<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?><xml><records><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Helene Sørland</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Mani som fenomen og grensesetting som metode: En systematisk litteraturstudie</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">bipolar</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">grensesetting</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">mani</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">miljøterapi</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Skjerming</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Sykepleie</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2016</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/bitstream/handle/11250/2415890/S%c3%b8rland%2c%20H.%202016.pdf?sequence=1&amp;isAllowed=y</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">NTNU, Institutt for helsevitenskap</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Ålesund</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Hensikt: Belyse hvordan sykepleier kan utøve grensesetting på en terapeutisk måte. Grensesettingen er rettet mot maniske pasienters nedsatte impulskontroll og destruktive atferd. Metode: Oppgaven er basert på en systematisk litteraturstudie. Det er utført søk i nasjonale og internasjonale databaser for perioden 2005 til 2016. Innholdsanalyse ble utført med bakgrunn i ti inkluderte studier - åtte kvalitative- og to review studier. Resultat: Fire hovedkategorier ble identifisert: 1) Etablere en relasjon, 2) Utøve grensesetting, 3) Skjerming, 4) Å arbeide i team. Å etablere en terapeutisk allianse basert på tillit, tilstedeværelse og respekt omtales som en forutsetning for å lykkes med grensesetting. Tilnærmingen basert på anerkjennelse omtales som hensiktsmessig, men viser seg å kombineres med en mer korrigerende tilnærming. Skjerming og bruk av tvang utgjør et spenningsforhold mellom behandling og kontroll med stort behov for etisk refleksjon. Støtte, tillit og god kommunikasjon mellom kollegaer er viktig for å håndtere krevende situasjoner som aggressiv atferd og bruk av tvang. Konklusjon: Skal sykepleier kunne ivareta pasientens integritet i situasjonen, handler det i stor grad om å korrigere atferden på en anerkjennende måte. Essensielt er å etablere en terapeutisk allianse basert på samarbeid, ikke minst å fremtre rolig, konsistent og respektfullt. En aktiv og bevisst refleksjonsprosess omkring personalets tilnærmingsmetoder er nødvendig for å forstå pasientens atferd, konsekvenser av praksis samt for å kunne vurdere forbedringspotensial og alternative tilnærmingsmetoder.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Purpose: To illuminate how a nurse can exert limit setting in a therapeutic way. The limit setting is directed toward manic patient&amp;#39;s reduced impulse control and destructive behaviour. Method: This thesis is based on a systematic study of literature. Searches has been performed in national and international databases for the period between 2006 and 2016. Content analysis was performed based on ten included studies - eight qualitative and two review studies. Result: Four major categories were identified: 1) Establishing a relationship, 2) Exerting limit setting, 3) &amp;quot;Open-area seclusion&amp;quot; 4) Teamwork. Establishing a therapeutic alliance based on trust, presence and respect is referred to as a prerequisite for successful limit setting. An approach based on recognition is referred to as appropriate, but tends to be combined with a corrective approach. &amp;quot;Open-area seclusion&amp;quot; and use of force constitute a tension between treatment and control and demand a large degree of ethical reflection. Support, trust and good communication between colleagues is essential when dealing with difficult situations such as aggressive behaviour and use of force. Conclusion: For a nurse to be able to safeguard a patient&amp;#39;s integrity in a situation it is important to correct unwanted behaviour in an appreciative manner. It is essential to establish a therapeutic alliance based on cooperation and above all to appear calm, consistent and respectful. An active and conscious process of reflection on the staff&amp;#39;s approaches are essential to understand the patient&amp;#39;s behaviour, consequences of practice as well as assessing the potential for improvement and alternative approaches.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Bacheloroppgave</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">tvangsmidler</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Henriette Holden</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">«Kvifor stoppa de meg ikkje?»</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">innskrenket kontakt med omverdenen</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">mani</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">omsorg</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">respekt</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Skjerming</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">sosiale medier</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">ukritisk autonomi</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2014</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://hvlopen.brage.unit.no/hvlopen-xmlui/bitstream/handle/11250/197305/Bach2014_Holden.pdf?sequence=1&amp;isAllowed=y</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Høgskulen på Vestlandet</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Bruk av sosiale media aukar i popularitet, og mange delar informasjon eller bilete offentleg. Dette kan medføre vanskar for den det gjeld, då det er uvisst kor mykje som kan fjernast att. Særleg kan dette bli eit problem hos ukritiske pasientar. Av den grunn ser eg på det som eit viktig tema og noko som ein bør ta tak i før det gjev for stor skade. På bakgrunn av dette utarbeidde eg problemstillinga &amp;laquo;Korleis kan sjukepleiar skjerme pasient i manisk fase, og hindre eksponering på sosiale media?&amp;raquo;.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Ein manisk, og derav ukritisk pasient treng skjerming. Skjerminga bør også omfatte bruken av sosiale media. Samarbeid er ein viktig nøkkel. Vil det vere mogleg å samtale med pasienten, dermed komme til einighet om bruk av sosiale medium? Autonomi, respekt og omsorg er sentrale begrep i psykisk helsearbeid.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Bacheloroppgave</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">tvangsmidler</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Kim-Andre Nestaker Hauklien</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Henning Nilsen</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Det urolige sinn</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Akutt</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">akuttpsykiatrisk</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">bipolar</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">mani</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Skjerming</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Sykepleie</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Sykepleier</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsinnleggelse</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2013</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://brage.inn.no/inn-xmlui/bitstream/handle/11250/133286/Hauklien_Nilsen.pdf?sequence=1&amp;isAllowed=y</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Høgskolen i Innlandet</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Introduksjon: Oppgaven tar utgangspunkt i sykepleie til mennesker i en alvorlig manisk fase, på en skjermet enhet ved en akuttpsykiatrisk avdeling. Videre omhandler oppgaven hvordan sykepleieren kan unngå å krenke pasientens verdighet under tvangsinnleggelse.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Hensikt: Hensikten med oppgaven å lære mer om hvordan vi kan møte en tvangsinnlagt manisk pasient med verdighet og integritet, samtidig med en faglig forståelse.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Metode: Dette er en litteraturstudie. Det er brukt en utforskende teoretisk tilnærming i henhold til pensumlitteratur, relevant egenvalgt litteratur og forskning.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Resultater: Oppgaven viser at bipolar lidelse og mani kan ha flere omfattende problemområder. Det belyses flere temaer som sykepleieren må ta med seg i møte med den maniske pasienten. Videre viser oppgaven hvordan sykepleieren kan gjøre oppholdet på skjerming best mulig for pasienten, gjennom god kommunikasjon og miljøterapi for å skape en god relasjon. Hvordan sykepleieren løser etiske konflikter er også noe som er en stor del av hele behandlingen, ettersom det kommer frem at dette ofte er et problem i psykisk helsevern, særegent i møte med tvang.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Konklusjon: Det viser seg å være vanskelig for sykepleieren å unngå krenkelse av pasientens verdighet i den akutte fasen. Men sykepleieren må heller fokusere på og hjelpe pasienten til å unngå å krenke seg selv, som følge av handlingene manien kan føre med seg.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Bacheloroppgave</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsinnleggelse</style></label></record></records></xml>