<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?><xml><records><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>36</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Kiperberg, R</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Autonomi og menneskeverd i møte hos tvangsutsatte mennesker</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Autonomi</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Etikk</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">menneskeverd</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2020</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">04/2020</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://himolde.brage.unit.no/himolde-xmlui/bitstream/handle/11250/2683787/fordypning_kiperberg.pdf?sequence=1</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Høgskolen i Molde</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Molde</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Det har i de siste årene innen rus og psykisk helse vært stort fokus på selvbestemmelse, brukermedvirkning og å redusere bruken av tvang. Likevel får flere tusen mennesker hvert år helsehjelp under tvang innen psykisk helsevern. Det er store subjektive forskjeller i opplevelsen av å bli utsatt for tvang. Noen mennesker opplever det å bli utsatt for tvang som traumatisk, krenkende og et angrep på deres menneskeverd. De kjenner på fortvilelse, aggresjon, tristhet og depresjon. Andre opplever tvangen som en slags omsorg og hjelp til å få det bedre. For en skal forstå mennesker sine opplevelser av å bli utsatt for tvang må vi få tilgang til den enkeltes erfaring. Hvordan et menneske opplever et og tilsynelatende samme tvangsvedtak vil variere, dette fordi vi mennesker er subjektive vesener med vår egne indre referanseramme. Tvang og makt er ikke bare aktuelt når det gjelder fare for eget liv og helse, men kan handle like mye om hvordan vi møter klienten i den daglige samhandlingen. Det fremkommer gjennom refleksjonene rundt Lars, at måten miljøterapeuten møter og samhandler på, kan være med å styrke eller svekke opplevelsen av autonomi og menneskeverd. Disse verdiene står ifølge humanistisk perspektiv sterkt og er svært sentrale. Menneskeverdet er en iboende, ukrenkelig og uendelig verdi, som trer i kraft av det å være menneske. Et hvert menneske har autonomi og rett til å bestemme over seg selv. Denne retten frafaller i situasjoner der mennesker oppfattes å ikke være kompetent til å forstå konsekvensen av egne valg, knytt til alvorlig fare for eget liv og helse. En griper da inn i forhold til menneskets frihet, med formål om å ivareta menneske eller unngå at han blir skadet, selv om mennesket motsetter seg dette. Vurdering om bruk av tvang utgjør alltid et etisk dilemma, der en vil forsøke å ivareta mennesket sin autonomi, men samtidig hindre helseskade. For å redusere bruken av tvang og finne andre løsninger må tørre å snakke åpent sammen, inkludere brukeren, pårørende og samarbeide på tvers av tjenestene.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Bachelor Thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">etikk</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>17</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Tonje Lossius Husum</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Marit Helene Hem</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Reidar Pedersen</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">En studie av synet på etiske utfordringer relatert til arbeid med bruk av tvang hos ansatte i psykiske helsetjenester</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Etikk</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">helsepersonell</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">psykiske helsetjenester</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">tvang</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2018</style></year></dates><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Senter for medisinsk etikk ved universitetet i Oslo har gjennomført en nettbasert spørreundersøkelse av helsepersonells erfaringer med etiske utfordringer, tvang og krenkelser innen psykiske helsetjenester. Denne artikkelen presenterer en analyse av svarene som ble gitt på et åpent spørsmål om hva helsepersonell erfarte som etisk utfordrende i arbeidet relatert til bruk av tvang. Totalt 439 ansatte med ulik yrkesbakgrunn beskrev en eller flere etiske utfordringer. Svarene ble analysert med manifest innholdsanalyse og rangert etter hvor ofte de ble nevnt. Følgende etiske utfordringene ble nevnt oftest: 1. Tvil og usikkerhet angående bruk av formell tvang, 2. Andre former for restriksjoner, 3. Tvangsmedisinering, 4. Uenighet mellom berørte parter, 5. Utfordringer relatert til utføring av tvangstiltak, 6. Organisatoriske faktorer og mangelfulle ressurser, 7. Overdreven bruk av makt, maktmisbruk og uegnet personell. Studien bidrar med ny kunnskap om hva helsepersonell innen psykiske helsetjenester opplever som etisk utfordrende i sammenheng med bruk av tvang.&lt;/p&gt;</style></abstract><label><style face="normal" font="default" size="100%">Etikk</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>5</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Husum, Tonje Lossius</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Pedersen, Reidar</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Hem, Marit Helene</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">En brytningstid i synet på psykiske vansker og behandling - Etiske utfordringer ved bruk av tvang</style></title><secondary-title><style face="normal" font="default" size="100%">Michael</style></secondary-title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Etikk</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2017</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">http://hdl.handle.net/10852/64191</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Det norske medicinske Selskab</style></publisher><volume><style face="normal" font="default" size="100%">14</style></volume><pages><style face="normal" font="default" size="100%">55-67</style></pages><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Helsetjenestene innehar mulighet til å bruke makt for å hjelpe mennesker i sårbare livssituasjoner. Dette gir også mulighet til maktmisbruk. Det er mange eksempler fra historien som viser at det har fart galt av sted, og understreker hvor viktig det er å kontinuerlig ha etiske vurderinger og kritisk refleksjon i all utføring av helse- og omsorgsarbeid. De siste 20 årene har vi sett et økt fokus på demokratiske prosesser innenfor helsetjenesten, og enkeltindividet har fått sterkere rettigheter og rettsvern. Dette har ført til krav om økt brukermedvirkning, pasientrettigheter og likeverdighet mellom pasient og helsepersonell. De psykiske helsetjenestene har gått inn i en ny tid med økt oppmerksomhet på pasienters egne opplevelser, menneskerettigheter og med mer samarbeidsbaserte arbeidsformer. Hvordan skal ulike legitime interesser avveies hvis de står mot hverandre &amp;ndash; for eksempel hjelpeplikten versus pasientens selvbestemmelse, og pasientens ønsker versus andres sikkerhet (for eksempel pårørende eller samfunnet)? Hva kjennetegner gode beslutningsprosesser der pasienten er alvorlig syk? Hvordan bør helsepersonell håndtere usikkerheten knyttet til effekt av bruk av tvang? Hvordan kan man definere tvang på en god måte? Disse spørsmålene representerer sentrale etiske utfordringer ved bruk av tvang.&lt;/p&gt;</style></abstract><label><style face="normal" font="default" size="100%">etikk</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>36</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Tor Egil Viblemo</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Aslak Syse</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Fredrik Ellingsen</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Leif Oscar Olsen</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Sunniva-Bragdø-Ellenes</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Evaluering av kvaliteten på tvangsvedtak</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Etikk</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">filosof</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">juss</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2017</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://oxfordresearch.no/wp-content/uploads/2018/01/Evaluering-av-tvangsvedtak.pdf</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Oxford Research AS</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Regjeringen oppnevnte i juni 2016 et lovutvalg som skal utrede behov for endringer i tvangslovgivningen i helse- og omsorgssektoren (Tvangslovutvalget).1 De sentrale reglene om bruk av tvang i helseog omsorgssektoren er samlet i fire regelsett; psykisk helsevernloven, pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A (tvungen somatisk helsehjelp til blant annet demente), helse- og omsorgstjenestelovens kapittel 9 (tvang overfor psykisk utviklingshemmede) og kapittel 10 (tvangstiltak overfor rusmiddelavhengige). Dette gjør reglene uoversiktlige for både pasienter og behandlere. De nevnte regelsettene skal sikre forsvarlige tjenester til pasienter og brukere, og trekker grensen mellom lovlig og ulovlig tvang. Det er krav om at andre løsninger skal være prøvd før helse- og omsorgstjenesten vurderer bruk av tvang. Når det er nødvendig å bruke tvang, skal helse- og omsorgstjenesten ta beslutninger om tvangsbruk i tråd med loven. Internkontrollen skal sikre at tjenestene på området er i samsvar med gjeldende lover og forskrifter. Formålet med dette evalueringsoppdraget er å undersøke og evaluere kvaliteten på tvangsvedtak. Oppdraget omfatter en undersøkelse og evaluering av kvaliteten på vedtak fattet av kontrollkommisjonene, fylkesmennene og fylkesnemndene. Evalueringen er avgrenset til vedtak fattet av de respektive klageog overprøvingsinstansene. Oppdraget er todelt: En vedtaksanalyse og en spørreundersøkelse. Vedtaksanalysen har fokus på kvaliteten i begrunnelsen av vedtakene sett opp mot kravene i lov og andre rettsregler. Oppdraget omfatter ikke en materiell vurdering av om lovens vilkår for tvang er oppfylt i den enkelte sak. Spørreundersøkelsen har et videre fokus enn vedtakskvalitet (begrunnelsen i vedtakene) og vi har innhentet utfyllende informasjon om saksbehandlingen hos henholdsvis kontrollkommisjonene, fylkesmennene og fylkesnemndene. Oppdragets tidsperiode er juli 2017 til 31. desember 2017. Ved endringslov 10. februar 2017 nr. 6 ble det vedtatt en rekke endringer i psykisk helsevernlovens tvangsbestemmelser. Særlig viktige var endringer i phvl. kap. 3 og kap. 4. Disse endringene trådte i kraft 1. september 2017. Effekten av disse lovendringene avspeiles derfor ikke i den foreliggende undersøkelsen idet alle de undersøkte vedtakene er fattet i 2015 og 2016, dvs. før disse lovendringene ble vedtatt.&amp;nbsp;&lt;/p&gt;</style></abstract><label><style face="normal" font="default" size="100%">Etikk, Juss</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>6</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Aslak Syse</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Psykisk helsevernloven med kommentarer</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Etikk</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">filosofi</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">juss</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2016</style></year></dates><edition><style face="normal" font="default" size="100%">3</style></edition><pages><style face="normal" font="default" size="100%">544</style></pages><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Består av ordinær kommentarutgave samt fire særlige kapitler (Høyesterettsavgjørelser vedrørende psykisk helsevernloven , Juridiske problemer knyttet til behandlingen av personer med alvorlig spiseforstyrrelse, Juridiske problemer knyttet til behandlingen av rusmiddelbrukere, og Menneskerettslige aspekter, ved frihetsberøvelse og tvangs i behandlingsøyemed&lt;/p&gt;</style></abstract></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Ida Marie Ringerud</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">ETISKE UTFORDRINGER I MØTE MED SELVSKADING</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Etikk</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">etiske utfordringer</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Selvskading</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2011</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/29490/ProsjektoppgavexMedisin.pdf?sequence=1&amp;isAllowed=y</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiO, Det medisinske fakultet</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Oslo</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Bakgrunn: Selvskading er et vanlig forekommende symptom blant mange unge, og det kan være vanskelig å vite hvordan man bør behandle det og reagere på det for helsepersonell som møter selvskading. Jeg ønsket å finne ut hva man vet om villet selvskade i Norge, og drøfte de juridiske og etiske aspektene ved de ulike behandlingsalternativene.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Materiale og metode: For å få kunnskap om norske forhold har jeg lest artikler og lærebøker skrevet av ledende klinikere og forskere, samt søkt i PubMed om behandlingsstrategier. For å få kunnskap om etiske prinsipper har jeg satt meg inn i anbefalt litteratur i medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo. Jeg har videre anvendt de relevante norske helselovene for å belyse de juridiske aspektene.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Resultater: Selvskading forekommer hos 10 % av norske 15- og 16-åringer. Det er vanligvis ikke et uttrykk for suicidalitet, men suicidrisikoen er økt bland selvskadere. Selvskading er en mestringsstrategi for å håndtere vanskelige emosjoner, og holdes vanligvis skjult. Det er uenighet om hvilke behandlingsstrategier som er å foretrekke, og det fins ingen retningslinjer. Juridisk er forholdene omkring autonomi, plikt til å yte nødvendig helsehjelp og bruk av tvangsmidler ikke helt klare. Etisk er det flere viktige prinsipper som brytes i alle behandlingsalternativer.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Tolkning: Når behandling skal velges, må viktige etiske prinsipper vektes mot hverandre. Det beste valget etisk sett er det som bryter færrest prinsipper og forårsaker minst skade, alle forhold tatt i betraktning. Prinsippet om autonomi kan ofte komme i konflikt med plikten til å redde liv.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Background: Deliberate self-injury is a common symptom in many youths, and it can be difficult to know how treat it and react to it for the health personnel that are set to care for the patients. I wanted to find out what is known about deliberate self-injury in Norway, and discuss the legal and ethical aspects in different treatment options.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Material and Methods: To get an overview on Norwegian conditions, I have read and studied various articles and books produced by leading clinicians and researchers, and searched in PubMed on treatment options. To learn more about ethical principles I have studied the recommended curriculum of Medical Ethics at UiO. I have used the relevant Norwegian health laws to illuminate the legal aspects.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Results: Deliberate self-injury is found to occur in 10 % of Norwegian 15 and 16 year olds. It is usually not an expression of suicidality, but suicide risk is increased among self-injurers. Self-injury is a coping strategy to deal with difficult emotions, and is mostly kept secret. There is disagreement when it comes to treatment strategies, and there are no guidelines. Legally the conditions on autonomy, obligations of providing necessary health care and use of cohesive means are not clear. Ethically there are important principles that are violated in all treatment options.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Interpretation: When treatment is to be chosen, important ethical principles must be balanced against each other. The best ethical option violates fewest principles and causes least harm, all conditions considered. The principle of autonomy can often be in conflict with the obligation of saving lives.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Mastergradsoppgave</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">etikk</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>17</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Aslak Syse</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Tore Nilstun</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Ulike regler - lik lovforståelse? Om tvangsregulering og verdikonflikter i nordisk psykiatri</style></title><secondary-title><style face="normal" font="default" size="100%">Tidsskrift for Rettsvitenskap</style></secondary-title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Etikk</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">lovverk</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Verdier</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">1997</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://www.idunn.no/tfr/1997/05/ulike_regler_lik_lovforstaaelse_om_tvangsregulering_og_ve</style></url></web-urls></urls><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Trykt</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">Etikk</style></label></record></records></xml>