<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?><xml><records><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>17</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Torleif Ruud</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Espen Woldsengen Haugom</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Harold Alan Pincus</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Torfinn Hynnekleiv</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Measuring Seclusion in Psychiatric Intensive Care: Development and Measurement Properties of the Clinical Seclusion Checklist</style></title><secondary-title><style face="normal" font="default" size="100%">Frontiers in Psychiatry</style></secondary-title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">checklist</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Måling</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">measurement</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Seclusion</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">sjekkliste</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Skjerming</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2021</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">12/2021</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://www.frontiersin.org/articles/10.3389/fpsyt.2021.768500/full</style></url></web-urls></urls><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Background:&lt;/strong&gt;&amp;nbsp;Acute psychiatric units in general hospitals must ensure that acutely disturbed patients do not harm themselves or others, and simultaneously provide care and treatment and help patients regain control of their behavior. This led to the development of strategies for the seclusion of a patient in this state within a particular area separated from other patients in the ward. While versions of this practice have been used in different countries and settings, a systematic framework for describing the various parameters and types of seclusion interventions has not been available. The aims of the project were to develop and test a valid and reliable checklist for characterizing seclusion in inpatient psychiatric care.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Methods:&lt;/strong&gt;&amp;nbsp;Development and testing of the checklist were accomplished in five stages. Staff in psychiatric units completed detailed descriptions of seclusion episodes. Elements of seclusion were identified by thematic analysis of this material, and consensus regarding these elements was achieved through a Delphi process comprising two rounds. Good content validity was ensured through the sample of seclusion episodes and the representative participants in the Delphi process. The first draft of the checklist was revised based on testing by clinicians assessing seclusion episodes. The revised checklist with six reasons for and 10 elements of seclusion was tested with different response scales, and acceptable interrater reliability was achieved.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Results:&lt;/strong&gt;&amp;nbsp;The Clinical Seclusion Checklist is a brief and feasible tool measuring six reasons for seclusion, 10 elements of seclusion, and four contextual factors. It was developed through a transparent process and exhibited good content validity and acceptable interrater reliability.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Conclusion:&lt;/strong&gt;&amp;nbsp;The checklist is a step toward achieving valid and clinically relevant measurements of seclusion. Its use in psychiatric units may contribute to quality assurance, more reliable statistics and comparisons across sites and periods, improved research on patients&amp;#39; experiences of seclusion and its effects, reduction of negative consequences of seclusion, and improvement of psychiatric intensive care.&lt;/p&gt;</style></abstract><label><style face="normal" font="default" size="100%">tvangsmidler</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>36</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Raknerud, Kristin</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Thevakumar, Thivyia</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Hvordan kan sykepleier redusere opplevelsen av tvang til pasienter med schizofreni under skjerming i psykiatrisk enhet?</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Skjerming</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2020</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://hdl.handle.net/11250/2672430</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">NTNU, Institutt for helsevitenskap</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Gjøvik</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;h5&gt;Sammendrag&lt;/h5&gt;&lt;p&gt;Kort beskrivelse av bacheloroppgaven:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Hvert år er det mange tvangsvedtak som blir fattet i psykisk helsevern, og det er dokumentert hvor mange som blir skjermet. Noe som ikke er like mye dokumentert er hvor mange, eller omfanget av pasienter med diagnosen schizofreni som opplever mer tvang enn nødvendig i skjermede omgivelser i psykisk helsevern. Skjerming er å ivareta og beskytte pasienten, men også å hjelpe pasienten til indre samling, beskytte medpasienter, og gi personalet mer oversikt over pasientens tilstand.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Hensikten med denne bacheloroppgaven er å synliggjøre hvordan sykepleieren kan redusere opplevelsen av tvang til pasienter med schizofreni under skjerming i psykiatrisk enhet.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Oppgavens metode består av en systematisk fremgangsmåte, som er benyttet for å samle informasjon og kunnskap for å belyse vår problemstilling. Vi har valgt databasene Svemed+, Cinahl og Scopus, som resulterte i 5 kvalitative vitenskapelige studier.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Funn gjort i forskningslitteratur og annen litteratur viser at pasientens grunnleggende behov blir satt på prøve under skjermede omgivelser. Det vises å være flere etiske, juridiske og mellommenneskelige utfordringer under behandlingen. Det er utfordrende å benytte tvang til pasienter med schizofreni, hvor praksisen kan ligge i grenseland mellom lovlig og ulovlig praksis. Funn tyder på at prioritering av aktivitetstilbud øker pasientens rett til selvbestemmelse og bevegelsesfrihet.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Short description of the bachelor thesis:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Every year there are many compulsory interventions that are made in mental health care, and it is documented how many are screened. Something that is not as well documented is how many, or the extent of patients with schizophrenia in mental health care who experience more coercion than necessary in a sheltered environment in mental health care. Seclusion is to look after and protect the patient, but also to help the patient to inner collection, protect fellow patients, and give the staff more overview of the patient&amp;#39;s condition.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;The purpose of this bachelor thesis is to highlight how the nurse can reduce the experience of compulsion for patients with schizophrenia during seclusion in a psychiatric unit.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;The assignment&amp;#39;s method consists of a systematic approach, which is used to gather information and knowledge to elucidate our problem. We have selected the databases Svemed +, Cinahl and Scopus, which resulted in 5 qualitative scientific studies.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Findings in research literature and other literature show that the patient&amp;#39;s basic needs are being put to the test during seclusion. There appear to be several ethical, legal and interpersonal challenges during treatment. Forcing patients with schizophrenia where the practice can lie in the borderlands between legal and illegal practice is challenging. Findings suggest that prioritizing activity offers increases a patient&amp;#39;s right to self-determination and freedom of movement.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Bachelor Thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">tvangsmidler</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>27</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Torleif Ruud</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Maren Rognaldsen</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Espen Woldsengen Haugom</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Torfinn Hynnekleiv</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Hva er skjerming? Utvikling av kunnskapsbasert og pålitelig måling av skjerming i døgnavdelinger i psykisk helsevern</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Innhold</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Måling</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Skjerming</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2019</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://www.akuttnettverket.no/file/rapportmaaleskjemaomskjerming2019medvedlegg.pdf</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Akuttnettverket.no</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Resultatene fra &amp;laquo;skjermingsprosjektet&amp;raquo; presenteres herved for både dem som har deltatt i prosjektet, for andre i Akuttnettverket, og for andre som er interessert i hva som skjer under skjerming og i hvordan skjerming kan brukes optimalt. Arbeidet med prosjektet har vært omfattende og ble mer tidkrevende og langvarig enn vi hadde forutsett under planleggingen. Dette skyldes delvis at utprøvingen av måleverktøyet ble krevende med flere runder for å få samlet inn nok data og analysert disse. Det skyldes også delvis endring i arbeidssituasjon for medlemmene i prosjektgruppa og at andre oppgaver måtte prioriteres. Dette gjelder særlig prosjektleder. Det er mange personer som har bidratt i ulike faser. Vi takker dere som i første fase skrev de fyldige beskrivelsene av skjermingsforløp som la grunnlaget for identifisering av elementer i skjerming. Vi takker dere som i to Delphi-runder gjorde vurderinger av operasjonaliserte elementer for å oppnå konsensus om elementene i skjerming. Vi takker dere som i en eller flere runder av utprøvingen av skjema brukte tid på å skåre skjerminger der dere arbeidet. Vi takker dere i referansegruppa som deltok i drøftinger i faser der det var viktig med flere perspektiver i de beslutninger som skulle tas, og dere i FOU-avdeling psykisk helsevern ved Ahus som bidro med mye merkantil og annen praktisk hjelp i ulike faser av prosjektet. Denne dugnaden har vært viktig både for å komme fram til resultatet som vi hadde som mål: Et kunnskapsbasert og pålitelig måleskjema for skjerming. Men dugnaden har også vært viktig fordi resultatet bygger på praksis, erfaringer og vurderinger gjort av et bredt sammensatt utvalg av døgnavdelinger innen psykisk helsevern for voksne.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Konsensus Report</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsmidler, Skjerming</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Mikal Nilsen</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Faglig skjønn og skjerming. En kvalitativ studie av sykepleieres erfaringer i bruk av faglig skjønn i møte med psykotiske pasienter på psykiatriske akuttposter</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">akuttpost</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">akuttpsykiatri</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">erfaring</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">faglig skjønn</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">psykose</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">psykotisk</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Skjerming</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Sykepleie</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2017</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/11718/thesis.pdf?sequence=1&amp;isAllowed=y</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiT, Det helsevitenskapelige fakultet</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Sammendrag Bakgrunn/hensikt: I den senere tid har det vært fokus på psykiatriske akuttposter i lokale og riksdekkende aviser. Mye av denne kritikken handler om at pasienter opplever det er mye bruk av tvang når de er innlagt. Det å skjerme en pasient fra omgivelsene og de andre pasientene er en form for tvang. Hensikten med denne studien er å bidra med innspill i diskusjonen rundt tvangsbruk i psykiatrien og peke på mulige løsninger for å redusere tvangsbruk gjennom økt fokus på faglig skjønn. Problemstilling: Hvilke erfaringer har sykepleiere med bruk av faglig skjønn i skjermingssituasjoner med psykotiske pasienter på psykiatriske akuttposter? Metode: Studien er kvalitativ. Data ble samlet inn gjennom fire semistrukturerte forskningsintervju. Resultater: Sykepleierene mener kunnskap, følelse av trygghet i jobben, evne til å sette grenser for pasienter og refleksjon over egen praksis er viktig for å utøve faglig skjønn i sitt arbeide. Ikke minst er et handlingsrom fastsatt av ledere og myndigheter avgjørende. Nøkkelord: Faglig skjønn, skjerming, akuttpsykiatri, sykepleier, kunnskap, trygghet, grensesetting, handlingsrom, refleksjon.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Mastergradsoppgave</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">tvangsmidler</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Helene Sørland</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Mani som fenomen og grensesetting som metode: En systematisk litteraturstudie</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">bipolar</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">grensesetting</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">mani</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">miljøterapi</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Skjerming</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Sykepleie</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2016</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/bitstream/handle/11250/2415890/S%c3%b8rland%2c%20H.%202016.pdf?sequence=1&amp;isAllowed=y</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">NTNU, Institutt for helsevitenskap</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Ålesund</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Hensikt: Belyse hvordan sykepleier kan utøve grensesetting på en terapeutisk måte. Grensesettingen er rettet mot maniske pasienters nedsatte impulskontroll og destruktive atferd. Metode: Oppgaven er basert på en systematisk litteraturstudie. Det er utført søk i nasjonale og internasjonale databaser for perioden 2005 til 2016. Innholdsanalyse ble utført med bakgrunn i ti inkluderte studier - åtte kvalitative- og to review studier. Resultat: Fire hovedkategorier ble identifisert: 1) Etablere en relasjon, 2) Utøve grensesetting, 3) Skjerming, 4) Å arbeide i team. Å etablere en terapeutisk allianse basert på tillit, tilstedeværelse og respekt omtales som en forutsetning for å lykkes med grensesetting. Tilnærmingen basert på anerkjennelse omtales som hensiktsmessig, men viser seg å kombineres med en mer korrigerende tilnærming. Skjerming og bruk av tvang utgjør et spenningsforhold mellom behandling og kontroll med stort behov for etisk refleksjon. Støtte, tillit og god kommunikasjon mellom kollegaer er viktig for å håndtere krevende situasjoner som aggressiv atferd og bruk av tvang. Konklusjon: Skal sykepleier kunne ivareta pasientens integritet i situasjonen, handler det i stor grad om å korrigere atferden på en anerkjennende måte. Essensielt er å etablere en terapeutisk allianse basert på samarbeid, ikke minst å fremtre rolig, konsistent og respektfullt. En aktiv og bevisst refleksjonsprosess omkring personalets tilnærmingsmetoder er nødvendig for å forstå pasientens atferd, konsekvenser av praksis samt for å kunne vurdere forbedringspotensial og alternative tilnærmingsmetoder.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Purpose: To illuminate how a nurse can exert limit setting in a therapeutic way. The limit setting is directed toward manic patient&amp;#39;s reduced impulse control and destructive behaviour. Method: This thesis is based on a systematic study of literature. Searches has been performed in national and international databases for the period between 2006 and 2016. Content analysis was performed based on ten included studies - eight qualitative and two review studies. Result: Four major categories were identified: 1) Establishing a relationship, 2) Exerting limit setting, 3) &amp;quot;Open-area seclusion&amp;quot; 4) Teamwork. Establishing a therapeutic alliance based on trust, presence and respect is referred to as a prerequisite for successful limit setting. An approach based on recognition is referred to as appropriate, but tends to be combined with a corrective approach. &amp;quot;Open-area seclusion&amp;quot; and use of force constitute a tension between treatment and control and demand a large degree of ethical reflection. Support, trust and good communication between colleagues is essential when dealing with difficult situations such as aggressive behaviour and use of force. Conclusion: For a nurse to be able to safeguard a patient&amp;#39;s integrity in a situation it is important to correct unwanted behaviour in an appreciative manner. It is essential to establish a therapeutic alliance based on cooperation and above all to appear calm, consistent and respectful. An active and conscious process of reflection on the staff&amp;#39;s approaches are essential to understand the patient&amp;#39;s behaviour, consequences of practice as well as assessing the potential for improvement and alternative approaches.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Bacheloroppgave</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">tvangsmidler</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Thomas Bull</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">André Birkelund</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Skjerming av psykotiske pasienter</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">akuttpost</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">akuttpsykiatri</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">psykose</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">psykotisk</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Skjerming</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Sykepleie</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2016</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://brage.inn.no/inn-xmlui/bitstream/handle/11250/2394807/Bull%20og%20Birkelund.pdf?sequence=1&amp;isAllowed=y</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Høgskolen i Innlandet</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Denne oppgaven tar for seg hvordan sykepleiere håndterer skjerming som en metode på en akuttpsykiatrisk avdeling. Vi har valgt å bruke litteraturstudie som metode og har derfor brukt anerkjente forfattere som Cullberg, Strand, Hummelvoll, Skårderud, Haugsgjerd, &amp;amp; Stänicke. Oppgaven vår er avgrenset til å handle om hvordan sykepleiere bruker skjerming som en metode på en skuttpsykiatrisk avdeling. Teoridelen består av psykose, symptomer og behandling av psykose, egostyrkende sykepleie, vold og utagering, lovverk. Som sykepleieteoretisk referanse så bruker vi Jan Kåre Hummelvoll og Liv Strand. Drøftingsdelen består av tre kapitler som tar for seg skjerming og bruken av skjerming på en akuttpsykiatrisk avdeling, egostyrkende sykepleie, hvordan man kan forebygge vold og utagering. Helt til slutt blir lovverket rundt bruken av skjerming og aktuelt lovverk drøftet. Vi avslutter med en oppsummering av de funn vi har gjort i løpet av oppgaveperioden, og noen tanker rundt problemstillingen.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Bacheloroppgave</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">tvangsmidler</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Håkon Milde</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Straff eller omsorg? Pasienter og pleiepersonells syn på skjerming</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">pasientopplevelse</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">pleiepersonell</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Skjerming</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Sykepleie</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2016</style></year></dates><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">VID vitenskapelige høgskole</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Formål: Formålet med oppgaven er å belyse hvordan&amp;nbsp;&lt;mark&gt;skjerming&lt;/mark&gt;&amp;nbsp;oppleves for pasientene innlagt på psykiatrisk sykehus. Fokuset vil være på holdninger til og bruken av&amp;nbsp;&lt;mark&gt;skjerming&lt;/mark&gt;. Det er også lagt vekt på hvordan&amp;nbsp;&lt;mark&gt;skjerming&lt;/mark&gt;&amp;nbsp;som metode brukes i dagens psykiatriske sykehus opp mot hvordan intensjonen var når den ble innført for over 30 år siden. Dette for å skape en bredere forståelse for den komplekse skjermingsprosessen. Problemstilling: &amp;rdquo;Hvordan påvirker pleiepersonells holdninger hvordan pasienter opplever&amp;nbsp;&lt;mark&gt;skjerming&lt;/mark&gt;?&amp;rdquo; Metode: I denne oppgaven er det benyttet litteraturstudie som metode for å knytte relevant teori og forskning opp mot valgt problemstilling. Konklusjon: Litteraturen viser at&amp;nbsp;&lt;mark&gt;skjerming&lt;/mark&gt;, til tross for å være en omdiskutert og dårlig dokumentert metode er svært hyppig brukt. Forskning viser at det er en markant uoverensstemmelse mellom hvordan&amp;nbsp;&lt;mark&gt;skjerming&lt;/mark&gt;&amp;nbsp;oppfattes av pleiepersonell og pasienter. Studier viser at pasienter på generell basis uttrykker svært negative følelser ovenfor&amp;nbsp;&lt;mark&gt;skjerming&lt;/mark&gt;, særlig knyttet til lite konsekvent bruk og tvangspreg. Mens pleiepersonell anser metoden som et nødvendig tiltak som høyst terapeutisk for pasienten. Dette markerer et stort behov for en definisjons avklaring samt videre forskning på feltet, for å avdekke forbedringsområder.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Bacheloroppgave</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">tvangsmidler</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Brit Karin Velle Hegge</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Hvordan kan sykepleier med utgangspunkt i et selvpsykologisk perspektiv ivareta pasient med rusutløst psykose på skjerming?</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">rusutløst psykose</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Skjerming</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Sykepleie</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2014</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://himolde.brage.unit.no/himolde-xmlui/bitstream/handle/11250/222805/fordypning_hegge.pdf?sequence=1&amp;isAllowed=y</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Høgskolen i Molde</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Bacheloroppgave</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">tvangsmidler</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Henriette Holden</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">«Kvifor stoppa de meg ikkje?»</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">innskrenket kontakt med omverdenen</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">mani</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">omsorg</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">respekt</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Skjerming</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">sosiale medier</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">ukritisk autonomi</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2014</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://hvlopen.brage.unit.no/hvlopen-xmlui/bitstream/handle/11250/197305/Bach2014_Holden.pdf?sequence=1&amp;isAllowed=y</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Høgskulen på Vestlandet</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Bruk av sosiale media aukar i popularitet, og mange delar informasjon eller bilete offentleg. Dette kan medføre vanskar for den det gjeld, då det er uvisst kor mykje som kan fjernast att. Særleg kan dette bli eit problem hos ukritiske pasientar. Av den grunn ser eg på det som eit viktig tema og noko som ein bør ta tak i før det gjev for stor skade. På bakgrunn av dette utarbeidde eg problemstillinga &amp;laquo;Korleis kan sjukepleiar skjerme pasient i manisk fase, og hindre eksponering på sosiale media?&amp;raquo;.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Ein manisk, og derav ukritisk pasient treng skjerming. Skjerminga bør også omfatte bruken av sosiale media. Samarbeid er ein viktig nøkkel. Vil det vere mogleg å samtale med pasienten, dermed komme til einighet om bruk av sosiale medium? Autonomi, respekt og omsorg er sentrale begrep i psykisk helsearbeid.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Bacheloroppgave</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">tvangsmidler</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Kim-Andre Nestaker Hauklien</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Henning Nilsen</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Det urolige sinn</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Akutt</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">akuttpsykiatrisk</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">bipolar</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">mani</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Skjerming</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Sykepleie</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Sykepleier</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsinnleggelse</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2013</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://brage.inn.no/inn-xmlui/bitstream/handle/11250/133286/Hauklien_Nilsen.pdf?sequence=1&amp;isAllowed=y</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Høgskolen i Innlandet</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Introduksjon: Oppgaven tar utgangspunkt i sykepleie til mennesker i en alvorlig manisk fase, på en skjermet enhet ved en akuttpsykiatrisk avdeling. Videre omhandler oppgaven hvordan sykepleieren kan unngå å krenke pasientens verdighet under tvangsinnleggelse.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Hensikt: Hensikten med oppgaven å lære mer om hvordan vi kan møte en tvangsinnlagt manisk pasient med verdighet og integritet, samtidig med en faglig forståelse.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Metode: Dette er en litteraturstudie. Det er brukt en utforskende teoretisk tilnærming i henhold til pensumlitteratur, relevant egenvalgt litteratur og forskning.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Resultater: Oppgaven viser at bipolar lidelse og mani kan ha flere omfattende problemområder. Det belyses flere temaer som sykepleieren må ta med seg i møte med den maniske pasienten. Videre viser oppgaven hvordan sykepleieren kan gjøre oppholdet på skjerming best mulig for pasienten, gjennom god kommunikasjon og miljøterapi for å skape en god relasjon. Hvordan sykepleieren løser etiske konflikter er også noe som er en stor del av hele behandlingen, ettersom det kommer frem at dette ofte er et problem i psykisk helsevern, særegent i møte med tvang.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Konklusjon: Det viser seg å være vanskelig for sykepleieren å unngå krenkelse av pasientens verdighet i den akutte fasen. Men sykepleieren må heller fokusere på og hjelpe pasienten til å unngå å krenke seg selv, som følge av handlingene manien kan føre med seg.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Bacheloroppgave</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsinnleggelse</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Espen Woldsengen Haugom</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">En kvalitativ studie av hvordan skjerming beskrives og vurderes av miljøpersonal ved psykiatriske sykehus</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">beskrives</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">miljøpersonal</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">miljøterapi</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Skjerming</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Sykepleie</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">vurdering</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2013</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://brage.inn.no/inn-xmlui/bitstream/handle/11250/132608/Haugom.pdf?sequence=1&amp;isAllowed=y</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Høgskolen i Innlandet</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Bakgrunn - En litteraturgjennomgang av begrepet skjerming viser at det blir forstått som både behandling og kontroll. Det er geografiske forskjeller når det gjelder bruk av tvang, deriblant skjerming.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Hensikt - Hensikten med denne studien er å undersøke hvordan miljøpersonalet ved psykiatriske sykehus beskriver og vurderer skjerming.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Metode - Dette er en kvalitativ studie med en induktiv tilnærming. Data materialet er deler av Akuttnettverkets landsomfattende skjermingsprosjekt. Datainnsamling har foregått ved at miljøpersonalet har beskrevet et skjermingsforløp på et semistrukturert skjema hvor de har redegjort for indikasjoner, målsettinger, tiltak, avslutning og etiske aspekter under skjerming. Studien er deskriptiv med et eksplorativt design. Analysen er basert på Graneheim og Lundmans kvalitative innholdsanalyse&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Funn - Skjerming ble beskrevet som en tvetydig praksis, dvs. at skjerming kan forstås på flere måter. Det ses en tydelig spenning mellom skjerming som kontroll og som behandling, hvor kontroll ble beskrevet å være viktigst. Viktige behandlingsmessige elementer ved skjerming ble nevnt. Skjerming innebærer isolering i forskjellige grader og etisk refleksjon ble beskrevet å være vesentlig.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Konklusjon - Den tydelige spenningen mellom kontroll og behandling innebærer at makt og tvang blir benyttet, og dette påvirker behandlingsrelasjonen. Dilemma blir å skape et miljø som sikrer vekst og behandling samtidig som behovet for struktur og sikkerhet blir ivaretatt. Dette må gjøres ved å myndiggjøre pasienten og ha fokus på de behandlingsmessige elementene. Pasienten må møtes som et medmenneske som selv vet hva som skal til for å få et bedre liv.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Mastergradsoppgave</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">tvangsmidler</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Reidar Ove Høyholm</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Reduksjon og forebygging av tvang og skjerming til psykotiske pasienter i psykiatrisk akuttavdeling</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">akuttavdeling</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">akuttpost</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">akuttpsykiatri</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Forebygging</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">psykose</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">psykotisk</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">reduksjon</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Skjerming</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2012</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://nordopen.nord.no/nord-xmlui/bitstream/handle/11250/146637/Fordypningsoppgave%20Reidar%20Ove%20H%c3%b8yholm%20.pdf?sequence=1&amp;isAllowed=y</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">HiNT (Høgskolen i Nord-Trøndelag), avd. for helsefag</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Namsos</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Bakgrunn: Tvang og skjerming er kontroversielt i dagens helsevesen. Reduksjon og forebygging av disse intervensjonene har de seneste årene blitt sett på med økende interesse, internasjonalt som nasjonalt. Denne studien ser på hva som reduserer eller forebygger tvang og skjerming.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Metode: Oppgaven tar utgangspunkt i en systematisk litteraturstudie hvor data fra 8 primærkilder benyttes. Primærkildene i denne oppgaven er publiserte forskningsartikler. Analysen i denne studien er en empirisk basert analyse.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Resultat: Resultatet av denne litteraturstudien omfatter 8 vitenskapelige artikler der 7 er utført med en kvantitativ metode, og en er utført med en kvalitativ metode. Studiene er utført i følgende land: Australia, USA, Canada, Finland og Norge. Hovedfunnene i denne studien utgjør til sammen 6 kategorier. Tre av disse kategoriene kan sies å være av en viss størrelse. Disse er: Organisasjon, holdninger og kontroll. De tre andre kategoriene er nevnt i en eller to artikler og blir i studien lite omtalt. Disse kategoriene er kunnskapsøkning, bemanningsøkning og jobbtilfredshet.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Konklusjon: Studien viser at det er mange faktorer som påvirker målet om å redusere eller forebygge tvang og skjerming. Hovedfunnene i denne studien indikerer at det er i hovedsak tre kategorier som kan påvirke disse faktorene. Disse er organisasjon, holdninger og kontroll. Videre forskning bør ha fokus på alternativene til tvang og skjerming. Det bør også rettes fokus på hvilke faktorer pasientene selv mener kan bidra til å redusere bruken av tvang og skjerming&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Fordypningsoppgave i psykisk helsearbeid</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">tvangsmidler</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Hanan Koleib</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Skjerming i akuttpsykiatriske avdelinger</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">akuttpsykiatri</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">pasientopplevelse</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Skjerming</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2009</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://uis.brage.unit.no/uis-xmlui/bitstream/handle/11250/184089/Koleib%2c%20Hanan.pdf?sequence=3&amp;isAllowed=y</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiS</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Stavanger</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Denne masteroppgaven handler om skjerming i akuttpsykiatriske avdelinger.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Hensikten med studien er å peke på noen utfordringer personalet møter i sitt daglige arbeid med skjermingspasienter. På denne måten skal dette være et bidrag til å skape en større forståelse for betydningen av god relasjon til skjermet pasient, slik at både skjermet pasienten og personalet kan få det best mulig sammen.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Skjerming er et svært utfordrende tiltak å gjennomføre for personalet, og sett krav til kunnskap og erfaring på dette området. Jeg har på bakgrunn av dette utarbeidet følgende problemstilling for denne studien: Hvordan beskriver personalet skjerming og betingelse for en god relasjon i forhold til skjerming slik at pasientenes integritet og verdighet ivaretas?&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Ut ifra studiens problemstilling og teoretiske referanseramme, har jeg valgt en kvalitativ tilnærming. Det &amp;rdquo;Kvalitative forskningsintervju&amp;rdquo; er metoden. Studiens informanter ble valgt ut gjennom et skjønnsmessig utvalg. Utvalget består av 7 erfarne informanter som alle arbeider med skjermingspasientgruppen ved den akuttpsykiatriske avdelingen. En halvstrukturert intervjuguide ble brukt som utgangspunkt for intervjuene. Intervjuet ble tatt opp på lydbånd. Til slutt denne type studien representerer en hermeneutisk prosess der deler og helheter har betydning for hverandre og utvikler en dypere forståelse for temaet.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Datasamlingen har fremkommet gjennom syv forskningsintervjuer med utvalget 7 erfarne informanter. Gjennom en kvalitativ tilnærming er det foretatt en tematisk analyse.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Studiens funn viser at gode relasjoner mellom pasient og personale er en grunnleggende faktor i en virksom skjerming. I denne relasjonen vil personalets faglige kompetanse, mellommenneskelige kompetanse og personlig egnethet spille en avgjørende rolle. Resultatene viser at personalet ut i fra et humanistisk grunnsyn, med holdninger styrt av verdiene respekt, bekreftelse, lytting, forståelse, aksept og toleranse, gir et godt utgangspunkt for god relasjon.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Studien viser en del dilemma som kan legge hindringer for en utvikling av god relasjon. I en skjermingssituasjon må det utvikles en faglig bevissthet i forhold til hva begrensningene begrunnes i. Materialet viser også at kompetansen må styrkes, og at språket har en stor betydning i relasjonsbyggingen og at dialogen skapes og utvikles. Materialet kan også bidra til å forklare og begrunne dagens skjerming praksis.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Mastergradsoppgave</style></work-type></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Ann-Torunn Andersen</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Integritet og rom : Om hvordan pasient og miljøpersonale opplever å være i samme rom over et lengre tidsrom i en psykiatrisk akuttavdeling</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Akutt</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">akuttavdeling</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">akuttpost</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">miljøpersonal</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">pasientopplevelse</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">psykose</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Skjerming</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Sykepleie</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2007</style></year></dates><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiO, Det teologiske fakultet, profesjonsutdanning og diakonvitenskap</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Bakgrunn, metode og teori&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;I denne studien har jeg undersøkt hvordan pasienter og miljøpersonale opplever å være i samme rom over et lengre tidsrom i psykiatrisk akuttavdeling. Jeg gir stor plass i oppgaven til den livsverden som pasienter og miljøpersonale forteller meg om. Pasientene, som gjennomlevde en psykotisk periode, hadde fått iverksatt skjerming med personalvakt eller fastvakt.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Gjennom kvalitative intervjuer er det undersøkt hvordan pasienter og miljøpersonale opplever sin integritet ivaretatt eller truet, og hvilke fagetiske dilemmaer personalet møter når de skal ivareta egen og pasienters integritet. Fire pasientene ble intervjuet den siste uken de var innlagt ved en akuttpsykiatrisk avdeling. De hadde vært i samme rom med personalet fra noen dager til flere måneder mens de var innlagt. Seks miljøpersonale ble også intervjuet, og forteller om opplevelser fra å være i samme rom med pasienter, nødvendigvis ikke dem jeg har intervjuet, men om gode og dårlige opplevelser i forhold til det å være i samme rom med den gruppen pasienter som er omtalt over.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Materialet er analysert og drøftet i lys av eksistensiell fenomenologisk teori med vekt på temaene integritet og rom og sammenhengen mellom dem. Ronald D. Laing og Maurice Meleau- Ponty er teoretisk de to viktigste bidragsyterne i denne studien, men også Søren Kierkegaard og Petter Kemp anvendes.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Resultater og refleksjon&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Et sentralt tema i oppgaven er hvordan rommet, og de rommene som trer fram i rommet, berører integriteten, og hvordan identitet og integritet også influerer på forståelsen av rommet (ene). De rommene som trer fram i analysen er eksistensielt rom, perseptuelt rom, kroppsrom, intersubjektivt rom, imaginære rom, private rom, sosiale rom, fysiske rom, handlingsrom og bevegelsesrom. De er alle uttrykk for ulike sider ved det å være i samme rom. For både pasienter og personalet er det fenomener som trer fram i rommet som både fremmer og truer integriteten for den enkelte. Det som truer eller fremmer integriteten for den ene gruppen er nødvendigvis ikke sammenfallende med hva som truer og fremmer integriteten for den andre gruppen. Det kom også fram at et fenomen som truer eller ivaretar integriteten på et tidspunkt kan oppleves annerledes på et annet tidspunkt.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Pasientmateriale&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;I tre av fire intervju var pasientene spesielt opptatt av hvor vanskelig det var å utholde sin egen situasjon i den perioden de var i samme rom som et personale. Pasientenes situasjon var forskjellig, men de forteller om kaotisk tankeinnhold, frykt for verden omkring, høyt motorisk tempo og vansker med å kjenne den kroppslige substans. På forskjellige måter opplevde de et fragmentert og utydelig selv. Denne eksistensielle situasjonen medførte en trussel mot deres integritet. Det var gjennomgående at oppmerksomheten til pasienten var vendt innover og flere kjempet med påtrengende hallusinatoriske inntrykk. Det gjorde det vanskelig å forholde seg til omverdenen, væren-med-andre, og personalet kom i bakgrunnen og kunne i perioder bli utydelige. Flere pasienter beskriver det å være i samme rom som å være i fengsel og at personalets tilstedeværelse var for tett på og varte for lenge. Det kunne også oppleves trygt å ha noen i nærheten, og særlig for en kortere periode. I analysen viser jeg at identitet og integritet influerer på hvordan rommene fremstår for den enkelte. Noen rom ble ørsmå. Det er mange vitnesbyrd i materialet om hva som kan åpne rommene, men også hva som kan fortrenge rommene og fratar mennesket dets frihet.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Miljøpersonalmateriale&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Et personale beskriver hvordan et strengt skjermingsregime oppleves som lite ivaretaende overfor pasienten og blir et fagetisk dilemma som også truer personalets integritet. En annen historie, fra et annet personale, gir flere eksempler på hvordan en ivaretar pasientens integritet, og som igjen styrker integriteten til den ansatte. Over halvparten av personalet er kritiske til det omfang med skjerming med personalvakt og fastvakt som finner sted i avdelingen. De opplever at det ofte oppstår en praksis som de mener er for rigid. Det vanligste var at ett personale fikk tildelt oppgaven å være i samme rom med en pasient annenhver time i løpet av en vakt og at fire til fem andre medarbeidere fordelte resten av timene. Over halvparten av tiden var det ufaglærte som var sammen med pasientene i disse situasjonene. Det kom også fram at det var avstand mellom hva som nedtegnes i de formelle vedtakene og hvordan fenomenene fremtrer i den praktiske hverdag. Jeg har registrert at pasienter og miljøpersonale var langt hyppigere i samme rom over et lengre tidsrom i de sengepostene som samtidig hadde størst overbelegg. Om fenomenet å være i samme rom finner hyppigere sted fordi det er lite egnede lokaler, eller fordi korridorene er fylt opp av pasienter i korridorsenger er omfanget i denne studien for lite til å si noe eksplisitt om. Det kan være en spennende problemstilling i en ny studie. Minst halvparten av de 12 pasientene jeg kartla opplevde at fenomenet varte i flere måneder. Jeg fikk kun intervjuet en pasient som hadde opplevd dette over et så langt tidsrom. Det er grunn til å tro at jeg ikke har fått intervjuet de som gjennomlever de største eksistensielle lidelsene i denne gruppen. I en ny studie, med tilgang til større metodisk mangfold (bl.a feltstudier) og lengre tidsperspektiv, vil det å søke kunnskap om hvordan noen av de sykeste pasientene i psykiatrien opplever dette fenomenet bli et nyttig og spennende felt å utforske.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Sammenfatning&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Jeg gir i denne studien ordet til pasienter i en eksistensiell situasjon så smertefull at den truer både identitet og integritet, og til personalet som skal møte denne smerten. I materialet er det mange vitnesbyrd om å være i samme rom, men det er også vitnesbyrd om å være i hvert sitt rom og i rom på ulike plan og nivå. Identitet fordrer rom og integritet fordrer kontakt mellom rommene. Rommene er tvetydige, de er i kontinuerlig i forandring og står i forhold til hverandre. Det kommer fram i intervjuene, både med pasienter og miljøpersonale, at det å være i samme rom i mange situasjoner oppleves problematisk for begge parter. Når to mennesker er tett på hverandre, og den fysiske bevegelsesradiusen er så begrenset som beskrevet i denne oppgaven, så står mange rom i, mellom og omkring dem i fare for å bli krenket. Samtidig er det nettopp i noen av de nære møtene, men ikke for nær, inne på et pasientværelse at helbredelse noen ganger kan finne sted.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Mastergradsoppgave</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">tvangsmidler</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>17</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">arne vaaler</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Gunnar Morken</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">John Chr Fløvig</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Valentina C Iversen</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Olav M Linaker</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Effects of a psychiatric intensive care unit in an acute psychiatric department</style></title><secondary-title><style face="normal" font="default" size="100%">Nordic Journal of Psychiatry</style></secondary-title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">intensive care unit</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">picu</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Seclusion</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Skjerming</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2006</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/08039480600583472</style></url></web-urls></urls><volume><style face="normal" font="default" size="100%">60</style></volume><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Psychiatric acute units use different levels of segregation to satisfy needs for containment and decrease in sensory input for behaviourally disturbed patients. Controlled studies evaluating the effects of the procedure are lacking. The aim of the present study was to compare effects in acutely admitted patients with the use of a psychiatric intensive care unit (PICU) and not in a psychiatric acute department. In a naturalistic study, one group of consecutively referred patients had access only to the PICU, the other group to the whole acute unit. Data were obtained for 56 and 62 patients using several scales. There were significant differences in reduction of behaviour associated with imminent, threatening incidents (Broset Violence Checklist), and actual number of such incidents (Staff Observation Aggression Scale-Revised) in favour of the group that was treated in a PICU. The principles of patient segregation in PICUs have favourable effects on behaviours associated with and the actual numbers of violent and threatening incidents.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Doktorgradsavhandling</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">tvangsmidler</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>17</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">arne vaaler</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Gunnar Morken</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">John Chr Fløvig</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Valentina C Iversen</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Olav M Linaker</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Substance abuse and recovery in a Psychiatric Intensive Care Unit</style></title><secondary-title><style face="normal" font="default" size="100%">Gen Hospital Psychiatry</style></secondary-title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">picu</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">rop</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">rus</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Seclusion</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Skjerming</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2006</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">02/2006</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0163834305001507?via%3Dihub</style></url></web-urls></urls><volume><style face="normal" font="default" size="100%">28</style></volume><pages><style face="normal" font="default" size="100%">65-70</style></pages><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Objectives:&amp;nbsp;&lt;/strong&gt;The purpose of this study is to compare the development in symptoms, behaviors, function and treatment between patients with or without a substance use (SU) diagnose in a Psychiatric Intensive Care Unit (PICU).&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Methods:&amp;nbsp;&lt;/strong&gt;A total of 118 admitted patients were assessed at admittance, day 3 and discharge from the PICU. Symptoms of psychopathology, therapeutic steps taken, violent episodes and length of patient stay were recorded.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Results:&amp;nbsp;&lt;/strong&gt;More males than females received an SU diagnosis. Substance use patients had less psychiatric symptoms at admittance and showed a faster symptom reduction, more favorable and faster improvement of function and a shorter length of stay. Except for symptom reduction and shorter length of stay, these differences were largely due to differences in sex and diagnoses in the two groups.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Conclusion:&amp;nbsp;&lt;/strong&gt;In a naturalistic group of patients in a PICU, SU is associated with favorable outcomes compared to patients not using substances.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Doktorgradsavhandling</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">tvangsmidler</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>17</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">arne vaaler</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Gunnar Morken</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Olav M Linaker</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Effects of different interior decorations in the seclusion area of a psychiatric acute ward</style></title><secondary-title><style face="normal" font="default" size="100%">Nordic Journal of Psychiatry</style></secondary-title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">interior</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">interiør</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">picu</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Seclusion</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Skjerming</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">skjermingsenhet</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2005</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://www.tandfonline.com/doi/pdf/10.1080/08039480510018887</style></url></web-urls></urls><volume><style face="normal" font="default" size="100%">59</style></volume><pages><style face="normal" font="default" size="100%">19-24</style></pages><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;The objective of the study was to compare development in symptoms, behaviours, treatment and patient satisfaction of a traditional interior and an interior furnished like an ordinary home in a seclusion area. A naturalistic sample of 56 consecutive patients admitted to an acute ward was allocated to two different seclusion areas, one with a traditional interior and one decorated as an ordinary home. Symptoms of psychopathology, therapeutic steps taken, violent episodes, length of patient stay and patient satisfaction were recorded. There were no differences in changes in scores on The Positive and Negative Syndrome Scale for schizophrenia, The Brøset Violence Checklist or the Global Assessment of Function split version scale between the two patient groups. Therapeutic steps taken, number of violent episodes and length of patient stay was also similar. Female patients preferred an ordinary home interior. It was concluded that interior and furnishing like an ordinary home in the seclusion areas created an environment with comparable treatment outcomes to the traditional dismal interior, and had positive effects on many patients&amp;#39; well-being, at least among the women. The traditional beliefs that a sparsely decorated interior is a method to reduce symptoms of psychopathology and dangerous behaviours were not supported by our data.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Doktorgradsavhandling</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">tvangsmidler</style></label></record></records></xml>