<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?><xml><records><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>27</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Esben Søndergaard Bruun Olesen</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Trond Bliksvær</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Lea Louise Videt</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Marius Storvik</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Lena Augusta Ulfseth</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Willy Lichtwarck</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%"> GRENSESETTING OG BRUK AV TVANG OVERFOR BARN I FOSTERHJEM</style></title><secondary-title><style face="normal" font="default" size="100%">GRENSESETTING OG BRUK AV TVANG OVERFOR BARN I FOSTERHJEM</style></secondary-title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">barn</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">fosterhjem</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">grensesetting</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">tvang</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2023</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">08/2023</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/30431/article.pdf?sequence=2&amp;isAllowed=y</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Nordlandsforskning AS</style></publisher><isbn><style face="normal" font="default" size="100%">978-82-7321-872-8</style></isbn><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Denne forskningsrapporten undersøker grensesetting og bruk av tvang overfor barn som bor i fosterhjem. Studien er utført på oppdrag fra Barne-, ungdoms- - og familiedirektoratet (Bufdir). Med utgangspunkt i oppdraget fra Bufdir undersøkes følgende problemstillinger i rapporten: i) Det analyseres hvordan relevante aktører oppfatter og opplever grensesetting og bruken av tvang i fosterhjem, og hvordan de forstår grensen mellom forsvarlig grensesetting og uønsket grensesetting eller tvang. Dette gjelder unge som bor i fosterhjem, fosterforeldre, ansatte i barneverntjenester, tilsynspersoner og ansatte hos statsforvalteren. ii) Det gjennomføres en kartlegging av omfanget og innholdet av grensesetting og tvangsbruk i norske fosterhjem, herunder en kartlegging av hvordan fosterforeldre håndterer tvangssituasjoner og hvilke strategier som benyttes for å forebygge uønsket grensesetting og tvang. iii) Tilsynssystemets funksjon i relasjon til grensesetting og tvang i fosterhjem undersøkes. iv) Det gjennomføres en kartlegging av hvilke forebyggende tiltak og støtteforanstaltninger fosterhjem mottar for å begrense bruken av tvang og uønsket grensesetting. v) Med utgangspunkt i gjeldende lover og forskrifter, samt funnene i rapporten, undersøkes det om den rettslige reguleringen av tvangsbruk i fosterhjem er tilstrekkelig. Basert på funnene i rapporten presenteres en rekke anbefalinger om bruk av grensesetting og tvang overfor barn som bor i fosterhjem. Rapporten bygger på et forskningsdesign som benytter både kvalitativ og kvantitativ metode. Det kvantitative materialet omfatter to nasjonale spørreundersøkelser til henholdsvis fosterforeldre og ledere av landets barnevernstjenester. Det kvalitative materialet omfatter intervjuer med følgende aktører: 1) barn og unge som bor, eller har bodd, i fosterhjem. 2) fosterforeldre, 3) ansatte i barnevernet, 4) tilsynspersoner og 5) ansatte hos statsforvalterne. Analytisk tas det utgangspunkt i den metodologiske og teoretiske retningen institusjonell etnografi, hvor sosiale fenomener undersøkes med et nedenfra-opp perspektiv. Dermed vektlegges perspektivet til aktørene og deres erfaringer og fortellinger forstås ut fra den institusjonelle konteksten de befinner seg i.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Rapport</style></work-type></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Helene Sørland</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Mani som fenomen og grensesetting som metode: En systematisk litteraturstudie</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">bipolar</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">grensesetting</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">mani</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">miljøterapi</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Skjerming</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Sykepleie</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2016</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/bitstream/handle/11250/2415890/S%c3%b8rland%2c%20H.%202016.pdf?sequence=1&amp;isAllowed=y</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">NTNU, Institutt for helsevitenskap</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Ålesund</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Hensikt: Belyse hvordan sykepleier kan utøve grensesetting på en terapeutisk måte. Grensesettingen er rettet mot maniske pasienters nedsatte impulskontroll og destruktive atferd. Metode: Oppgaven er basert på en systematisk litteraturstudie. Det er utført søk i nasjonale og internasjonale databaser for perioden 2005 til 2016. Innholdsanalyse ble utført med bakgrunn i ti inkluderte studier - åtte kvalitative- og to review studier. Resultat: Fire hovedkategorier ble identifisert: 1) Etablere en relasjon, 2) Utøve grensesetting, 3) Skjerming, 4) Å arbeide i team. Å etablere en terapeutisk allianse basert på tillit, tilstedeværelse og respekt omtales som en forutsetning for å lykkes med grensesetting. Tilnærmingen basert på anerkjennelse omtales som hensiktsmessig, men viser seg å kombineres med en mer korrigerende tilnærming. Skjerming og bruk av tvang utgjør et spenningsforhold mellom behandling og kontroll med stort behov for etisk refleksjon. Støtte, tillit og god kommunikasjon mellom kollegaer er viktig for å håndtere krevende situasjoner som aggressiv atferd og bruk av tvang. Konklusjon: Skal sykepleier kunne ivareta pasientens integritet i situasjonen, handler det i stor grad om å korrigere atferden på en anerkjennende måte. Essensielt er å etablere en terapeutisk allianse basert på samarbeid, ikke minst å fremtre rolig, konsistent og respektfullt. En aktiv og bevisst refleksjonsprosess omkring personalets tilnærmingsmetoder er nødvendig for å forstå pasientens atferd, konsekvenser av praksis samt for å kunne vurdere forbedringspotensial og alternative tilnærmingsmetoder.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Purpose: To illuminate how a nurse can exert limit setting in a therapeutic way. The limit setting is directed toward manic patient&amp;#39;s reduced impulse control and destructive behaviour. Method: This thesis is based on a systematic study of literature. Searches has been performed in national and international databases for the period between 2006 and 2016. Content analysis was performed based on ten included studies - eight qualitative and two review studies. Result: Four major categories were identified: 1) Establishing a relationship, 2) Exerting limit setting, 3) &amp;quot;Open-area seclusion&amp;quot; 4) Teamwork. Establishing a therapeutic alliance based on trust, presence and respect is referred to as a prerequisite for successful limit setting. An approach based on recognition is referred to as appropriate, but tends to be combined with a corrective approach. &amp;quot;Open-area seclusion&amp;quot; and use of force constitute a tension between treatment and control and demand a large degree of ethical reflection. Support, trust and good communication between colleagues is essential when dealing with difficult situations such as aggressive behaviour and use of force. Conclusion: For a nurse to be able to safeguard a patient&amp;#39;s integrity in a situation it is important to correct unwanted behaviour in an appreciative manner. It is essential to establish a therapeutic alliance based on cooperation and above all to appear calm, consistent and respectful. An active and conscious process of reflection on the staff&amp;#39;s approaches are essential to understand the patient&amp;#39;s behaviour, consequences of practice as well as assessing the potential for improvement and alternative approaches.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Bacheloroppgave</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">tvangsmidler</style></label></record></records></xml>