<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?><xml><records><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>27</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Esben Søndergaard Bruun Olesen</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Trond Bliksvær</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Lea Louise Videt</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Marius Storvik</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Lena Augusta Ulfseth</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Willy Lichtwarck</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%"> GRENSESETTING OG BRUK AV TVANG OVERFOR BARN I FOSTERHJEM</style></title><secondary-title><style face="normal" font="default" size="100%">GRENSESETTING OG BRUK AV TVANG OVERFOR BARN I FOSTERHJEM</style></secondary-title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">barn</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">fosterhjem</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">grensesetting</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">tvang</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2023</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">08/2023</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/30431/article.pdf?sequence=2&amp;isAllowed=y</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Nordlandsforskning AS</style></publisher><isbn><style face="normal" font="default" size="100%">978-82-7321-872-8</style></isbn><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Denne forskningsrapporten undersøker grensesetting og bruk av tvang overfor barn som bor i fosterhjem. Studien er utført på oppdrag fra Barne-, ungdoms- - og familiedirektoratet (Bufdir). Med utgangspunkt i oppdraget fra Bufdir undersøkes følgende problemstillinger i rapporten: i) Det analyseres hvordan relevante aktører oppfatter og opplever grensesetting og bruken av tvang i fosterhjem, og hvordan de forstår grensen mellom forsvarlig grensesetting og uønsket grensesetting eller tvang. Dette gjelder unge som bor i fosterhjem, fosterforeldre, ansatte i barneverntjenester, tilsynspersoner og ansatte hos statsforvalteren. ii) Det gjennomføres en kartlegging av omfanget og innholdet av grensesetting og tvangsbruk i norske fosterhjem, herunder en kartlegging av hvordan fosterforeldre håndterer tvangssituasjoner og hvilke strategier som benyttes for å forebygge uønsket grensesetting og tvang. iii) Tilsynssystemets funksjon i relasjon til grensesetting og tvang i fosterhjem undersøkes. iv) Det gjennomføres en kartlegging av hvilke forebyggende tiltak og støtteforanstaltninger fosterhjem mottar for å begrense bruken av tvang og uønsket grensesetting. v) Med utgangspunkt i gjeldende lover og forskrifter, samt funnene i rapporten, undersøkes det om den rettslige reguleringen av tvangsbruk i fosterhjem er tilstrekkelig. Basert på funnene i rapporten presenteres en rekke anbefalinger om bruk av grensesetting og tvang overfor barn som bor i fosterhjem. Rapporten bygger på et forskningsdesign som benytter både kvalitativ og kvantitativ metode. Det kvantitative materialet omfatter to nasjonale spørreundersøkelser til henholdsvis fosterforeldre og ledere av landets barnevernstjenester. Det kvalitative materialet omfatter intervjuer med følgende aktører: 1) barn og unge som bor, eller har bodd, i fosterhjem. 2) fosterforeldre, 3) ansatte i barnevernet, 4) tilsynspersoner og 5) ansatte hos statsforvalterne. Analytisk tas det utgangspunkt i den metodologiske og teoretiske retningen institusjonell etnografi, hvor sosiale fenomener undersøkes med et nedenfra-opp perspektiv. Dermed vektlegges perspektivet til aktørene og deres erfaringer og fortellinger forstås ut fra den institusjonelle konteksten de befinner seg i.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Rapport</style></work-type></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>17</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Olav Nyttingnes</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Jūratė Šaltytė Benth</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Tore Hofstad</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Jorun Rugkåsa</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">The relationship between area levels of involuntary psychiatric care and patient outcomes: a longitudinal national register study from Norway</style></title><secondary-title><style face="normal" font="default" size="100%">BMC Psychiatry (Open Access)</style></secondary-title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Alvorlige psykiske lidelser</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Coercion</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Compulsion</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Involuntary care</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Mental health legislation</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Psykisk helse-lovgivning</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Register study</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Registerstudie</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Severe mental disorders</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">tvang</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangstiltak</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Ufrivillig omsorg</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2023</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">02/2023</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://link.springer.com/article/10.1186/s12888-023-04584-4</style></url></web-urls></urls><volume><style face="normal" font="default" size="100%">23</style></volume><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;h3 data-test=&quot;abstract-sub-heading&quot;&gt;Background&lt;/h3&gt;&lt;p&gt;Mental health legislation permits involuntary care of patients with severe mental disorders who meet set legal criteria. The Norwegian Mental Health Act assumes this will improve health and reduce risk of deterioration and death. Professionals have warned against potentially adverse effects of recent initiatives to heighten involuntary care thresholds, but no studies have investigated whether high thresholds have adverse effects.&lt;/p&gt;&lt;h3 data-test=&quot;abstract-sub-heading&quot;&gt;Aim&lt;/h3&gt;&lt;p&gt;To test the hypothesis that areas with lower levels of involuntary care show higher levels of morbidity and mortality in their severe mental disorder populations over time compared to areas with higher levels. Data availability precluded analyses of the effect on health and safety of others.&lt;/p&gt;&lt;h3 data-test=&quot;abstract-sub-heading&quot;&gt;Methods&lt;/h3&gt;&lt;p&gt;Using national data, we calculated standardized (by age, sex, and urbanicity) involuntary care ratios across Community Mental Health Center areas in Norway. For patients diagnosed with severe mental disorders (ICD10 F20-31), we tested whether lower area ratios in 2015 was associated with 1) case fatality over four years, 2) an increase in inpatient days, and 3) time to first episode of involuntary care over the following two years. We also assessed 4) whether area ratios in 2015 predicted an increase in the number of patients diagnosed with F20-31 in the subsequent two years and whether 5) standardized involuntary care area ratios in 2014&amp;ndash;2017 predicted an increase in the standardized suicide ratios in 2014&amp;ndash;2018. Analyses were prespecified (ClinicalTrials.gov NCT04655287).&lt;/p&gt;&lt;h3 data-test=&quot;abstract-sub-heading&quot;&gt;Results&lt;/h3&gt;&lt;p&gt;We found no adverse effects on patients&amp;rsquo; health in areas with lower standardized involuntary care ratios. The standardization variables age, sex, and urbanicity explained 70.5% of the variance in raw rates of involuntary care.&lt;/p&gt;&lt;h3 data-test=&quot;abstract-sub-heading&quot;&gt;Conclusions&lt;/h3&gt;&lt;p&gt;Lower standardized involuntary care ratios are not associated with adverse effects for patients with severe mental disorders in Norway. This finding merits further research of the way involuntary care works.&lt;/p&gt;</style></abstract></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>36</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Patricia Sofia Jacobsen Jardim</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Heather Melanie R Ames</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Christine Hillestad Hestevik</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Ingvild Kirkehei</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Tvang i psykisk helsevern og vold: systematisk litteratursøk med sortering</style></title><secondary-title><style face="normal" font="default" size="100%">Tvang i psykisk helsevern og vold: systematisk litteratursøk med sortering</style></secondary-title><short-title><style face="normal" font="default" size="100%">Coercion in mental health care and violence: systematic literature search with sorting</style></short-title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">involuntary treatment</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">schizofreni</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">schizophrenia spectrum and other psychotic disorders</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">tvang</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsmidler</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">violence</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">vold</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2023</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">01/2023</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://www.fhi.no/publ/2023/tvang-i-psykisk-helsevern-og-vold/</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Folkehelseinstituttet - FHI</style></publisher><isbn><style face="normal" font="default" size="100%">978-82-8406-354-6</style></isbn><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Målet med denne rapporten er å kartlegge hva som finnes av forskning om voldsutøvelse begått av personer med alvorlige psykiske lidelser i tilknytning til tvungent psykisk helsevern.&lt;/p&gt;</style></abstract><label><style face="normal" font="default" size="100%">Tvang</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>17</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Tore Hofstad</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Tonje Lossius Husum</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Jorun Rugkåsa</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Bjørn Morten Hofmann</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Geographical variation in compulsory hospitalisation – ethical challenges</style></title><secondary-title><style face="normal" font="default" size="100%">BMC Health Services Research (Open Access)</style></secondary-title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Autonomi</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">autonomy</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Beneficence</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Coercion</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Ethical analysis</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Etisk analyse</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Involuntary hospitalisation</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Justice</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Non-maleficence</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Rettferdighet</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Right care</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Riktig omsorg</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Service delivery variation</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">small area analysis</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Småområdestatistikk</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">tvang</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Ufrivillig sykehusinnleggelse</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Variasjon i tjenesteleveranse</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2022</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">12/2022</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://link.springer.com/article/10.1186/s12913-022-08798-2</style></url></web-urls></urls><volume><style face="normal" font="default" size="100%">22</style></volume><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;h3 data-test=&quot;abstract-sub-heading&quot;&gt;Background&lt;/h3&gt;&lt;p&gt;Compulsory hospitalisation in mental health care restricts patients&amp;rsquo; liberty and is experienced as harmful by many. Such hospitalisations continue to be used due to their assumed benefit, despite limited scientific evidence. Observed geographical variation in compulsory hospitalisation raises concern that rates are higher and lower than necessary in some areas.&lt;/p&gt;&lt;h3 data-test=&quot;abstract-sub-heading&quot;&gt;Methods/discussion&lt;/h3&gt;&lt;p&gt;We present a specific normative ethical analysis of how geographical variation in compulsory hospitalisation challenges four core principles of health care ethics. We then consider the theoretical possibility of a &amp;ldquo;right&amp;rdquo;, or appropriate, level of compulsory hospitalisation, as a general norm for assessing the moral divergence, i.e., too little, or too much. Finally, we discuss implications of our analysis and how they can inform the future direction of mental health services.&lt;/p&gt;</style></abstract></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>32</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Irene Wormdahl</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Pathways towards involuntary admissions. How do they unfold in primary mental health care settings, and what can be done to prevent them?</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Forebygging</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">kommune</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">tvang</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsinnleggelse</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsinnleggelser</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2022</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">06/2022</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com/primo-explore/fulldisplay?docid=BRAGE11250%2F2998148&amp;context=L&amp;vid=UBIS&amp;lang=no_NO&amp;search_scope=default_scope&amp;adaptor=Local%20Search%20Engine&amp;tab=default_tab&amp;query=any,contains,tvangsinnleggelse&amp;facet=sear</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">NTNU</style></publisher><volume><style face="normal" font="default" size="100%">Doktograd</style></volume><pages><style face="normal" font="default" size="100%">117</style></pages><isbn><style face="normal" font="default" size="100%">978-82-326-6329-3</style></isbn><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;WHO og FNs menneskerettighetsorganer, helsepolitiske myndigheter og brukerorganisasjoner har de siste årene kommet med krav om å redusere bruken av tvangsinnleggelser av voksne i psykisk helsevern. Denne avhandligen handler om hva som skjer før slike tvangsinnleggelser, og har fokus på kommunale helsetjenesters rolle og muligheter for forebygging. I denne studien har jeg og mine kolleger samarbeidet med personer i fem norske kommuner. Ansatte som jobber i tjenestene, personer med egenerfaring med alvorlige psykososiale utfordringer og/eller tvangsinnleggelser og pårørende deltok i studien. Målsetningen var å finne ut hva som kjennetegner forløp mot tvangsinnleggelser og hva som kan gjøres i kommunale psykiske helsetjenester for å forebygge slike innleggelser. Vi ønsket også å utvikle en helhetlig intervensjon for kommunale psykiske helsetjenester som kan bidra til å redusere antall tvangsinnleggelser. For å undersøke dette samlet vi inn data gjennom kvalitative intervju, både individuelt og i grupper, og avholdt dialogkonferanser og tilbakemeldingsmøter med personer i de fem kommunene. Vi avdekket flere mangler og forbedringsområder i kommunale psykiske helsetjenestesettinger, og det var ikke jobbet systematisk med reduksjon av tvangsinnleggelser i disse tjenestene. Resultatene tyder på at det kan være mulig å redusere tvangsinnleggelser gjennom målrettede tiltak i kommunale psykiske helsetjenester. I tråd med dette utviklet vi sammen med deltakerne en helhetlig intervensjon for kommunale psykiske helsetjenester og deres samarbeidspartnere. Intervensjonen består av seks strategiområder med ulike tiltak som kan implementeres i tjenestene for å jobbe mot redusert bruk av tvangsinnleggelser&lt;/p&gt;</style></abstract></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>17</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Irene Wormdahl</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Trond Hatling</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Tonje Lossius Husum</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Sloveig Kjus</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Jorun Rugkåsa</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Dorte Brodersen</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Signe Dahl Christensen</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Petter Sundt Nyborg</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Torstein Borch Skolseng</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Eva Irene Ødegård</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Anna Margrethe Andersen</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Espen Gundersen</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Rise, Marit B.</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">The ReCoN intervention: a co-created comprehensive intervention for primary mental health care aiming to prevent involuntary admissions</style></title><secondary-title><style face="normal" font="default" size="100%">BMC Health Services Research (Open Access)</style></secondary-title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Coercion</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Involuntary admission</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Primary mental health care</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">primærhelsetjenesten</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Reducing</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">reduction</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">reduksjon</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">tvang</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsinnleggelse</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2022</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">07/2022</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://bmchealthservres.biomedcentral.com/articles/10.1186/s12913-022-08302-w</style></url></web-urls></urls><volume><style face="normal" font="default" size="100%">22</style></volume><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;h3 data-test=&quot;abstract-sub-heading&quot;&gt;Background&lt;/h3&gt;&lt;p&gt;Reducing involuntary psychiatric admissions is a global concern. In Norway, the rate of involuntary admissions was 199 per 100,000 people 16&amp;thinsp;years and older in 2020. Individuals&amp;rsquo; paths towards involuntary psychiatric admissions usually unfold when they live in the community and referrals to such admissions are often initiated by primary health care professionals. Interventions at the primary health care level can therefore have the potential to prevent such admissions. Interventions developed specifically for this care level are, however, lacking. To enhance the quality and development of services in a way that meets stakeholders&amp;rsquo; needs and facilitates implementation to practice, involving both persons with lived experience and service providers in developing such interventions is requested.&lt;/p&gt;&lt;h3 data-test=&quot;abstract-sub-heading&quot;&gt;Aim&lt;/h3&gt;&lt;p&gt;To develop a comprehensive intervention for primary mental health care aiming to prevent involuntary admissions of adults.&lt;/p&gt;&lt;h3 data-test=&quot;abstract-sub-heading&quot;&gt;Methods&lt;/h3&gt;&lt;p&gt;This study had an action research approach with a participatory research design. Dialogue conferences with multiple stakeholders in five Norwegian municipalities, inductive thematic analysis of data material from the conferences, and a series of feedback meetings were conducted.&lt;/p&gt;&lt;h3 data-test=&quot;abstract-sub-heading&quot;&gt;Results&lt;/h3&gt;&lt;p&gt;The co-creation process resulted in the development of the ReCoN (Reducing Coercion in Norway) intervention. This is a comprehensive intervention that includes six strategy areas: [1] Management, [2] Involving Persons with Lived Experience and Family Carers, [3] Competence Development, [4] Collaboration across Primary and Specialist Care Levels, [5] Collaboration within the Primary Care Level, and [6] Tailoring Individual Services. Each strategy area has two to four action areas with specified measures that constitute the practical actions or tasks that are believed to collectively impact the need for involuntary admissions.&lt;/p&gt;&lt;h3 data-test=&quot;abstract-sub-heading&quot;&gt;Conclusions&lt;/h3&gt;&lt;p&gt;The ReCoN intervention has the potential for application to both national and international mental health services. The co-creation process with the full range of stakeholders ensures face validity, acceptability, and relevance. The effectiveness of the ReCoN intervention is currently being tested in a cluster randomised controlled trial. Given positive effects, the ReCoN intervention may impact individuals with a severe mental illness at risk of involuntary admissions, as more people may experience empowerment and autonomy instead of coercion in their recovery process.&lt;/p&gt;</style></abstract><label><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsinnleggelse</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Runar Hernes</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">En kvalitativ studie av helsepersonells erfaringer i fra arbeid i norsk sikkerhetspsykiatri</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">recovery</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">sikkerhetspsykiatri</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">tvang</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2021</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/bitstream/handle/11250/2783508/no.ntnu%3ainspera%3a78586759%3a34102395.pdf?sequence=1&amp;isAllowed=y</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">NTNU, Fakultet for medisin og helsevitenskap, Institutt for psykisk helse</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Bakgrunn: Bakgrunnen for denne studien er det stadig økende fokuset på recovery- og recoveryorienterte tjenester innenfor psykisk helse- og rusfeltet. Da det er stort fokus på brukerinvolvering i alle nasjonale veiledere innenfor psykisk helsefeltet er det innenfor sikkerhetspsykiatrien beskrevet store utfordringer med å tilrettelegge for recovery for denne pasientgruppen. En sentral utfordring er tvangen som pasienter i sikkerhetspsykiatrien utsettes for. Tvangsbruken kan ses i sammenheng med fokuset på samfunnsvern og sikkerheten for pasienten og vedkommende sine omgivelser. Utfordringene kan også ses i sammenheng med kompleksiteten av følgeproblemer som er karakteristisk for denne pasientgruppen. Disse kan vise seg i form av økt risiko for å gjennomføre kriminelle/voldelige handlinger, utfordringer med å inngå/opprettholde sosiale relasjoner, manglende motivasjon eller evne til å motta hjelp, økonomiske vansker og rusproblemer.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Hensikt og problemstilling: Denne studien har til hensikt å belyse ulike forutsetninger og innsatsfaktorene som kan bidra til pasienters recovery innenfor norsk sikkerhetspsykiatri, ifølge ansatte i psykisk helsevern. Problemstillingen som blir benyttet i studien er &amp;laquo;Hvilke forutsetninger og innsatsfaktorer kan styrke pasienters recoveryprosess i norsk sikkerhetspsykiatri?&amp;raquo;.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Metode: Studien er kvalitativ da den bygger på fire individuelle dybdeintervjuer av sykepleiere på to sykehus innenfor norsk sikkerhetspsykiatri. Fokuset var på å belyse forutsetninger og innsatsfaktorer som kan bidra til pasienters recoveryprosess, ifølge ansatte innenfor norsk sikkerhetspsykiatri. I analysearbeidet ble fremgangsmåten systematisk tekstkondensering brukt.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Resultat og konklusjon: Funn fra studien viser at flere momenter innenfor konteksten av sikkerhetspsykiatri kan bidra til pasienters recovery. Først og fremst må veien til sikker recovery betraktes som et samspill mellom fagperson og pasient, der veien til å redusere pasienters risiko skjer gjennom personlig vekst og mestring. Til dette kreves det at helsepersonell tar hensyn til hvor pasienter er i sitt behandlingsforløp og videre tilpasser seg til pasientens tilstand og møter pasienten der han er. Videre er det essensielt at pasienter får oppleve hverdagen som sammenhengende. Dette oppnås gjennom å tilrettelegge for aktiviteter etter pasientens ønsker og der pasienten får utfolde seg med sosial støtte i fra helsepersonell. En annen forutsetning for at pasienter skal kunne oppleve recovery innenfor sikkerhetspsykiatrien er følelsen av å være trygg og ivaretatt. Opplevelsen av trygghet kan videre ses i sammenheng med utviklingen av terapeutiske allianser mellom fagperson og pasient. Denne relasjonen er også essensiell i all form for endringsarbeid innenfor den sikkerhetspsykiatriske konteksten. Til sist innebærer arbeidet innenfor sikkerhetspsykiatrien en rekke utfordringer med å tilrettelegge for recovery. Disse utfordringene innebærer at recoverytilnærmingen må betraktes i et helhetlig perspektiv der fokuset ligger på å redusere pasienters risiko og symptomer, samtidig med at man arbeider aktivt med å fremme pasienten sine ressurser og aktivt bygger opp under pasientens positive sider for så å kunne bidra til at pasienten løsriver seg stigmaer og slik skaper seg et positivt selvbilde og derigjennom øker sin sosiale status.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Background: The background for this study is the ever-increasing focus on recovery and recovery-oriented services in the field of mental health and substance abuse. As there is a strong focus on user involvement in all national guidelines in the field of mental health, major challenges have been described within the domain of secure and forensic psychiatric setting in facilitating recovery for this patient group. A key challenge is the coercion to which patients within the secure and forensic psychiatry are exposed. The use of coercion can be seen in connection with the focus on social protection and the safety of the patient and the person&amp;#39;s surroundings. The challenges can also be seen in connection with the complexity of consequential problems that are characteristic of this patient group. These can manifest themselves in the form of an increased risk of committing criminal / violent acts, challenges in entering into / maintaining social relationships, lack of motivation or inability to receive help, financial difficulties, and substance abuse problems.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Purpose/Issue: This study aims to shed light on various prerequisites and input factors that can contribute to patients&amp;#39; recovery within the Norwegian secure and forensic psychiatry, according to employees in mental health care. The problem formulation used in the study is &amp;quot;What prerequisites and input factors can strengthen patients&amp;#39; recovery process in Norwegian secure and forensic psychiatry?&amp;quot;.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Method: The study is qualitative as it is based on four individual in-depth interviews of nurses at two hospitals within Norwegian secure and forensic psychiatry. The focus was on elucidating prerequisites and input factors that could contribute to patients&amp;#39; recovery process, according to employees within Norwegian secure and forensic psychiatry. In the analysis, the method of systematic text condensation was used.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Results/Conclusion: Findings from this study show that several factors within the context of secure and forensic psychiatry can contribute to patients&amp;#39; recovery. First and foremost, the path to safe recovery must be considered as an interaction between professional and patient, where the path to reducing patients&amp;rsquo;, risk takes place through personal growth and coping. For this, it is required that healthcare professionals consider where the patient is in their course of treatment and further adapt to the patient&amp;#39;s progress. Furthermore, it is essential that patients experience everyday life as coherent. This is achieved by arranging for activities according to the patient&amp;#39;s wishes and where patients are allowed to develop with social support from health personnel. Another prerequisite for patients to be able to experience recovery in the secure setting is the feeling of being safe and taken care of. The experience of security can further be seen in connection with the development of therapeutic alliances between professional and patient. This relationship is also essential in all forms of work with change within the secure and forensic psychiatric context. Finally, the work within secure and forensic psychiatry involves several challenges in facilitating recovery. These challenges mean that the recovery approach must be viewed in a holistic perspective where the focus is on reducing patients&amp;#39; risks and symptoms, while actively working to promote the patient&amp;#39;s resources and actively building under the patient&amp;#39;s positive sides to contribute to the patient detaches stigmas and thus creates a positive self-image and thereby increases its social status.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Mastergradsoppgave</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">erfaringsbaserte</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Joakim Lossius Husum</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Celina Jakobsen</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">En kvantitativ undersøkelse om forskjeller i holdninger til tvang mellom profesjonsgrupper i psykisk helsevern</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Coercion</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Holdninger</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Paternalisme</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Staff Attitude to Coercion Scale</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">tvang</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsbehandling</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsinnleggelser</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsmidler</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2021</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">12/2021</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/25497/thesis.pdf?sequence=2&amp;isAllowed=y</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiT - Norges arktiske universitet (Open Access)</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Master Thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsbehandling</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Oda Martine Leirvik</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">En undersøkelse av hvordan psykiatriske pasienter ønsker å bli ivaretatt gjennom bruk av mekaniske tvangsmidler i psykisk helsevern En litteraturstudie basert på pasienters egne erfaringer, hentet fra nyere forskning</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Autonomi</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">autonomy</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">care</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Coercion</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">mechanical restraint</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Mekaniske tvangsmidler</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">mental health care</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">omsorg</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">pasientopplevelse</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">patient experience</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Psykisk helsevern</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">tvang</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2021</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/bitstream/handle/11250/2783458/no.ntnu%3ainspera%3a81471222%3a34436998.pdf?sequence=1&amp;isAllowed=y</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">NTNU, Institutt for psykisk helse</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Vernepleiere kan med loven i hånden bruke mekaniske tvangsmidler overfor pasienter i tvungent psykisk helsevern om det ikke er noen annen utvei. Pasienter som opplever bruken av mekaniske tvangsmidler, er allerede sårbare og kjenner på et stort tap av autonomi når de blir utsatt for disse. Oppgavens hensikt er å undersøke hvordan psykiatriske pasienter ønsker å bli ivaretatt gjennom en opplevelse med mekaniske tvangsmidler. En vernepleier har en sentral rolle i utøvelse av tvang, samt ved ivaretakelse av pasienten gjennom hele prosessen. Metoden er litteraturstudie, og problemstillingen belyses ved hjelp av seks utvalgte forskningsartikler av nyere dato. Resultatene fra denne bacheloroppgaven tyder på at vernepleierens væremåte, tilstedeværelse og kommunikasjon er viktige faktorer for ivaretakelse under mekanisk tvang. Å ivareta pasientens rettigheter kommer også frem som viktig for å føle på omsorg fra vernepleieren i en situasjon med mekaniske tvangsmidler.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;English summary:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Social educators can, with the law in hand, use mechanical coercive measures against patients in compulsory mental health care if there is no other way out. Patients who experience the use of mechanical coercive measures are already vulnerable and feel a great loss of autonomy when they are exposed to these. The purpose of the thesis is to investigate how psychiatric patients want to be cared for through an experience with mechanical coercive measures. A social educator has a central role in the exercise of coercion, as well as in caring for the patient throughout the process. The method is a literature study, and the problem is elucidated with the help of six selected research articles of recent date. The results from this bachelor thesis indicate that the social educator&amp;#39;s manner, presence and communication are important factors for care under mechanical coercion. Protecting the patient&amp;#39;s rights also emerges as important for feeling cared for by the social educator in a situation with mechanical coercive measures.&lt;/p&gt;</style></abstract><label><style face="normal" font="default" size="100%">tvangsmidler</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Ola Trygve Polden</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Hvordan skape en terapeutisk allianse til en pasient i psykose innlagt på tvang i akuttpsykiatrien?</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">acute psychiatry</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">akuttpsykiatri</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">authenticity</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Autonomi</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">autonomy</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Coercion</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">ekthet</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">psychosis</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">psykose</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">respect</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">respekt</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Terapeutisk allianse</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Therapeutic alliance</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">tillitt</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">trust</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">tvang</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsinnleggelse</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2021</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/bitstream/handle/11250/2783486/no.ntnu%3ainspera%3a81471222%3a5122356.pdf?sequence=1&amp;isAllowed=y</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">NTNU, Fakultet for medisin og helsevitenskap, Institutt for psykisk helse</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Tittel: Hvordan skape en terapeutisk allianse til en pasient i psykose innlagt på tvang i akuttpsykiatrien?&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Hensikt: Finne svar på hvordan man kan skape en terapeutisk allianse til en pasient i psykose innlagt på tvang i akuttpsykiatrien.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Metode: Utført en litteraturstudie, hvor jeg har funnet relevant teori og forskning for å hjelpe meg med å besvare min problemstilling. Har i tillegg nevnt egne erfaringer i fra praksisstudier.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Resultat: I resultatet fra forskningsartiklene jeg fant var det tre områder som gikk igjen i forskningen og som jeg mente var sentrale for å kunne inngå en terapeutisk allianse til en pasient.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;- Etablere tillitt mellom pasient og helsepersonell&lt;/p&gt;&lt;p&gt;- Pasientens autonomi under tvangsinnleggelse&lt;/p&gt;&lt;p&gt;- Ekthet og respekt i relasjoner, se mennesket utover diagnosen&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Konklusjon: I denne oppgaven kom jeg ikke frem til en tydelig og klar konklusjon på min problemstilling. Det finnes nok ingen fasitsvar på hvordan man kan skape en terapeutisk allianse til en pasient i psykose innlagt på tvang i akuttpsykiatrien. Som helsepersonell bør allikevel det å bygge en relasjon og inngå terapeutiske allianser alltid være noe å strekke seg etter i møte med pasienter.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Abstract&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Title: How to create a therapeutic alliance with a patient in psychosis forcibly admitted to acute psychiatry?&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Purpose: Find answers on how to create a therapeutic alliance for a patient in psychosis admitted to compulsory psychiatric treatment.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Method: Conducted a literature study, where I have found relevant theory and research to help me answer my problem. I have also mentioned my own experiences from practical studies.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Result: In the results from the research articles I found, there were three areas that recurred in the research which I thought were central to being able create a therapetic alliance.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;- Establish trust between patient and healthcare professionals.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;- The patient`s autonomy during involuntary hospitalization.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;- Authenticity and respect in relationships, see the person beyond the diagnosis.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Conclusion: In this thesis i did not come to a clear and distinct conclusion to my problem. There is probably no definitive answer on how to create a therapeutic alliance to a patient in psychosis who is forcibly admitted to acute psychiatry. However, as a healthcare professional, building a relationship and creating a therapeutic alliance should always be something to strive for in meeting patients.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Bacheloroppgave</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsinnleggelse</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Tina Lill Hovelsen</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Tvang i psykisk helsevern</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">pasientopplevelse</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">reduksjon av tvang</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">tvang</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2021</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/bitstream/handle/11250/2783439/no.ntnu%3ainspera%3a81471222%3a37149354.pdf?sequence=1&amp;isAllowed=y</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">NTNU, Fakultet for medisin og helsevitenskap, Institutt for psykisk helse</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Bakgrunn: Norske myndigheter har lenge hatt søkelys på å redusere bruk av tvang i psykisk helsevern, men til tross for dette ligge Norge høyt på statistikken over tvangsbruk internasjonalt. Tvang oppleves i de fleste tilfeller svært inngripende og krenkende for pasientene.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Hensikt: Hensikten med denne studien er å gi vernepleieren kunnskap om hvordan de kan redusere negative erfaringer for pasienter som opplever tvang, med utgangspunkt i pasienters erfaringer.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Metode: Denne studien har litteraturstudie som metode. Fem utvalgte forskningsartikler drøftes i lys av relevant litteratur.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Resultat: For deltakerne i alle de fem studiene var relasjoner til personalet, behovet for informasjon og muligheten til å delta i egen behandling av betydning for hvordan de opplevde innleggelsen.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Konklusjon: For pasientene var trygge og tillitsfulle relasjoner til personalet av stor betydning for hvordan de opplevde innleggelse på tvang, og de la stor vekt på at de ønsket å bli behandlet som likeverdige mennesker. Pasientene hadde behov for individuelt tilpasset informasjon, i riktig mengde og til riktig tid, for å kunne føle seg trygge. De fleste pasientene ønsket å bli mer involvert i egen behandling. Graden av medvirkning må tilpasses pasientens evne til å ta ansvar og til hvor pasienten befinner seg i bedringsprosessen.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Background: Reducing the use of compulsory treatment in psychiatric care has been a concern for the Norwegian authorities for a long time, and despite all this Norway is still on top of the statistics internationally. Compulsory treatment will in most cases be experienced as intrusive and degrading by the patients.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Purpose: This study aims to provide social educators with knowledge on how to reduce negative experiences for patients under compulsory treatment, based on patients&amp;rsquo; perspectives.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Method: Literature studies has been used as a method. Five research papers have been analyzed and discussed with use of relevant theory.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Results: For participants in all the research papers relations to staff, the need for information and participation in their own treatment were of importance for their experience.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Conclusion: Safe and trusting relations with the staff were of great importance for how the patients experienced involuntary hospitalization, and the put great emphasis on being treated like equals. The patients needed individually tailored information to feel safe. Most of the patients also wanted the opportunity to be more involved in their own treatment. The patient&amp;rsquo;s ability to take responsibility and where they are at in the recovery process will have an impact on their ability to participate.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Bacheloroppgave</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">annet</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>32</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Rabben, Magne Brekke</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Humanitet, kontroll og tvang: Tvangsmiddelbruk ved Kriminalasylet og Reitgjerdet sykehus, 1895–1978</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Kriminalasylet</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">psykiatrihistorie</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">sikkerhetspsykiatri</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">tvang</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2020</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://hdl.handle.net/11250/2682346</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">NTNU, Institutt for moderne samfunnshistorie</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Trondheim</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;h5&gt;Sammendrag&lt;/h5&gt;&lt;p&gt;Avhandlingen ser på tvangsmiddelbruken ved Kriminalasylet og Reitgjerdet sykehus i perioden 1895 til 1978 og drøfter den opp mot den skiftende forståelsen av hva som ligger i idealet om human behandling på psykiatrisk institusjon. Kriminalasylet og Reitgjerdet lå begge i Trondheim og var nasjonale spesialinstitusjoner for kriminelle og spesielt farlige og vanskelige mannlige pasienter. De to institusjonenes historie er tett sammenvevd.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Tematikken illustrerer det som alltid har vært psykiatriens doble, men riktignok overlappende samfunnsoppdrag: å behandle mental sykdom og gi omsorg til pasientene, samtidig som pasientene, personalet og samfunnet for øvrig skal beskyttes mot potensielt farlige eller forstyrrende handlinger skapt av sykdommen. Bruk av tvang er og har alltid vært psykiatriens viktigste kontrollverktøy. Pasienter kan bli tvangsinnlagt på institusjon, og innlagt på institusjon kan pasientene bli underlagt en rekke tvangstiltak og tvangsmidler. Hvis vi ser litt enkelt på det, har tvangsmidler gjennom hele perioden vært delt i tre typer: mekanisk tvang (reimer, belter og lignende), isolasjon og kjemisk tvang (bedøvende kjemikalier av ulik art).&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Avhandlingens analyse veksler mellom et mikro- og et makronivå. Den dokumenterer tvangsmiddelbrukens omfang og art, og legger frem statistisk materiale som viser utviklingen. Samtidig utforsker avhandlingen hvordan kultur og praksiser for tvangsmiddelbruk ved institusjonene har vært påvirket av den faglige utviklingen i psykiatrien, av faglige og etiske diskusjoner i samfunnet og av endringer i normverk og regelverk. Det sentrale kildematerialet er hentet fra Kriminalasylet og Reitgjerdets institusjonsarkiv. I tillegg har psykiatrifaglige publikasjoner i tidsskrift og lærebøker samt avisdebatter vært viktige kilder.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Avhandlingens sentrale argument er at utviklingen i forholdet mellom humanitet, kontroll og tvang ved Reitgjerdet og Kriminalasylet (og i norsk psykiatri generelt) ikke kan forstås som en rettlinjet utvikling fra en fordums inhuman praksis og frem mot nyere tids bedre standarder. På grunn av rollen som spesialinstitusjoner for særlig vanskelige pasienter, var det aksept for at tvangsmiddelbruken ved Kriminalasylet og Reitgjerdet lå langt høyere enn for landet som helhet. Omfanget, legitimeringen og arten av tvangsmiddelbruken og vektleggingen av menneskeverd i behandlingen av psykiatriske pasienter har likevel variert gjennom perioden. Etiske vurderinger om tvangsmiddelbruk på psykiatrisk institusjon var langt mer fremtredende i den psykiatriske fagdiskusjonen i Norge i perioden frem til 1930 enn i etterkrigstiårene. Et tydelig eksempel er hvor sterkt idealet om ingen bruk av mekanisk tvang stod i den norske sinnssykepleien fra slutten av 1800-tallet frem til rundt 1930. Selv om praksis ikke alltid var i tråd med idealene, lå det til grunn for driften også ved Kriminalasylet og Reitgjerdet, noe som står i kontrast til den rutinemessige bruken av reimseng som senere skulle bli praksis ved Reitgjerdet.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;I den nasjonale hukommelsen huskes Reitgjerdet i dag på grunn av de kritikkverdige forholdene som ble avdekket på slutten av 1970-tallet. Samfunnets normer og krav til landets lukkede omsorgsinstitusjoner var da i endring. Under det som ble kjent som Reitgjerdet-saken ble søkelyset blant annet satt på bruken av tvangsmidler. Denne hadde økt dramatisk siden begynnelsen av 1960-tallet. I avhandlingen argumenteres det for at Reitgjerdet-saken hadde sin årsak ikke bare i samfunnets forsterkede krav til humane standarder i psykiatrisk behandling, men også i en etisk utgliding og konkret negativ praksisutvikling ved institusjonen i årene forut.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Summary&lt;/p&gt;&lt;p&gt;The Ph.D. thesis is a study of use of coercive measures and the relation between these coercive practices and the ideal of humane treatment at the two Norwegian psychiatric institutions Kriminalasylet and Reitgjerdet Hospital for the period 1895 to 1978. Both were national special institutions for criminal and/or especially dangerous or challenging male patients. Both were situated in the city of Trondheim, and their histories are closely intertwined.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;The topic of coercion illustrates what has always been psychiatry&amp;rsquo;s double and overlapping challenge: to treat mental illness and provide care for its patients while at the same time protect the patients, its personnel and society in general against the potentially dangerous actions caused by the patients&amp;#39; conditions. Use of coercion is and has always been psychiatry&amp;rsquo;s most important means of control. Patients can be involuntary hospitalized to a psychiatric institution, and psychiatric in-patients can be submitted to coercive measures such as seclusion, mechanical restraints and chemical/pharmacological restraints.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;This topic is studied and discussed on both a micro and macro level in the thesis. It documents the character of the coercive measures and presents statistical data on the historical use of coercion. At the same time, the thesis discusses how cultures and practices at the institutions were influenced by changing attitudes within the psychiatric community, by the scientific and ethical discourse in society in general and by changes in norms and regulations. The main source material has been Kriminalasylet and Reitgjerdet&amp;rsquo;s institutional archives, as well as newspaper debates and psychiatric journals and textbooks.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;In general, the use of coercion at Kriminalasylet and Reitgjerdet was above the national average throughout the period. Because of their status as national special institutions for dangerous and difficult male patients, this was mostly accepted. The character of the coercive measures, and the extent and the legitimization of their use did however change. The thesis&amp;rsquo; main argument is that concerns for humane treatment in relation to the challenges of controlling the patient population through use of coercive measures shifted throughout the period. Certainly, there was not a linear development of steadily higher ethical standards. Ethical concerns connected to the treatment and controlling practices seemed to be a lot more present at the beginning of the century than in the post-war decades. One clear example of this is the strong position of the no-restraint ideal in Norwegian institutional psychiatry from the end of the 19th century and throughout the 1920s. Even if practices did not always align with the ideals, the no-restraint program also heavily influenced operations at Kriminalasylet and Reitgjerdet. This is in contrast to the routinely use of belt restraints that later would be common practice at Reitgjerdet.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Reitgjerdet is today remembered mostly due to the critique worthy practices and treatment conditions that were uncovered at the hospital in the late 1970s. This was to be known as the Reitgjerdet scandal. Society had during the decade developed higher ethical standards and a new interest in what was actually going on behind the walls of its closed institutions. In the thesis it is argued that the Reitgjerdet scandal in addition was caused by negative developments at the hospital from the early 1960s onwards. The institution&amp;rsquo;s ethical awareness deteriorated and one of the consequences was a dramatic increase in use of coercive measures. The thesis discusses the internal and external explaining factors for this development.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Doctor Thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">tvangsinnleggelse, tvangsmidler</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Lindefjeld, RMEW</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Hva styrer bruk av tvang?</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Forklare</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">forstå</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">spiseforstyrrelse</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">tvang</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsmidler</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2020</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">09/2020</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">http://hdl.handle.net/10852/79937</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiO, Helseledelse og helseøkonomi</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Oslo</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Min hovedmotivasjon for å skrive denne oppgaven er å rette et søkelys mot bruk av tvang innen psykisk helsevern, undersøke om tvangsbruken har økt de siste årene, og forsøke å gi noen forklaringer på hvilke faktorer som styrer bruk av tvang. Myndighetene har de seneste år nedlagt en betydelig innsats for å redusere bruk av tvang. Observasjoner gjort på eget arbeidssted tyder imidlertid på at dette ikke har skjedd, og at den kanskje har økt. I denne oppgaven har jeg forsøkt å se nærmere om disse observasjonene stemmer, og i så fall hvordan økningen kan forklares. I dette arbeidet har jeg gått gjennom litteraturstudier både på nasjonalt og internasjonalt nivå, for å se om det har vært en generell tendens til økning av bruk av tvang i psykisk helsevern i Norge og øvrige land. I tillegg til litteratursøk har jeg brukt data fra den institusjonen jeg jobber som spesialist og leder. Alle tvangsdata fra pasientene innlagt på institusjonen de siste 10 årene har blitt analysert for å finne ut om observasjonen om at bruk av tvang har økt, stemmer. Konklusjonen er at tvangsbruken ser ut til å ha økt. I de siste kapitlene har jeg forsøkt å gi noen forklaringer på trenden som har blitt funnet. Kategoriseringen av disse ulike forklaringer har blitt funnet i litteraturen, og har blitt vurdert hvorvidt og eventuelt på hvilke måter, de kan være relevante for å forklare utviklingen på egen institusjon. Til slutt har jeg trukket frem en forklaring som jeg tenker er særlig interessant, ikke minst på grunn av det rommet for faglig skjønn som finnes i psykisk helsevern. Denne oppgaven vil forhåpentlig bidra til en bedre forståelse av ulike faktorer som styrer bruk av tvunget psykisk helsevern, og kan derfor bidra med å øke generell kunnskap om bruk av tvunget psykisk helsevern.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Master Thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">tvangsmidler</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Stellander, Eirik</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Organisasjonskultur, ledelse og tvang i psykisk helsevern</style></title><short-title><style face="normal" font="default" size="100%">Organizational culture, leadership and coercion in mental health care</style></short-title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">akuttpsykiatri</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">helseledelse</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">tvang</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2020</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">07/2020</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://nordopen.nord.no/nord-xmlui/bitstream/handle/11250/2685712/Stellander.pdf?sequence=1&amp;isAllowed=y</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Nord Universitet, Master i helseledelse</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Bodø</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Sammendrag&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Målet med denne oppgaven har vært å få innsikt i, og kunnskap om, hvordan enhetslederne ved akuttpostene ved Akuttpsykiatrisk seksjon ved Psykisk helse- og rusklinikken UNN HF, opplever organisasjonskulturen i egen enhet, og hvordan de tenker omkring sammenhengen mellom organisasjonskultur, ledelse og bruk av tvang i psykisk helsevern.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Problemstilling&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Hvilken forståelse har enhetslederne ved Akuttpsykiatrisk seksjon av organisasjonskulturen i egen enhet, og på hvilken måte mener enhetsledere de kan påvirke organisasjonskulturen for å oppnå målet om redusert og kvalitetssikret bruk av tvang?&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Metode&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Kvalitativ forskning med semistrukturerte intervjuer med enhetslederne ved de tre akuttpostene ved Akuttpsykiatrisk seksjon. Metoden har en fenomenologisk, hermeneutisk og utforskende tilnærming til datagrunnlaget. Det er også innhentet sekundærdata om antall vedtak om skjerming og tvangsmidler ved Akuttpsykiatrisk seksjon i perioden 2015 &amp;ndash; 2019.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hovedfunn&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Enhetsledernes forståelse av organisasjonskultur er i tråd med de vanligst brukte definisjoner og teorier. Enhetslederne legger mest vekt på verdier og normer, og deres beskrivelse av kulturen i egen enhet passer best med den idealtypiske organisasjonskulturen &amp;quot;klan&amp;quot;. Enhetsledernes tanker om hva de kan gjøre for å påvirke organisasjonskulturen begrenser seg hovedsakelig til hva de selv direkte kan gjøre ovenfor personalet. Dette vitner om en noe begrenset forståelse av hvordan organisasjoner fungerer. Enhetslederne har en bred forståelse for hvilke organisatoriske trekk og faktorer som kan påvirke bruk av tvang i psykisk helsevern. Enhetslederne er enige om at en verdibasert og relasjonsorientert lederstil med fokus på integrasjon og tillitt vil være den mest hensiktsmessige og effektive måten å gå fram på for å skape en ønsket organisasjonskultur, og de har en holistisk tilnærming til målet om å oppnå redusert og kvalitetssikret bruk av tvang.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Konklusjon&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Enhetslederne har en adekvat og tilstrekkelig forståelse av, og kunnskap om, fenomenet organisasjonskultur, og sammenhengen mellom organisasjonskultur, ledelse og bruk av tvang.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Abstract&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;The aim of this thesis was to explore how managers of acute psychiatric wards within the Acute Psychiatry Section of the Psychiatric Health- and Addiction Medicine Clinic at University hospital of North Norway, experience the culture in their own wards, and to gain insight in their thoughts about the relationship between organizational culture, leadership and coercion in mental health care.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Research question&lt;/p&gt;&lt;p&gt;What understanding do the managers in the Acute Psychiatry Section have about the organizational culture in their own wards, and in what way do they think they can influence the culture to achieve a reduced and quality assured use of force?&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Method&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;The issue was explored using qualitative methodology with semi-structured interviews with the managers of the three acute psychiatric wards within the Acute Psychiatry Section. The methodology has a phenomenological, hermeneutic and explorative approach. I have also obtained data regarding the number of decisions to use seclusion and restraint against patients in the three acute psychiatric wards for the years 2015 &amp;ndash; 2019.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Results&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;The managers understanding of organizational culture are in line with det most commonly used definitions and theories regarding this phenomenon. The managers experience of the culture in their own wards can best be described as an ideally typical &amp;quot;clan&amp;quot; culture. Their thoughts about what they can do to influence the culture are mostly limited to what they can do directly towards their own staff. This is an indication of a somewhat narrow understanding of how organizations work. The managers have a broad understanding of the organizational traits that can influence the use of force in psychiatric care, and they all agree that a valuebased leadership style with emphasis on relationships, integration and trust is the most expedient and efficient method to create a desired organizational culture.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Conclusion&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;The managers have an adequate understanding and sufficient knowledge of organizational culture, and the relationship between organizational culture, management and use of force.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Master thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">annet</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>17</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Førde, R</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Hovland, IS</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Syse, A</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Dunlop, O</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Paradokser og ulikheter i norsk helsevesen</style></title><secondary-title><style face="normal" font="default" size="100%">Tidsskrift for Den Norske Laegeforening</style></secondary-title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">juridisk</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">lov</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">lovverk</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">tvang</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">ulikhet</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2020</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">10/2020</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://tidsskriftet.no/2020/09/kronikk/paradokser-og-ulikheter-i-norsk-helsevesen</style></url></web-urls></urls><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Ulike pasientgrupper, alle med livstruende lidelser og selvskadende adferd, blir behandlet ulikt, selv om de har lik alder og nokså lik prognose.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Denne artikkelen springer ut fra drøftinger i klinisk etikk-komitéer (KEK) rundt pasienter som blir intensivbehandlet med omfattende ressursbruk, inkludert bruk av tvang. Etter et slikt drøftingsmøte har involverte klinikere uttrykt undring over hvordan ulike pasientgrupper blir behandlet ulikt. I det følgende vil vi bruke konstruerte sykehistorier sammensatt av mange ulike pasienter for å illustrere noen paradokser.&lt;/p&gt;</style></abstract><issue><style face="normal" font="default" size="100%">14</style></issue><label><style face="normal" font="default" size="100%">tvangsinnleggelse, tvangsmidler, etikk</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>36</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Hauge, I</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Sykepleier-pasient-relasjonens betydning for bruk av tvang hos rettspsykiatriske pasienter</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Brukermedvirkning</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Rettspsykiatri</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Sykepleier-pasient-relasjon</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">tvang</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2020</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">05/2020</style></date></pub-dates></dates><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Høgskulen på Vestlandet, bachelor i sykepleie</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Stord</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Tittel: Sykepleier-pasient-relasjonens betydning for bruk av tvang hos rettspsykiatriske pasienter&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Bakgrunn for valg av tema: I det siste tiåret har politikere og helse- og omsorgstjenestene for alvor satt søkelyset på å få redusert bruken av tvang innen psykiatrien. Evidensen for negative aspekter ved tvang er økende, samtidig er det bred enighet nasjonalt og internasjonalt totalforbud ikke er realistisk. Det er derfor hensiktsmessig å undersøke faktorer som kan være behjelpelig i målet om reduksjon av tvang.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Problemstilling: I hvilken grad har relasjonen mellom sykepleier og pasient betydning for om bruk av tvang blir nødvendig hos rettspsykiatriske pasienter?&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Hensikt: Å undersøke om relasjonen kan være en faktor som avgjør om tvang blir nødvendig, samt relasjonens betydning for utøvelse av forsvarlig, integritetsbevarende og ivaretakende sykepleie under tvang. Metode: En litteraturstudie der relevant og pålitelig forskning og annen faglitteratur benyttes for å svare på problemstillingen.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Resultater/Funn: Sykepleiers holdninger og forvaltning av makt har betydning for om tvang blir nødvendig, samt for hvordan pasienter opplever tvangen når det er nødvendig. Økt brukermedvirkning og fokus på relasjonsarbeid har positiv betydning innen voldsforebygging, bedring av pasientens psykiske helse og reduksjon av tvangsbruk. Etisk refleksjon med pasienten, samt innad i avdelingen har betydning for forebygging av uetisk praksis, samt for pasientens recovery. En god sykepleier-pasient-relasjon og etisk refleksjon med pasienten gir en større innsikt i situasjonene, og bidrar til ansvarliggjøring og selvstendiggjøring.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Konklusjon: Relasjonen mellom sykepleier og pasient viser seg å ha vesentlig betydning for om tvang blir nødvendig, og for pasientenes opplevelse tilknyttet tvangen. Videre bør økt brukermedvirkning og relasjonsarbeid få større plass innen rettspsykiatrien.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Summary&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Title: The nurse-patient-relationship&amp;rsquo;s importance for the use of coercion in forensic psychiatric patients&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Background: In the past decade, politicians and healthcare services have seriously put the spotlight on reducing the use of coercion in psychiatry. Evidence of negative aspects of coercion is increasing, but at the same time there is a broad consensus national and international that a total ban is not realistic. It is therefore appropriate to investigate factors that may be helpful in in the goal of reducing coercion. Research question: To what extent does the relationship between nurse and patient influence whether use of coercion becomes necessary in forensic psychiatric patients?&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Aim: To investigate whether the relationship can be a factor that determines whether coercion is necessary, as well as the relationship&amp;rsquo;s importance for providing proper, integritypreserving and caring nursing during coercion.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Method: A literature study where relevant reliable and valid studies and other literature is used to answer the research question.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Results/findings: Nurses&amp;rsquo; attitudes and management of power have an impact on whether coercion becomes necessary, as well as how patients experience coercion when needed. Increased user participation and focus on relationships have a positive impact in violence prevention, improving the patient&amp;rsquo;s mental health and reducing the use of coercion. Ethical reflection with the patient, as well as within the department, is important for the prevention of unethical practices, as well as for the patient&amp;rsquo;s recovery. A good nurse-patient relationship and ethical reflection with the patient gives a greater insight into the situations and contributes to accountability and independence.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Conclusion: The relationship between nurse and patient proves to be of significant importance for whether coercion becomes necessary and for the patients&amp;rsquo; experience associated with coercion. Furthermore, increased user participation and working with the relationship should be given more attention in forensic psychiatry.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Keywords: Nurse-Patient relation, Forensic psychiatry, coercion, user participation&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Bachelor Thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">tvangsmidler</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>36</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Wiersdalen, M A</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Sykepleiers holdninger til tvang i psykisk helsevern</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Holdninger</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Psykisk helsevern</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Sykepleier</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">tvang</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsmidler</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2020</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">06/2020</style></date></pub-dates></dates><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Høgskulen på Vestlandet, bachelor i sykepleie</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Tittel:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Sykepleiers holdninger til tvang i psykisk helsevern&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Bakgrunn for valg av tema:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Tvang i psykisk helsevern er et kontroversielt tema. Regjeringen har et mål om å redusere tvangsbruken. Hensikten med denne oppgaven er å få bedre forståelse for sykepleiers rolle vedrørende tvang og i hvilken grad holdninger kan påvirke bruken av tvang.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Problemstilling:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;laquo;Hvordan kan sykepleiers holdninger påvirke bruken av tvang?&amp;raquo;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Metode:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Dette er en litteraturstudie hvor eksisterende forskning og faglitteratur er brukt for å svare på en problemstilling.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Funn og konklusjon:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Sosialpsykologiske teorier viser at sterke holdninger påvirker handlinger. Forskning viser at sykepleiere anser tvang som nødvendig, men bruk tvang kan samtidig føre til dårlig samvittighet. Sykepleieres holdninger påvirkes av både kollegaer og personalkultur. Erfaring, alder og kjønn kan påvirke holdninger og bruken av tvang. Denne litteraturstudien foreslår videre forskning på temaet, mer undervisning, og at det er blandede kjønn, alder og erfaringsnivå blant personalet på avdelinger. Dette vil kunne ha en innvirkning på sykepleieres holdninger, og bruken av tvang.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Abstract&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Title:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Attitudes of nurses towards the use of coercion within psychiatric health care&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Background:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Coercion within psychiatric health care is a controversial topic. The Norwegian government aims to reduce the use of coercion within psychiatric health care services. The intent behind this assignment is to better understand nurses&amp;rsquo; role in coercion, and to what extent attitudes can influence the use of coercion.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Research question:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;ldquo;How can attitudes of nurses influence the use of coercion?&amp;rdquo;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Method:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;This is a literature review where existing research and literature were used to answer the problem to be addressed.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Findings and conclusion:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Sociopsychological theories show that strong attitudes influence actions. Studies show nurses&amp;rsquo; view coercion as a necessity, but it may lead to a feeling of guilt. Nurses&amp;rsquo; attitudes are affected by colleagues and staff culture. Experience, age and gender may influence the use of coercion. This literature review suggests further research on the subject as well as more training and mixed personnel at the hospital ward, as these factors may have an impact in nurses&amp;rsquo; attitudes and the use of coercion.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Keywords: Attitudes of nurses, coercion, mental health care,&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Bachelor Thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">tvangsmidler</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>36</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Linvåg, Mia Ormseth</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Tvang og makt i akuttpsykiatrien</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">akuttpsykiatri</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Holdninger</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">makt</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">relasjoner</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">tvang</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2020</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">07/2020</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://hdl.handle.net/11250/2663768</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">NTNU, Institutt for psykisk helse</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Trondheim</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Bakgrunn: Tvangsmidler og skjerming i psykisk helsevern for voksne i Norge har i perioden 2015-2018 gått opp. Tvang blir ofte brukt for å forebygge vold og aggresjon og ikke som behandling. Tvang vil kunne medføre negative effekter for pasienten, som gjør at forebygging er viktig.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Hensikt: Å undersøke om fagutøveres holdninger og deres relasjonskompetanse kan bidra som forebyggende faktor for bruk av tvang og makt i akuttpsykiatrien.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Metode: Litteraturstudie er benyttet som metode. Systematiske, strukturerte litteratursøk ble utført. Det er 5 vitenskapelige artikler inkludert av nyere forskningslitteratur.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Resultat: Funn fra de utvalgte artiklene belyser hvordan holdninger og relasjonskompetanse kan virke forebyggende mot tvang og makt i akuttpsykiatrien. Studien resulterte i 4 hovedtemaer:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;1. holdninger og verdier vil påvirke hvordan fagutøvere forholder til og opptrer i samhandling med pasienten&lt;/p&gt;&lt;p&gt;2. nære relasjoner mellom fagutøvere og pasienter vil skape tillit&lt;/p&gt;&lt;p&gt;3. et helhetlig menneskesyn vil bidra til å se mennesket bak diagnosen&lt;/p&gt;&lt;p&gt;4. autonomi og brukermedvirkning vil bidra til mindre aggresjon og økt selvfølelse&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Konklusjon: Nærhet i relasjoner mellom pasienter og fagutøvere vil bidra til mer positivisme i fagutøveres holdninger. Nære relasjoner vil også skape et mer helhetlig syn på pasienten, og føre til at fagutøvere ønsker å søke hva som ligger bak en utagerende handling snarere enn å kun se på handlingen i seg selv. Dette kan virke som en forebyggende faktor ved bruk av tvang i akuttpsykiatrien.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Abstract&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Title: Coercion and force in acute psychiatry&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Keywords: coercion, force, acute psychiatry, relationship, attitude&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Background: Coercive measures and shielding in mental health care for adults in Norway have increased in the period from 2015 to 2018. Coercion is often used to prevent violence and aggression behavior, and not as a treatment. Coercion could carry negative effects for the patient, which makes it important to prevent.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Purpose: To investigate how relation competence and attitudes amoung the staff can impact the coercion.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Method: This is a literature based study where a structured, systematic search of literature was used.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Results: Findings from the selected articles indentifed how attitudes and relation competence can be effective in preventing coercing and forcing in the acute psychiatry. The study resulted in 4 main themes:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;1. attitudes and values will influence how the staff relates to and acts in the interaction with the patient.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;2. closeness in relationships between the staff and the patient will create trust&lt;/p&gt;&lt;p&gt;3. a holistic view of the patient will be usefull for the staff and help them to see the person behind the disease.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;4. autonomy and complicity for the patient will contribute to less aggression and increase self-esteem&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Conclusion: Proximity in relationships between the staff and the patien will contribute to more positivism to the attitudes among the staff. It will altso create a more holistic view of the patient and make the staff seek what is behind an act and not just point at the act itself. This can act as a preventive factor toward using coercion in acute psychiatry.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Bachelor Thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">tvangsinnleggelse, tvangsmidler</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>32</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Rabben, Magne Brekke</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Thomassen, Øyvind</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsmidler i norsk psykiatri ca. 1900–1950</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">psykiatrihistorie</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Reitgjerdet</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">sikkerhetspsykiatri</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">tvang</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2020</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">02/2020</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://www.idunn.no/ht/2020/02/tvangsmidler_i_norsk_psykiatri_ca_19001950</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">NTNU, Institutt for moderne samfunnshistorie</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Trondheim</style></pub-location><isbn><style face="normal" font="default" size="100%">issn.1504-2944-2020-02-05</style></isbn><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p id=&quot;G1208655540&quot;&gt;Artikkelen gjør en historisk analyse av institusjonspsykiatriens etiske og faglige vurderinger og praksiser vedrørende tvangsmiddelbruk i perioden 1900&amp;ndash;1950. Artikkelen studerer den faglige debatten om tvang slik den har fremstått i læreverk i sinnssykepleie og den psykiatrifaglige debatten i perioden samt konkret praksis ved Reitgjerdet asyl fra åpningen i 1923. Reitgjerdet var en spesialinstitusjon for kriminelle og særlig vanskelige mannlige pasienter, men endte også opp med å ta imot og behandle pasienter som ikke tilfredsstilte de særskilte inntakskriteriene. Reitgjerdet hadde derfor en del spesielle utfordringer, men samtidig mange fellestrekk med landets regulære psykiatriske institusjoner.&lt;/p&gt;&lt;p id=&quot;G825843807&quot;&gt;Artikkelens hovedpoeng er at den norske psykiatriske profesjonen ved starten av perioden knyttet den vitenskapelige psykiatriens opprinnelse til opplysningstidens humanisering av sinnssykebehandlingen og et mål om total avskaffelse av mekanisk tvang. Isolasjon og kjemiske tvangsmidler ble regnet som de mest humane alternativene. Fra 1940-tallet var imidlertid mekaniske tvangsmidler foretrukket, og artikkelen diskuterer årsaker til endringene.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Doctor Thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">tvangsinnleggelse, tvangsmidler</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Hassan, Ayan Ahmed</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Empati for den tvangsinnlagte pasienten</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Forebygging</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Psykiatri</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Sykepleie</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">tvang</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2019</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">06/2019</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">http://hdl.handle.net/11250/2607570</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Høgskulen på Vestlandet, Fakultet for helse- og sosialvitenskap, Institutt for helse – og omsorgsvitenskap</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Førde</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Bakgrunn: I praksis på ei akutt psykiatrisk avdeling i fjor haust opplevde eg at tvangsmidlar ofte vart tatt i bruk. Pasientane uttrykte at dei såg på dette som integritetskrenkande og uverdig. Gjennom tre år på sjukepleiestudie lærte eg derimot at pasienten har rett på få ei autonom avgjerd respektert. Tvang strir med dette. Vi har dessutan lært at grunnlaget for all sjukepleie skal vere respekten for det enkelte menneske sitt liv og verdigheit, samt baserast på respekten for grunnleggande menneskerettar. Problemstilling :Korleis kan sjukepleiarar bidra til å førebygge bruk av tvangsmidlar i ei akutt psykiatrisk avdeling? Metode: Dette er ei litteraturstudie, der eg har gått gjennom relevant forsking og litteratur for å belyse problemstillinga. Oppsummering: Litteraturstudia trekker fram korleis haldningar blant sjukepleiarar kan påverke bruken av tvangsmidlar, Safewards-modellen som ein konflikt &amp;ndash;og tvangsførebyggande metode, samt korleis New public Management utfordrar sentrale sjukepleieverdiar som er avgjerande for å førebygge bruken av tvang. Både forsking og litteratur visar at sjukepleiarar spelar ei stor rolle i avgjerdsla om å bruke tvangsmidlar. Difor spelar haldningane deira til bruken av tvang ei stor rolle. Ved å påverke desse kan ein redusere bruken av tvangsmidlar. Vidare viser forsking at intervensjonane i Safewardsmodellen er viktige for å redusere tvangsbruken. Innføring av desse kan dermed også vere viktige i tvangsførebygginga. På den andre sida gjer styringsformer som New Public Mangagement at viktige sjukepleieverdiar får trongare kår. Dette kan vere ei utfordring i førebygginga av bruken av tvangsmidlar.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Bachelor Thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsinnleggelse</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Ramstad, HS</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">En diskusjon om fenomenet tvang og hvilke tiltak som medvirker til en reduksjon i bruk av tvang i psykisk helsevern</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">fenomen</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">reduksjon</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">redusere</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">tiltak</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">tvang</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsmidler</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2019</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">10/2019</style></date></pub-dates></dates><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiO, Psykologisk institutt</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Oslo</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Oppgaven er en utredningsstudie av fenomenet tvang i offentlig psykisk helsevern, samt en diskusjon om hvilke tiltak som medvirker til reduksjon i bruk av tvang. Problemstillingen blir belyst ved en gjennomgang av sentral teori og forskning på området. Jeg har intervjuet tre personer med nøkkelfunksjoner i psykisk helsevern, for å undersøke mer detaljert og erfaringsnært hvilke tiltak som er effektive for å redusere tvangsbruk og hvor utfordringene ligger. Bakgrunnen for valg av litteraturgjennomgang kombinert med intervjuer, var et ønske om å komme kvalitativt nærmere hvilke faktorer som har reell effekt. Funn i oppgaven viser at en klar definering av tvang er vanskelig. Det er klare definisjoner i lovgivningen, men hvordan de enkelte tvangsmidlene blir utført av ansatte er vanskelig å måle. Dette har blant annet medført at det har vært vanskelig å forske på effekten av tvang. Man ser at bruken av tvang varierer innad i Norge og mellom ulike land. Forskjeller i registreringen av tvangsbruk og forskjeller i lovverket som gir adgang til tvangsbruk, kan være noen av årsakene til disse ulikhetene. Med hensyn til hvilke faktorer som medvirker til reduksjon av tvang finner jeg at mange av de samme områdene vektlegges i teori, funn i forskning og i intervjuene jeg har foretatt. De mest fremtredende faktorene som støttes fra begge hold er personlige kvaliteter hos de ansatte og behandlerne. Empati, evne til å lytte med et åpent sinn, kjennskap til de ulike lidelsene, kjennskap til eget reaksjonsmønster og et ekte ønske om å forstå pasienten medvirker til at ansatte virker trygge. Dette vil igjen kunne ha en positiv effekt på pasienter som er nervøse eller paranoide, og bidra til at tvangsbruk i mindre grad blir nødvendig. Brukermedvirkning er et annet element som viser seg å ha god støtte fra både forskning og fra folk som jobber med å redusere tvang i det daglige. En pasient som føler seg sett og forstått, vil lettere kunne bli rolig og trygg. Tidlige tiltak for å forebygge at situasjoner i det hele tatt oppstår, er en viktig rutine ved mottak av nye pasienter. Endrede rutiner på arbeidssteder som et ledd i å redusere tvang kan bli møtt med skepsis blant ansatte, og det er viktig å være tålmodig i starten for å se om et tiltak har effekt eller ikke. Jeg har ikke hatt anledning til å intervjue pasienter. Dette gir en begrensning i min studie, da informasjon og erfaringer fra de som kjenner tvangsbruken på kroppen er viktig i en diskusjon om hva som skal til for å redusere tvang i psykisk helsevern. Jeg viser i oppgaven at det finnes noe forskning på dette.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Master Thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">tvangsinnleggelse, tvangsmidler</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>32</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Rabben, Magne Brekke</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Thomassen, Øyvind</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Humanitet, kontroll og tvang ved Kriminalasylet 1895–1915</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Kriminalasylet</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">psykiatrihistorie</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">sikkerhetspsykiatri</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">tvang</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2019</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">01/2019</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://www.idunn.no/ht/2019/01/humanitet_kontroll_og_tvang_ved_kriminalasylet_18951915</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">NTNU, Institutt for moderne samfunnshistorie</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Trondheim</style></pub-location><isbn><style face="normal" font="default" size="100%">issn.1504-2944-2019-01-05</style></isbn><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Artikkelen analyserer tvang ved Kriminalasylet under asylets to første bestyrere, Waldemar Bødtker og Hans Evensen, i perioden 1895&amp;ndash;1915. Kriminalasylet var en spesialinstitusjon for mannlige kriminelle sinnssyke, og hadde som oppgave både å være en behandlingsanstalt og å sikre samfunnet fra potensielt farlige pasienter. Derfor hadde asylet i praksis en posisjon tilhørende både sinnssykeomsorgen og fengselsvesenet. Det var formelt en medisinsk institusjon, men ansvaret var lagt under Justisdepartementet. Artikkelen argumenterer for at bestyrerne av denne grunn hadde en todelt tilnærming til tvangsmiddelbruk. De fleste pasientene opplevde en hverdag i tråd med psykiatriens daværende idealer om human behandling, samtidig som enkeltpasienter som ble oppfattet som spesielt farlige, levde under et meget strengt tvangsregime med kontrollmetoder hentet fra fengselsvesenet. Dette illustreres gjennom pasienthistorier. Studien bygger blant annet på pasientjournaler og avdelingsrapporter fra asylets arkiv.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Doctor Thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">tvangsinnleggelse, tvangsmidler</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>36</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Johansen, TE</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Helliesen, KH</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Psykiatriambulanse Oslo 2020-en prosjektbeskrivelse</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Psykiatriambulanse</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">reduksjon</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">tvang</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2019</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">05/2019</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://fagarkivet-hioa.archive.knowledgearc.net/bitstream/handle/20.500.12199/3037/PARA3900%20knr%2028%2058.pdf?sequence=4&amp;isAllowed=y</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Oslo Met, Bachelor paramedic</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Oslo</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Mål.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Denne prosjektbeskrivelsen beskriver en fremgangsmåte for å kartlegge bruken av psykiatriambulanse og om dette vil reduserer tvangsbruk overfor akuttpsykiatriske pasienter prehospitalt i Oslo.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Forskningsdesign og metode.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;I dette prosjektet skal en psykiatriambulanse med utgangspunkt i PAM modellen fra Stockholm settes i drift i Oslo i 6 måneder. Det skal gjennomføres en kvalitativ studie hvor en skal ha semistrukturerte dybdeintervjuer av 15 ansatte på psykiatriambulansen. Det skal kartlegges om denne psykiatriambulansemodellen kan redusere tvangsbruk.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Forankring.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Dette prosjektet kan være med på å utvikle prehospital psykiatribehandling både nasjonalt og internasjonalt. Prosjektet har til hensikt å øke pasientmedvirkningen og redusere bruken av tvang i møte med akuttpsykiatriske pasienter.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Bachelor Thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">tvangsinnleggelse, tvangsmidler</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Tingulstad, Christina Ingeborg</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Tilsyn og kontroll med tvang i psykisk helsevern. En analyse og vurdering av Kontrollkommisjonens og Fylkesmannens funksjon innenfor psykisk helsevern sett opp mot formålet om å sikre pasientenes rettigheter</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Fylkesmannen</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Klage</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Kontroll</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Kontrollkommisjonen</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tilsyn</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">tvang</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2019</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">08/2019</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/68831/5/661.pdf</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiO, Det juridiske fakultet</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Oslo</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Sammendrag finnes ikke&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Master thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">etikk</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Tonje Galta Bru</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Tvang i psykisk helsevern</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">pasientopplevelse</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Sykepleier-pasient-relasjon</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">tvang</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2019</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://hvlopen.brage.unit.no/hvlopen-xmlui/bitstream/handle/11250/2599151/Bru56.pdf?sequence=1&amp;isAllowed=y</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Høgskulen på Vestlandet, bachelor i sykepleie</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Bakgrunn: Et menneskes integritet skal være ukrenkelig (Psykisk helsevernloven, 1999). Utøvelse av tvang er et alvorlig inngrep på et menneske, og det kommer mer og mer frem i media hvor stor tvangsbruk vi har i Norge. Temaet har nådd inn i politikken, og helseminister Bent Høie trekker frem at det nylig har blitt mer åpenhet rundt temaet psykisk helse (Høie, 2019). Det er en politisk målsetning at tvangsbruken i Norge skal reduseres (Helsebiblioteket, 2012).&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Problemstilling: Hvordan kan sykepleiere ved psykiatrisk avdeling bidra til å redusere bruk av tvang? Hensikt: Hensikten med oppgaven er å finne ut mer om pasienters og sykepleieres opplevelse av tvangsbruk samt bidra til å utvikle mer kunnskap rundt temaet.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Metode: Det anvendes litteraturstudium som metodisk tilnærming. Oppgaven er bygget på kvalitativ forskning samt systematiske oversikter, i tillegg til annen relevant litteratur. Funnene i valgt forskning drøftes i lys av teoretisk perspektiv før oppgaven avsluttes med en konklusjon.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Resultat: Forskning trekker frem at det trengs mer bevissthet rundt bruk av tvang i psykiatrien, da resultatene viser at ansatte ofte ser på tvangsbruk som omsorg og ikke alltid kritisk vurderer egen tvangsbruk mot pasienter. Flere av studiene kom frem til at pasientene følte seg mindre verdige, krenket og maktesløse etter å ha blitt utsatt for tvang. De ønsket selv at kommunikasjonen mellom pasientene og sykepleierne skulle forbedres, samtidig som de ønsket at sykepleierne tok seg bedre tid til dem.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Konklusjon: God kommunikasjon er nødvendig for å anerkjenne og ivareta pasientene. For å bygge relasjoner er det viktig å se hele pasienten, samt aktivt lytte. Uønskede situasjoner kan tidlig avverges dersom det blir brukt mer tid på pasientene og at de blir bedre sett av personalet. For å skape trygge rammer rundt pasientene er et terapeutisk miljø essensielt.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Bacheloroppgave</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">annet</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>17</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Tonje Lossius Husum</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Marit Helene Hem</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Reidar Pedersen</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">En studie av synet på etiske utfordringer relatert til arbeid med bruk av tvang hos ansatte i psykiske helsetjenester</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Etikk</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">helsepersonell</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">psykiske helsetjenester</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">tvang</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2018</style></year></dates><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Senter for medisinsk etikk ved universitetet i Oslo har gjennomført en nettbasert spørreundersøkelse av helsepersonells erfaringer med etiske utfordringer, tvang og krenkelser innen psykiske helsetjenester. Denne artikkelen presenterer en analyse av svarene som ble gitt på et åpent spørsmål om hva helsepersonell erfarte som etisk utfordrende i arbeidet relatert til bruk av tvang. Totalt 439 ansatte med ulik yrkesbakgrunn beskrev en eller flere etiske utfordringer. Svarene ble analysert med manifest innholdsanalyse og rangert etter hvor ofte de ble nevnt. Følgende etiske utfordringene ble nevnt oftest: 1. Tvil og usikkerhet angående bruk av formell tvang, 2. Andre former for restriksjoner, 3. Tvangsmedisinering, 4. Uenighet mellom berørte parter, 5. Utfordringer relatert til utføring av tvangstiltak, 6. Organisatoriske faktorer og mangelfulle ressurser, 7. Overdreven bruk av makt, maktmisbruk og uegnet personell. Studien bidrar med ny kunnskap om hva helsepersonell innen psykiske helsetjenester opplever som etisk utfordrende i sammenheng med bruk av tvang.&lt;/p&gt;</style></abstract><label><style face="normal" font="default" size="100%">Etikk</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>17</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Kristian Kise Haugland</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Thea Røstbakken</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">God fagutøvelse hindrer ikke overgrep</style></title><secondary-title><style face="normal" font="default" size="100%">Tidsskrift for Den Norske Laegeforening</style></secondary-title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Fagutøvelse</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Overgrep</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">tvang</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2018</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://tidsskriftet.no/2018/05/kommentar/god-fagutovelse-hindrer-ikke-overgrep</style></url></web-urls></urls><volume><style face="normal" font="default" size="100%">138</style></volume><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><issue><style face="normal" font="default" size="100%">8</style></issue><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Kommentar</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">Etikk</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Joakimsen, Kine Voll</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Kristiansen, Ingvil Julie</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Hvordan møte aggresjon hos pasienter som er innlagt på en akutt psykiatrisk avdeling for å unngå bruk av tvang? - En kvalitativ systematisk litteratur oversikt.</style></title><secondary-title><style face="normal" font="default" size="100%">Masteroppgave/UIS-HV/2018</style></secondary-title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">aggresjon</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Akutt</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">forebygge</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">innlagt</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">tvang</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2018</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">05/2018</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">http://hdl.handle.net/11250/2570428</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">University of Stavanger</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Stavanger</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Hensikten med denne oppgaven har vært å sette fokus på hvilke forebyggende tiltak en&lt;/p&gt;&lt;p&gt;sykepleier kan iverksett for å unngå bruk av tvangsbruk hos en aggressiv pasient. Gjennom en litteraturstudie er det søkt oversikt og innsikt i hva forskning sier om hvilke tiltak som fungerer for å roe ned en aggressiv pasient. Problemstillingen er følgende:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Hvordan møte aggresjon hos pasienter som er akutt innlagt ved psykiatrisk avdeling for å unngå bruk av tvang?&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Det teoretiske rammeverket har vært Thorgaard, Haga, and Psykiatrisk opplysning (2006) relasjonsverktøy og teori rundt avmakt. Metoden har vært en kvalitativ innholdsanalyse med en systematisk oversiktsartikkel.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Studien har vist at på tross av ulike kulturer og land er det flere fellestrekk ved de tiltak som sykepleierne iverksetter for å unngå bruk av tvang. Blant annet å fokusere på pasientens mestringsstrategier og personalets holdninger og ferdigheter.&lt;/p&gt;</style></abstract><label><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsmidler, Tvangsinnleggelse, Tvangsbehandling</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Mevåg, Ida Blokhus-Harr</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Menneskerettsvern og rettssikkerhet i tvangspsykiatri. Har implementeringen av FN-konvensjonen for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne har fått noen konsekvens for hvordan vi bruker tvang i psykisk helsevern?</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">CRPD</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">FN</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Menneskerettigheter</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">nedsatt funksjonsevne</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">rettssikkerhet</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">tvang</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2018</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">08/2018</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/62672/1/Ida-Master-Final.pdf</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiO, Det juridiske fakultet</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Oslo</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Sammendrag finnes ikke&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Master thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">etikk</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>6</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Bjørn Henning Østenstad</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Caroline Adolphsen</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Eva Naur</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Henriette Sinding Aasen</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Selvbestemmelse og tvang i helse- og omsorgstjenesten</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Helsehjelp</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Motstand</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Samtykke</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Selvbestemmelse</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">tvang</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2018</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com/primo-explore/fulldisplay?docid=BIBSYS_ILS71556463300002201&amp;context=U&amp;vid=UBTO&amp;lang=no_NO&amp;search_scope=default_scope</style></url></web-urls></urls><edition><style face="normal" font="default" size="100%">1</style></edition><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Fagbokforlaget</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Bergen</style></pub-location><pages><style face="normal" font="default" size="100%">302</style></pages><isbn><style face="normal" font="default" size="100%">978-82-450-1982-7</style></isbn><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Retten til å bestemme over egen kropp er et grunnleggende utgangspunkt både i nasjonal lovgivning og etter menneskerettighetene. Det gjelder også i møte med helsepersonell som tilbyr helsehjelp av god kvalitet og ut fra de beste formål. Men hvor langt rekker dette synspunktet? Når må det likevel kunne gripes inn og gis hjelp uten samtykke, eventuelt under motstand? I ni artikler drøftes ulike sider ved denne problematikken, som er særlig aktuell overfor enkeltpersoner med psykisk funksjonssvikt. Blant temaene som drøftes, er forholdet til internasjonale menneskerettigheter, forståelsen av ulike tvangsbegreper, forsvarlighet, involvering av pårørende, tvangsmedisinering i psykisk helsevern og rettssikkerhet for barn. Boken er et samarbeid mellom norske og danske rettsforskere, og inneholder både prinsipielle drøftinger og avklaring av mer konkrete problemstillinger.&lt;/p&gt;</style></abstract><label><style face="normal" font="default" size="100%">Etikk</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>17</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Olaf Gjerløw Aasland</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Tonje Lossius Husum</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Reidun Førde</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Reidar Pedersen</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Store forskjeller i holdninger til tvang blant fagfolk i psykiatrien</style></title><secondary-title><style face="normal" font="default" size="100%">Tidsskrift for Den Norske Laegeforening</style></secondary-title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Holdninger</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Psykiater</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Psykolog</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">tvang</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2018</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">04/2018</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://tidsskriftet.no/2018/05/debatt/store-forskjeller-i-holdninger-til-tvang-blant-fagfolk-i-psykiatrien</style></url></web-urls></urls><volume><style face="normal" font="default" size="100%">138</style></volume><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Som et ledd i myndighetenes forsøk på å redusere bruk av tvang i psykisk helsevern fikk Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo i 2011&amp;nbsp;midler til et bredt anlagt prosjekt. Formålet var å bidra til mer kunnskap om etiske utfordringer ved bruk av tvang og hvordan slike best kan håndteres. Et sentralt delprosjekt for å redusere tvangsbruk var å prøve ut og evaluere etiske refleksjonsgrupper på avdelingsnivå (&lt;a href=&quot;https://tidsskriftet.no/2018/05/debatt/store-forskjeller-i-holdninger-til-tvang-blant-fagfolk-i-psykiatrien#ref1&quot;&gt;1&lt;/a&gt;).&lt;/p&gt;&lt;p&gt;I samarbeid med Legeforskningsinstituttet (LEFO) var et annet delprosjekt å gjennomføre en nasjonal spørreundersøkelse blant de fem vanligste yrkesgruppene i psykisk helsevern og rusvern; psykiatere, psykologer, sykepleiere, andre fagutdannede og hjelpeyrker, bl.a. for å kartlegge yrkesmessige forskjeller. Et av målene var å undersøke holdninger til tvang. Den første artikkelen fra dette delprosjektet er nylig publisert (&lt;a href=&quot;https://tidsskriftet.no/2018/05/debatt/store-forskjeller-i-holdninger-til-tvang-blant-fagfolk-i-psykiatrien#ref2&quot;&gt;2&lt;/a&gt;), og vi ønsker her å dele resultatene med en bredere offentlighet.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Via aktuelle fagorganisasjoner ble det sendt elektroniske spørreskjemaer til alle medlemmer som arbeidet med psykisk helse eller rus, til sammen 15 576 i hele landet. Med denne indirekte utsendelsen var det ikke mulig å purre, og svarprosenten var 7,5 (1 160/15 576). I spørreskjemaet var det seks kliniske situasjoner hvor bruk av tvang kunne være aktuelt (&lt;a href=&quot;https://tidsskriftet.no/2018/05/debatt/store-forskjeller-i-holdninger-til-tvang-blant-fagfolk-i-psykiatrien#box1&quot;&gt;ramme 1&lt;/a&gt;). I hver vignett var det foreslått 3&amp;ndash;5 handlingsalternativer, der minst ett innebar bruk av tvang. På to av vignettene (D og E) var noen av alternativene ulovlige, men dette var ikke nevnt i spørreskjemaet.&lt;/p&gt;</style></abstract><issue><style face="normal" font="default" size="100%">9</style></issue><label><style face="normal" font="default" size="100%">Etikk</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Esser, Sarah Maria</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Det større bildet Helsepersonellets opplevelse av å tvangsernære pasienter ved behandling av anorexia nervosa</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">anorexia nervosa</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">helsepersonell</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">opplevelse tvangsernæring</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">sondeernæring</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">tvang</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsbehandling</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2017</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">08/2017</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/56865/1/Hovedoppgave-PSYC6100-Sarah-Maria-Esser.pdf</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiO, Psykologisk institutt</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Oslo</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Det å måtte bruke tvang på arbeidsplassen er en krevende arbeidsoppgave for helsepersonell ved ulike institusjoner innen psykisk helsevern (Norvoll &amp;amp; Lossius Husum, 2011). Denne oppgavens målsetting er å undersøke den subjektive opplevelsen helsepersonell har i ulike institusjoner når de jobber med å utføre tvang under måltidsrettet behandling av pasienter med diagnosen anorexia nervosa. Studiens hovedproblemstilling er å finne ut av den subjektive opplevelsen for helsepersonell når de jobber med å utføre tvangsbehandling i forbindelse med tvangsernæringsvedtak hos døgnpasienter med diagnosen AN. Studiens design er en kvalitativ undersøkelse med en fenomenologisk tilnærming (Smith, Flowers &amp;amp; Larkin, 2009). Datagrunnlaget er dybdeintervjuer med helsepersonell ved ulike institusjoner innen psykisk helsevern i Oslo og omegn som er godkjent for måltidsrettet tvangsbehandling av pasienter i døgnbehandling med diagnosen anorexia nervosa. Utvalget består av åtte informanter. Med utgangspunkt i erfaringer og opplevelser fra informantenes side er datamaterialet delt inn i fire hovedtemaer med ulike undertemaer. Disse fire hovedtemaene viste seg å være gjennomgående fremtredende i analysen av informantenes svar. De viste videre å kunne bidra med en ryddig oversikt som tydelig kan synliggjøre den subjektive opplevelsen til de ulike informantene og bidra med en helhetlig opplevelse. Resultater: Funn i undersøkelsen viser at det å utføre tvang kan medføre negative tanker og vonde følelser for helsepersonell. Informanter opplever en ambivalens og sterke følelser knyttet til at de kan se nødvendigheten av tvangen, samtidig som de kan oppleve det som smertefullt å gjennomføre selve tvangsbehandlingen. Videre viser undersøkelsen at det ser ut at gjennomføringen av tvangsernæringen kan legitimeres fra informantenes side av ytre forhold som vedtak, opplevd enighet blant helsepersonell, og at utførelsen av vedtaket er livsreddende for den enkelte pasienten. Spesielt en tanke om å redde livet til den enkelte pasienten i en akutt fase er en strategi som kan oppleves av informantene som en beskyttende faktor for å kunne være trygg i sin rolle under gjennomføringen av tvangsernæringsvedtak. Når det å tvangsernære pasienter oppleves som mer utfordrende, men allikevel må gjennomføres, opplever informantene at det å snakke med kollegaene om vanskelige følelser og tanker gjennom debriefing hjelper.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Master thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">erfaringsbaserte</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>17</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Ketil Lund</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Peter Christian Gøtzsche</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsmedisinering må forbys</style></title><secondary-title><style face="normal" font="default" size="100%">Kritisk juss</style></secondary-title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Menneskerettigheter</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Psykiatri</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">tvang</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsmedisinering</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">ulovlig praksis</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2016</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">30.juni 2016</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://www.idunn.no/doi/10.18261/issn.2387-4546-2016-02-03</style></url></web-urls></urls><volume><style face="normal" font="default" size="100%">42</style></volume><pages><style face="normal" font="default" size="100%">118-157</style></pages><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Artikkelen påviser at det nødvendige kunnskapsgrunnlaget for medikamentell tvangsbehandling aldri har foreligget. Medikamentene har liten positiv effekt på gruppenivå, forutsigbarheten av effekten for den enkelte pasient er tilsvarende liten samtidig som risikoen for skadevirkninger er betydelig. Tvangsmedisinering gjør langt mer skade enn gagn, og må forbys. Norsk praksis etterlever ikke kravet i psykisk helsevernloven &amp;ndash; oppstilt for å ivareta menneskerettslige forpliktelser &amp;ndash; om stor sannsynlighet for vesentlig bedring, før tvangsmedisinering kan iverksettes. Helsemyndighetene har lenge kjent til den ulovlige praksis, uten å ha foretatt seg noe for å komme den til livs. Menneskerettslige spørsmål kommenteres med utgangspunkt i CRPD &amp;ndash; FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter.&lt;/p&gt;</style></abstract><issue><style face="normal" font="default" size="100%">2</style></issue><label><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsbehandling</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Lise Kristine Alver Toverud</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Helsepersonells perspektiv på brukermedvirkning i en psykiatrisk avdeling</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Brukermedvirkning</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">health professionals</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">helsepersonells perspektiv</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">mental illness</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">tvang</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">use of coercion in mental health care</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">user participation</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2015</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://brage.inn.no/inn-xmlui/bitstream/handle/11250/2368602/Toverud.pdf?sequence=1&amp;isAllowed=y</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Høgskolen i Innlandet, master i folkehelsevitenskap</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Norsk sammendrag: Bakgrunn: Brukermedvirkning er et viktig begrep innen folkehelse. Myndighetene har gjennom føringer og lovverk lagt rammen for brukermedvirkning, men forskning viser at idealene fra myndighetene ikke er helt forenlig med dagens realiteter.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Hensikt: Studiens hensikt er å se på helsepersonells erfaringer med brukermedvirkning, og hvilke forhold som femmer og svekker brukermedvirkning på deres arbeidsplass.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Problemstillingen: Hvordan er helsepersonells forståelse av brukermedvirkning hos pasienter innlagt på et psykiatrisk sykehus/avdeling.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Metode og deltagelse: Studien bygger på kvalitativ metode, og datamaterialet er innhentet ved 10 individuelle intervjuer. Hermeneutikk er benyttet som den metodiske tolkningsrammen.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Resultater: Informantene viste bred forståelse for brukermedvirkning, og påpekte viktigheten med å praktisere det. Helsepersonell mener at gode relasjoner og holdninger er viktige faktorer som fremmer brukermedvirkning. Samtidig som et godt samarbeid med ledelsen legger grunnlaget for praktisering. Praktiseringen av brukermedvirkning varierte hos de ansatte, mens noen var ildsjeler tok andre lettere på oppgaven. Forhold som kunne skape utfordringer med å fremme brukermedvirkning var det elektroniske systemet de var pålagt å bruke. Helsepersonell uttrykte stor frustrasjon over et system som ikke la tilrette for brukermedvirkning, og da særlig med tanke på utforming av behandlingsplaner, noe brukeren i liten grad deltok i. For brukere som er underlagt tvungent psykisk helsevern mente helsepersonell at brukermedvirkning kunne begrense seg til det minimale. Helsepersonell mener de har et godt samarbeid med pårørende, men samtidig utrykker noen at dette arbeidet er utfordrende. Informantene opplever det som krevende når bruker og helsepersonell har forskjellige syn på hva som er sykdomsbilde. Noen av informantene hevdet at i noen tilfeller vil det være riktig å realitetsorientere brukeren.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Konklusjon: Det kommer frem flere synspunkter som synes å stå i kontrast til både helseforetakets og helsetilsynets retningslinjer. Samtidig er disse signalene tvetydige i og med at det også åpnes for skjønnsbasert tvangsutøvelse. Mangel på vilje til å gi fra seg makten fra helsepersonells sin side setter en demping på praktiseringen av brukermedvirkning. Nøkkelbegreper: Brukermedvirkning, helsepersonell, psykiske lidelser, tvangsbruk i psykisk helsevesen.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;English abstract:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Background: User interaction is an important concept within the public health. The government has, through guidelines and legislations, made the frame for user interaction but research shows that the ideals of the government are not consistent with current ideals.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Purpose: The studys purpose is to look at health personel&amp;rsquo;s personal experience with user interaction, and the factors that promote or impair any user interaction at their work.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Problem: How is the health personnel&amp;rsquo;s understanding of user interaction with patients hospitalized in a psychiatric ward?&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Method and participants: The study is based on qualitative method and the data is collected using 10 individual interviews. Hermeneutics is used as the methodological framework of interpretation.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Results: The informants showed a broad understanding of user interaction and pointed out the importance of practicing it. Health personel believe that good relations and attitudes are important factors that promote user interaction. A good working relationship with the management will at the same time lay down the groundwork for the practice. The practice of user interaction varied with the employees while some of them were enthusiasts others took the task easier. Circumstances which could create challenge to promote user interaction were the electronic system they were required to use. The health personnel expressed great frustration over a system that does not facilitate user interaction, especially considering the design of the treatment plan which the user participated with in a small degree. For users who are subject to compulsory psychiatric care health professionals meant that user interaction could be limited to the minimum. Health professionals believe that they have a good cooperation with relatives, but expresses at the same time that this work is challenging. The informants find it challenging when the users and health professionals have different views on what the clinical symptoms are. Some of them claimed that in some cases it would be correct to reality orientate the user.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Conclusion: It appears that there are several issues that seem to stand in contrast to both the health trust and the Board of Health guidelines. Meanwhile, these signals are ambiguous in that it also opens for discretion based coercion. The lack of willingness to give up power from health personel&amp;rsquo;s side puts a damper in the practice of user interaction.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Mastergradsoppgave</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">erfaringsbaserte</style></label></record></records></xml>