<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?><xml><records><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Gladheim, MN</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Kravet til manglende samtykkekompetanse for etablering og gjennomføring av tvungent psykisk helsevern</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">juridisk</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">juss</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Samtykkekompetanse</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsinnleggelse</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">tvunget psykisk helsevern</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2020</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">05/2020</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">http://hdl.handle.net/1956/24098</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiB, juridisk fakultet</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Bergen</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Master Thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">etikk</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Anna Vattekar Sandvoll</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Manglende samtykkekompetanse som vilkår for tvang i psykisk helsevern</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">juss</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Samtykkekompetanse</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2019</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">07/2019</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">http://hdl.handle.net/1956/20761</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Universitetet i Bergen, Det juridiske fakultet</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Bergen</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Avhandlinga tek føre seg nytt vilkår i psykisk helsevernlova &amp;sect;&amp;sect; 3-2, 3-3 og 4-4 som slår fast at pasienten må &amp;laquo;mange samtykkekompetanse&amp;raquo; for å underleggjast tvang. Vilkåret medfører ein nektingsrett for pasientar med samtykkekompetansen intakt. Spørsmålet om samtykkekompetanse skal ifølgje føresegnene avgjerast etter reglane i pasient- og brukarrettslova &amp;sect; 4-3. Føresegna er ikkje skreddarsydd for det psykiske helsevernet. Eit sentralt spørsmål i avhandlinga er difor korleis denne føresegna skal knyttast opp mot tvangsheimlane i psykisk helsevernlova. Avhandlinga drøftar også korleis tvangsheimlane i psykisk helsevernlova står seg ovanfor FN-konvensjonen om rettane til menneske med nedsett funksjonsevne (CRPD).&lt;/p&gt;</style></abstract><label><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsbehandling, Tvangsinnleggelse, Tvangsmidler</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>6</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Syse, A.</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Om endringene i psykisk helsevernloven fra 2017 - Mere juss og mindre fag?</style></title><secondary-title><style face="normal" font="default" size="100%">Dette brenner jeg for. Festskrift til Hege Brækhus 70 år</style></secondary-title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">juss</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Lovendring 2017</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Psykisk helsevernloven</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2019</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://www.fagbokforlaget.no/Dette-brenner-jeg-for/I9788245033120</style></url></web-urls></urls><edition><style face="normal" font="default" size="100%">1</style></edition><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Fagbokforlaget</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Oslo</style></pub-location><pages><style face="normal" font="default" size="100%">514</style></pages><isbn><style face="normal" font="default" size="100%">9788245033120</style></isbn><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Fagfellevurdert bokkapittel av Aslak Syse om endringene i psykisk helsevernloven fra&amp;nbsp;2017.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Sider 483 - 504&lt;/p&gt;</style></abstract><label><style face="normal" font="default" size="100%">Etikk</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Ida Cecilie Holten Sem</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Oda Vestby Hansen</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Tvungent psykisk helsevern - med hovedvekt på psykisk helsevernloven § 3-3</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">juss</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Psykisk helsevernloven</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Samtykkekompetanse</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2019</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">04/2019</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">http://urn.nb.no/URN:NBN:no-72082</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Universitet i Oslo, Det juridiske fakultet</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Oslo</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Antall vedtak om tvungent psykisk helsevern har vært stabilt de siste 12 årene. Det har blitt fattet omlag 8000 vedtak hvert år fordelt på omtrent 5 600 personer. I Norge er det en tverrpolitisk målsetting å oppnå økt frivillighet i psykisk helsevern. På bakgrunn av dette ble Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern av 2. juli 1999 (psykisk helsevernloven, phvl.) endret i 2017, hvor endringene innebar en innskjerping i adgangen til bruk av tvang i psykisk helsevern. Tall fra Norsk pasientregister viser en viss reduksjon i antall tvangsvedtak mot utgangen av 2017, noe som antas å ha en sammenheng med innføringen av vilkåret om manglende samtykkekompetanse. Tall fra Norsk pasientregister i 2018 indikerer imidlertid allerede nå at denne utviklingen ikke vil vedvare. I denne oppgaven har vi fastlagt innholdet i vilkårene som må være oppfylt for at tvungent psykisk helsevern skal kunne etableres eller opprettholdes etter phvl. &amp;sect; 3-3. Vi har identifisert hvilke formål, hensyn og internasjonale regler som ligger bak utformingen av lovens tvangsbestemmelse fordi vi mener det er en forutsetting å kjenne til grunnleggende hensyn og internasjonale rettskilder for å tolke og anvende lovens bestemmelse. I 2017 ble det i psykisk helsevernloven &amp;sect; 3-3 for etablering og opprettholdelse av tvungent psykisk helsevern innført et nytt selvstendig vilkår om at pasienten må mangle samtykkekompetanse. Vi har undersøkt eventuelle virkninger endringen har fått for vurderingen av om tvungent psykisk helsevern kan etableres eller opprettholdes, samt hvilken betydning endringen har for vurderingen av de øvrige vilkårene i &amp;sect; 3-3. Psykisk helsevernloven &amp;sect; 3-3 oppstiller syv kumulative vilkår, av materiell og prosessuell karakter, som må være oppfylt for at tvungent psykisk helsevern skal kunne etableres eller opprettholdes. Bestemmelsen er omfattende og vilkårene er strenge. Dette innebærer at den faglige ansvarlige står overfor vanskelige vurderinger i praksis. I realiteten treffes gjerne avgjørelsene i et hektisk arbeidsmiljø og i akutte situasjoner som krever raske avgjørelser. Samtidig er det tale om svært inngripende avgjørelser som kan få store konsekvenser for pasienten. Det kan være nødvendig å fatte tvangsvedtak om tvangsinnleggelse av hensyn til pasienten selv og samfunnsvernet. Bestemmelsen er utformet på en måte som skal ivareta pasientens grunnleggende rettsikkerhet og beslutningen skal alltid være den &amp;laquo;klart beste løsning&amp;raquo; for pasienten. Pasientens selvbestemmelsesrett og rettssikkerhet er ment styrket ved innføringen av det nye vilkåret om manglende samtykkekompetanse. Lovgiver oppstiller en generell målsetting i formålsbestemmelsen, jf. phvl. &amp;sect; 1-1, om å redusere bruken av tvang i psykisk helsevern. Styrking av pasientens selvbestemmelsesrett og rettssikkerhet er viktige tiltak for å sikre dette. En utfordring ved tolkningen og anvendelsen av vilkåret om manglende samtykkekompetanse er at begrepet kan oppfattes som vagt og upresist. Riktig anvendelse forutsetter dermed at helsepersonell har tilstrekkelig kunnskap om hvordan vilkåret skal forstås. Innføringen av vilkåret innebærer en omvelting av vurderingen av om tvungent psykisk helsevern skal kunne etableres eller opprettholdes. Ytterligere har vilkåret ført til endringer for vurderingen av de øvrige vilkårene i bestemmelsen. Blant annet har vi vist at behandlingsvilkåret ikke vil kunne komme til anvendelse overfor en samtykkekompetent person. Dette innebærer at pasienter som innehar sin samtykkekompetanse og som er til fare for egen helse ikke lenger vil kunne tvangsinnlegges etter &amp;sect; 3-3.&lt;/p&gt;</style></abstract><accession-num><style face="normal" font="default" size="100%">2019-08-01T23:47:42Z</style></accession-num><label><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsinnleggelse, TUD, Juss</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Line Pernille Bjørnstad Johnsen</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Hva er den reelle endringen ved innføringen av en kompetansebasert modell i vurderingen av tvang i psykisk helsevernloven?</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">juss</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Psykisk helsevernloven</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Samtykkekompetanse</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2018</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">12/2018</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">http://dspace.uib.no/bitstream/handle/1956/19065/80_JUS399_H18.pdf?sequence=1&amp;isAllowed=y</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Universitetet i Bergen, Det juridiske fakultet</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Bergen</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;I denne oppgaven vil jeg ta utgangspunkt i psykisk helsevernloven &amp;sect; 3-3, som inneholder vilkårene for vedtak om tvungent psykisk helsevern. Det skal gjøres rede for det nye vilkåret i bestemmelsen og hvilken reell betydning endingen har. Lovgivers intensjon fremgår av Prop. 147 L Endringer i psykisk helsevernloven mv. Hovedformålet med endringen var å styrke pasientens rett til å ta&amp;nbsp;beslutninger som får konsekvenser for egen helse . Departementet antok at lovendringen ville få&amp;nbsp;særlig betydning for pasienter som er underlagt langvarig tvangsmedisinering , og mente at&amp;nbsp;endringen ville innebære en sterkere rettsliggjøring av vilkårene , som kan lette overprøvingen. Jeg vil i oppgaven foreta en analyse av hvordan psykisk helsevernloven &amp;sect; 3-3 skal vurderes etter lovendringen. Jeg vil også gjøre en vurdering av om endringen i bestemmelsen er egnet til å oppnå en reell endring for pasientene, og om lovgivers intensjoner vil oppnås i praksis.&lt;/p&gt;</style></abstract><label><style face="normal" font="default" size="100%">Etikk, Juss</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>17</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Aslak Syse</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Store endringer i psykisk helsevernloven</style></title><secondary-title><style face="normal" font="default" size="100%">Tidsskrift for psykisk helsearbeid</style></secondary-title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">juss</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Psykisk helsevernloven</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Samtykkekompetanse</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2018</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://www.idunn.no/tph/2018/02-03/store_endringer_i_psykisk_helsevernloven</style></url></web-urls></urls><volume><style face="normal" font="default" size="100%">2018</style></volume><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Kritisk gjennomgang av psykisk helsevernloven, med fokus på lovendringen som trådte i kraft i 2017&lt;/p&gt;</style></abstract><issue><style face="normal" font="default" size="100%">02-03</style></issue><section><style face="normal" font="default" size="100%">236</style></section><label><style face="normal" font="default" size="100%">Etikk, Juss</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>36</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Tor Egil Viblemo</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Aslak Syse</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Fredrik Ellingsen</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Leif Oscar Olsen</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Sunniva-Bragdø-Ellenes</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Evaluering av kvaliteten på tvangsvedtak</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Etikk</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">filosof</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">juss</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2017</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://oxfordresearch.no/wp-content/uploads/2018/01/Evaluering-av-tvangsvedtak.pdf</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Oxford Research AS</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Regjeringen oppnevnte i juni 2016 et lovutvalg som skal utrede behov for endringer i tvangslovgivningen i helse- og omsorgssektoren (Tvangslovutvalget).1 De sentrale reglene om bruk av tvang i helseog omsorgssektoren er samlet i fire regelsett; psykisk helsevernloven, pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A (tvungen somatisk helsehjelp til blant annet demente), helse- og omsorgstjenestelovens kapittel 9 (tvang overfor psykisk utviklingshemmede) og kapittel 10 (tvangstiltak overfor rusmiddelavhengige). Dette gjør reglene uoversiktlige for både pasienter og behandlere. De nevnte regelsettene skal sikre forsvarlige tjenester til pasienter og brukere, og trekker grensen mellom lovlig og ulovlig tvang. Det er krav om at andre løsninger skal være prøvd før helse- og omsorgstjenesten vurderer bruk av tvang. Når det er nødvendig å bruke tvang, skal helse- og omsorgstjenesten ta beslutninger om tvangsbruk i tråd med loven. Internkontrollen skal sikre at tjenestene på området er i samsvar med gjeldende lover og forskrifter. Formålet med dette evalueringsoppdraget er å undersøke og evaluere kvaliteten på tvangsvedtak. Oppdraget omfatter en undersøkelse og evaluering av kvaliteten på vedtak fattet av kontrollkommisjonene, fylkesmennene og fylkesnemndene. Evalueringen er avgrenset til vedtak fattet av de respektive klageog overprøvingsinstansene. Oppdraget er todelt: En vedtaksanalyse og en spørreundersøkelse. Vedtaksanalysen har fokus på kvaliteten i begrunnelsen av vedtakene sett opp mot kravene i lov og andre rettsregler. Oppdraget omfatter ikke en materiell vurdering av om lovens vilkår for tvang er oppfylt i den enkelte sak. Spørreundersøkelsen har et videre fokus enn vedtakskvalitet (begrunnelsen i vedtakene) og vi har innhentet utfyllende informasjon om saksbehandlingen hos henholdsvis kontrollkommisjonene, fylkesmennene og fylkesnemndene. Oppdragets tidsperiode er juli 2017 til 31. desember 2017. Ved endringslov 10. februar 2017 nr. 6 ble det vedtatt en rekke endringer i psykisk helsevernlovens tvangsbestemmelser. Særlig viktige var endringer i phvl. kap. 3 og kap. 4. Disse endringene trådte i kraft 1. september 2017. Effekten av disse lovendringene avspeiles derfor ikke i den foreliggende undersøkelsen idet alle de undersøkte vedtakene er fattet i 2015 og 2016, dvs. før disse lovendringene ble vedtatt.&amp;nbsp;&lt;/p&gt;</style></abstract><label><style face="normal" font="default" size="100%">Etikk, Juss</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>6</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Aslak Syse</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Psykisk helsevernloven med kommentarer</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Etikk</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">filosofi</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">juss</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2016</style></year></dates><edition><style face="normal" font="default" size="100%">3</style></edition><pages><style face="normal" font="default" size="100%">544</style></pages><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Består av ordinær kommentarutgave samt fire særlige kapitler (Høyesterettsavgjørelser vedrørende psykisk helsevernloven , Juridiske problemer knyttet til behandlingen av personer med alvorlig spiseforstyrrelse, Juridiske problemer knyttet til behandlingen av rusmiddelbrukere, og Menneskerettslige aspekter, ved frihetsberøvelse og tvangs i behandlingsøyemed&lt;/p&gt;</style></abstract></record></records></xml>