<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?><xml><records><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>32</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Maria Løvsletten</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Management of patients with outpatient commitment in the mental health services</style></title><secondary-title><style face="normal" font="default" size="100%">Det medisinske fakultet, UiO</style></secondary-title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Psykisk helsevern</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Samtykke</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">TUD</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2022</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">2022</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com/primo-explore/fulldisplay?docid=BIBSYS_ILS71646654240002201&amp;context=L&amp;vid=UIO&amp;lang=no_NO&amp;search_scope=default_scope&amp;adaptor=Local%20Search%20Engine&amp;tab=default_tab&amp;query=any,contains,Management%20of%20pati</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiO</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Oslo</style></pub-location><volume><style face="normal" font="default" size="100%">Philosophiae Doctor (PhD)</style></volume><pages><style face="normal" font="default" size="100%">113</style></pages><isbn><style face="normal" font="default" size="100%">978-82-348-0011-5</style></isbn><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;&lt;br /&gt;Background&lt;br /&gt;This PhD project has examined how outpatient commitment (OC) decisions work. In Norway,&lt;br /&gt;the Mental Health Act provides the opportunity to use coercion in the treatment of people&lt;br /&gt;with mental disorder. Patients with OC decisions live in their own homes in the municipality,&lt;br /&gt;at the same time as they have a compulsory decision adopted by the specialist health service.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Aim&lt;br /&gt;The main issue for this PhD project has been to explore how the OC scheme works from a&lt;br /&gt;mental health service perspective. The PhD project has mapped the patient group receiving&lt;br /&gt;OC decisions. In addition, it has investigated how health personnel in mental health services&lt;br /&gt;experience follow-up and interaction with patients and across service levels.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Design and methods&lt;br /&gt;This PhD project consists of three sub-studies with different issues and different research&lt;br /&gt;designs using both quantitative and qualitative methods. These three sub-studies have resulted&lt;br /&gt;in three published papers.&lt;br /&gt;Sub-study 1 collected data from electronic patient records including all patients in two&lt;br /&gt;counties in Norway. The statistical methods used in this study were descriptive analysis, with&lt;br /&gt;frequency analysis and cross-tabulation analysis. The study mapped the patient group of 139&lt;br /&gt;patients who had received an OC decision from 2008 to 2012.&lt;br /&gt;Sub-study 2 collected data using an electronic questionnaire sent to healthcare personnel in&lt;br /&gt;the mental health services, who have experience with psychosis and OC decisions in two&lt;br /&gt;counties in Norway. There were 230 people who received the questionnaire and 84 of them&lt;br /&gt;answered the form. The groups were compared using cross-analysis, correlation analysis&lt;br /&gt;(Pearson&amp;rsquo;s r) and non-parametric Wilcoxon&amp;rsquo;s test (P &amp;le;0.05). The sample consisted of various&lt;br /&gt;health personnel from both small and large municipalities, and examined which tasks they had&lt;br /&gt;in follow-up of patients and how they collaborated with the specialist health services.&lt;br /&gt;Sub-study 3 This was a qualitative study collecting data through focus group interviews with&lt;br /&gt;health personnel from the municipal health service and specialist health services. The study&lt;br /&gt;explored their experiences with collaboration between municipalities and specialist health&lt;br /&gt;care services, for patients with an OC decision. The analysis followed the steps in qualitative&lt;br /&gt;content analysis inspired by Graneheim and Lundman.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Results&lt;br /&gt;The first sub-study revealed that the patient group receiving the OC decisions constituted a&lt;br /&gt;small group of patients in mental health care who had psychotic disorders, with the majority&lt;br /&gt;having a schizophrenia disorder. Most patients had received treatment in mental health care&lt;br /&gt;for 10 years before they received their first OC decision. They received parallel mental health&lt;br /&gt;services from both specialist health services and their own home municipality. Many patients&lt;br /&gt;lacked information about an individual plan (IP) and a contact person in the medical record.&lt;br /&gt;The second sub-study found that the health personnel gave the same follow-up to all patients&lt;br /&gt;with psychosis and OC decisions. However, patients who had OC decisions received fewer&lt;br /&gt;conversations about their medication. Many among the health personnel lacked up-to-date&lt;br /&gt;knowledge of the changes in the Mental Health Act in 2017. In addition, the study disclosed&lt;br /&gt;that the health personnel had varied experience of cooperation with the specialist health&lt;br /&gt;services.&lt;br /&gt;The third sub-study explored the health personnel experiences with follow-up of patients with&lt;br /&gt;OC decisions in municipal housing associations and district psychiatric centres (DPCs). The&lt;br /&gt;study disclosed that the health personnel related that they followed up patients with OC&lt;br /&gt;decisions in a different way to other patients, and felt more responsibility towards them. Thus,&lt;br /&gt;the altered rules for consent competence have made the work with OC decisions more&lt;br /&gt;demanding.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&lt;br /&gt;Conclusion&lt;br /&gt;All the sub-studies revealed a lack of interaction between the service levels. The&lt;br /&gt;responsibility for coordinating the follow-up of the patients with OC decisions on a daily&lt;br /&gt;basis appears to be unclear across service levels. The contact person&amp;#39;s role and IP have not&lt;br /&gt;functioned as a collaboration tool in accordance with the intention of the Mental Health Act&lt;br /&gt;and the Patient Rights Act. When an IP is lacking, there is a lack of an absence of clear user&lt;br /&gt;participation and of a rehabilitation perspective for the patients with OC decisions. The new&lt;br /&gt;legislation in the Mental Health Act in 2017, with a requirement for consent assessment&lt;br /&gt;before an OC decision, has changed the practice and the basis for making an OC decision.&lt;br /&gt;Therefore, if an OC decision can contribute to an improved process and function as intended&lt;br /&gt;in the law, the decisions must contain more than the control of the decision. These findings&lt;br /&gt;show that the laws are not currently applied, which is ethically worrying.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Sammendrag&lt;br /&gt;Bakgrunn&lt;br /&gt;Dette PhD prosjektet har utforsket hvordan ordningen med tvang uten døgnopphold (TUD)&lt;br /&gt;fungerer i Norge. I Norge gir Psykisk helsevernloven muligheten til å bruke tvang ved&lt;br /&gt;oppfølgingen av pasienter med psykisk lidelser som bor i sitt eget hjem i kommunen, samtidig&lt;br /&gt;som de har tvangsvedtak fra spesialisthelsetjenesten.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Formål&lt;br /&gt;Målet for dette PhD prosjektet har vært å utforske hvordan TUD ordningen fungerer ut i fra et&lt;br /&gt;psykisk helsetjenesteperspektiv. PhD prosjektet har kartlagt pasientgruppen med TUD vedtak,&lt;br /&gt;og undersøkt hvilken oppfølging pasientene får og hvordan samarbeidet mellom kommuner&lt;br /&gt;og spesialisthelsetjenesten fungerer.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Design og metoder&lt;br /&gt;Dette PhD-prosjektet består av tre delstudier med forskjellige problemstillinger og forskjellige&lt;br /&gt;forskningsdesign og har benyttet både kvantitativ og kvalitativ metode. De tre delstudiene har&lt;br /&gt;resultert i tre publiserte artikler.&lt;br /&gt;Delstudie 1 inkluderte 139 pasienter fra to fylker i Norge med TUD vedtak. Data ble samlet&lt;br /&gt;inn fra elektroniske pasientjournaler og inkluderte alle pasienter med TUD vedtak fra 2008&lt;/p&gt;&lt;p&gt;t.o.m. 2012. Studien hadde et deskriptivt design og det ble benyttet frekvensanalyse og kryss-&lt;br /&gt;tabellanalyse.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Delstudie 2 samlet inn data ved hjelp av et elektronisk spørreskjema sendt til helsepersonell i&lt;br /&gt;kommunale psykiske helsetjeneste i to fylker i Norge, som hadde erfaring med pasienter med&lt;br /&gt;psykose og TUD vedtak. Det var 230 personer som mottok spørreskjemaet, og 84 personer&lt;br /&gt;besvarte skjemaet. Gruppene ble sammenlignet ved bruk av kryssanalyse, korrelasjonsanalyse&lt;br /&gt;(Pearson&amp;rsquo;s r) og ikke-parametrisk Wilcoxon&amp;rsquo;s test (P &amp;le;0.05). Utvalget besto av helsepersonell&lt;br /&gt;fra både små og store kommuner, og det ble undersøkt hvordan de fulgte opp pasientene i&lt;br /&gt;kommunene og hvordan de samarbeidet med spesialisthelsetjenesten.&lt;br /&gt;Delstudie 3 er en kvalitativ studie som samlet inn data gjennom fokusgruppeintervjuer med&lt;br /&gt;helsepersonell fra kommunale bofelleskap og spesialisthelsetjenesten. Studien utforsket deres&lt;br /&gt;erfaringer med samarbeid mellom kommuner og spesialisthelsetjeneste for pasienter med&lt;br /&gt;TUD vedtak. Analysen fulgte trinnene til kvalitativ innholdsanalyse etter Graneheim og&lt;br /&gt;Lundman.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Resultater&lt;br /&gt;Den første delstudien viste at pasientgruppen som har TUD vedtak, utgjør en liten&lt;br /&gt;pasientgruppe i psykisk helsevern med psykose lidelser, hvor de fleste hadde en&lt;br /&gt;schizofrenilidelse. De fleste pasientene hadde hatt oppfølging for sine psykiske&lt;br /&gt;helseproblemer i 10 år før de fikk sitt første TUD vedtak. Pasientene mottok parallelle&lt;br /&gt;psykiske helsetjenester fra både spesialisthelsetjenesten og sin egen hjemkommune. Mange&lt;br /&gt;pasienter manglet informasjon om individuell plan (IP) og hvem fra spesialisthelsetjenesten&lt;br /&gt;som var kontaktperson i pasientjournalen.&lt;br /&gt;Den andre delstudien viste at helsepersonell gir samme oppfølging til alle pasienter med&lt;br /&gt;psykotiske lidelser uansett om de hadde et TUD vedtak eller ikke. Men, pasienter med TUD&lt;br /&gt;vedtak fikk færre samtaler om medisiner. Mange blant helsepersonellet manglet oppdatert&lt;br /&gt;kunnskap om endringene i Psykisk helsevernloven fra 2017. Helsepersonellet i kommunene&lt;br /&gt;erfarte utfordringer knyttet til samarbeid mellom helsepersonell på ulike tjenestenivåer. IP ble&lt;br /&gt;sjelden brukt og fungerte bare i varierende grad som et samhandlingsverktøy.&lt;br /&gt;Den tredje delstudien har undersøkt helsepersonells erfaringer med oppfølging av pasienter&lt;br /&gt;med TUD vedtak i kommunale borettslag og distrikt psykiatriske senter (DPS). De svarte at&lt;br /&gt;de fulgte opp pasienter med TUD vedtak på en annen måte enn andre pasienter, og følte mer&lt;br /&gt;ansvar overfor dem. Lovendringen i Psykisk helsevernloven fra 2017, med krav om&lt;br /&gt;samtykkevurdering før TUD vedtak, har gjort arbeidet med TUD vedtak mer krevende.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Konklusjon&lt;br /&gt;Alle delstudiene viste manglende samhandling mellom tjenestenivåene. Informasjon om&lt;br /&gt;kontaktpersonen i spesialisthelsetjenesten manglet for mange pasienter. Ansvaret for&lt;br /&gt;koordinering av oppfølgingen av pasientene med TUD vedtak mellom tjenestenivåer ser ut til&lt;br /&gt;å være uklar, og IP fungerer ikke som et samarbeidsverktøy i samsvar med intensjonen i&lt;br /&gt;Psykisk helsevernloven og Pasientrettighetsloven. Når en IP mangler, mangler et tydelig&lt;br /&gt;brukermedvirkning og rehabiliteringsperspektiv for pasienter med TUD vedtak.&lt;br /&gt;Den nye lovendringen i Psykisk helsevernloven fra 2017, med krav om samtykkevurdering&lt;br /&gt;har endret praksis og grunnlag for å gjøre TUD vedtak.&lt;br /&gt;Hvis TUD vedtak skal bidra til bedring som loven tilsier, må TUD vedtaket inneholde mer&lt;br /&gt;enn å kontrollere vedtakene. Dette PhD prosjektet viser at noen av lovbestemmelsene ikke&lt;br /&gt;brukes, noe som er etisk bekymringsfullt.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Doctor Thesis</style></work-type></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Oda Martine Leirvik</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">En undersøkelse av hvordan psykiatriske pasienter ønsker å bli ivaretatt gjennom bruk av mekaniske tvangsmidler i psykisk helsevern En litteraturstudie basert på pasienters egne erfaringer, hentet fra nyere forskning</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Autonomi</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">autonomy</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">care</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Coercion</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">mechanical restraint</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Mekaniske tvangsmidler</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">mental health care</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">omsorg</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">pasientopplevelse</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">patient experience</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Psykisk helsevern</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">tvang</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2021</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/bitstream/handle/11250/2783458/no.ntnu%3ainspera%3a81471222%3a34436998.pdf?sequence=1&amp;isAllowed=y</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">NTNU, Institutt for psykisk helse</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Vernepleiere kan med loven i hånden bruke mekaniske tvangsmidler overfor pasienter i tvungent psykisk helsevern om det ikke er noen annen utvei. Pasienter som opplever bruken av mekaniske tvangsmidler, er allerede sårbare og kjenner på et stort tap av autonomi når de blir utsatt for disse. Oppgavens hensikt er å undersøke hvordan psykiatriske pasienter ønsker å bli ivaretatt gjennom en opplevelse med mekaniske tvangsmidler. En vernepleier har en sentral rolle i utøvelse av tvang, samt ved ivaretakelse av pasienten gjennom hele prosessen. Metoden er litteraturstudie, og problemstillingen belyses ved hjelp av seks utvalgte forskningsartikler av nyere dato. Resultatene fra denne bacheloroppgaven tyder på at vernepleierens væremåte, tilstedeværelse og kommunikasjon er viktige faktorer for ivaretakelse under mekanisk tvang. Å ivareta pasientens rettigheter kommer også frem som viktig for å føle på omsorg fra vernepleieren i en situasjon med mekaniske tvangsmidler.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;English summary:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Social educators can, with the law in hand, use mechanical coercive measures against patients in compulsory mental health care if there is no other way out. Patients who experience the use of mechanical coercive measures are already vulnerable and feel a great loss of autonomy when they are exposed to these. The purpose of the thesis is to investigate how psychiatric patients want to be cared for through an experience with mechanical coercive measures. A social educator has a central role in the exercise of coercion, as well as in caring for the patient throughout the process. The method is a literature study, and the problem is elucidated with the help of six selected research articles of recent date. The results from this bachelor thesis indicate that the social educator&amp;#39;s manner, presence and communication are important factors for care under mechanical coercion. Protecting the patient&amp;#39;s rights also emerges as important for feeling cared for by the social educator in a situation with mechanical coercive measures.&lt;/p&gt;</style></abstract><label><style face="normal" font="default" size="100%">tvangsmidler</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>36</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Wiersdalen, M A</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Sykepleiers holdninger til tvang i psykisk helsevern</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Holdninger</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Psykisk helsevern</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Sykepleier</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">tvang</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsmidler</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2020</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">06/2020</style></date></pub-dates></dates><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Høgskulen på Vestlandet, bachelor i sykepleie</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Tittel:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Sykepleiers holdninger til tvang i psykisk helsevern&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Bakgrunn for valg av tema:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Tvang i psykisk helsevern er et kontroversielt tema. Regjeringen har et mål om å redusere tvangsbruken. Hensikten med denne oppgaven er å få bedre forståelse for sykepleiers rolle vedrørende tvang og i hvilken grad holdninger kan påvirke bruken av tvang.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Problemstilling:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;laquo;Hvordan kan sykepleiers holdninger påvirke bruken av tvang?&amp;raquo;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Metode:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Dette er en litteraturstudie hvor eksisterende forskning og faglitteratur er brukt for å svare på en problemstilling.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Funn og konklusjon:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Sosialpsykologiske teorier viser at sterke holdninger påvirker handlinger. Forskning viser at sykepleiere anser tvang som nødvendig, men bruk tvang kan samtidig føre til dårlig samvittighet. Sykepleieres holdninger påvirkes av både kollegaer og personalkultur. Erfaring, alder og kjønn kan påvirke holdninger og bruken av tvang. Denne litteraturstudien foreslår videre forskning på temaet, mer undervisning, og at det er blandede kjønn, alder og erfaringsnivå blant personalet på avdelinger. Dette vil kunne ha en innvirkning på sykepleieres holdninger, og bruken av tvang.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Abstract&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Title:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Attitudes of nurses towards the use of coercion within psychiatric health care&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Background:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Coercion within psychiatric health care is a controversial topic. The Norwegian government aims to reduce the use of coercion within psychiatric health care services. The intent behind this assignment is to better understand nurses&amp;rsquo; role in coercion, and to what extent attitudes can influence the use of coercion.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Research question:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;ldquo;How can attitudes of nurses influence the use of coercion?&amp;rdquo;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Method:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;This is a literature review where existing research and literature were used to answer the problem to be addressed.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Findings and conclusion:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Sociopsychological theories show that strong attitudes influence actions. Studies show nurses&amp;rsquo; view coercion as a necessity, but it may lead to a feeling of guilt. Nurses&amp;rsquo; attitudes are affected by colleagues and staff culture. Experience, age and gender may influence the use of coercion. This literature review suggests further research on the subject as well as more training and mixed personnel at the hospital ward, as these factors may have an impact in nurses&amp;rsquo; attitudes and the use of coercion.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Keywords: Attitudes of nurses, coercion, mental health care,&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Bachelor Thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">tvangsmidler</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Reidar Larsen</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Å forebygge bruk av tvangsmidler i psykisk helsevern</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">forebygge</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Psykisk helsevern</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsmidler</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2019</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://vid.brage.unit.no/vid-xmlui/bitstream/handle/11250/2612868/Bacheloroppgave%20-%202019%20v%C3%A5r%20-%20Larsen,%20Reidar.pdf?sequence=1</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">VID vitenskapelige høgskole</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Oslo</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Bakgrunn: Det er et uttalt mål å redusere bruken av tvang i psykisk helsevern. Hensikt: Hensikten med oppgaven er å finne ut hvordan sykepleiere kan bidra til å forebygge bruk av tvangsmidler i psykisk helsevern. Metode: Denne oppgaven er en litterær oppgave med kvalitativt orientert metode. Det er blitt benyttet lærebøker, fagbøker, lovparagrafer og forskningsartikler i forbindelse med oppgaven. Forskningen blir vurdert i lys av Travelbees teoretiske perspektiver. Resultat: Forskningen fremhever kommunikasjon og relasjonsarbeid, deeskalering og debrifing som virkemidler sykepleier kan benytte seg av for å forebygge bruk av tvangsmidler. Konklusjon: Å se hele mennesket, likeverdig kommunikasjon og deeskalering er tiltak som sykepleier bør trene opp og ta initiativ til å benytte for å styrke relasjon og forebygge bruk av tvangsmidler. Debrifing kan benyttes i etterkant av situasjoner for å reparere relasjonen og forebygge videre bruk av tvangsmidler.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Bachelor Thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsmidler</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Natalie Christine Simensen</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Hvilke organisatoriske trekk er forbundet med redusert risiko for bruk av mekaniske tvangsmidler i det psykiske helsevernet</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Mekaniske tvangsmidler</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Psykisk helsevern</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2018</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">06/2018</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">http://hdl.handle.net/1956/17776</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Universitetet i Bergen, Det psykologiske fakultet</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Bergen</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Gjennom årene har det vært fokus på overdreven bruk av tvangsmidler i det psykiske helsevernet. Denne praksisen utfordrer menneskerettighetene, og helsepolitiske mål er å redusere denne praksisen. Denne litteraturgjennomgangen har til hensikt å undersøke hvilke organisatoriske trekk som kan bidra til redusert bruk av mekaniske tvangsmidler. Ti studier ble inkludert. Studiene ser på organisatoriske trekk og mekaniske tvangsmidler, eller organisatoriske trekk og &amp;laquo;seclusion&amp;raquo; og &amp;laquo;restraint&amp;raquo;. Flere organisatoriske faktorer ble identifisert. De mest studerte trekkene for å redusere bruk av tvangsmidler er, lederskapets betydning for implementering av programmer, kultur, arbeidsmiljø, bemanning, utdanningsnivå og opplæring. Lokalbaserte tiltak med sterkt lederskap som har fokus på å reduser bruk av tvangsmidler fører til slik reduksjon. Det framkommer likevel ingen &amp;laquo;best practice&amp;raquo; og &amp;laquo;guidlines&amp;raquo;. Videre forskning på faktorer i avdelingene som bidrar til å forstå hvorfor aggresjon oppstår og hvordan aggresjon kan forebygges bør prioriteres.&lt;/p&gt;</style></abstract><label><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsmidler</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Vegar Karlsen</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Nødrett i psykisk helsevesen - straffritak eller behandlingsplikt?</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">helsepersonelloven § 7</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">nødrett</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Psykisk helsevern</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2006</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">09/2006</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/874/student.pdf?sequence=1&amp;isAllowed=y</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiT, Det helsevitenskapelige fakultet</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Tromsø</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Bakgrunn&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Bruk av nødrett i psykiatrien i akutte situasjoner stiller ofte helsepersonell i situasjoner med etiske og juridiske dilemma. Det er usikkerhet rundt indikasjonen for nødrett, lovhjemmel og dokumentasjon i pasientjournal.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Materiale og metode&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Vi har gjennomgått lovverket, samt litteratur og artikler om nødrett. Oppgaven innledes med en teoretisk innføring i det juridiske grunnlaget, anvendelse av nødrett og etiske betraktninger. Utgangspunktet for drøftingen er et fiktivt kasus, som illustrerer reelle problemstillinger i en nødrettssituasjon.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Drøfting og konklusjon&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Oppgaven viser at behandling i akutt livstruende situasjoner blir feilaktig hjemlet i Straffelovens &amp;sect;47, som omtaler nødrett. Helsepersonells første prioritet er å sikre forsvarlig medisinsk praksis. Behandlingsplikten er uttrykkelig presisert i Helsepersonellovens &amp;sect;7, som gir tilstrekkelig juridisk grunnlag for påtrengende nødvendig helsehjelp med eller uten samtykke. Ved å innføre rutiner for protokollføring av slik behandling vil kvaliteten øke på medisinsk praksis, samtidig som pasientens rettssikkerhet vil være bedre ivaretatt.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Mastergradsoppgave</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">etikk</style></label></record></records></xml>