<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?><xml><records><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Anette Hunstad Brendeford</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Diskrimineringsvernet for samtykkekompetente personer ved tvunget psykisk helsevern</style></title><secondary-title><style face="normal" font="default" size="100%">Diskrimineringsvernet for samtykkekompetente personer ved tvunget psykisk helsevern</style></secondary-title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">diskrimineringsvern</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">grunnloven § 98</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">tvunget psykisk helsevern</style></keyword></keywords><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Tema for avhandlingen er diskrimineringsvernet for samtykkekompetente personer ved tvunget psykisk helsevern. Avhandlingen tar utgangspunkt i HR-2020-1167-A, og ser på om Høyesterett tok tilstrekkelig hensyn til det diskrimineringsrettslige rammeverket. Fokuset ligger på en rettsdogmatisk analyse av Grl. &amp;sect; 98 og psykisk helsevernloven for å finne ut hvordan diskrimineringsvernet er i dag, og hvordan Høyesterett kunne tatt stilling til spørsmålet. Andre del av oppgaven tar for seg hvorfor Høyesterett ikke tok tak i diskrimineringsproblematikken, og hvilke konsekvenser det har for dommen.&lt;/p&gt;</style></abstract></record></records></xml>