<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?><xml><records><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Røsaasen, Iselin Storm</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Betydning av tvang i behandling av pasienter med anorexia nervosa</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">anorexia nervosa</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsbehandling</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2021</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">05/2021</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/86096/1/Oppgave.pdf</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiO, Det medisinske fakultet</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Oslo</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Sammendrag finnes ikke&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Master thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsbehandling</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>27</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Jardim, PSJ</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Borge, TC</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Dahm, KT</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Müller, AE</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Hval, G</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Effekt av antipsykotika ved behandling uten pasientens samtykke sammenlignet med frivillig behandling</style></title><alt-title><style face="normal" font="default" size="100%">The effect of involuntary treatment with antipsychotic medication: a systematic review </style></alt-title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Antipsychotic Agents</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Antipsykotika</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Effekt</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">involuntary treatment</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">schizophrenia spectrum and other psychotic disorders</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsbehandling</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2021</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">04/2021</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2021/effekt-av-antipsykotika-ved-behandling-uten-pasientens-samtykke-sammenlignet-med-frivillig-behandling-v2-rapport-2021.pdf</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Folkehelseinstituttet - FHI</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Oslo</style></pub-location><pages><style face="normal" font="default" size="100%">1-37</style></pages><isbn><style face="normal" font="default" size="100%">978-82-8406-184-9</style></isbn><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">Innledning
Kunnskapsgrunnlaget for legemidler med antipsykotisk effekt er i hovedsak basert på
studier hvor pasientene mottar disse legemidlene frivillig. I praksis forekommer også
bruk av antipsykotika i behandling uten pasientens samtykke (tvangsbehandling). Det
er et mangelfullt kunnskapsgrunnlag for hvorvidt antipsykotika gitt som tvangsbehandling har den samme effekten som når legemidlene tas frivillig.
Formålet med denne systematiske oversikten er å oppsummere forskning om effekt av
antipsykotika ved behandling uten pasientens samtykke (tvangsbehandling) sammenlignet med frivillig behandling med antipsykotika hos personer over 16 år med psykoselidelser.

Metode
Vi har utarbeidet en systematisk oversikt ved hjelp av framgangsmåter som beskrevet i
Folkehelseinstituttets metodebok for oppsummert forskning og i en fagfellevurdert
prosjektplan. For å identifisere relevante studier søkte en bibliotekar i åtte internasjonale litteraturdatabaser, slik som MEDLINE, EMBASE og PsycINFO, i desember 2020. Vi
søkte også i Google, skandinaviske bibliotekkataloger og gjennomgikk referanselistene
til studier lest i fulltekst. Vi identifiserte ingen studier publisert etter 2010 som møtte
våre inklusjonskriterier, men én studie publisert før 2010 som var relevant når vi gjennomgikk referanselistene til studier lest i fulltekst. I februar 2021 gjennomførte vi derfor et nytt litteratursøk og inkluderte studier uten begrensninger på publikasjonsår.
Vi inkluderte kontrollerte studier (studier med en sammenligningsgruppe), som undersøkte effekten av tvangsbehandling med antipsykotika sammenlignet med frivillig behandling med antipsykotika hos personer over 16 år med psykoselidelser. Utfallene vi
ønsket å måle var: endringer i psykosesymptomer, bivirkninger (alvorlige hendelser),
reinnleggelse, livskvalitet, funksjonsendring i sosiale relasjoner eller arbeid.
To medarbeidere valgte uavhengig av hverandre ut relevante studier og vurderte deretter risiko for systematiske skjevheter i de inkluderte studiene (dette ble gjort ved
bruk av sjekkliste for kohortstudier). Videre hentet to medarbeidere ut relevant data og
oppsummerte resultatene i tekst og Tabeller. Vi beregnet effektestimater for relevante
utfall rapportert i de inkluderte studiene, der det lot seg gjøre. Vi vurderte tillit til resultatene ved hjelp av GRADE-tilnærmingen.

Resultat
De to litteratursøkene og søket etter grå litteratur resulterte i 7601 referanser. Vi inkluderte to observasjonsstudier; én retrospektiv kohortstudie fra USA med 102 deltakere
publisert i 1991 og én tysk prospektiv kohortstudie med 88 deltakere fra 2004. Settingen for begge studiene var døgnbehandling på institusjon, og studiene sammenlignet
pasienter som ble tvangsbehandlet med frivillige behandlede pasienter. Studiene målte
psykosesymptomer, reinnleggelse og fungering. I tillegg målte de andre utfall som ikke
var relevante for vår problemstilling.
De inkluderte studiene hadde begge høy risiko for systematiske skjevheter, da gruppene ikke var sammenlignbare når det gjaldt viktige bakgrunnsfaktorer (f.eks. sykdommens alvorlighetsgrad og generell behandlingsmotvilje). Studiene hadde heller ikke tatt
hensyn til mulige kjente forvekslingsfaktorer i analysene, og det var generelt mangelfull
rapportering av data. Den ene studien hadde et retrospektivt design og beskriver ikke
hvilke kriterier/verktøy som ble brukt for å måle psykosesymtomer. Den andre studien
omfattet svært få deltakere som mottok antipsykotika under tvang, stor forskjell i antall deltakere i de to gruppene og personene som målte utfallene var ikke blindet.
Tilliten til effektestimatene er for lav til at vi kan konkludere hvorvidt antipsykotika gitt
under tvang har en annen effekt enn antipsykotika gitt i frivillig behandling (Tabell 1).

Diskusjon
Basert på vårt uttømmende litteratursøk kan vi med sikkerhet si at det finnes svært lite
forskning på problemstillingen, og at det som finnes er eldre studier med høy risiko for
systematiske skjevheter grunnet mangelfull rapportering og mangel på justering for
viktige forvekslingsfaktorer. En betydelig forskningsinnsats er derfor nødvendig for å
kunne svare på problemstillingen vår. Ideelt sett skulle en slik forskningsinnsats bestå
av større, veldesignete randomiserte studier. Dette er ikke mulig da det finnes store
forskningsetiske, metodiske og medisinske utfordringer som er uforenelige med å
forske på denne problemstillingen i denne pasientgruppen.
En alternativ måte å besvare problemstillingen er å bruke registerdata. De fleste pasienter vil i løpet av sykdomsforløpet være eksponert for forskjellige behandlingsregimer, mange vil både eksponeres for tvangsbehandling og for frivillig behandling. En
måte å bruke registerdata er å sammenligne pasienters symptomer og funksjonsnivå i
perioder med frivillig eller ingen behandling med perioder under tvang. Slik sammenlignes pasientene både med seg selv og med hverandre.

Konklusjon
Det er usikkert hvorvidt effekten av tvangsbehandling med antipsykotika er forskjellig
fra effekten av frivillig behandling med antipsykotika for utfallene psykosesymptomer,
reinnleggelse, og psykososial fungering


ENGLISH SUMMARY:

Background
The evidence base for antipsychotic medication is mainly based on studies where patients receive these drugs voluntarily. In a real-life setting, the use of antipsychotics
also occurs in treatment without patient consent, i.e. involuntary treatment. We know
little about whether the effect of involuntary treatment with antipsychotics is different
compared to the effect of voluntary treatment with antipsychotics.
The purpose of this systematic review is to summarize research on the effect of antipsychotics in treatment without the patient's consent (involuntary treatment) compared with voluntary treatment with antipsychotics, in people over 16 years of age
with psychotic disorders.

Method
We conducted this systematic review according to the procedures put forward in the
Norwegian Institute of Public Health's handbook for evidence synthesis, and in a peerreviewed project plan. To identify relevant studies, a librarian searched eight international literature databases, such as MEDLINE, EMBASE and PsycINFO, in December
2020. We also searched for grey literature in Google and Scandinavian library catalogues and reviewed the reference lists of studies reviewed in full text. We did not identify any studies published after 2010 that met our inclusion criteria, however, we identified one study published before 2010 that was relevant when reviewing reference
lists. In February 2021, we therefore expanded our literature search and included studies without restrictions on publication year.
We included controlled studies (studies with a comparison group) which examined the
effect of involuntary treatment with antipsychotics compared with voluntary treatment
with antipsychotics in people over 16 years of age with psychotic disorders. We were
interested in the following outcomes: change in psychosis symptoms, side effects (serious adverse events), readmission, quality of life, functioning in social relationships or
employment.
Two researchers independently selected relevant studies and then assessed the risk of
bias in the included studies using a checklist for cohort studies. Two researchers extracted relevant data and summarized the results in text and tables. Where possible we
calculated effect estimates for relevant outcomes reported in the included studies. We
assessed our confidence in the results using the GRADE approach.

Results
The two literature searches and the search for grey literature resulted in 7601 references. We included two small observational studies; one American retrospective study
published in 1991 with 102 participants and one German prospective study published
in 2004 with 88 participants. Both studies were conducted in an inpatient hospital setting and compared involuntary treated patients with voluntary treated patients. The
studies measured psychosis symptoms, readmission and functioning, in addition to
other outcomes that wasn’t relevant for our aim.
The included studies had a high risk of bias, due to baseline imbalance (e.g. severity of
the disorder and general resistance against treatment). The studies did also fail to consider possible known confounding factors in their analyses. One study had a retrospective design and did not mention which criteria was used to measure the outcomes. The
other study had very few participants that received antipsychotics, imbalance in the
number of participants in the groups and had no blinding of outcome assessments.
We have too low confidence in the effect estimates to conclude whether the effects of
antipsychotics are different in involuntary treatment compared with voluntary treatment (Table 2)

Discussion
Based on our exhaustive literature search we can be certain that there is very little research investigating the effect of involuntary treatment with antipsychotics compared
with voluntary treatment with antipsychotics. The studies that do exist are
older and with a high using register risk of bias due to incomplete reporting and lack of
adjustment for key confounding factors. A significant research effort is therefore
needed to be able to answer our research question. Ideally, such research efforts
should consist of larger, well-designed randomized studies. This is not possible as there
are major ethical, methodological and clinical challenges that are incompatible with investigations of this research question involving this population group.
An alternative research approach that will enable to answer this type of research question could be using registry data. Most patients will be exposed to different treatment
regime during the disease and many will be exposed to both compulsory and voluntary
treatment. One way of using register data are by matching people according to important clinical variables, such that the only difference between them is exposure to
compulsory treatment. In this way patient are compared both with themselves and
with others.

Conclusion
It is uncertain whether the effect of involuntary treatment with antipsychotics is different compared with the effect of voluntary treatment with antipsychotics in terms of the
outcomes psychosis symptoms, readmission, and psychosocial functioning.</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Systematic review</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsbehandling</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Joakim Lossius Husum</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Celina Jakobsen</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">En kvantitativ undersøkelse om forskjeller i holdninger til tvang mellom profesjonsgrupper i psykisk helsevern</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Coercion</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Holdninger</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Paternalisme</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Staff Attitude to Coercion Scale</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">tvang</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsbehandling</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsinnleggelser</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsmidler</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2021</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">12/2021</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/25497/thesis.pdf?sequence=2&amp;isAllowed=y</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiT - Norges arktiske universitet (Open Access)</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Master Thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsbehandling</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Skjerlie, Marita</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Domstolstilgang for vedtak om tvangsmedisinering etter psykisk helsevernloven. Er rettssikkerheten tilstrekkelig?</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Psykisk helsevernloven</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">rettssikkerhet</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsbehandling</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsmedisinering</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2020</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">06/2020</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/19848/thesis.pdf?sequence=2&amp;isAllowed=y</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiT, juridisk fakultet</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Tromsø</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Tema for oppgaven er domstolstilgang ved vedtak om tvangsmedisinering etter psykisk helsevernloven, herunder om rettssikkerheten er tilstrekkelig. Den første september 2017 trådte det i kraft flere endringer i psykisk helsevernloven. Formålet med lovendringen var blant annet å øke rettssikkerheten til pasientene. I oppgaven foretas den en analyse av gjeldene rett og det gjøres rede for om personer som blir utsatt for tvangsmedisinering har tilgang til å overpøve vedtaket hos domstolen. I lys av konklusjonen tas det stilling til om rettsikkerheten til pasientene er tilstrekkelig. I oppgaven gjøres det rede for hva som ligger i retten til en effective remedy etter EMK artikkel 13, utfordringene med fri rettshjelpsordningen og skille mellom formell domstolsdgang og reell domstolstilgang.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Master thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">etikk, tvangsbehandling</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Astri Mia Sve</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Omfang og variasjon i tvungen behandling av spiseforstyrrelser i Norge, 2013-2017</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">omfang</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Spiseforstyrrelser</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsbehandling</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">variasjon</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2020</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/bitstream/handle/11250/2656652/no.ntnu%3ainspera%3a48513497%3a9771716.pdf?sequence=1&amp;isAllowed=y</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">NTNU, Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Studiens bakgrunn: Bruk av tvungen behandling er kontroversielt, både nasjonalt og internasjonalt. Dette gjelder også for pasienter med alvorlige spiseforstyrrelser, men likevel kan tvang fremstå som nødvendig i enkelte tilfeller. Det foreligger ingen oversikt over hvor mange pasienter med alvorlige spiseforstyrrelser som legges inn og behandles med tvang i Norge.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Hensikt: Det er et tverrpolitisk mål å redusere all uhensiktsmessig bruk av tvungent psykisk helsevern. En kartlegging av omfang og variasjon av tvungen innleggelse, samt bruk av tvangsbehandling og tvangsmidler i perioden 2013-2017, vil være et viktig kunnskapsgrunnlag for å forbedre kvaliteten av tvangsbruk for pasienter med spiseforstyrrelser.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Metode: Studien benytter kvantitativ metode med spørreskjema som datainnsamlingsmetode. Statistikkprogrammet SPSS ble benyttet for å analysere resultatene. Deskriptiv statistikk med krysstabeller ble benyttet.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Resultater: Av de 177 avdelinger og institusjoner som fikk tilsendt spørreskjema, anga 15 % å ha hatt pasienter med spiseforstyrrelser på TPH i den aktuelle perioden. Studien inkluderte data fra 260 innleggelser og 148 unike pasienter der TPH ble benyttet. I alt 71 % var registret med én innleggelse i løpet av perioden, mens 12 % var registrert med tre eller flere innleggelser. Av samtlige pasienter var 97 % kvinner og 3 % menn. Bruken av tvungen behandling og tvangsmidler ser ut til å variere i de ulike regionene. Studien viser at 60 % av pasientene rapporterte om traumehistorikk, hvor 45 % av disse rapporterte om flere traumer i kombinasjon.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Konklusjon: Relativt få pasienter legges inn til tvungen behandling for spiseforstyrrelser i Norge, men bruk av tvungen behandling og tvangsmidler varierer mellom de ulike regionene. Det kan tyde på at omfanget av tvungen behandling kan reduseres. Over halvparten av pasientene som mottok tvungen behandling rapporterte om traumer. Det er behov for mer kunnskap for å utvikle behandlingstilnærminger som kan redusere bruk av tvang i psykisk helsevern for voksne med spiseforstyrrelser i Norge.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Background: The use of Involuntary treatment is controversial, both nationally and internationally. This also applies to patients with severe eating disorders, but nonetheless, coercion may appear necessary in some cases to save lives. There is no record of how many patients with severe eating disorders are admitted and forcibly treated in Norway.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Objective: It is a cross-political goal to reduce all inappropriate use of compulsory mental health care. A survey of the extent and variety of forced hospitalization, as well as the use of coercive treatment and coercive measures in the period 2013-2017, will be an important knowledge base for improving the quality of involuntary treatment for patients with eating disorders.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Method: The study uses a quantitative method with a questionnaire as data collection method. The SPSS statistics program was used to analyze the results. Descriptive statistics with cross tables were used.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Results: Of the 177 departments and institutions that were sent questionnaires, 15 % stated that they had patients with eating disorders who were involuntarily committed during the period. The study included data from 260 admissions covering 148 unique patients where Involuntary treatment were applied. A total of 71 % were registered with one admission during the period, while 12 % were registered with three or more admissions. Of all patients, 97 % were women and 3 % were men. The use of forced treatment and coercive measures seems to vary in the different regions. The study shows that 60 % of the patients reported trauma history, while 45 % reported multiple trauma in combination.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Conclusion: Relatively few patients are admitted to forced treatment for eating disorders in Norway, but the use of forced treatment and coercive measures varies between the different regions. This may indicate that the extent of forced treatment may be reduced. More than half of the patients receiving Involuntary treatment reported trauma. More knowledge is needed to develop treatment approaches that can reduce the use of coercion in mental health care for adults with eating disorders in Norway.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Mastergradsoppgave</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsbehandling</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>17</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Hammervold, U.E.</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Norvoll, R</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Vevatne, K.</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Saagvaag, H.</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Post-incident reviews-a gift to the Ward or just another procedure? Care providers' experiences and considerations regarding post-incident reviews after restraint in mental health services. A qualitative study</style></title><secondary-title><style face="normal" font="default" size="100%">BMC Health Services Research (Open Access)</style></secondary-title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Ettersamtaler</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsbehandling</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsmidler</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2020</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">06/2020</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://bmchealthservres.biomedcentral.com/articles/10.1186/s12913-020-05370-8</style></url></web-urls></urls><volume><style face="normal" font="default" size="100%">20</style></volume><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Public guidelines in many western countries recommend post-incident reviews (PIRs) with patients after restraint use in mental health care. PIRs are one of several elements of seclusion and restraint reduction in internationally used programmes. PIRs may improve restraint prevention, patients&amp;#39; recovery processes and care providers&amp;#39; ethical mindfulness. The knowledge base on PIRs is, however, vague. This qualitative study explores professional care providers&amp;#39; experiences and considerations regarding PIRs that included patients after restraint use in a Norwegian context.&lt;/p&gt;&lt;h4&gt;METHODS:&lt;/h4&gt;&lt;p&gt;Within a phenomenological hermeneutical framework, 19 multidisciplinary care providers were interviewed about their experiences and views regarding PIRs that included patients after restraint events. The interviews were performed over the period 2015-2016. Data analysis followed a data-driven stepwise approach in line with thematic content analysis. A group of two patient consultants in mental health services, and one patient&amp;#39;s next of kin, contributed with input regarding the interview guide and analysis process.&lt;/p&gt;&lt;h4&gt;RESULTS:&lt;/h4&gt;&lt;p&gt;Care providers experienced PIRs as having the potential to improve the quality of care through a) knowledge of other perspectives and solutions; b) increased ethical and professional awareness; and c) emotional and relational processing. However, the care providers considered that PIRs&amp;#39; potential could be further exploited as they struggled to get hold on the patients&amp;#39; voices in the encounter. The care providers considered that issue to be attributable to the patients&amp;#39; conditions, the care providers&amp;#39; safety and skills and the characteristics of institutional and cultural conditions.&lt;/p&gt;&lt;h4&gt;CONCLUSION:&lt;/h4&gt;&lt;p&gt;Human care philosophies and a framework of care ethics seem to be preconditions for promoting patients&amp;#39; active participation in PIRs after restraints. Patients&amp;#39; voices strengthen PIRs&amp;#39; potential to improve care and may also contribute to restraint prevention. To minimise the power imbalance in PIRs, patients&amp;#39; vulnerability, dependency and perceived dignity must be recognised. Patients&amp;#39; individual needs and preferences should be assessed and mapped when planning PIRs, particularly regarding location, time and preferred participants. Care providers must receive training to strengthen their confidence in conducting PIRs in the best possible way. Patients&amp;#39; experiences with PIRs should be explored, especially if participation by trusted family members, peers or advocates may support the patients in PIRs.&lt;/p&gt;</style></abstract><issue><style face="normal" font="default" size="100%">499</style></issue><label><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsbehandling, Tvangsinnleggelse, Tvangsmidler</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>46</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Kalseth, B</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Bremnes, R</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Mjøs, M</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Kontroll av tvangsbruk i psykisk helsevern 2017</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Statistikk</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsbehandling</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsinnleggelser</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsmidler</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2019</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/kontroll-av-tvangsbruk-i-psykisk-helsevern/Kontroll%20av%20tvangsbruk%20i%20psykisk%20helsevern%202017.pdf?download=false</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Helsedirektoratet</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><label><style face="normal" font="default" size="100%">Statistikk</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>46</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Kalseth, B</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Bremnes, R</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Mjøs, M</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Kontroll av tvangsbruk i psykisk helsevern 2018</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Statistikk</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsbehandling</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsinnleggelser</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsmidler</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2019</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/kontroll-av-tvangsbruk-i-psykisk-helsevern/Kontroll%20av%20tvangsbruk%20i%20psykisk%20helsevern%202018.pdf?download=false</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Helsedirektoratet</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><label><style face="normal" font="default" size="100%">Statistikk</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>46</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Bremnes, R</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Tvang i psykisk helsevern - Utvikling i perioden 2013-2017</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Statistikk</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsbehandling</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsinnleggelser</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsmidler</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2019</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/tvang-i-psykisk-helsevern--utvikling-i-perioden-20132017/Tvang%20i%20psykisk%20helsevern%20%E2%80%93%20Utvikling%20i%20perioden%202013%E2%80%932017.pdf</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Helsedirektoratet</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><label><style face="normal" font="default" size="100%">Statistikk</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Hamre, Hanne Sofie Bonnevie</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Adgangen til å benytte tvang overfor mennesker med anoreksi i helsetjenesten</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">anorexia nervosa</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsbehandling</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2018</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">08/2018</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/62507/1/585.pdf</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiO, Det juridiske fakultet</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Oslo</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Sammendrag finnes ikke&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Master thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsbehandling</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>46</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Pedersen, P. B.</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Eide, W. D.</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Kontroll av tvangsbruk i psykisk helsevern 2016</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Statistikk</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsbehandling</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsinnleggelser</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsmidler</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2018</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/kontroll-av-tvangsbruk-i-psykisk-helsevern/Kontroll%20av%20tvangsbruk%20i%20psykisk%20helsevern%202016.pdf?download=false</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Helsedirektoratet</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><label><style face="normal" font="default" size="100%">Statistikk</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Souri, Solaf</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Rettslig regulering av tvang i psykisk helsevern overfor pasienter med spiseforstyrrelser</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">anorexia nervosa</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">spiseforstyrrelse</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsbehandling</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2018</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">08/2018</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/62560/1/684-.pdf</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiO, Det juridiske fakultet</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Oslo</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Sammendrag finnes ikke&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Master thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsbehandling</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Grammeltvedt, Emma Dahl</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsmedisinering ved tvungent psykisk helsevern - Innføring av krav om manglende samtykkekompetanse og fylkesmannens klagebehandling av vedtak om tvangsmedisinering</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Klage</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Klagebehandling</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Samtykkekompetanse</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsbehandling</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsmedisinering</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvungent psykisk helsevern</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2018</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">04/2018</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/61576/1/thesis.pdf</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiO, Det juridiske fakultet</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Oslo</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Sammendrag finnes ikke&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Master thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">etikk</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Esser, Sarah Maria</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Det større bildet Helsepersonellets opplevelse av å tvangsernære pasienter ved behandling av anorexia nervosa</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">anorexia nervosa</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">helsepersonell</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">opplevelse tvangsernæring</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">sondeernæring</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">tvang</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsbehandling</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2017</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">08/2017</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/56865/1/Hovedoppgave-PSYC6100-Sarah-Maria-Esser.pdf</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiO, Psykologisk institutt</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Oslo</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Det å måtte bruke tvang på arbeidsplassen er en krevende arbeidsoppgave for helsepersonell ved ulike institusjoner innen psykisk helsevern (Norvoll &amp;amp; Lossius Husum, 2011). Denne oppgavens målsetting er å undersøke den subjektive opplevelsen helsepersonell har i ulike institusjoner når de jobber med å utføre tvang under måltidsrettet behandling av pasienter med diagnosen anorexia nervosa. Studiens hovedproblemstilling er å finne ut av den subjektive opplevelsen for helsepersonell når de jobber med å utføre tvangsbehandling i forbindelse med tvangsernæringsvedtak hos døgnpasienter med diagnosen AN. Studiens design er en kvalitativ undersøkelse med en fenomenologisk tilnærming (Smith, Flowers &amp;amp; Larkin, 2009). Datagrunnlaget er dybdeintervjuer med helsepersonell ved ulike institusjoner innen psykisk helsevern i Oslo og omegn som er godkjent for måltidsrettet tvangsbehandling av pasienter i døgnbehandling med diagnosen anorexia nervosa. Utvalget består av åtte informanter. Med utgangspunkt i erfaringer og opplevelser fra informantenes side er datamaterialet delt inn i fire hovedtemaer med ulike undertemaer. Disse fire hovedtemaene viste seg å være gjennomgående fremtredende i analysen av informantenes svar. De viste videre å kunne bidra med en ryddig oversikt som tydelig kan synliggjøre den subjektive opplevelsen til de ulike informantene og bidra med en helhetlig opplevelse. Resultater: Funn i undersøkelsen viser at det å utføre tvang kan medføre negative tanker og vonde følelser for helsepersonell. Informanter opplever en ambivalens og sterke følelser knyttet til at de kan se nødvendigheten av tvangen, samtidig som de kan oppleve det som smertefullt å gjennomføre selve tvangsbehandlingen. Videre viser undersøkelsen at det ser ut at gjennomføringen av tvangsernæringen kan legitimeres fra informantenes side av ytre forhold som vedtak, opplevd enighet blant helsepersonell, og at utførelsen av vedtaket er livsreddende for den enkelte pasienten. Spesielt en tanke om å redde livet til den enkelte pasienten i en akutt fase er en strategi som kan oppleves av informantene som en beskyttende faktor for å kunne være trygg i sin rolle under gjennomføringen av tvangsernæringsvedtak. Når det å tvangsernære pasienter oppleves som mer utfordrende, men allikevel må gjennomføres, opplever informantene at det å snakke med kollegaene om vanskelige følelser og tanker gjennom debriefing hjelper.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Master thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">erfaringsbaserte</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Mari Aspaas Skjegstad</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Bruk av tvang etter psykisk helsevernloven § 3-3 overfor personer med alvorlig spiseforstyrrelse - En analyse av grunnvilkåret &quot;alvorlig sinnslidelse&quot; med særlig fokus på Rt. 2015 s. 913</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">høyesterett</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">rettslig grunnlag</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">spiseforstyrrelse</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsbehandling</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">tvangsernæring</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsinnleggelse</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2016</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://bora.uib.no/bora-xmlui/bitstream/handle/1956/15448/152862895.pdf?sequence=1&amp;isAllowed=y</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiB, juridisk fakultet</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;I det følgende vil det ses nærmere på de materielle vilkår i psykisk helsevernloven &amp;sect; 3-3 nr.3. Hovedvekten av analysen vil gå på grunnvilkåret &amp;laquo;alvorlig sinnslidelse&amp;raquo;, hvordan dette skal forstås og i hvilken grad vilkåret omfatter pasienter med alvorlig spiseforstyrrelse. For å gjennomføre denne analysen vil alminnelige juridiske kilder anvendes.7 Det vil særlig ses på forarbeider til psykisk helsevernloven, retningslinjer og rundskriv rundt temaet spiseforstyrrelser og tvang, samt relevant rettspraksis. Høyesterett avsa i 2015 en dom om spiseforstyrrelser og tvungent psykisk helsevern, som har fått stor betydning da det er den første Høyesterettsdommen som drøfter dette tema. Dommen inntatt i Rt. 2015 s. 913 vil derfor bli gjennomgått grundig i denne oppgaven, se punkt 3.2. Rettskildebildet for øvrig vil bli omtalt under punkt 3 flg.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Mastergradsoppgave</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">etikk</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Ahmad, Mabroor</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Elektrokonvulsiv behandling (ECT) med samtykke og på tvang</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">ECT</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">nødrett</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Samtykke</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsbehandling</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2016</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">03/2017</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/55056/ECT--samtykke-og-tvang.pdf?sequence=5&amp;isAllowed=n</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiO, Det juridiske fakultet</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Oslo</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;BAKGRUNN:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;I Norge er behandling med ECT i samsvar med loven bare hvis informert samtykke foreligger, men behandlingen gis likevel på tvang i nødrettsituasjoner. METODE: Innhentet kunnskapsgrunnlag ble vurdert i lys av medisinsk-etiske prinsipper. Etiske overveielser ble sammenholdt med juridiske føringer på området. RESULTATER: ECT, gitt på korrekt indikasjon, er en trygg og effektiv behandlingsmetode sammenlignet med annen behandling. Pasienter vil oppleve kognitive bivirkninger av ECT, men behandlingen kan likevel forvares etisk. Informert samtykke er eneste gyldige hjemmelsgrunnlag for behandling med ECT i Norge. Ved alvorlig depresjon med uttalt ernæringsvegring eller selvmordsadferd vil imidlertid ECT kunne være den eneste akuttbehandlingen som er tilstrekkelig for å redde liv eller forhindre alvorlig helseskade. Profesjonsetikken kan da kreve av helsepersonell at behandling med ECT gis, selv om dette må gjøres med tvang. Gjeldende rettstilstand tillater tvungen behandling med ECT på nødrett i Norge, men inngripenen mangler spesifikk lovhjemmel. I Sverige er ECT gitt på tvang tillatt på lik linje med annen tvungen psykiatrisk behandling, mens i Danmark er det spesifikk lovhjemmel med nødrettslignende vilkår som må være oppfylt for tvungen behandling med ECT. FORTOLKNING: Økende vektlegging av pasientens autonomi, informert samtykke og samtykkekompetanse i helselovgivningen stiller høye krav til helsepersonells vurderinger, rolleforståelse og kommunikasjon. I bestemte situasjoner kan det være nødvendig å gi inngripende behandling med tvang. Gjeldende rettstilstand i Norge tillater systematisk anvendelse av tvungen behandling med ECT på nødrett, men den juridiske konstruksjonen er uholdbar. Vilkårene som ligger til grunn for tvungen behandling med ECT på nødrettsgrunnlag, bør lovfestes.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;BACKGROUND:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Treatment with ECT in Norway is legal only with informed consent. Yet the treatment is done with coercion in some situations on the grounds of necessity. METHODS: The platform of knowledge for ECT was obtained and assessed in light of principles of biomedical ethics. Ethical considerations were compared to legal regulations in the area. RESULTS: Compared with other treatments, ECT is safe and effective when given on correct indications. Patients experience adverse cognitive effects of the treatment, and for some patients the adverse effects may be considerable. Nevertheless, the treatment can be defended on the basis of ethical principles. Informed consent is the only legal basis for treatment with ECT in Norway. In major depression with severe suicidality or food refusal, ECT may be the only acute treatment sufficient to prevent death or severe health injury. Professional ethics may then require health personnel to do this intervention, even if it has to be done by coercion. The legal position today in Norway is that compulsory treatment with ECT on the grounds of necessity is allowed, but the intervention lacks specific legal authority. Swedish law allows ECT as a compulsory psychiatric treatment, while Danish law reserves the use of ECT to life-threatening conditions. CONCLUSION: In certain situations, compulsory psychiatric treatment may be necessary. The Norwegian legislation has an increased focus on patient rights, but the use of ECT as a compulsory treatment in life-threatening situations lacks proper legal authority. This should be solved by fixing by law the current practice.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Master thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">etikk</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Oldernes, Marthe</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">&quot;Elektrosjokk på vaklende grunnlag&quot; - en vurdering og gjennomgang av det rettslige grunnlaget for gjennomføring av elektrokonvulsiv behandling i strid med psykisk helsevernloven § 4-4 annet ledd</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">ECT</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">elektrosjokk</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">nødrett</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsbehandling</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">§4-4</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2016</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">08/2016</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/50756/1/701.pdf</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiO, Det juridiske fakultet</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Oslo</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Pasienter som lider av dyp depresjon blir i dag behandlet blant annet med med elektrokonvul-siv behandling (ECT). I dag står vi en overfor en situasjon hvor ECT blir benyttet til tross for manglende gyldig sam-tykke. Dette er i strid med psykisk helsevernloven &amp;sect; 4-4 annet ledd. Dette foregår ved at behandlerne oppfatter sykdomssituasjonen til pasienten som så prekær at det ved påberopelse av nødrett benyttes ECT. Det er derfor nødvendig å se på bakgrunnen for denne juridiske konstruksjonen, begrunnelsen og hvorvidt dette er en holdbar juridisk tilstand.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Master thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">etikk</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Elise Høeg Bjerke</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Rettsgrunnlag for behandling av demente med psykofarmaka</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">demens</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">eldre</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">pasient- og brukerrettighetsloven</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Samtykkekompetanse</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Skjult tvang</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsbehandling</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsmedisinering</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">§4-4</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2016</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://bora.uib.no/bora-xmlui/bitstream/handle/1956/15424/152861664.pdf?sequence=1&amp;isAllowed=y</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiB, juridisk fakultet</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;I dag bor omtrent 40 000 av Norges befolkning på sykehjem.1 Forholdene på norske sykehjem er stadig gjenstand for offentlig debatt, og i media har det ved flere anledninger blitt avdekket at beboere utsettes for inngrep som ikke har hjemmel i lov.2 Avsløringene viser at omsorg på norske sykehjem ikke alltid ytes i tråd med det grunnleggende rettsstatlige prinsippet der all utøvelse av offentlig myndighet må bygge på rettslige kompetansenormer.3 Når helsehjelp ytes uten tilstrekkelig rettslig forankring vil pasientens rettssikkerhet kunne stå i fare, som følge av et svekket rettslig vern mot overgrep og vilkårlighet.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;For å redusere omfanget av uhjemlet tvangsbruk og sikre at pasienter får nødvendig helsehjelp og et bedre rettsvern, ble kapittel 4A innført i pasient- og brukerrettighetsloven i 2009.4 Helsetilsynets oppfølging av praktiseringen av dette nye lovverket på norske sykehjem avdekket likevel omfattende lovbrudd i landets kommuner, der tvang blant annet ble benyttet uten hjemmel i kapittel 4A.5 Det ble påpekt at lovverket var vanskelig å forstå, at de ansatte hadde liten opplæring i lovverket og at lovverket stilte krav som opplevdes som urealistiske å gjennomføre i en travel arbeidshverdag.6 Undersøkelser har også vist at tvangstiltak blant annet blir brukt på grunn av mangel på ressurser, eksempelvis ved bruk av beroligende medisiner i stedet for aktiviteter og sosial kontakt.7&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Beboere på sykehjem kan ha ulike helseutfordringer som aktualiserer forskjellige medisinske og rettslige spørsmål. I denne oppgaven skal det rettslige grunnlaget for medisinering av demente sykehjemsbeboere med psykofarmaka problematiseres. Aktuelle rettsgrunnlag kan være pasientens eget samtykke, samtykke ved representasjon eller lovhjemler for tvangsbehandling.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Mastergradsoppgave</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">etikk</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>46</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Pedersen, P.D.</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Hellevik, V.</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Skui, H.</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Kontroll av tvangsbruk i psykisk helsevern 2015</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Statistikk</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsbehandling</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsinnleggelse</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsmidler</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2015</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/kontroll-av-tvangsbruk-i-psykisk-helsevern/Kontroll%20av%20tvangsbruk%20i%20psykisk%20helsevern%202015.pdf?download=false</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Helsedirektoratet</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><label><style face="normal" font="default" size="100%">Statistikk</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Brun, Marthe Kirkesæther</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsmedisinering av psykisk syke pasienter</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsbehandling</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsmedisinering</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2014</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">04/2020</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/45941/1/Prosjektoppgave-tvangsmedisinering.pdf</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiO</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Oslo</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Abstract Objective: The aim of this project was to examine the consequences and effects of forced medication on patients with mental disorders. Methods: A systematic search for relevant studies published between 1994 and august 2014, was conducted in Medline. No studies were excluded based on quality. On the subfield of outpatient commitment, only systematic reviews were included. Experts in this field of science have been contacted and some additional papers were included. Results: Researchers in this field use different methods and outcome measures, and there are few randomized, controlled trials. The effects are small, and often not consistent among the studies. Patients have both positive and negative perceptions of forced medication, and it seems that insight into own illness and retrospective treatment adherence, are important factors for how the measure is accepted. Caretakers tend to overrate the patients acceptance of forced medication. Patients mention alternatives to forced medication when asked. Conclusions: At this time we can not decide whether forced medication helps the patients or not, and there is no evidence based foundation for this practice in psychiatric care. This was true for both inpatient and outpatient commitment. Additional randomized controlled trials should be conducted in this field to determine if forced medication is good practice or not.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Abstract Objective: The aim of this project was to examine the consequences and effects of forced medication on patients with mental disorders. Methods: A systematic search for relevant studies published between 1994 and august 2014, was conducted in Medline. No studies were excluded based on quality. On the subfield of outpatient commitment, only systematic reviews were included. Experts in this field of science have been contacted and some additional papers were included. Results: Researchers in this field use different methods and outcome measures, and there are few randomized, controlled trials. The effects are small, and often not consistent among the studies. Patients have both positive and negative perceptions of forced medication, and it seems that insight into own illness and retrospective treatment adherence, are important factors for how the measure is accepted. Caretakers tend to overrate the patients acceptance of forced medication. Patients mention alternatives to forced medication when asked. Conclusions: At this time we can not decide whether forced medication helps the patients or not, and there is no evidence based foundation for this practice in psychiatric care. This was true for both inpatient and outpatient commitment. Additional randomized controlled trials should be conducted in this field to determine if forced medication is good practice or not.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Master thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsbehandling</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Fleisje, Anniken</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Autonome anorektikere : Om det moralske grunnlaget for tvangsbehandling</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">anorexia nervosa</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">moral</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsbehandling</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2011</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">03/2013</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/24860/3/fleisje.pdf</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiO, Det humanistiske fakultet, Institutt for Filosofi</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Oslo</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Anoreksi er en form for spiseforstyrrelse, og klassifiseres som en psykisk lidelse. Tilstanden innebærer et stort fokus på mat og kropp, samt selvframkalt vekttap, basert på et ønske om å være tynn. Effektiv behandling vil kunne være essensielt for å unngå de potensielt skadelige eller dødelige konsekvensene av alvorlig undervekt. Anorektikeren vil imidlertid typisk utvise ambivalens eller motstand mot behandling. I tilfeller der vedkommende avviser tilbud om behandling som anses som essensiell for hennes liv eller helse, vil spørsmålet om tvangsbehandling kunne være aktuelt: Bør behandling iverksettes, på tross av anorektikerens uttalte ønsker om det motsatte?&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Jeg forsøker å besvare spørsmålet på bakgrunn av oppfatningen om autonomiprinsippets forrang for velgjørenhet, det vil si at pasientens autonome ønsker bør være toneangivende for vurderingen av behandling, framfor hva som anses som fordelaktig for vedkommende medisinsk sett. Ifølge mitt syn bør pasientens eventuelle beslutning om ikke å motta behandling respekteres, såfremt den er autonom &amp;ndash; et syn som forsvares på bakgrunn av den iboende verdien av autonomi. Inngripen i strid med pasientens ønsker, slik som tvangsbehandling, er altså tillatelig kun ved svekket autonomi. Dersom vedkommendes beslutning om ikke å behandles er heteronom, vil tvangsbehandling kunne forsvares på bakgrunn av autonomiprinsippet, ettersom prinsippet innebærer antatt autonomifremmende behandling, så vel som respekt for pasienters autonome ønsker.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Jeg antar at anorektikerens eventuelle beslutning om ikke å motta behandling, vil kunne være basert på enten ønsket om å være tynn, eller også ønsket om å være anorektisk som sådan. Førstnevnte ønske er trolig ikke autonomt, så dersom avgjørelsen er basert på dette, vil den neppe være autonom. I så tilfelle vil tvangsbehandling kunne være forsvarlig. Hvis beslutningen om ikke å behandles derimot har bakgrunn i et ønske om å være anorektisk, og dette igjen er basert på autonome preferanser, vil den kunne være autonom. Tvangsbehandling vil da være utillatelig.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Det kan imidlertid tenkes at det finnes tungtveiende argumenter vedrørende tvangsbehandling fra klinisk perspektiv, framsatt uavhengig av vurderingen av hvorvidt pasienten er autonom. Hvis ett eller flere av de kliniske argumentene henholdsvis for eller mot tvangsbehandling er sterke nok til alene å danne grunnlaget for om slik behandling bør iverksettes, kan det se ut til at min autonomisentrerte modell er inadekvat ved vurderingen av tvangsbehandling i praksis. Ingen av argumentene vedrørende tvangsbehandling fra klinisk hold er imidlertid overbevisende, og min autonomisentrerte modell kan da likevel betraktes som relevant for hvorvidt tvangsbehandling bør gjennomføres.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Master thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsbehandling</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Drangsland, Torleiv</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Adgangen til tvangsbehandling med legemidler i det psykiske helsevern</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsbehandling</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsmedisinering</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2010</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">03/2013</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/18697/1/101394.pdf</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiO, Det juridiske fakultet</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Oslo</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Sammendrag finnes ikke&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Master thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsbehandling</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Knut Olav Grønbeck</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">FIKK VI SOM FORTJENT? : En gjennomgang av lover og forskrifter som regulerer adgangen til tvungen behandling av personer med spiseforstyrrelser Jfr ny § 4-4b i psykisk helsevernloven</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">lovgrunnlag</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">spiseforstyrrelse</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsbehandling</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">tvangsernæring</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">§4-4</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2007</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/30341/MASTERGronbeck.pdf?sequence=4&amp;isAllowed=y</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiO, Det medisinske fakultet, Institutt for helseledelse og helseøkonomi</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Enkelte menneskers forstyrrede forhold til inntak av mat og drikke, har vært et kjent fenomen i flere tusen år, og omtales allerede i overleveringer fra det gamle Egypt, mer enn 3000 år før vår tidsegning. Dette gjelder i første rekke mennesker med et næringsinntak langt under minimum for det som normalt skulle til for å opprettholde livet over tid. I middelalderens Europa kunne personer med ekstremt lite næringsinntak og uttalt asketisk livsførsel bli tillagt stor åndelig styrke, og derigjennom oppnå høy status i samfunnet eller i religiøse sammenhenger, samt i ettertid bli dyrket som hellige individer. Den nære historie derimot gir mange eksempler på til dels tragiske menneskeskjebner der det blir mer tydelig at de færreste av disse sultende menneskene har valgt denne livsformen frivillig, og mange avgår ved døden fordi de ikke selv er i stand til å ta kontroll over dette fenomenet som i våre dager kalles anorexia nervosa.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Personer med anorexia nervosa har vært en vanskelig utfordring for det moderne samfunnet i alminnelighet og helsevesenet i særdeleshet i mer enn 150 år, og allerede på midten av 1700-tallet hevdet enkelte ledende vitenskapsmenn at disse menneskers forstyrrede kroppsbilde og unormale forhold til inntak av næring, måtte representere en alvorlig tilstand med &amp;rdquo;sykelig sjelsinnhold&amp;rdquo;, og at disse menneskene var i sterkt behov av behandling for sin lidelse av kvalifisert helsepersonell. I løpet av de siste 100-150 år har det vokst frem en økt forståelse for at anorexia nervosa har bakgrunn i psykologiske forstyrrelser, og regnes derfor i nyere tid som en psykiatrisk lidelse som gjennom sin uttrykksform gir store psykiske og somatiske konsekvenser. Fra midten av 1950-tallet har disse pasientene derfor blitt behandlet i både somatiske og psykiatriske institusjoner hvor det er satset store ressurser på å få pasientene i gang med normalt næringsinntak. For det meste har behandlingen vært &amp;rdquo;frivillig&amp;rdquo;, men ved fremvekst av moderne psykiatrilovgivning i Norge rundt 1960, ble det i økende grad aktualisert om de sykeste av disse pasientene også kunne underkastes tvungen behandling med hjemmel i Lov om psykisk helsevern, og gis næringstilførsel mot sin uttrykte vilje, på bakgrunn av deres manglende evne til selv å forstå sitt behov for ernæring.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Ved moderne teknologi og ny medisinsk kunnskap er det nå mulig å ernære pasienter i lang tid vhja næringssonde til magen eller ernæring gitt direkte i blodårene, og det er mulig å ta sterk ytre kontroll over andre individer på denne måten. Fra særlig juridisk hold er det stilt spørsmål ved legaliteten i en slik inngripen i andre menneskers liv, og det er gjennom lovrevisjoner og lovendringer de siste 20-25 årene lagt sterke føringer, samt utarbeidet detaljerte forskrifter med retningslinjer, for når og hvordan man kan utøve denne typen tvang. Min oppgave har utgangspunkt i dette, og redegjør innledningsvis for den historiske utvikling og samfunnets syn på sykdommen frem til våre dager. Samtidig gjennomgås de juridiske bestemmelser som regulerer behandlingen av mennesker med så alvorlige spiseforstyrrelser at de selv ikke er i stand til å søke eller motta frivillig behandling, og uten tvungen ernæring vil lide alvorlig helseskade eller avgå ved for tidlig død.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;På midten av 1980-tallet var den offentlige oppfatning at det både var lovlig og ønskelig at sultestreikende mennesker kunne underlegges tvungen ernæringstilførsel for å unngå at disse ble påført helseskade eller død. Imidlertid er det ved fremvekst av sterke generelle pasientrettigheter fra tidlig på 1990-tallet, kommet mange motforestillinger til et slik syn, og ved utarbeidelse av ny pasientrettighetslov i 1999 ble det implementert en rett til å ikke få avbrutt en sultestreik som var iverksatt på bakgrunn av alvorlig overbevisning, selv om denne ville føre til døden. Ved denne lovendringen og i tillegg endring i helsepersonelloven som medførte begrensninger i helsepersonells mulighet til å gripe inn nødrettslig, ble også den gjeldende rettstilstand rundt tvungen behandling av alvorlig anoreksi svært komplisert, og dette førte til flere dødsfall som trolig kunne vært unngått.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;I oppgaven &amp;ndash; som er kritisk-normativ - presenteres offentlige og private dokumenter av medisinsk, psykiatrisk og juridisk karakter &amp;ndash; der de juridiske og psykiatriske problemene i forhold til tvungen ernæring drøftes. Jeg presenterer også egne og andre klinikeres erfaring med denne typen behandling sett i lys av rettstilstanden før og etter implementering av ny helselovgivning ved årtusenskiftet, og lar pasientene selv komme til orde med egne beretninger og synspunkter vedrørende tvungen behandling. Deretter gjennomgås prosessen mot revidert psykisk helsevernlov via to høringsrunder og påfølgende politisk vedtak sommeren 2006. Dette resulterte i en egen lovparagraf (&amp;sect; 4-4 b) i revidert psykisk helsevernlov som ble implementert 1.1.2007, og som regulerer bruken av tvungen ernæring for pasienter med alvorlig anorexia nervosa. Paragrafen slår fast at sykdommen under gitte forhold er å regne som en alvorlig sinnslidelse i lovens forstand, og da også ihht strenge kriterier kan behandles med tvungen ernæringstilførsel. Imidlertid er det fra klinisk hold reist spørsmål ved om den nye lovparagrafen er gitt med for snevert virkeområde, samt at det også er spilt inn flere kritiske bemerkninger til detaljer i forskriften som vanskeliggjør praktisk utøvelse av den nye lovebestemmelsen. Avslutningsvis forsøker jeg å besvare spørsmålet om rettstilstanden er blitt så god som den kunne bli i denne omgang, eller kunne blitt betydelig bedre ved å ta hensyn til det fremlagte materialet som ligger tilgjengelig for alle i lærebøker, behandlingsveiledere, juridisk veiledningslitteratur, offentliggjorte pasientberetninger, høringssvar og allerede etablerte behandlingsprogrammer m.m. Jeg konkluderer med at det er behov for rask evaluering av loven, og trolig behov for endringer eller presiseringer i forskriften før loven kan sies å være optimal og godt anvendbar.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Mastergradsoppgave</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsbehandling, etikk</style></label></record></records></xml>