<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?><xml><records><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Åsne Sørflaten</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Rettslig grunnlag for bruk av tvang i etableringsfasen for tvungent psykisk helsevern</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">juridisk</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">legalitetsprinsippet</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">rettslig grunnlag</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsinnleggelse</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">§3-3</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2021</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://bora.uib.no/bora-xmlui/bitstream/handle/11250/2772288/160_JUS399_V21.pdf?sequence=1&amp;isAllowed=y</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiB, juridisk fakultet</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Alle mennesker har en rett til frihet og en rett til et privatliv. I norsk rett følger dette av Grunnloven &amp;sect;&amp;sect; 94 og 102, og av Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) artikkel 5 og artikkel 8. 1 Likevel vil staten i visse tilfeller ha behov for å begrense disse rettighetene. Begrensningene vil på bakgrunn av rettighetenes betydning, oppleves som svært inngripende overfor individet. Legalitetsprinsippet vil derfor komme inn som en viktig sikkerhet for å sikre at individets rettssikkerhet blir ivaretatt. Inngrep i menneskerettighetene bør kun skje som en siste utvei, innenfor kontrollerte rammer og med tydelige vilkår. Psykisk helsevernloven gir en særskilt tillatelse til å gjøre inngrep i individets frihet og privatliv i de tilfeller hvor formålet er å gi vedkommende nødvendig helsehjelp.2 Loven stiller imidlertid mange og strenge vilkår for når inngrep uten samtykke kan foretas.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Oppgavens hovedproblemstilling er hvilken adgang psykisk helsevernloven gir til å bruke tvang i tidsperioden før det er fattet vedtak om tvungent psykisk helsevern etter phvl. &amp;sect; 3-3 a. Med &amp;laquo;tvang&amp;raquo; menes i denne sammenheng helsehjelp som gis &amp;laquo;uten at det er gitt samtykke&amp;raquo;, jf. definisjonen i phvl. &amp;sect; 1-2 tredje ledd. Begrepet omfatter følgelig både fysisk og psykisk tvang. For å besvare problemstillingen vil jeg foreta en rettsdogmatisk analyse av vilkårene for bruk av tvang i de relevante bestemmelsene i psykisk helsevernloven kapittel 3. Kapittelet regulerer etablering og opphør av tvungent psykisk helsevern, og enkelte av disse bestemmelsene vil derfor ha betydning for oppgavens problemstilling.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Oppgaven befinner seg på et rettsområde som for tiden er under utvikling. De siste årene har det særlig vært fokus på å øke vernet av borgernes rettssikkerhet innen tvungent psykisk helsevern.3 Bruk av tvang i perioden før pasienten formelt er innlagt på institusjon er videre i liten grad omtalt i forarbeider og juridisk litteratur. Oppgavens problemstilling er derfor aktuell som følge av at rekkevidden av disse tvangshjemlene delvis er uklare.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;For å skape en oversiktlig struktur i framstillingen vil etableringsprosessen for tvungent psykisk helsevern deles i fire faser. Disse fasene utgjør en tidsakse som vil danne strukturen i oppgavens hoveddel. Hva de ulike fasene innebærer kan best illustreres med et praktisk eksempel.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Mastergradsoppgave</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsinnleggelse, etikk</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Ina Danielsen</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Bruk av elektrokonvulsiv behandling (ECT) med samtykke og med nødrett som hjemmel. I hvilken grad finnes det rettshjemmel for behandlingsformen?</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">ECT</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">elektrokonvulsiv terapi</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">nødrett</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">rettslig grunnlag</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Samtykke</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2018</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">07/2018</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://bora.uib.no/bora-xmlui/bitstream/handle/1956/18543/29_JUS399_V18.pdf?sequence=1&amp;isAllowed=y</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiB, juridisk fakultet</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Bergen</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Avhandlingen vil drøfte i hvilken grad det finnes rettshjemmel for bruk av elektrokonvulsiv behandling (ECT) med samtykke og med nødrett som hjemmel. ECT er en behandlingsform som innebærer at man fører små mengder strøm gjennom hjernen med intensjon om å utløse krampeanfall. Behandlingsformen har dokumentert god effekt ved affektive lidelser, men er også mye kritisert. Det er fortsatt ikke kartlagt den eksakte virkningsmekanismen, effekt, bivirkninger og om det kan føre til varig hjerneskade eller ikke.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Det har de siste årene vært mer fokus på de juridiske uklarhetene, bivirkninger og flere betenkeligheter med gjennomføringen av elektrokonvulsiv behandling. Behandlingsformen er å anse som et alvorlig inngrep og det knytter seg flere problemstillinger til tema; både juridisk, etisk og faglig. Det finnes ikke en lovbestemmelse som direkte regulerer bruken av ECT. Det blir derfor de mer generelle reglene i psykisk helsevernloven og pasient- og brukerrettighetsloven som legger føringene for behandlingsformen i Norge samt. bestemmelser om nødrett.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Oppgaven vil behandle to hovedproblemstillinger; rettslig hjemmel for ECT med samtykke og ECT uten samtykke og med nødrett som hjemmel. Avhandlingen vil i det vesentlige være rettsdogmatisk, men også ha innslag av rettspolitisk drøftelse.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Oppgaven vil først ta for seg verdigrunnlaget og de overordnende rettslige prinsippene. Deretter vil jeg drøfte bruk av ECT med samtykke som hjemmel, og etterpå vil jeg drøfte bruken på nødrettslig grunnlag. Avslutningsvis vil jeg vurdere om nåværende situasjon er rettslig holdbar og om behandlingsformen bør lovfestes. Oppgaven vil være avgrenset mot mennesker over 18 år som ikke er umyndiggjort.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Mastergradsoppgave</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">etikk</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">May Elin Olsen</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">ECT og nødrett. Er ECT på nødrettsgrunnlag i tråd med lovkravet i Grunnloven § 113?</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">ECT</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">elektrokonvulsiv terapi</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">grunnloven</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">nødrett</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">rettslig grunnlag</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">§113</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2018</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">12/2018</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/16950/thesis.pdf?sequence=1&amp;isAllowed=y</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiT, juridisk fakultet</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Tromsø</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Oppgaven omhandler elektrosjokkbehandling på nødrettsgrunnlag. Ved denne oppgaven vil det foretas en drøftelse av legalitetsprinsippet og lovkravet i EMK.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Mastergradsoppgave</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">etikk</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Mari Aspaas Skjegstad</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Bruk av tvang etter psykisk helsevernloven § 3-3 overfor personer med alvorlig spiseforstyrrelse - En analyse av grunnvilkåret &quot;alvorlig sinnslidelse&quot; med særlig fokus på Rt. 2015 s. 913</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">høyesterett</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">rettslig grunnlag</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">spiseforstyrrelse</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsbehandling</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">tvangsernæring</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsinnleggelse</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2016</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://bora.uib.no/bora-xmlui/bitstream/handle/1956/15448/152862895.pdf?sequence=1&amp;isAllowed=y</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiB, juridisk fakultet</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;I det følgende vil det ses nærmere på de materielle vilkår i psykisk helsevernloven &amp;sect; 3-3 nr.3. Hovedvekten av analysen vil gå på grunnvilkåret &amp;laquo;alvorlig sinnslidelse&amp;raquo;, hvordan dette skal forstås og i hvilken grad vilkåret omfatter pasienter med alvorlig spiseforstyrrelse. For å gjennomføre denne analysen vil alminnelige juridiske kilder anvendes.7 Det vil særlig ses på forarbeider til psykisk helsevernloven, retningslinjer og rundskriv rundt temaet spiseforstyrrelser og tvang, samt relevant rettspraksis. Høyesterett avsa i 2015 en dom om spiseforstyrrelser og tvungent psykisk helsevern, som har fått stor betydning da det er den første Høyesterettsdommen som drøfter dette tema. Dommen inntatt i Rt. 2015 s. 913 vil derfor bli gjennomgått grundig i denne oppgaven, se punkt 3.2. Rettskildebildet for øvrig vil bli omtalt under punkt 3 flg.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Mastergradsoppgave</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">etikk</style></label></record></records></xml>