<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?><xml><records><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>17</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Nina Camilla Wergeland</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Åshild Fause</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Astrid Karine Weber</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Anett Beatrix Osnes Fause</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Henriette Riley</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Increased autonomy with capacity‑based mental health legislation in Norway: a qualitative study of patient experiences of having come off a community treatment order</style></title><secondary-title><style face="normal" font="default" size="100%">BMC Health Services Research (Open Access)</style></secondary-title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Autonomi</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">lov</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">lovendring</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">pasientopplevelse</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Samtykke</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Samtykkekompetanse</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2022</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">04/2022</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC8987267/</style></url></web-urls></urls><volume><style face="normal" font="default" size="100%">7</style></volume><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Background:&amp;nbsp;&lt;/strong&gt;Capacity-based mental health legislation was introduced in Norway on 1 September 2017. The aim was to increase the autonomy of patients with severe mental illness and to bring mental health care in line with human rights. The aim of this study is to explore patient experiences of how far the new legislation has enabled them to be involved in decisions on their treatment after they were assessed as capable of giving consent and had their community treatment order (CTO) revoked due to the change in the legislation.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Method:&amp;nbsp;&lt;/strong&gt;Individual in-depth interviews were conducted from September 2019 to March 2020 with twelve people with experience as CTO patients. Interviews were transcribed and analysed using thematic analysis inspired by hermeneutics.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Results:&amp;nbsp;&lt;/strong&gt;Almost all interviewees were receiving the same health care over two years after their CTO was terminated. Following the new legislation, they found it easier to be involved in treatment decisions when off a CTO than they had done in periods without a CTO before the amendment. Being assessed as having capacity to consent had enhanced their autonomy, their dialogues and their feeling of being respected in encounters with health care personnel. However, several participants felt insecure in such encounters and some still felt passive and lacking in initiative due to their previous experiences of coercion. They were worried about becoming acutely ill and again being subjected to involuntary treatment.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Conclusion:&amp;nbsp;&lt;/strong&gt;The introduction of capacity-based mental health legislation seems to have fulfilled the intention that treatment and care should, as far as possible, be provided in accordance with patients&amp;#39; wishes. Systematic assessment of capacity to consent seems to increase the focus on patients&amp;#39; condition, level of functioning and opinions in care and treatment. Stricter requirements for health care providers to find solutions in cooperation with patients seem to lead to new forms of collaboration between patients and health care personnel, where patients have become more active participants in their own treatment and receive help to make more informed choices.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Keywords:&amp;nbsp;&lt;/strong&gt;Autonomy; Capacity to consent; Coercion; Community treatment order; Outpatient commitment; Patient experiences; Self-determination; The Mental Health Care Act.&lt;/p&gt;</style></abstract><issue><style face="normal" font="default" size="100%">22</style></issue><label><style face="normal" font="default" size="100%">erfaringsbaserte</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Oda Martine Leirvik</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">En undersøkelse av hvordan psykiatriske pasienter ønsker å bli ivaretatt gjennom bruk av mekaniske tvangsmidler i psykisk helsevern En litteraturstudie basert på pasienters egne erfaringer, hentet fra nyere forskning</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Autonomi</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">autonomy</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">care</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Coercion</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">mechanical restraint</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Mekaniske tvangsmidler</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">mental health care</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">omsorg</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">pasientopplevelse</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">patient experience</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Psykisk helsevern</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">tvang</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2021</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/bitstream/handle/11250/2783458/no.ntnu%3ainspera%3a81471222%3a34436998.pdf?sequence=1&amp;isAllowed=y</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">NTNU, Institutt for psykisk helse</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Vernepleiere kan med loven i hånden bruke mekaniske tvangsmidler overfor pasienter i tvungent psykisk helsevern om det ikke er noen annen utvei. Pasienter som opplever bruken av mekaniske tvangsmidler, er allerede sårbare og kjenner på et stort tap av autonomi når de blir utsatt for disse. Oppgavens hensikt er å undersøke hvordan psykiatriske pasienter ønsker å bli ivaretatt gjennom en opplevelse med mekaniske tvangsmidler. En vernepleier har en sentral rolle i utøvelse av tvang, samt ved ivaretakelse av pasienten gjennom hele prosessen. Metoden er litteraturstudie, og problemstillingen belyses ved hjelp av seks utvalgte forskningsartikler av nyere dato. Resultatene fra denne bacheloroppgaven tyder på at vernepleierens væremåte, tilstedeværelse og kommunikasjon er viktige faktorer for ivaretakelse under mekanisk tvang. Å ivareta pasientens rettigheter kommer også frem som viktig for å føle på omsorg fra vernepleieren i en situasjon med mekaniske tvangsmidler.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;English summary:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Social educators can, with the law in hand, use mechanical coercive measures against patients in compulsory mental health care if there is no other way out. Patients who experience the use of mechanical coercive measures are already vulnerable and feel a great loss of autonomy when they are exposed to these. The purpose of the thesis is to investigate how psychiatric patients want to be cared for through an experience with mechanical coercive measures. A social educator has a central role in the exercise of coercion, as well as in caring for the patient throughout the process. The method is a literature study, and the problem is elucidated with the help of six selected research articles of recent date. The results from this bachelor thesis indicate that the social educator&amp;#39;s manner, presence and communication are important factors for care under mechanical coercion. Protecting the patient&amp;#39;s rights also emerges as important for feeling cared for by the social educator in a situation with mechanical coercive measures.&lt;/p&gt;</style></abstract><label><style face="normal" font="default" size="100%">tvangsmidler</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Tina Lill Hovelsen</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Tvang i psykisk helsevern</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">pasientopplevelse</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">reduksjon av tvang</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">tvang</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2021</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/bitstream/handle/11250/2783439/no.ntnu%3ainspera%3a81471222%3a37149354.pdf?sequence=1&amp;isAllowed=y</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">NTNU, Fakultet for medisin og helsevitenskap, Institutt for psykisk helse</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Bakgrunn: Norske myndigheter har lenge hatt søkelys på å redusere bruk av tvang i psykisk helsevern, men til tross for dette ligge Norge høyt på statistikken over tvangsbruk internasjonalt. Tvang oppleves i de fleste tilfeller svært inngripende og krenkende for pasientene.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Hensikt: Hensikten med denne studien er å gi vernepleieren kunnskap om hvordan de kan redusere negative erfaringer for pasienter som opplever tvang, med utgangspunkt i pasienters erfaringer.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Metode: Denne studien har litteraturstudie som metode. Fem utvalgte forskningsartikler drøftes i lys av relevant litteratur.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Resultat: For deltakerne i alle de fem studiene var relasjoner til personalet, behovet for informasjon og muligheten til å delta i egen behandling av betydning for hvordan de opplevde innleggelsen.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Konklusjon: For pasientene var trygge og tillitsfulle relasjoner til personalet av stor betydning for hvordan de opplevde innleggelse på tvang, og de la stor vekt på at de ønsket å bli behandlet som likeverdige mennesker. Pasientene hadde behov for individuelt tilpasset informasjon, i riktig mengde og til riktig tid, for å kunne føle seg trygge. De fleste pasientene ønsket å bli mer involvert i egen behandling. Graden av medvirkning må tilpasses pasientens evne til å ta ansvar og til hvor pasienten befinner seg i bedringsprosessen.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Background: Reducing the use of compulsory treatment in psychiatric care has been a concern for the Norwegian authorities for a long time, and despite all this Norway is still on top of the statistics internationally. Compulsory treatment will in most cases be experienced as intrusive and degrading by the patients.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Purpose: This study aims to provide social educators with knowledge on how to reduce negative experiences for patients under compulsory treatment, based on patients&amp;rsquo; perspectives.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Method: Literature studies has been used as a method. Five research papers have been analyzed and discussed with use of relevant theory.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Results: For participants in all the research papers relations to staff, the need for information and participation in their own treatment were of importance for their experience.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Conclusion: Safe and trusting relations with the staff were of great importance for how the patients experienced involuntary hospitalization, and the put great emphasis on being treated like equals. The patients needed individually tailored information to feel safe. Most of the patients also wanted the opportunity to be more involved in their own treatment. The patient&amp;rsquo;s ability to take responsibility and where they are at in the recovery process will have an impact on their ability to participate.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Bacheloroppgave</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">annet</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Malin-Yasmin Moltu</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Kine Murvold</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Behandle meg med varsomhet</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">pasientopplevelse</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsmidler</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2019</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/bitstream/handle/11250/2613493/no.ntnu%3ainspera%3a2338838.pdf?sequence=1&amp;isAllowed=y</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">NTNU, Bachelor i sykepleie</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Hensikt: Hensikten med oppgaven er å undersøke pasienters erfaringer ved bruk av ulike&amp;nbsp;&lt;mark&gt;tvangsmidler&lt;/mark&gt;, og på denne måten skape en større forståelse hos helsepersonell. Bakgrunn: Rapporter publisert av Helsedirektoratet viser økning i bruk av&amp;nbsp;&lt;mark&gt;tvangsmidler&lt;/mark&gt;, samt at 2200 pasienter hadde vedtak om bruk av&amp;nbsp;&lt;mark&gt;tvangsmidler&lt;/mark&gt;&amp;nbsp;i 2017. Psykisk helsevernloven beskriver at&amp;nbsp;&lt;mark&gt;tvangsmidler&lt;/mark&gt;&amp;nbsp;bare skal brukes overfor pasienter når dette er nødvendig for å hindre skade på seg selv, andre eller miljøet rundt. På bakgrunn av dette ble pasienters erfaringer undersøkt. Metode: Oppgaven baserer seg på en systematisk litteraturstudie. Ulike databaser ble brukt for å innhente relevant forskning, ved hjelp av søkeord som blant annet &amp;ldquo;psychiatric patients&amp;rdquo;, &amp;ldquo;restraints&amp;rdquo; og &amp;ldquo;experience&amp;rdquo;. Det er inkludert både kvalitativ og kvantitativ forskning, samt én oversiktsstudie. Resultat: Det fremkommer både positive og negative erfaringer hos pasientene. Pasientene erfarte følelser som frykt, skam, sinne og ydmykelse. Mangel på informasjon og støtte, samt fysisk ubehag var sentrale funn. Det ble identifisert tre hovedtema; emosjonelle erfaringer, kommunikative og relasjonelle erfaringer, i tillegg til fysisk ubehag. Konklusjon: Studien viste at erfaringer ved bruk av&amp;nbsp;&lt;mark&gt;tvangsmidler&lt;/mark&gt;&amp;nbsp;i hovedsak var negative. Erfaringer knyttet til tap av autonomi, behov for informasjon og samhandling, makt og maktmisbruk, i tillegg til empati og støtte var sentrale. På bakgrunn av erfaringene kan vi si at det er forbedringspotensialer knyttet til bruk av&amp;nbsp;&lt;mark&gt;tvangsmidler&lt;/mark&gt;. Det vil som sykepleier være viktig å støtte pasienten gjennom kommunikasjon, empati og sympati, god informasjon og oppfølging. I tillegg bør sykepleier tilegne seg kunnskap om riktig bruk av tvangsmiddel.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Bacheloroppgave</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">tvangsmidler</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Tonje Galta Bru</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Tvang i psykisk helsevern</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">pasientopplevelse</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Sykepleier-pasient-relasjon</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">tvang</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2019</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://hvlopen.brage.unit.no/hvlopen-xmlui/bitstream/handle/11250/2599151/Bru56.pdf?sequence=1&amp;isAllowed=y</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Høgskulen på Vestlandet, bachelor i sykepleie</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Bakgrunn: Et menneskes integritet skal være ukrenkelig (Psykisk helsevernloven, 1999). Utøvelse av tvang er et alvorlig inngrep på et menneske, og det kommer mer og mer frem i media hvor stor tvangsbruk vi har i Norge. Temaet har nådd inn i politikken, og helseminister Bent Høie trekker frem at det nylig har blitt mer åpenhet rundt temaet psykisk helse (Høie, 2019). Det er en politisk målsetning at tvangsbruken i Norge skal reduseres (Helsebiblioteket, 2012).&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Problemstilling: Hvordan kan sykepleiere ved psykiatrisk avdeling bidra til å redusere bruk av tvang? Hensikt: Hensikten med oppgaven er å finne ut mer om pasienters og sykepleieres opplevelse av tvangsbruk samt bidra til å utvikle mer kunnskap rundt temaet.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Metode: Det anvendes litteraturstudium som metodisk tilnærming. Oppgaven er bygget på kvalitativ forskning samt systematiske oversikter, i tillegg til annen relevant litteratur. Funnene i valgt forskning drøftes i lys av teoretisk perspektiv før oppgaven avsluttes med en konklusjon.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Resultat: Forskning trekker frem at det trengs mer bevissthet rundt bruk av tvang i psykiatrien, da resultatene viser at ansatte ofte ser på tvangsbruk som omsorg og ikke alltid kritisk vurderer egen tvangsbruk mot pasienter. Flere av studiene kom frem til at pasientene følte seg mindre verdige, krenket og maktesløse etter å ha blitt utsatt for tvang. De ønsket selv at kommunikasjonen mellom pasientene og sykepleierne skulle forbedres, samtidig som de ønsket at sykepleierne tok seg bedre tid til dem.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Konklusjon: God kommunikasjon er nødvendig for å anerkjenne og ivareta pasientene. For å bygge relasjoner er det viktig å se hele pasienten, samt aktivt lytte. Uønskede situasjoner kan tidlig avverges dersom det blir brukt mer tid på pasientene og at de blir bedre sett av personalet. For å skape trygge rammer rundt pasientene er et terapeutisk miljø essensielt.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Bacheloroppgave</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">annet</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Håkon Milde</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Straff eller omsorg? Pasienter og pleiepersonells syn på skjerming</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">pasientopplevelse</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">pleiepersonell</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Skjerming</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Sykepleie</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2016</style></year></dates><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">VID vitenskapelige høgskole</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Formål: Formålet med oppgaven er å belyse hvordan&amp;nbsp;&lt;mark&gt;skjerming&lt;/mark&gt;&amp;nbsp;oppleves for pasientene innlagt på psykiatrisk sykehus. Fokuset vil være på holdninger til og bruken av&amp;nbsp;&lt;mark&gt;skjerming&lt;/mark&gt;. Det er også lagt vekt på hvordan&amp;nbsp;&lt;mark&gt;skjerming&lt;/mark&gt;&amp;nbsp;som metode brukes i dagens psykiatriske sykehus opp mot hvordan intensjonen var når den ble innført for over 30 år siden. Dette for å skape en bredere forståelse for den komplekse skjermingsprosessen. Problemstilling: &amp;rdquo;Hvordan påvirker pleiepersonells holdninger hvordan pasienter opplever&amp;nbsp;&lt;mark&gt;skjerming&lt;/mark&gt;?&amp;rdquo; Metode: I denne oppgaven er det benyttet litteraturstudie som metode for å knytte relevant teori og forskning opp mot valgt problemstilling. Konklusjon: Litteraturen viser at&amp;nbsp;&lt;mark&gt;skjerming&lt;/mark&gt;, til tross for å være en omdiskutert og dårlig dokumentert metode er svært hyppig brukt. Forskning viser at det er en markant uoverensstemmelse mellom hvordan&amp;nbsp;&lt;mark&gt;skjerming&lt;/mark&gt;&amp;nbsp;oppfattes av pleiepersonell og pasienter. Studier viser at pasienter på generell basis uttrykker svært negative følelser ovenfor&amp;nbsp;&lt;mark&gt;skjerming&lt;/mark&gt;, særlig knyttet til lite konsekvent bruk og tvangspreg. Mens pleiepersonell anser metoden som et nødvendig tiltak som høyst terapeutisk for pasienten. Dette markerer et stort behov for en definisjons avklaring samt videre forskning på feltet, for å avdekke forbedringsområder.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Bacheloroppgave</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">tvangsmidler</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Hanan Koleib</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Skjerming i akuttpsykiatriske avdelinger</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">akuttpsykiatri</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">pasientopplevelse</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Skjerming</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2009</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://uis.brage.unit.no/uis-xmlui/bitstream/handle/11250/184089/Koleib%2c%20Hanan.pdf?sequence=3&amp;isAllowed=y</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiS</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Stavanger</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Denne masteroppgaven handler om skjerming i akuttpsykiatriske avdelinger.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Hensikten med studien er å peke på noen utfordringer personalet møter i sitt daglige arbeid med skjermingspasienter. På denne måten skal dette være et bidrag til å skape en større forståelse for betydningen av god relasjon til skjermet pasient, slik at både skjermet pasienten og personalet kan få det best mulig sammen.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Skjerming er et svært utfordrende tiltak å gjennomføre for personalet, og sett krav til kunnskap og erfaring på dette området. Jeg har på bakgrunn av dette utarbeidet følgende problemstilling for denne studien: Hvordan beskriver personalet skjerming og betingelse for en god relasjon i forhold til skjerming slik at pasientenes integritet og verdighet ivaretas?&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Ut ifra studiens problemstilling og teoretiske referanseramme, har jeg valgt en kvalitativ tilnærming. Det &amp;rdquo;Kvalitative forskningsintervju&amp;rdquo; er metoden. Studiens informanter ble valgt ut gjennom et skjønnsmessig utvalg. Utvalget består av 7 erfarne informanter som alle arbeider med skjermingspasientgruppen ved den akuttpsykiatriske avdelingen. En halvstrukturert intervjuguide ble brukt som utgangspunkt for intervjuene. Intervjuet ble tatt opp på lydbånd. Til slutt denne type studien representerer en hermeneutisk prosess der deler og helheter har betydning for hverandre og utvikler en dypere forståelse for temaet.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Datasamlingen har fremkommet gjennom syv forskningsintervjuer med utvalget 7 erfarne informanter. Gjennom en kvalitativ tilnærming er det foretatt en tematisk analyse.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Studiens funn viser at gode relasjoner mellom pasient og personale er en grunnleggende faktor i en virksom skjerming. I denne relasjonen vil personalets faglige kompetanse, mellommenneskelige kompetanse og personlig egnethet spille en avgjørende rolle. Resultatene viser at personalet ut i fra et humanistisk grunnsyn, med holdninger styrt av verdiene respekt, bekreftelse, lytting, forståelse, aksept og toleranse, gir et godt utgangspunkt for god relasjon.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Studien viser en del dilemma som kan legge hindringer for en utvikling av god relasjon. I en skjermingssituasjon må det utvikles en faglig bevissthet i forhold til hva begrensningene begrunnes i. Materialet viser også at kompetansen må styrkes, og at språket har en stor betydning i relasjonsbyggingen og at dialogen skapes og utvikles. Materialet kan også bidra til å forklare og begrunne dagens skjerming praksis.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Mastergradsoppgave</style></work-type></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Ann-Torunn Andersen</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Integritet og rom : Om hvordan pasient og miljøpersonale opplever å være i samme rom over et lengre tidsrom i en psykiatrisk akuttavdeling</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Akutt</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">akuttavdeling</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">akuttpost</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">miljøpersonal</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">pasientopplevelse</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">psykose</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Skjerming</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Sykepleie</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2007</style></year></dates><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiO, Det teologiske fakultet, profesjonsutdanning og diakonvitenskap</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Bakgrunn, metode og teori&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;I denne studien har jeg undersøkt hvordan pasienter og miljøpersonale opplever å være i samme rom over et lengre tidsrom i psykiatrisk akuttavdeling. Jeg gir stor plass i oppgaven til den livsverden som pasienter og miljøpersonale forteller meg om. Pasientene, som gjennomlevde en psykotisk periode, hadde fått iverksatt skjerming med personalvakt eller fastvakt.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Gjennom kvalitative intervjuer er det undersøkt hvordan pasienter og miljøpersonale opplever sin integritet ivaretatt eller truet, og hvilke fagetiske dilemmaer personalet møter når de skal ivareta egen og pasienters integritet. Fire pasientene ble intervjuet den siste uken de var innlagt ved en akuttpsykiatrisk avdeling. De hadde vært i samme rom med personalet fra noen dager til flere måneder mens de var innlagt. Seks miljøpersonale ble også intervjuet, og forteller om opplevelser fra å være i samme rom med pasienter, nødvendigvis ikke dem jeg har intervjuet, men om gode og dårlige opplevelser i forhold til det å være i samme rom med den gruppen pasienter som er omtalt over.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Materialet er analysert og drøftet i lys av eksistensiell fenomenologisk teori med vekt på temaene integritet og rom og sammenhengen mellom dem. Ronald D. Laing og Maurice Meleau- Ponty er teoretisk de to viktigste bidragsyterne i denne studien, men også Søren Kierkegaard og Petter Kemp anvendes.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Resultater og refleksjon&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Et sentralt tema i oppgaven er hvordan rommet, og de rommene som trer fram i rommet, berører integriteten, og hvordan identitet og integritet også influerer på forståelsen av rommet (ene). De rommene som trer fram i analysen er eksistensielt rom, perseptuelt rom, kroppsrom, intersubjektivt rom, imaginære rom, private rom, sosiale rom, fysiske rom, handlingsrom og bevegelsesrom. De er alle uttrykk for ulike sider ved det å være i samme rom. For både pasienter og personalet er det fenomener som trer fram i rommet som både fremmer og truer integriteten for den enkelte. Det som truer eller fremmer integriteten for den ene gruppen er nødvendigvis ikke sammenfallende med hva som truer og fremmer integriteten for den andre gruppen. Det kom også fram at et fenomen som truer eller ivaretar integriteten på et tidspunkt kan oppleves annerledes på et annet tidspunkt.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Pasientmateriale&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;I tre av fire intervju var pasientene spesielt opptatt av hvor vanskelig det var å utholde sin egen situasjon i den perioden de var i samme rom som et personale. Pasientenes situasjon var forskjellig, men de forteller om kaotisk tankeinnhold, frykt for verden omkring, høyt motorisk tempo og vansker med å kjenne den kroppslige substans. På forskjellige måter opplevde de et fragmentert og utydelig selv. Denne eksistensielle situasjonen medførte en trussel mot deres integritet. Det var gjennomgående at oppmerksomheten til pasienten var vendt innover og flere kjempet med påtrengende hallusinatoriske inntrykk. Det gjorde det vanskelig å forholde seg til omverdenen, væren-med-andre, og personalet kom i bakgrunnen og kunne i perioder bli utydelige. Flere pasienter beskriver det å være i samme rom som å være i fengsel og at personalets tilstedeværelse var for tett på og varte for lenge. Det kunne også oppleves trygt å ha noen i nærheten, og særlig for en kortere periode. I analysen viser jeg at identitet og integritet influerer på hvordan rommene fremstår for den enkelte. Noen rom ble ørsmå. Det er mange vitnesbyrd i materialet om hva som kan åpne rommene, men også hva som kan fortrenge rommene og fratar mennesket dets frihet.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Miljøpersonalmateriale&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Et personale beskriver hvordan et strengt skjermingsregime oppleves som lite ivaretaende overfor pasienten og blir et fagetisk dilemma som også truer personalets integritet. En annen historie, fra et annet personale, gir flere eksempler på hvordan en ivaretar pasientens integritet, og som igjen styrker integriteten til den ansatte. Over halvparten av personalet er kritiske til det omfang med skjerming med personalvakt og fastvakt som finner sted i avdelingen. De opplever at det ofte oppstår en praksis som de mener er for rigid. Det vanligste var at ett personale fikk tildelt oppgaven å være i samme rom med en pasient annenhver time i løpet av en vakt og at fire til fem andre medarbeidere fordelte resten av timene. Over halvparten av tiden var det ufaglærte som var sammen med pasientene i disse situasjonene. Det kom også fram at det var avstand mellom hva som nedtegnes i de formelle vedtakene og hvordan fenomenene fremtrer i den praktiske hverdag. Jeg har registrert at pasienter og miljøpersonale var langt hyppigere i samme rom over et lengre tidsrom i de sengepostene som samtidig hadde størst overbelegg. Om fenomenet å være i samme rom finner hyppigere sted fordi det er lite egnede lokaler, eller fordi korridorene er fylt opp av pasienter i korridorsenger er omfanget i denne studien for lite til å si noe eksplisitt om. Det kan være en spennende problemstilling i en ny studie. Minst halvparten av de 12 pasientene jeg kartla opplevde at fenomenet varte i flere måneder. Jeg fikk kun intervjuet en pasient som hadde opplevd dette over et så langt tidsrom. Det er grunn til å tro at jeg ikke har fått intervjuet de som gjennomlever de største eksistensielle lidelsene i denne gruppen. I en ny studie, med tilgang til større metodisk mangfold (bl.a feltstudier) og lengre tidsperspektiv, vil det å søke kunnskap om hvordan noen av de sykeste pasientene i psykiatrien opplever dette fenomenet bli et nyttig og spennende felt å utforske.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Sammenfatning&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Jeg gir i denne studien ordet til pasienter i en eksistensiell situasjon så smertefull at den truer både identitet og integritet, og til personalet som skal møte denne smerten. I materialet er det mange vitnesbyrd om å være i samme rom, men det er også vitnesbyrd om å være i hvert sitt rom og i rom på ulike plan og nivå. Identitet fordrer rom og integritet fordrer kontakt mellom rommene. Rommene er tvetydige, de er i kontinuerlig i forandring og står i forhold til hverandre. Det kommer fram i intervjuene, både med pasienter og miljøpersonale, at det å være i samme rom i mange situasjoner oppleves problematisk for begge parter. Når to mennesker er tett på hverandre, og den fysiske bevegelsesradiusen er så begrenset som beskrevet i denne oppgaven, så står mange rom i, mellom og omkring dem i fare for å bli krenket. Samtidig er det nettopp i noen av de nære møtene, men ikke for nær, inne på et pasientværelse at helbredelse noen ganger kan finne sted.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Mastergradsoppgave</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">tvangsmidler</style></label></record></records></xml>