<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?><xml><records><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Oda Martine Leirvik</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">En undersøkelse av hvordan psykiatriske pasienter ønsker å bli ivaretatt gjennom bruk av mekaniske tvangsmidler i psykisk helsevern En litteraturstudie basert på pasienters egne erfaringer, hentet fra nyere forskning</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Autonomi</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">autonomy</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">care</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Coercion</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">mechanical restraint</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Mekaniske tvangsmidler</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">mental health care</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">omsorg</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">pasientopplevelse</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">patient experience</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Psykisk helsevern</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">tvang</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2021</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/bitstream/handle/11250/2783458/no.ntnu%3ainspera%3a81471222%3a34436998.pdf?sequence=1&amp;isAllowed=y</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">NTNU, Institutt for psykisk helse</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Vernepleiere kan med loven i hånden bruke mekaniske tvangsmidler overfor pasienter i tvungent psykisk helsevern om det ikke er noen annen utvei. Pasienter som opplever bruken av mekaniske tvangsmidler, er allerede sårbare og kjenner på et stort tap av autonomi når de blir utsatt for disse. Oppgavens hensikt er å undersøke hvordan psykiatriske pasienter ønsker å bli ivaretatt gjennom en opplevelse med mekaniske tvangsmidler. En vernepleier har en sentral rolle i utøvelse av tvang, samt ved ivaretakelse av pasienten gjennom hele prosessen. Metoden er litteraturstudie, og problemstillingen belyses ved hjelp av seks utvalgte forskningsartikler av nyere dato. Resultatene fra denne bacheloroppgaven tyder på at vernepleierens væremåte, tilstedeværelse og kommunikasjon er viktige faktorer for ivaretakelse under mekanisk tvang. Å ivareta pasientens rettigheter kommer også frem som viktig for å føle på omsorg fra vernepleieren i en situasjon med mekaniske tvangsmidler.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;English summary:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Social educators can, with the law in hand, use mechanical coercive measures against patients in compulsory mental health care if there is no other way out. Patients who experience the use of mechanical coercive measures are already vulnerable and feel a great loss of autonomy when they are exposed to these. The purpose of the thesis is to investigate how psychiatric patients want to be cared for through an experience with mechanical coercive measures. A social educator has a central role in the exercise of coercion, as well as in caring for the patient throughout the process. The method is a literature study, and the problem is elucidated with the help of six selected research articles of recent date. The results from this bachelor thesis indicate that the social educator&amp;#39;s manner, presence and communication are important factors for care under mechanical coercion. Protecting the patient&amp;#39;s rights also emerges as important for feeling cared for by the social educator in a situation with mechanical coercive measures.&lt;/p&gt;</style></abstract><label><style face="normal" font="default" size="100%">tvangsmidler</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Gabriela Miranda</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Maria Gabrielle Lind</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Omsorg under bruk av mekanisk tvang innen psykisk helsevern</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">belter</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Mekaniske tvangsmidler</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">omsorg</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2021</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://hvlopen.brage.unit.no/hvlopen-xmlui/bitstream/handle/11250/2761647/Lind_Miranda.pdf?sequence=2&amp;isAllowed=y</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Høgskulen på Vestlandet, bachelor i vernepleie</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Within mental health care, there are several coercive measures. We have chosen to focus on mechanical restraint, which can be seen as the most intrusive coercive measure patients can experience. Therefore, our issue was the following: &amp;rsquo;&amp;rsquo;How can the social worker provide the best possible care to the patient in situations where mechanical restraint is used during mental health care&amp;rsquo;&amp;rsquo;. In this task the user perspective is the main focus. As methods we searched for literature on the issue and used qualitative interviews.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Using these methods, we found many factors that affect the experience of mechanical restraint. This included communication, presence, recognition, respect, understanding and empathy from staff who were in the situation with them. We have discussed the results from our selected article: &amp;laquo;Variables Associated With the Subjective Experience of Coercive Measures in Psychiatric Inpatients: A Systematic Review&amp;raquo;. We have also used various literature books. Finally, we will provide a summary and conclusion.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Bacheloroppgave</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">tvangsmidler</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Tvang i psykisk helsevern</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">gjennomføring av tvang</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">lovkunnskaper</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">omsorg</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Sykepleie</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">yrkesetikk</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2018</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://ldh.brage.unit.no/ldh-xmlui/bitstream/handle/11250/2503690/823.pdf?sequence=1&amp;isAllowed=y</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Lovisenberg Diakonale Høgskole</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Problemstilling Hvordan kan sykepleier bidra til at tvangstiltak gjennomføres på en god måte for pasienter på akuttpsykiatrisk avdeling?&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Teoretisk perspektiv Teoretiske perspektiver som legges til grunn er formell tvang med presentasjon av psykisk helsevernloven, uformell tvang, yrkesetiske retningslinjer og etiske prinsipper, en presentasjon av pasientgruppen, samt Joyce Travelbees sykepleieteori.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Metode Litteraturstudie. Tre forskningsartikler belyser problemstillingen sammen med annen faglitteratur, lovverk, yrkesetiske retningslinjer, nasjonale faglige retningslinjer og offentlige utredninger. Databasen PubMed er anvendt for å finne forskningslitteratur.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Drøfting Sykepleierens bidrag til å utøve tvang på en god måte drøftes opp mot litteraturen og rammefaktorer som sykepleieren må forholde seg til. Hovedtemaer som drøftes er juridisk forankring og proporsjonalitet, tvang som omsorg og beskyttelse, sykepleieren i møte med pasienten og omgivelsenes betydning og struktur.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Konklusjon Sykepleieren kan bidra til en bedre utøvelse av tvang ved å ha kjennskap til lovverket og ved å følge yrkesetiske retningslinjer. Gode observasjoner av pasienten er avgjørende. Sykepleierens evne til kommunisere omsorg kan bedre pasientens opplevelse ved tvang. Sykepleieren bør etterspørre og inkludere pasientens synspunkter, samt informere fortløpende om tvangens innhold og dele argumentene som ligger til grunn for det aktuelle tiltaket. Omgivelsene kan bidra til å forsterke pasientens negative opplevelser ved tvang og det bør tilrettelegges slik at disse er best mulig, blant annet ved å la pasienten ha personlige eiendeler rundt seg.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Bacheloroppgave</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">annet</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Tore Martin Moen</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Hvordan kan sykepleieren yte omsorg til pasienten i en situasjon der det brukes mekanisk tvang?</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Mekaniske tvangsmidler</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">omsorg</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Sykepleie</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2017</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://brage.inn.no/inn-xmlui/bitstream/handle/11250/2472874/Moen.pdf?sequence=1&amp;isAllowed=y</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Høgskolen i Innlandet, Bachelor i sykepleie</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Bruk av tvang i psykisk helsevern er et tema som har stort fokus i den offentlige debatten. Lovverket som regulerer psykisk helsevern hjemler bruk av tvang i behandlingen av mennesker med psykiske lidelser, samtidig som tvangsbruken i stadig større grad problematiseres av brukere, politikere og fagpersoner. Sammen med egne erfaringer som sykepleierstudent i flere belteleggingssituasjoner, er dette bakgrunnen for valg av tema. Følgende problemstilling er valgt: Hvordan kan sykepleier gi omsorg i en situasjon der det brukes mekanisk tvang.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Denne bacheloroppgaven er en litterær studie, der problemstillingen søkes besvart med relevante forskningsartikler og faglitteratur. Etter søk i anerkjente databaser er fire forskningsartikler inkludert i studien, i tillegg til faglitteratur av forfattere som Strand, Martinsen, Hummelvoll, Eide og Eide m.fl.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Oppgaven drøfter hvordan sykepleieren kan yte omsorg til pasienten i situasjoner der det brukes mekanisk tvang. Sykepleierens viktigste oppgave er å utøve omsorgsfull sykepleie til pasienten fra belteleggingen begynner til tvangstiltaket avsluttes. Omsorgen har både faglige, moralske, etiske og juridiske aspekter, som sykepleieren må legge til grunn for sine vurderinger, beslutninger og i utøvelsen. Å yte omsorg til pasienter under beltelegging innebærer at sykepleieren må ivareta pasientens grunnleggende behov, både fysisk, psykisk og sosialt. Kunnskap om kommunikasjon og relasjoner er grunnleggende, sammen med en praktisk tilnærming. Videre må sykepleieren ha kunnskap om pasientens juridiske rettigheter, opprettholde verdighet og unngå umyndiggjøring, samt være empatisk og respektfull. Til sammen vil dette kunne bidra til at beltelegging kan gjennomføres med minst mulig negative virkninger, i øyeblikket og på lengre sikt.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Bacheloroppgave</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">tvangsmidler</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Henriette Holden</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">«Kvifor stoppa de meg ikkje?»</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">innskrenket kontakt med omverdenen</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">mani</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">omsorg</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">respekt</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Skjerming</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">sosiale medier</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">ukritisk autonomi</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2014</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://hvlopen.brage.unit.no/hvlopen-xmlui/bitstream/handle/11250/197305/Bach2014_Holden.pdf?sequence=1&amp;isAllowed=y</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Høgskulen på Vestlandet</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Bruk av sosiale media aukar i popularitet, og mange delar informasjon eller bilete offentleg. Dette kan medføre vanskar for den det gjeld, då det er uvisst kor mykje som kan fjernast att. Særleg kan dette bli eit problem hos ukritiske pasientar. Av den grunn ser eg på det som eit viktig tema og noko som ein bør ta tak i før det gjev for stor skade. På bakgrunn av dette utarbeidde eg problemstillinga &amp;laquo;Korleis kan sjukepleiar skjerme pasient i manisk fase, og hindre eksponering på sosiale media?&amp;raquo;.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Ein manisk, og derav ukritisk pasient treng skjerming. Skjerminga bør også omfatte bruken av sosiale media. Samarbeid er ein viktig nøkkel. Vil det vere mogleg å samtale med pasienten, dermed komme til einighet om bruk av sosiale medium? Autonomi, respekt og omsorg er sentrale begrep i psykisk helsearbeid.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Bacheloroppgave</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">tvangsmidler</style></label></record></records></xml>