<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?><xml><records><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>36</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Belsnes, ME</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Thodesen, HU</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Lovendring i lov om psykisk helsevern og følgene av de sett fra tre perspektiver: bruker-, helsepersonell og samfunnsperspektiv</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">brukerperspektiv</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">helsepersonell</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Lovendring 2017</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">samfunnsperspektiv</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2020</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">05/2020</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://hvlopen.brage.unit.no/hvlopen-xmlui/bitstream/handle/11250/2658238/Belsnes_Thodesen.pdf?sequence=1</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Høgskulen på Vestlandet, bachelor i vernepleie</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Bergen</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Tittel:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Lovendring i lov om psykisk helsevern og følgene av de sett fra tre perspektiver: bruker-, helsepersonell- og samfunnsperspektiv.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Problemstilling:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Hvilke følger har endringene i loven om psykisk helsevern fra 2017 på bruken av tvang i et bruker-, helsepersonell- og samfunnsperspektiv?&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Bakgrunn:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Vi ønsker å sette fokus på et tema som vi anser som særs viktig både for samfunnet, pasientgruppen og ikke minst vernepleierprofesjonen. Følgene av lovendringen er noe ene gruppemedlemmet selv har observert. Sammen har vi erfaring fra hvert vårt ståsted og har reflektert rundt både positive og negative sider rundt problemstillingen. Vi tar leserne med gjennom en rekke refleksjoner og benytter oss av relevante historier fra praksisfeltet. Bakgrunnen for å se på problemstillingen ut fra tre perspektiver er for å få et mer helhetlig bilde. Vi benytter oss særlig av to overordnede elementer; Fenomenologisk- og humanistisk perspektiv og Bronfenbrenners økologiske utviklingsmodell. Dette hjelper oss å ha et medmenneskelig fokus gjennom oppgaven og se tematikken innenfor ulike sammenhenger.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Abstract&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Title:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Law change to the Mental Health Act and its consequences from three perspectives: user, health personnel and society perspective.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Issue:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;What are the consequences of the changes in the Mental Health Act of 2017 on the use of coercion in a user-, health personnel- and society perspective?&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Background:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;We want to focus on a topic that we consider to be especially important for the society, the patient group and, not least, the professional nursing profession.The consequence of the changes in the law is something that one of the group members has observed. Together we have experience from each of our positions and have reflected on both positive and negative aspects of the problem. We take our readers through a series of reflections and use relevant experiences from our work. The background for looking at the problem from three perspectives is to get a more comprehensive picture. We used two main elements; Phenomenological and humanistic perspective and Bronfenbrenner&amp;#39;s ecological model.This helped us to have a compassionate focus throughout the assignment and to see the topic within different contexts.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Bachelor Thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">etikk</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Hamre, A</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Manglende samtykkekompetanse som vilkår for tvungent psykisk helsevern–en kvalitativ studie av helsepersonell sine erfaringer et år etter implementering i lov</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">erfaringer</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">helsepersonell</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Lovendring 2017</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Samtykkekompetanse</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2020</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">01/2020</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">http://hdl.handle.net/11250/2635655</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Høgskolen i Innlandet</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Bakgrunn:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Den 1. september 2017 kom det endringer i psykisk helsevernloven. Den kanskje mest sentrale endringen var at fravær av samtykkekompetanse ble et vilkår for å kunne vedta tvungent psykisk helsevern. Lovens intensjon var økt selvbestemmelse og rettsikkerhet for pasienten.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Hensikt:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Denne masteroppgaven i psykisk helsearbeid har til hensikt å få mer kunnskap om helsepersonell sine erfaringer med lovendringen. Problemstillingen er: &amp;laquo;Hvilken erfaring har spesialisthelsetjenesten med at manglende samtykkekompetanse er blitt et vilkår for tvungent psykisk helsevern?&amp;raquo;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Metode:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Det er brukt kvalitativ forskningsmetode, og det er gjort semistrukturerte intervjuer av helsepersonell. De syv deltagerne i studien er leger og sykepleiere ved Lovisenberg Diakonale Sykehus og Sykehuset Østfold. Systematisk tekstkondensering er benyttet for å analysere intervjuene.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Resultater:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Fem resultatkategorier ble identifisert:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;bull; Vurderinger av samtykkekompetanse kan være komplekse og arbeidskrevende&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;bull; Hensyn til liv og helse opp mot selvbestemmelse og rettsikkerhet skaper etiske dilemmaer&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;bull; De fleste av studiens deltagere er skeptiske til lovendringen&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;bull; Man ser sykere pasienter og fortvilte pårørende&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;bull; Det stilles spørsmål ved om samfunnet aksepterer større risiko for vold&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Konklusjon:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Økt selvbestemmelse og rettsikkerhet var lovendringens intensjon. Det er usikkert om lovendringen har ført til mindre tvang, men pasientens rettsikkerhet antas å ha økt. Vurderinger av samtykkekompetanse kan være komplekse og arbeidskrevende. Med manglende samtykkekompetanse som vilkår for tvungent psykisk helsevern oppstår etiske dilemmaer. Dette er erfaringskunnskap fra klinisk arbeid, og materialet viser at kunnskap om lovverk og etisk bevissthet er viktig for alle yrkesutøvere i psykisk helsearbeid. Uansett hva loven sier om bruk av tvang, vil det alltid være nødvendig for helsepersonell å reflektere etisk rundt dette.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Abstract&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Background:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;On September 1, 2017, there were changes to the Norwegian Mental Health Care Act. Perhaps the most central change was that the absence of decision-making capacity became a condition for enabling compulsory mental health care. The intention of the law amendment was increased self-determination and security under the law for the patient.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Purpose:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;The study intends to gain more knowledge about health professionals&amp;#39; experiences with this legal amendment. The research question is: &amp;quot;What experience does the specialist health service have with the fact that lack of decision-making capacity has become a condition for compulsory mental health care?&amp;quot;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Method:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Qualitative research method is used. Semi structured interviews have been done with health professionals. The seven participants in the study are doctors and nurses at Lovisenberg Diaconal Hospital and Østfold Hospital. Systematic text condensation has been used to analyze the interviews.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Results:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Five categories of results were identified:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;bull; Complex and labor-intensive assessments of decision-making capacity&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;bull; Ethical dilemmas arise in consideration of life and health against self-determination&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;bull; Most of the participants are skeptical of the law change&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;bull; Sicker patients and despairing relatives&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;bull; Questions are being asked about whether Society accepts greater risk of violence&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Conclusion:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Increased self-determination and security under the law were the intention of the law amendment. It is uncertain whether the change in law has led to less coercion, but the patient&amp;#39;s security under the law is believed to have increased. Assessments of decision-making capacity can be complex and labor-intensive. Ethical dilemmas arise with the lack of decision-making capacity as a condition for compulsory mental health care. This is experiential knowledge from clinical work, and the material shows that knowledge about legislation and ethical awareness is important for all practitioners in mental health work. Whatever the law says about the use of coercion, it will always be necessary for health professionals to reflect ethically on this.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Master Thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">etikk</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>17</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Tonje Lossius Husum</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Marit Helene Hem</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Reidar Pedersen</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">En studie av synet på etiske utfordringer relatert til arbeid med bruk av tvang hos ansatte i psykiske helsetjenester</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Etikk</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">helsepersonell</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">psykiske helsetjenester</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">tvang</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2018</style></year></dates><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Senter for medisinsk etikk ved universitetet i Oslo har gjennomført en nettbasert spørreundersøkelse av helsepersonells erfaringer med etiske utfordringer, tvang og krenkelser innen psykiske helsetjenester. Denne artikkelen presenterer en analyse av svarene som ble gitt på et åpent spørsmål om hva helsepersonell erfarte som etisk utfordrende i arbeidet relatert til bruk av tvang. Totalt 439 ansatte med ulik yrkesbakgrunn beskrev en eller flere etiske utfordringer. Svarene ble analysert med manifest innholdsanalyse og rangert etter hvor ofte de ble nevnt. Følgende etiske utfordringene ble nevnt oftest: 1. Tvil og usikkerhet angående bruk av formell tvang, 2. Andre former for restriksjoner, 3. Tvangsmedisinering, 4. Uenighet mellom berørte parter, 5. Utfordringer relatert til utføring av tvangstiltak, 6. Organisatoriske faktorer og mangelfulle ressurser, 7. Overdreven bruk av makt, maktmisbruk og uegnet personell. Studien bidrar med ny kunnskap om hva helsepersonell innen psykiske helsetjenester opplever som etisk utfordrende i sammenheng med bruk av tvang.&lt;/p&gt;</style></abstract><label><style face="normal" font="default" size="100%">Etikk</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Esser, Sarah Maria</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Det større bildet Helsepersonellets opplevelse av å tvangsernære pasienter ved behandling av anorexia nervosa</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">anorexia nervosa</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">helsepersonell</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">opplevelse tvangsernæring</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">sondeernæring</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">tvang</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsbehandling</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2017</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">08/2017</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/56865/1/Hovedoppgave-PSYC6100-Sarah-Maria-Esser.pdf</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiO, Psykologisk institutt</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Oslo</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Det å måtte bruke tvang på arbeidsplassen er en krevende arbeidsoppgave for helsepersonell ved ulike institusjoner innen psykisk helsevern (Norvoll &amp;amp; Lossius Husum, 2011). Denne oppgavens målsetting er å undersøke den subjektive opplevelsen helsepersonell har i ulike institusjoner når de jobber med å utføre tvang under måltidsrettet behandling av pasienter med diagnosen anorexia nervosa. Studiens hovedproblemstilling er å finne ut av den subjektive opplevelsen for helsepersonell når de jobber med å utføre tvangsbehandling i forbindelse med tvangsernæringsvedtak hos døgnpasienter med diagnosen AN. Studiens design er en kvalitativ undersøkelse med en fenomenologisk tilnærming (Smith, Flowers &amp;amp; Larkin, 2009). Datagrunnlaget er dybdeintervjuer med helsepersonell ved ulike institusjoner innen psykisk helsevern i Oslo og omegn som er godkjent for måltidsrettet tvangsbehandling av pasienter i døgnbehandling med diagnosen anorexia nervosa. Utvalget består av åtte informanter. Med utgangspunkt i erfaringer og opplevelser fra informantenes side er datamaterialet delt inn i fire hovedtemaer med ulike undertemaer. Disse fire hovedtemaene viste seg å være gjennomgående fremtredende i analysen av informantenes svar. De viste videre å kunne bidra med en ryddig oversikt som tydelig kan synliggjøre den subjektive opplevelsen til de ulike informantene og bidra med en helhetlig opplevelse. Resultater: Funn i undersøkelsen viser at det å utføre tvang kan medføre negative tanker og vonde følelser for helsepersonell. Informanter opplever en ambivalens og sterke følelser knyttet til at de kan se nødvendigheten av tvangen, samtidig som de kan oppleve det som smertefullt å gjennomføre selve tvangsbehandlingen. Videre viser undersøkelsen at det ser ut at gjennomføringen av tvangsernæringen kan legitimeres fra informantenes side av ytre forhold som vedtak, opplevd enighet blant helsepersonell, og at utførelsen av vedtaket er livsreddende for den enkelte pasienten. Spesielt en tanke om å redde livet til den enkelte pasienten i en akutt fase er en strategi som kan oppleves av informantene som en beskyttende faktor for å kunne være trygg i sin rolle under gjennomføringen av tvangsernæringsvedtak. Når det å tvangsernære pasienter oppleves som mer utfordrende, men allikevel må gjennomføres, opplever informantene at det å snakke med kollegaene om vanskelige følelser og tanker gjennom debriefing hjelper.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Master thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">erfaringsbaserte</style></label></record></records></xml>