<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?><xml><records><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Dahl, Vilde Kristine Valding</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Finnes det et rettslig grunnlag for ECT-behandling under tvang?</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">ECT</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">elektrosjokk</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">helsepersonelloven § 7</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">legalitetsprinsippet</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">nødrett</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Psykisk helsevernloven</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">straffeloven § 17</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">tvangsbegrensningsloven</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2021</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">06/2021</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">http://hdl.handle.net/10852/87041</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiO, Det juridiske fakultet</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Oslo</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Elektrokonvulsiv behandling (ECT, også kalt elektrosjokk) er en behandlingsform som i dag blir tilbudt pasienter tilknyttet psykisk helsevern. Behandlingen har vist gode resultater for pasienter med alvorlige depresjoner og som ikke har hatt effekt av terapi eller medikamentell behandling. ECT-behandling er imidlertid også forbundet med hukommelsesproblemer, og virkningsmekanismen er uklar. ECT praktiseres i noen tilfeller uten at pasienten har samtykket til det, altså under tvang. Dette er rettslig problematisk, ettersom det ikke finnes noen klar lovhjemmel for slike inngrep. Praktiseringen av ECT er derfor omstridt, og står i et tvilsomt forhold til menneskerettighetene. Det følger av forarbeidene til psykisk helsevernloven (phvl.) at ECT uten samtykke er forbudt etter phvl. &amp;sect; 4-4 annet ledd. Likevel åpner forarbeidene for at ECT kan utføres under tvang i spesielle nødrettssituasjoner. Det samme synes å bli fulgt opp i forvaltningspraksis. Denne forvaltningspraksisen sammenholdt med forarbeidene viser til tre mulige rettsgrunnlag for ECT-behandling uten samtykke: nødrett som et selvstendig (ulovfestet) rettsgrunnlag, straffeloven &amp;sect; 17 og helsepersonelloven &amp;sect; 7. Hovedproblemstillingen er om det finnes rettslig grunnlag for ECT-behandling under tvang. Avhandlingen drøfter om de mulige rettsgrunnlagene nevnt over kan gi tilstrekkelig hjemmelsgrunnlag, hver for seg eller samlet. Avhandlingen inneholder også avsluttende betraktninger om dagens rettstilstand, hovedsakelig i forhold til Tvangsbegrensningsloven, NOU 2019: 14.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Master thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">etikk</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Skjerlie, Marita</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Domstolstilgang for vedtak om tvangsmedisinering etter psykisk helsevernloven. Er rettssikkerheten tilstrekkelig?</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Psykisk helsevernloven</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">rettssikkerhet</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsbehandling</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsmedisinering</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2020</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">06/2020</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/19848/thesis.pdf?sequence=2&amp;isAllowed=y</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiT, juridisk fakultet</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Tromsø</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Tema for oppgaven er domstolstilgang ved vedtak om tvangsmedisinering etter psykisk helsevernloven, herunder om rettssikkerheten er tilstrekkelig. Den første september 2017 trådte det i kraft flere endringer i psykisk helsevernloven. Formålet med lovendringen var blant annet å øke rettssikkerheten til pasientene. I oppgaven foretas den en analyse av gjeldene rett og det gjøres rede for om personer som blir utsatt for tvangsmedisinering har tilgang til å overpøve vedtaket hos domstolen. I lys av konklusjonen tas det stilling til om rettsikkerheten til pasientene er tilstrekkelig. I oppgaven gjøres det rede for hva som ligger i retten til en effective remedy etter EMK artikkel 13, utfordringene med fri rettshjelpsordningen og skille mellom formell domstolsdgang og reell domstolstilgang.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Master thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">etikk, tvangsbehandling</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>17</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Fjukstad, KK</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Medbestemmelse ved alvorlig psykisk sykdom</style></title><secondary-title><style face="normal" font="default" size="100%">Michaeljournal.no</style></secondary-title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Medbestemmelse</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Psykisk helsevernloven</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Samtykkekompetanse</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2020</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://www.michaeljournal.no/asset/pdf/1000/supplements/michaelsupplement-24/111-126.pdf</style></url></web-urls></urls><volume><style face="normal" font="default" size="100%">17</style></volume><pages><style face="normal" font="default" size="100%">111-125</style></pages><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Bruk av tvang ved behandling av psykiske lidelser skaper stadig samfunnsdebatt. Diskusjonen er igjen aktuell etter at tvangslovutvalget la fram sitt lovforslag i 2019. Synet på bruk av tvang varierer blant pasienter, pårørende og helsepersonell. Det er krevende å orientere seg på dette feltet hvor etikk, jus og medisin går hånd i hånd. Jeg gir i denne artikkelen en oversikt over bruk av tvang etter &amp;sect; 3 i psykisk helsevernloven og hvordan dette oppleves for dem som står i dette til daglig.&lt;/p&gt;</style></abstract><issue><style face="normal" font="default" size="100%">24</style></issue><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Oversiktsartikkel</style></work-type><section><style face="normal" font="default" size="100%">111</style></section><label><style face="normal" font="default" size="100%">etikk</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Ellingsen, GR</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Utilregnelighet under utvikling-en analyse av psykosevilkårets utvikling og vurdering av ulike reguleringsformer for tilregnelighet</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Alvorlig sinnslidelse</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">dom</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Psykisk helsevernloven</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">psykosevilkåret</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Straffeloven</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">tvunget psykisk helsevern</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Utilregnelighet</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2020</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">05/2020</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">http://urn.nb.no/URN:NBN:no-82021</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiO, Det juridiske fakultet</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Oslo</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Tema, problemstilling og aktualitet&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Det har tradisjonelt blitt oppfattet som et grunnleggende rettferdighetsprinsipp at overtredelse av et straffebud ikke alene gir grunnlag for straff. Det må foreligge visse subjektive forhold ved gjerningspersonen som gjør at han kan bebreides for sin handling.1 Slik bebreidelse foreligger ikke dersom han var utilregnelig på handlingstidspunktet. Det er derfor et vilkår for straff at gjerningspersonen var tilregnelig. I kjølvannet av 22. juli-rettssaken oppstod det stor offentlig debatt rundt problemene knyttet til utilregnelighetsregelen, og da spesielt vilkåret om at gjerningspersonen må ha vært &amp;laquo;psykotisk&amp;raquo; da handlingen ble foretatt. Debatten ledet til en omfattende utredning av strafferettslig utilregnelighet og et forslag til endring av den eksisterende regelen. I juni 2019 vedtok Stortinget en ny utilregnelighetsregel, som både skiller seg fra det skisserte forslag og rettstilstanden i norsk strafferett de siste 90 årene. Med den gjeldende utilregnelighetsregelen har Norge vært i særklasse på verdensbasis, som ett av få land med en utilregnelighetsregel basert på det medisinske prinsipp. Store deler av den overnevnte debatten har gått ut på hvorvidt prinsippet burde videreføres, eller om også Norge burde ha en utilregnelighetsregel basert på et blandet prinsipp. Ved ikrafttredelsen av den nye utilregnelighetsregelen vil Norge for første gang siden 1929 vurdere tilregnelighet etter et blandet prinsipp. Det er enighet i norsk rett om at tilregnelighet skal være et vilkår for straff. Utfordringen ligger i å utforme en mest mulig treffsikker regel. Denne oppgaven er ment som et bidrag i debatten og skal forsøke å belyse ulike sider av hvordan en utilregnelighetsregel kan utformes. Temaet for oppgaven er utviklingen av regelen om strafferettslig utilregnelighet og hvordan ulike reguleringsformer kan arte seg.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Master Thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">etikk</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Olafsen, Monica</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Økt selvbestemmelse? Har det nye vilkåret om samtykkekompetanse i psykisk helsevernloven §3-3 nr. 4 fungert etter sin hensikt?</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Psykisk helsevernloven</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Samtykkekompetanse</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Selvbestemmelse</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsinnleggelse</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2020</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">11/2020</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/84558/1/624.pdf</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiO</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Oslo</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Oppgaven omhandler kravet til manglende samtykkekompetanse i phvl. &amp;sect; 3-3 nr. 4. I 2017 ble det vedtatt at pasienter som skal underlegges tvungent psykisk helsevern må mangle samtykkekompetanse. Lovgiver ønsket å redusere bruk av tvang og gi pasientene økt selvbestemmelse og rettssikkerhet. I oppgaven vurderer jeg om vilkåret har fungert etter sin hensikt. Vilkåret er vagt og upresist. Styrende for vurderingen er derfor et rundskriv fra Helsedirektoratet (IS-1/2017). For å besvare problemstillingen har jeg blant annet analysert 40 dommer fra lagmannsretten, sammen med de to sentrale avgjørelsene fra Høyesterett i HR-2018-2204-A og HR-2020-1167-A. Det åpenbarte seg et tydelig motsetningsforhold mellom pasientens autonomi og integritetsvern holdt opp mot den medisinskfaglige vurderingen. Lagmannsrettspraksis indikerer at hensynet til å behandle pasienten og det som antas å være til pasientens medisinskfaglig beste ofte tillegges avgjørende vekt, i strid med intensjonen bak lovbestemmelsen.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Master thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsinnleggelse, etikk</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Davidsen, K</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Bruk av sikkerhetsseng og sikkerhetscelle i fengsel og i psykiatri-like inngrep, ulik rettssikkerhet?</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">belteseng</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Mekaniske tvangsmidler</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Psykisk helsevernloven</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">rettssikkerhet</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">sikkerhetscelle</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Sikkerhetsseng</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Straffegjennomføringsloven</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2019</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">08/2019</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">http://urn.nb.no/URN:NBN:no-71995</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiO, Det juridiske fakultet</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Oslo</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;En komparativ redegjørelse og vurdering av de materielle, personelle og prosessuelle vilkår for vedtak om sikkerhetsseng og sikkerhetscelle i straffegjennomføringsloven og psykisk helsevernloven.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Master Thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">tvangsmidler</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>6</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Syse, A.</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Om endringene i psykisk helsevernloven fra 2017 - Mere juss og mindre fag?</style></title><secondary-title><style face="normal" font="default" size="100%">Dette brenner jeg for. Festskrift til Hege Brækhus 70 år</style></secondary-title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">juss</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Lovendring 2017</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Psykisk helsevernloven</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2019</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://www.fagbokforlaget.no/Dette-brenner-jeg-for/I9788245033120</style></url></web-urls></urls><edition><style face="normal" font="default" size="100%">1</style></edition><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Fagbokforlaget</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Oslo</style></pub-location><pages><style face="normal" font="default" size="100%">514</style></pages><isbn><style face="normal" font="default" size="100%">9788245033120</style></isbn><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Fagfellevurdert bokkapittel av Aslak Syse om endringene i psykisk helsevernloven fra&amp;nbsp;2017.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Sider 483 - 504&lt;/p&gt;</style></abstract><label><style face="normal" font="default" size="100%">Etikk</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Ida Cecilie Holten Sem</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Oda Vestby Hansen</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Tvungent psykisk helsevern - med hovedvekt på psykisk helsevernloven § 3-3</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">juss</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Psykisk helsevernloven</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Samtykkekompetanse</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2019</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">04/2019</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">http://urn.nb.no/URN:NBN:no-72082</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Universitet i Oslo, Det juridiske fakultet</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Oslo</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Antall vedtak om tvungent psykisk helsevern har vært stabilt de siste 12 årene. Det har blitt fattet omlag 8000 vedtak hvert år fordelt på omtrent 5 600 personer. I Norge er det en tverrpolitisk målsetting å oppnå økt frivillighet i psykisk helsevern. På bakgrunn av dette ble Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern av 2. juli 1999 (psykisk helsevernloven, phvl.) endret i 2017, hvor endringene innebar en innskjerping i adgangen til bruk av tvang i psykisk helsevern. Tall fra Norsk pasientregister viser en viss reduksjon i antall tvangsvedtak mot utgangen av 2017, noe som antas å ha en sammenheng med innføringen av vilkåret om manglende samtykkekompetanse. Tall fra Norsk pasientregister i 2018 indikerer imidlertid allerede nå at denne utviklingen ikke vil vedvare. I denne oppgaven har vi fastlagt innholdet i vilkårene som må være oppfylt for at tvungent psykisk helsevern skal kunne etableres eller opprettholdes etter phvl. &amp;sect; 3-3. Vi har identifisert hvilke formål, hensyn og internasjonale regler som ligger bak utformingen av lovens tvangsbestemmelse fordi vi mener det er en forutsetting å kjenne til grunnleggende hensyn og internasjonale rettskilder for å tolke og anvende lovens bestemmelse. I 2017 ble det i psykisk helsevernloven &amp;sect; 3-3 for etablering og opprettholdelse av tvungent psykisk helsevern innført et nytt selvstendig vilkår om at pasienten må mangle samtykkekompetanse. Vi har undersøkt eventuelle virkninger endringen har fått for vurderingen av om tvungent psykisk helsevern kan etableres eller opprettholdes, samt hvilken betydning endringen har for vurderingen av de øvrige vilkårene i &amp;sect; 3-3. Psykisk helsevernloven &amp;sect; 3-3 oppstiller syv kumulative vilkår, av materiell og prosessuell karakter, som må være oppfylt for at tvungent psykisk helsevern skal kunne etableres eller opprettholdes. Bestemmelsen er omfattende og vilkårene er strenge. Dette innebærer at den faglige ansvarlige står overfor vanskelige vurderinger i praksis. I realiteten treffes gjerne avgjørelsene i et hektisk arbeidsmiljø og i akutte situasjoner som krever raske avgjørelser. Samtidig er det tale om svært inngripende avgjørelser som kan få store konsekvenser for pasienten. Det kan være nødvendig å fatte tvangsvedtak om tvangsinnleggelse av hensyn til pasienten selv og samfunnsvernet. Bestemmelsen er utformet på en måte som skal ivareta pasientens grunnleggende rettsikkerhet og beslutningen skal alltid være den &amp;laquo;klart beste løsning&amp;raquo; for pasienten. Pasientens selvbestemmelsesrett og rettssikkerhet er ment styrket ved innføringen av det nye vilkåret om manglende samtykkekompetanse. Lovgiver oppstiller en generell målsetting i formålsbestemmelsen, jf. phvl. &amp;sect; 1-1, om å redusere bruken av tvang i psykisk helsevern. Styrking av pasientens selvbestemmelsesrett og rettssikkerhet er viktige tiltak for å sikre dette. En utfordring ved tolkningen og anvendelsen av vilkåret om manglende samtykkekompetanse er at begrepet kan oppfattes som vagt og upresist. Riktig anvendelse forutsetter dermed at helsepersonell har tilstrekkelig kunnskap om hvordan vilkåret skal forstås. Innføringen av vilkåret innebærer en omvelting av vurderingen av om tvungent psykisk helsevern skal kunne etableres eller opprettholdes. Ytterligere har vilkåret ført til endringer for vurderingen av de øvrige vilkårene i bestemmelsen. Blant annet har vi vist at behandlingsvilkåret ikke vil kunne komme til anvendelse overfor en samtykkekompetent person. Dette innebærer at pasienter som innehar sin samtykkekompetanse og som er til fare for egen helse ikke lenger vil kunne tvangsinnlegges etter &amp;sect; 3-3.&lt;/p&gt;</style></abstract><accession-num><style face="normal" font="default" size="100%">2019-08-01T23:47:42Z</style></accession-num><label><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsinnleggelse, TUD, Juss</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Line Pernille Bjørnstad Johnsen</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Hva er den reelle endringen ved innføringen av en kompetansebasert modell i vurderingen av tvang i psykisk helsevernloven?</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">juss</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Psykisk helsevernloven</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Samtykkekompetanse</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2018</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">12/2018</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">http://dspace.uib.no/bitstream/handle/1956/19065/80_JUS399_H18.pdf?sequence=1&amp;isAllowed=y</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Universitetet i Bergen, Det juridiske fakultet</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Bergen</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;I denne oppgaven vil jeg ta utgangspunkt i psykisk helsevernloven &amp;sect; 3-3, som inneholder vilkårene for vedtak om tvungent psykisk helsevern. Det skal gjøres rede for det nye vilkåret i bestemmelsen og hvilken reell betydning endingen har. Lovgivers intensjon fremgår av Prop. 147 L Endringer i psykisk helsevernloven mv. Hovedformålet med endringen var å styrke pasientens rett til å ta&amp;nbsp;beslutninger som får konsekvenser for egen helse . Departementet antok at lovendringen ville få&amp;nbsp;særlig betydning for pasienter som er underlagt langvarig tvangsmedisinering , og mente at&amp;nbsp;endringen ville innebære en sterkere rettsliggjøring av vilkårene , som kan lette overprøvingen. Jeg vil i oppgaven foreta en analyse av hvordan psykisk helsevernloven &amp;sect; 3-3 skal vurderes etter lovendringen. Jeg vil også gjøre en vurdering av om endringen i bestemmelsen er egnet til å oppnå en reell endring for pasientene, og om lovgivers intensjoner vil oppnås i praksis.&lt;/p&gt;</style></abstract><label><style face="normal" font="default" size="100%">Etikk, Juss</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Brastad, Emilie Kirkeby</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Status for det nye vilkåret om samtykkekompetanse etter psykisk helsevernloven § 3-3</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Psykisk helsevernloven</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Samtykkekompetanse</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2018</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">12/2018</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/15144/thesis.pdf?sequence=2&amp;isAllowed=y</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiT, juridisk fakultet</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Tromsø</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Avhandlingen er en rettsdogmatisk oppgave der praksis fra lagmannsretten og Høyesterett blir undersøkt og vurdert for å finne gjeldende rett etter den nye vilkåret om samtykkekompetanse. Hovedtyngden i oppgaven er i avhandlingens del 5. Denne delen består av en analyse av 14 lagmannsrettsdommer og én Høyesterettsdom som alle har blitt avsagt etter innføringen av det nye vilkåret. For å analysere innholdet i samtykkekompetansevurderingen er analysen delt inn i flere vurderingsmomenter, og lagmannsrettspraksisen blir vurdert i lys av den nylige avsagte dommen i HR-2018-2204-A.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Master thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">etikk, tvangsinnleggelse</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>17</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Aslak Syse</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Store endringer i psykisk helsevernloven</style></title><secondary-title><style face="normal" font="default" size="100%">Tidsskrift for psykisk helsearbeid</style></secondary-title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">juss</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Psykisk helsevernloven</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Samtykkekompetanse</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2018</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://www.idunn.no/tph/2018/02-03/store_endringer_i_psykisk_helsevernloven</style></url></web-urls></urls><volume><style face="normal" font="default" size="100%">2018</style></volume><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Kritisk gjennomgang av psykisk helsevernloven, med fokus på lovendringen som trådte i kraft i 2017&lt;/p&gt;</style></abstract><issue><style face="normal" font="default" size="100%">02-03</style></issue><section><style face="normal" font="default" size="100%">236</style></section><label><style face="normal" font="default" size="100%">Etikk, Juss</style></label></record></records></xml>