract><issue><style face="normal" font="default" size="100%">24</style></issue><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Oversiktsartikkel</style></work-type><section><style face="normal" font="default" size="100%">111</style></section><label><style face="normal" font="default" size="100%">etikk</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Olafsen, Monica</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Økt selvbestemmelse? Har det nye vilkåret om samtykkekompetanse i psykisk helsevernloven §3-3 nr. 4 fungert etter sin hensikt?</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Psykisk helsevernloven</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Samtykkekompetanse</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Selvbestemmelse</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsinnleggelse</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2020</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">11/2020</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/84558/1/624.pdf</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiO</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Oslo</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Oppgaven omhandler kravet til manglende samtykkekompetanse i phvl. &amp;sect; 3-3 nr. 4. I 2017 ble det vedtatt at pasienter som skal underlegges tvungent psykisk helsevern må mangle samtykkekompetanse. Lovgiver ønsket å redusere bruk av tvang og gi pasientene økt selvbestemmelse og rettssikkerhet. I oppgaven vurderer jeg om vilkåret har fungert etter sin hensikt. Vilkåret er vagt og upresist. Styrende for vurderingen er derfor et rundskriv fra Helsedirektoratet (IS-1/2017). For å besvare problemstillingen har jeg blant annet analysert 40 dommer fra lagmannsretten, sammen med de to sentrale avgjørelsene fra Høyesterett i HR-2018-2204-A og HR-2020-1167-A. Det åpenbarte seg et tydelig motsetningsforhold mellom pasientens autonomi og integritetsvern holdt opp mot den medisinskfaglige vurderingen. Lagmannsrettspraksis indikerer at hensynet til å behandle pasienten og det som antas å være til pasientens medisinskfaglig beste ofte tillegges avgjørende vekt, i strid med intensjonen bak lovbestemmelsen.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Master thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsinnleggelse, etikk</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Guddal, Benjamin</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Gustad, Kristine Espegren</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Sikveland, Helene</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Stabursvik, Julie</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Årvik, Magnus Dahl</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Frivillige innleggelser i psykisk helsevern og manglende samtykkekompetanse. Et kvalitetsforbedringsprosjekt ved akuttpsykiatrisk mottak, Oslo Universitetssykehus, Ullevål</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">frivillig innleggelse</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">konvertering</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Samtykkekompetanse</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2019</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">11/2019</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">http://urn.nb.no/URN:NBN:no-74046</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiO, Institutt for helse og samfunn</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Oslo</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Problemstilling:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Mange pasienter med manglende samtykkekompetanse for psykisk helsehjelp blir i dag innlagt frivillig i akuttpsykiatrien, selv om samtykkekompetanse er en forutsetning for frivillighet. Dette er problematisk da lovverket forbyr konvertering fra frivillig til tvungent psykisk helsevern. I praksis fører dette til at pasienter må utskrives og reinnlegges med ny vurdering av en uavhengig instans, noe som er belastende for pasient og helsevesen. Vår problemstilling er: Hvordan forhindre at pasienter som ikke er samtykkekompetente for psykisk helsehjelp legges inn under frivillig psykisk helsevern?&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Kunnskapsgrunnlag:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Psykisk Helsevernloven kapittel 3 slår fast at pasienter med manglende samtykkekompetanse ikke kan legges inn til frivillig behandling. Det finnes lite evidens som støtter lovteksten, og det eksisterer også lite kunnskap om effekten av tvang. Det er imidlertid god evidens for spørsmål rettet mot forståelse, anerkjennelse, resonnering og valg (FARV) som kartleggingsverktøy for vurdering av samtykkekompetanse.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Tiltak og kvalitetsindikatorer:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Målet er å redusere antallet konverteringer fra frivillig til tvungent psykisk helsevern ved Akuttpsykiatrisk mottak på Ullevål sykehus med 50% på 6 måneder. Dette skal gjøres ved å innføre standardisert telefonveiledning for vurdering av samtykkekompetanse mellom vakthavende lege ved akuttpsykiatrisk avdeling ved OUS og innleggende lege. Et flytskjema som fremstiller denne telefonveiledningen skjematisk henges opp på vaktrommet i akuttpsykiatrisk mottak. I tillegg legges det en strofe inn i det eksisterende &amp;ldquo;ny pasient&amp;rdquo;-skjemaet som sjekker om flytskjemaet er benyttet. Til sist skal IKT-ansvarlig utarbeide et e-læringskurs som demonstrerer hvordan samtalen foretas i praksis. Indikatorene er antall konverteringer (resultatindikator) og hvorvidt tiltakene gjennomføres (prosessindikator).&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Ledelse og organisering:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Ledelsen og ansvaret skal ligge hos akuttpsykiatrisk avd., OUS Ullevål. Prosjektgruppen vil bestå av LIS i psykiatri, studentrepresentanter (oss), IKT-ansvarlig og representant fra legevakten i Storgata. Prosjektet skal struktureres ved hjelp av PUKK-modellen (Planlegge, Utføre, Korrigere og Kontrollere) med 2-ukers innføring, deretter ukentlig gjennomgang av valgte indikatorer. Prosjektgruppen møtes for vurdering etter én og seks måneder.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Konklusjon:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Telefonveiledet vurdering av samtykkekompetanse er et lite ressurskrevende tiltak som enkelt kan gjennomføres. Prosjektet vil forhåpentligvis føre til økt pasientsikkerhet, mer korrekt bruk av tvangsinnleggelser og mindre ressursbruk i helsevesenet.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Master Thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">tvangsinnleggelse</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Anna Vattekar Sandvoll</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Manglende samtykkekompetanse som vilkår for tvang i psykisk helsevern</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">juss</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Samtykkekompetanse</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2019</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">07/2019</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">http://hdl.handle.net/1956/20761</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Universitetet i Bergen, Det juridiske fakultet</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Bergen</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Avhandlinga tek føre seg nytt vilkår i psykisk helsevernlova &amp;sect;&amp;sect; 3-2, 3-3 og 4-4 som slår fast at pasienten må &amp;laquo;mange samtykkekompetanse&amp;raquo; for å underleggjast tvang. Vilkåret medfører ein nektingsrett for pasientar med samtykkekompetansen intakt. Spørsmålet om samtykkekompetanse skal ifølgje føresegnene avgjerast etter reglane i pasient- og brukarrettslova &amp;sect; 4-3. Føresegna er ikkje skreddarsydd for det psykiske helsevernet. Eit sentralt spørsmål i avhandlinga er difor korleis denne føresegna skal knyttast opp mot tvangsheimlane i psykisk helsevernlova. Avhandlinga drøftar også korleis tvangsheimlane i psykisk helsevernlova står seg ovanfor FN-konvensjonen om rettane til menneske med nedsett funksjonsevne (CRPD).&lt;/p&gt;</style></abstract><label><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsbehandling, Tvangsinnleggelse, Tvangsmidler</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Simon Hestenes Eika</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Samtykkekompetanse i tvungent psykisk helsevern - hvordan har introduksjonen av nytt vilkår i psykisk helsevernlov § 3-3 påvirket virkeområdet til bestemmelsen?</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Samtykkekompetanse</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsinnleggelse</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">§3-3</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2019</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://bora.uib.no/bora-xmlui/bitstream/handle/1956/20115/186_JUS399_V19.pdf?sequence=1&amp;isAllowed=y</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiB, juridisk fakultet</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Denne oppgaven vil forsøke å undersøke hva som er virkningene av innføring av nytt vilkår i phvl. &amp;sect; 3-3 (1), nr. 4. Dette vil gjøres ved å først undersøke innholdet i det materielle hovedvilkåret i phvl. &amp;sect; 3-3 (1), nr. 3, som krever at pasienten har en &amp;laquo;alvorlig sinnslidelse&amp;raquo;. Dette har tidligere vært det sentrale materielle vilkår for etablering av tvungent psykisk helsevern etter phvl &amp;sect; 3-3. Videre vil det gjøres rede for innholdet i det nye materielle vilkåret om at &amp;laquo;pasienten mangler samtykkekompetanse&amp;raquo; i phvl. &amp;sect; 3-3 (1), nr. 4. Til slutt vil oppgaven sammenligne virkeområdet til de to vilkårene, for slik å prøve å finne ut hva som vil være virkningen av lovendringen. Tanken er at lovendringens rettslige effekt vil synliggjøres ved å se når virkeområdet til de to vilkårene i phvl. &amp;sect; 3-3 sammenfaller.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Mastergradsoppgave</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsinnleggelse, etikk</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Ida Cecilie Holten Sem</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Oda Vestby Hansen</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Tvungent psykisk helsevern - med hovedvekt på psykisk helsevernloven § 3-3</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">juss</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Psykisk helsevernloven</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Samtykkekompetanse</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2019</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">04/2019</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">http://urn.nb.no/URN:NBN:no-72082</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Universitet i Oslo, Det juridiske fakultet</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Oslo</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Antall vedtak om tvungent psykisk helsevern har vært stabilt de siste 12 årene. Det har blitt fattet omlag 8000 vedtak hvert år fordelt på omtrent 5 600 personer. I Norge er det en tverrpolitisk målsetting å oppnå økt frivillighet i psykisk helsevern. På bakgrunn av dette ble Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern av 2. juli 1999 (psykisk helsevernloven, phvl.) endret i 2017, hvor endringene innebar en innskjerping i adgangen til bruk av tvang i psykisk helsevern. Tall fra Norsk pasientregister viser en viss reduksjon i antall tvangsvedtak mot utgangen av 2017, noe som antas å ha en sammenheng med innføringen av vilkåret om manglende samtykkekompetanse. Tall fra Norsk pasientregister i 2018 indikerer imidlertid allerede nå at denne utviklingen ikke vil vedvare. I denne oppgaven har vi fastlagt innholdet i vilkårene som må være oppfylt for at tvungent psykisk helsevern skal kunne etableres eller opprettholdes etter phvl. &amp;sect; 3-3. Vi har identifisert hvilke formål, hensyn og internasjonale regler som ligger bak utformingen av lovens tvangsbestemmelse fordi vi mener det er en forutsetting å kjenne til grunnleggende hensyn og internasjonale rettskilder for å tolke og anvende lovens bestemmelse. I 2017 ble det i psykisk helsevernloven &amp;sect; 3-3 for etablering og opprettholdelse av tvungent psykisk helsevern innført et nytt selvstendig vilkår om at pasienten må mangle samtykkekompetanse. Vi har undersøkt eventuelle virkninger endringen har fått for vurderingen av om tvungent psykisk helsevern kan etableres eller opprettholdes, samt hvilken betydning endringen har for vurderingen av de øvrige vilkårene i &amp;sect; 3-3. Psykisk helsevernloven &amp;sect; 3-3 oppstiller syv kumulative vilkår, av materiell og prosessuell karakter, som må være oppfylt for at tvungent psykisk helsevern skal kunne etableres eller opprettholdes. Bestemmelsen er omfattende og vilkårene er strenge. Dette innebærer at den faglige ansvarlige står overfor vanskelige vurderinger i praksis. I realiteten treffes gjerne avgjørelsene i et hektisk arbeidsmiljø og i akutte situasjoner som krever raske avgjørelser. Samtidig er det tale om svært inngripende avgjørelser som kan få store konsekvenser for pasienten. Det kan være nødvendig å fatte tvangsvedtak om tvangsinnleggelse av hensyn til pasienten selv og samfunnsvernet. Bestemmelsen er utformet på en måte som skal ivareta pasientens grunnleggende rettsikkerhet og beslutningen skal alltid være den &amp;laquo;klart beste løsning&amp;raquo; for pasienten. Pasientens selvbestemmelsesrett og rettssikkerhet er ment styrket ved innføringen av det nye vilkåret om manglende samtykkekompetanse. Lovgiver oppstiller en generell målsetting i formålsbestemmelsen, jf. phvl. &amp;sect; 1-1, om å redusere bruken av tvang i psykisk helsevern. Styrking av pasientens selvbestemmelsesrett og rettssikkerhet er viktige tiltak for å sikre dette. En utfordring ved tolkningen og anvendelsen av vilkåret om manglende samtykkekompetanse er at begrepet kan oppfattes som vagt og upresist. Riktig anvendelse forutsetter dermed at helsepersonell har tilstrekkelig kunnskap om hvordan vilkåret skal forstås. Innføringen av vilkåret innebærer en omvelting av vurderingen av om tvungent psykisk helsevern skal kunne etableres eller opprettholdes. Ytterligere har vilkåret ført til endringer for vurderingen av de øvrige vilkårene i bestemmelsen. Blant annet har vi vist at behandlingsvilkåret ikke vil kunne komme til anvendelse overfor en samtykkekompetent person. Dette innebærer at pasienter som innehar sin samtykkekompetanse og som er til fare for egen helse ikke lenger vil kunne tvangsinnlegges etter &amp;sect; 3-3.&lt;/p&gt;</style></abstract><accession-num><style face="normal" font="default" size="100%">2019-08-01T23:47:42Z</style></accession-num><label><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsinnleggelse, TUD, Juss</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Line Pernille Bjørnstad Johnsen</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Hva er den reelle endringen ved innføringen av en kompetansebasert modell i vurderingen av tvang i psykisk helsevernloven?</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">juss</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Psykisk helsevernloven</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Samtykkekompetanse</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2018</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">12/2018</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">http://dspace.uib.no/bitstream/handle/1956/19065/80_JUS399_H18.pdf?sequence=1&amp;isAllowed=y</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Universitetet i Bergen, Det juridiske fakultet</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Bergen</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;I denne oppgaven vil jeg ta utgangspunkt i psykisk helsevernloven &amp;sect; 3-3, som inneholder vilkårene for vedtak om tvungent psykisk helsevern. Det skal gjøres rede for det nye vilkåret i bestemmelsen og hvilken reell betydning endingen har. Lovgivers intensjon fremgår av Prop. 147 L Endringer i psykisk helsevernloven mv. Hovedformålet med endringen var å styrke pasientens rett til å ta&amp;nbsp;beslutninger som får konsekvenser for egen helse . Departementet antok at lovendringen ville få&amp;nbsp;særlig betydning for pasienter som er underlagt langvarig tvangsmedisinering , og mente at&amp;nbsp;endringen ville innebære en sterkere rettsliggjøring av vilkårene , som kan lette overprøvingen. Jeg vil i oppgaven foreta en analyse av hvordan psykisk helsevernloven &amp;sect; 3-3 skal vurderes etter lovendringen. Jeg vil også gjøre en vurdering av om endringen i bestemmelsen er egnet til å oppnå en reell endring for pasientene, og om lovgivers intensjoner vil oppnås i praksis.&lt;/p&gt;</style></abstract><label><style face="normal" font="default" size="100%">Etikk, Juss</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Brastad, Emilie Kirkeby</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Status for det nye vilkåret om samtykkekompetanse etter psykisk helsevernloven § 3-3</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Psykisk helsevernloven</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Samtykkekompetanse</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2018</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">12/2018</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/15144/thesis.pdf?sequence=2&amp;isAllowed=y</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiT, juridisk fakultet</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Tromsø</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Avhandlingen er en rettsdogmatisk oppgave der praksis fra lagmannsretten og Høyesterett blir undersøkt og vurdert for å finne gjeldende rett etter den nye vilkåret om samtykkekompetanse. Hovedtyngden i oppgaven er i avhandlingens del 5. Denne delen består av en analyse av 14 lagmannsrettsdommer og én Høyesterettsdom som alle har blitt avsagt etter innføringen av det nye vilkåret. For å analysere innholdet i samtykkekompetansevurderingen er analysen delt inn i flere vurderingsmomenter, og lagmannsrettspraksisen blir vurdert i lys av den nylige avsagte dommen i HR-2018-2204-A.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Master thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">etikk, tvangsinnleggelse</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>17</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Aslak Syse</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Store endringer i psykisk helsevernloven</style></title><secondary-title><style face="normal" font="default" size="100%">Tidsskrift for psykisk helsearbeid</style></secondary-title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">juss</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Psykisk helsevernloven</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Samtykkekompetanse</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2018</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://www.idunn.no/tph/2018/02-03/store_endringer_i_psykisk_helsevernloven</style></url></web-urls></urls><volume><style face="normal" font="default" size="100%">2018</style></volume><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Kritisk gjennomgang av psykisk helsevernloven, med fokus på lovendringen som trådte i kraft i 2017&lt;/p&gt;</style></abstract><issue><style face="normal" font="default" size="100%">02-03</style></issue><section><style face="normal" font="default" size="100%">236</style></section><label><style face="normal" font="default" size="100%">Etikk, Juss</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Grammeltvedt, Emma Dahl</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsmedisinering ved tvungent psykisk helsevern - Innføring av krav om manglende samtykkekompetanse og fylkesmannens klagebehandling av vedtak om tvangsmedisinering</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Klage</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Klagebehandling</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Samtykkekompetanse</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsbehandling</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsmedisinering</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvungent psykisk helsevern</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2018</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">04/2018</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/61576/1/thesis.pdf</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiO, Det juridiske fakultet</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Oslo</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Sammendrag finnes ikke&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Master thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">etikk</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Elise Høeg Bjerke</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Rettsgrunnlag for behandling av demente med psykofarmaka</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">demens</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">eldre</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">pasient- og brukerrettighetsloven</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Samtykkekompetanse</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Skjult tvang</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsbehandling</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsmedisinering</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">§4-4</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2016</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://bora.uib.no/bora-xmlui/bitstream/handle/1956/15424/152861664.pdf?sequence=1&amp;isAllowed=y</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiB, juridisk fakultet</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;I dag bor omtrent 40 000 av Norges befolkning på sykehjem.1 Forholdene på norske sykehjem er stadig gjenstand for offentlig debatt, og i media har det ved flere anledninger blitt avdekket at beboere utsettes for inngrep som ikke har hjemmel i lov.2 Avsløringene viser at omsorg på norske sykehjem ikke alltid ytes i tråd med det grunnleggende rettsstatlige prinsippet der all utøvelse av offentlig myndighet må bygge på rettslige kompetansenormer.3 Når helsehjelp ytes uten tilstrekkelig rettslig forankring vil pasientens rettssikkerhet kunne stå i fare, som følge av et svekket rettslig vern mot overgrep og vilkårlighet.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;For å redusere omfanget av uhjemlet tvangsbruk og sikre at pasienter får nødvendig helsehjelp og et bedre rettsvern, ble kapittel 4A innført i pasient- og brukerrettighetsloven i 2009.4 Helsetilsynets oppfølging av praktiseringen av dette nye lovverket på norske sykehjem avdekket likevel omfattende lovbrudd i landets kommuner, der tvang blant annet ble benyttet uten hjemmel i kapittel 4A.5 Det ble påpekt at lovverket var vanskelig å forstå, at de ansatte hadde liten opplæring i lovverket og at lovverket stilte krav som opplevdes som urealistiske å gjennomføre i en travel arbeidshverdag.6 Undersøkelser har også vist at tvangstiltak blant annet blir brukt på grunn av mangel på ressurser, eksempelvis ved bruk av beroligende medisiner i stedet for aktiviteter og sosial kontakt.7&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Beboere på sykehjem kan ha ulike helseutfordringer som aktualiserer forskjellige medisinske og rettslige spørsmål. I denne oppgaven skal det rettslige grunnlaget for medisinering av demente sykehjemsbeboere med psykofarmaka problematiseres. Aktuelle rettsgrunnlag kan være pasientens eget samtykke, samtykke ved representasjon eller lovhjemler for tvangsbehandling.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Mastergradsoppgave</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">etikk</style></label></record></records></xml>