<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?><xml><records><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>17</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Arne Lillelien</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Jørgen Strand</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Inger Hilde Vik</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Trude Wallin Haugen</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Jan Hammer</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Basal eksponeringsterapi hjelper pasienter med alvorlige psykiske lidelser</style></title><secondary-title><style face="normal" font="default" size="100%">Sykepleien</style></secondary-title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Basal Eksponerings Terapi</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">BET</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">reduksjon av tvang</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2021</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">11/2021</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://sykepleien.no/fag/2021/08/basal-eksponeringsterapi-hjelper-pasienter-med-alvorlige-psykiske-lidelser</style></url></web-urls></urls><volume><style face="normal" font="default" size="100%">109</style></volume><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hovedbudskap&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Ønsket om en verdiforankret praksis er tett knyttet til nasjonale og internasjonale føringer. Seksjon for basal eksponeringsterapi (BET-seksjonen) ved Blakstad sykehus i Vestre Viken HF har verdiforankret både driften og behandlingen. Det har ført til lovende behandlingsresultater og bedre ressursutnyttelse i et helseøkonomisk perspektiv. Både FN og Verdens helseorganisasjon berømmer seksjonen for tilbudet de gir til mennesker med alvorlige og sammensatte helseutfordringer.&lt;/p&gt;</style></abstract><label><style face="normal" font="default" size="100%">annet</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>27</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Arnhild Lauveng</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Anders Skuterud</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Bruk av tvang innen psykisk helsevern  – erfaringer fra pasienter, pårørende og ansatte</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">erfaringer</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Erfaringskunnskap</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">reduksjon av tvang</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2021</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">08/2021</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://erfaringskompetanse.no/wp-content/uploads/2021/09/Tvangsrapporten_2021.pdf</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse</style></publisher><isbn><style face="normal" font="default" size="100%">978-82-93171-48-5</style></isbn><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse har gjennomført en undersøkelse om pasienters, pårørendes og ansattes erfaringer med tvang innen psykisk helsevern.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Undersøkelsen bestod hovedsakelig av flervalgsspørsmål, med ett åpent spørsmål til slutt. Vi fikk svar fra totalt 512 personer, fordelt på seks ulike informantgrupper, med ulik erfaringsbakgrunn.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Det var en del tydelige forskjeller mellom gruppene, med det var også forhold gruppene vurderte nokså likt, i tillegg til at det var tydelige forskjeller innad i hver enkelt gruppe.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;raquo; Pasientinformantene som selv hadde opplevd tvang var tydelige på at tvang opplevdes skadelig. Mange fortalte om store og vedvarende belastninger, og et flertall mente mye tvang burde kunne forebygges.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;raquo; Samtidig var det også pasienter som beskrev tvang som nødvendig og hensiktsmessig.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;raquo; Flertallet av pårørendeinformantene beskrev tvang som nødvendig i dagens situasjon. Et mindretall ønsket mindre bruk av tvang. &amp;raquo; Samtidig ønsket mange pårørende mer helhetlig behandling, mer forebygging og mer frivillig behandling for å redusere bruken av tvang.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;raquo; Mange ansatte uttrykte stor bekymring for situasjonen innen psykisk helsevern hvis det skulle bli vanskeligere enn i dag å benytte tvang. &amp;raquo; Det var imidlertid også flere ansatte som mente at tvang kunne forebygges, og at bruk av tvang i stor grad avhang av rammene for behandlingen, inkludert tid, ressurser, kompetanse og fysiske forhold.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;raquo; Det varierte mellom gruppene hvilke former for tvang de anså som mest skadelige, og hvor skadelig de vurderte tvang til å være, sett i forhold til opplevd nytte.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;raquo; Det varierte også mellom gruppene hvor skadelig de opplevde mangelen på bruk av tvang.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;raquo; Informanter i alle grupper var imidlertid enige om at tvang er skadelig, og i en del tilfeller gir alvorlige skader.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Oppsummert gir undersøkelsen et inntrykk av en tjeneste som har gjort seg avhengig av bruk av tvang for å fungere innen dagens rammevilkår. Samtidig har denne tvangen til dels svært alvorlige konsekvenser for mange pasienter, og kan noen ganger også være i strid med grunnleggende menneskrettigheter. Det er sannsynlig at bruken av tvang kan reduseres betraktelig. Det er også sannsynlig at bruken av den mest skadelige tvangen kan reduseres eller fjernes, selv i de tilfellene det er nødvendig å bruke noe tvang.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Dette krever imidlertid at tjenestene, både kommunene og spesialisthelsetjenesten, får tilstrekkelige rammebetingelser til å arbeide på andre måter, og å utvikle en tjeneste som ikke er avhengig av tvang for å fungere, på den måten dagens tjenester er.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Rapport</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">erfaringsbaserte</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Tina Lill Hovelsen</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Tvang i psykisk helsevern</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">pasientopplevelse</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">reduksjon av tvang</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">tvang</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2021</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/bitstream/handle/11250/2783439/no.ntnu%3ainspera%3a81471222%3a37149354.pdf?sequence=1&amp;isAllowed=y</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">NTNU, Fakultet for medisin og helsevitenskap, Institutt for psykisk helse</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Bakgrunn: Norske myndigheter har lenge hatt søkelys på å redusere bruk av tvang i psykisk helsevern, men til tross for dette ligge Norge høyt på statistikken over tvangsbruk internasjonalt. Tvang oppleves i de fleste tilfeller svært inngripende og krenkende for pasientene.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Hensikt: Hensikten med denne studien er å gi vernepleieren kunnskap om hvordan de kan redusere negative erfaringer for pasienter som opplever tvang, med utgangspunkt i pasienters erfaringer.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Metode: Denne studien har litteraturstudie som metode. Fem utvalgte forskningsartikler drøftes i lys av relevant litteratur.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Resultat: For deltakerne i alle de fem studiene var relasjoner til personalet, behovet for informasjon og muligheten til å delta i egen behandling av betydning for hvordan de opplevde innleggelsen.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Konklusjon: For pasientene var trygge og tillitsfulle relasjoner til personalet av stor betydning for hvordan de opplevde innleggelse på tvang, og de la stor vekt på at de ønsket å bli behandlet som likeverdige mennesker. Pasientene hadde behov for individuelt tilpasset informasjon, i riktig mengde og til riktig tid, for å kunne føle seg trygge. De fleste pasientene ønsket å bli mer involvert i egen behandling. Graden av medvirkning må tilpasses pasientens evne til å ta ansvar og til hvor pasienten befinner seg i bedringsprosessen.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Background: Reducing the use of compulsory treatment in psychiatric care has been a concern for the Norwegian authorities for a long time, and despite all this Norway is still on top of the statistics internationally. Compulsory treatment will in most cases be experienced as intrusive and degrading by the patients.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Purpose: This study aims to provide social educators with knowledge on how to reduce negative experiences for patients under compulsory treatment, based on patients&amp;rsquo; perspectives.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Method: Literature studies has been used as a method. Five research papers have been analyzed and discussed with use of relevant theory.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Results: For participants in all the research papers relations to staff, the need for information and participation in their own treatment were of importance for their experience.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Conclusion: Safe and trusting relations with the staff were of great importance for how the patients experienced involuntary hospitalization, and the put great emphasis on being treated like equals. The patients needed individually tailored information to feel safe. Most of the patients also wanted the opportunity to be more involved in their own treatment. The patient&amp;rsquo;s ability to take responsibility and where they are at in the recovery process will have an impact on their ability to participate.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Bacheloroppgave</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">annet</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Stine Eikenes</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Ingvild Onsrud Mjøen</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Mitt liv, mitt valg: En kvalitativ studie om pasienters erfaringer med brukerstyrte sengeplasser</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Brukerstyrt plass</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">recovery</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">reduksjon av tvang</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">schizofreni</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2020</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://bora.uib.no/bora-xmlui/bitstream/handle/1956/22479/PROPSY-317--hovedoppgave--Mitt-liv--mitt-valg--Eikenes---Mj-en-.pdf?sequence=1&amp;isAllowed=y</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiB, psykologisk fakultet</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Brukerstyrte plasser ble etablert som et forsøk på å hindre bruk av tvang og makt, samt øke grad av effektivisering og brukermedvirkning i psykisk helsevern for voksne. Allerede før det finnes nok forskningsgrunnlag for å si noe om betydning av disse plassene, kuttes det allikevel i disse sengeplassene. Formålet med denne studien har vært å få større kunnskap om hva som oppleves som viktig i en recoveryprosess hos pasienter med psykose- og schizofrenilidelser. Vi ønsket også å undersøke hvilken betydning brukerstyrte plasser har i denne prosessen, samt gi kunnskap om hvilke tilbud som oppleves som meningsfulle og nyttige for pasientene i etterkant av en lengre innleggelse. Ved bruk av en kvalitativ tilnærming innenfor et hermeneutisk-fenomenologisk rammeverk, har vi utført 9 semistrukturerte intervjuer med pasienter med psykose- og schizofrenilidelser som har erfaring med bruk av disse plassene. Datamaterialet ble analysert ved bruk av refleksiv tematisk analysemetode. Gjennom den tematiske analysen utviklet vi hovedtemaet &amp;laquo;Hjemmelivets tosidighet&amp;raquo; og de tre grupperingene &amp;laquo;Ikke begrens meg&amp;raquo;, &amp;laquo;Et hjelpemiddel for mestring&amp;raquo; og &amp;laquo;Det jeg trenger for å holde meg frisk&amp;raquo; for å oppsummere deltakernes erfaringer med brukerstyrte plasser. Resultatene blir drøftet i lys av eksisterende teori og forskning. Til sist blir implikasjoner, betydningen av våre forforståelser og metodiske begrensninger ved studien diskutert.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;The opportunity for patients to self-refer to inpatient treatment was established as an attempt to prevent the use of coercion, as well as to increase the degree of efficiency and user involvement in mental health care. But even before there is enough research to generalize the findings, several of the self-referral options have been removed from the mental health care system in Norway. The purpose of this study has been to gain greater knowledge of what is perceived as important in a recovery process for patients with psychosis and schizophrenia. We wanted to investigate the importance of self-referral in this process, and provide knowledge about which services that are perceived as meaningful and useful to patients after a longer hospitalization. Using a qualitative approach within a hermeneutic-phenomenological framework, we conducted 9 semi-structured interviews with patients with psychosis and schizophrenia who have experience in using self-referrals to inpatient treatment. The data was analyzed using a reflexive thematic analysis method. Through the thematic analysis, we developed the main theme &amp;quot;Home life&amp;#39;s ambiguity&amp;quot; and the three groups &amp;quot;Do not limit me&amp;quot;, &amp;quot;A tool for coping&amp;quot; and &amp;quot;What I need to stay healthy&amp;quot; to summarize the participants&amp;#39; experiences with self-referral to inpatient treatment. The results are discussed in light of existing theory and research. Finally, implications, how our personal experiences may have affected and methodological limitations of this study are discussed.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Mastergradsoppgave</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">erfaringsbaserte</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Hanne Gjermstad</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Helsefremmende omgivelser : et gårdsrom for sikkerhetspsykiatri ved nye Drammen sykehus</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">gårdsrom</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">helsefremmende</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">reduksjon av tvang</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">sikkerhetspsykiatri</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">utearealer</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2019</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://nmbu.brage.unit.no/nmbu-xmlui/bitstream/handle/11250/2605903/Gjermstad_MLA_2019.pdf?sequence=1&amp;isAllowed=y</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">NMBU, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Gårdsrom er et stadig mer vanlig arkitektonisk grep ved institusjoner i helsesektoren. For lukkede psykiatriske avdelinger kan det være en fordel at arkitekturen danner et avgrenset rom som gjør bruk av gjerder unødvendig. Rommet er isolert fra omgivelsene og har ofte et begrenset areal, noe som stiller store krav til utformingen av gårdsrommet.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Dette prosjektet er en undersøkelse av hva som er viktig i et gårdsrom for sikkerhetspsykiatri ved nye Drammen sykehus. For å finne ut av dette har jeg formulert to mål for oppgaven. Det første målet er å finne ut hva helsefremmende omgivelser innebærer for brukergruppen og formulere et grunnlag for utforming. Grunnlaget består av funn fra informasjon om stedet og brukergruppen, empiri fra å besøke andre gårdsrom ved institusjoner for psykiatri og litteraturgjennomgang. Bakgrunnsinformasjon og kunnskap inkluderer ulike avdelinger for psykiatri. Dermed har grunnlaget overføringsverdi til andre liknende prosjekter. 13 punkter utgjør en verktøykasse for prosjektering av helsefremmende omgivelser. I løpet av prosjektet kommer det frem at balanse mellom mengden planter og plass samt åpent og skjermet rom er viktig å vurdere i utformingen.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Det manglende lovverket om uteområder når det bygges nytt i helsesektoren nevnes som en problemstilling i den teoretiske delen av prosjektet. Forskning argumenterer for hvorfor prosjekter om gårdsrom i psykiatrien burde tildeles oppmerksomhet og midler i større grad enn hva som er dagens situasjon.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Prosjektets andre mål er å presentere utformingen av helsefremmende omgivelser i et gårdsrom ved sikkerhetspsykiatri avdeling ved nye Drammen sykehus. Verktøykassen og balanse mellom planter og plass samt åpent og lukket rom er utgangspunktet for designet. Utformingen av et helsefremmende gårdsrom krever en vurdering av hvilke faktorer som er av størst betydning for brukerne, ettersom det tilgjengelige arealet er begrenset. Aspekter som har vært viktige for å utforme gårdsrommet er blant annet visuell ro, aktivitet, mulighet for skjerming og oversikt og for å endre omgivelsene som gir følelse av kontroll og mestring.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;The courtyard is an increasingly common architectural approach to healthcare institutions. For closed psychiatric wards, it may be advantageous for the architecture to form a confined space that makes the use of fences unnecessary. The room is isolated from the surroundings and often has a limited area, which makes great demands on the design of the courtyard.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;This project is a study of what is important in the design of a courtyard for forensic psychiatry at the new hospital in Drammen. I have formulated two goals to answer to the issue. The first goal is to find out what a health-promoting environment entails for the user group and formulate a basis for design. The basis consists of findings from information about the place and the user group, empirical data from visiting other courtyards at institutions for psychiatry and literature review. Background information and knowledge include various institutions for psychiatry. Therefore, the basis has value to other similar projects. A toolbox of 13 elements to designing health promoting environments is the result of the basis for design. During the project, it is stated that the balance between the amount of plants and space as well as open and sheltered spaces is important to consider in the design.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;The lack of legislation on outdoor areas when building in the health sector is mentioned as a problem in the theoretical part of the project. Research argues why projects on courtyards in psychiatry should be given more attention and greater economic resources than what is the current situation.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;The other aim of the project is to present the design of a health-promoting environment in a courtyard at the forensic psychiatry department at the new hospital in Drammen. The toolbox and balance between plants and space as well as open and closed spaces are the base for the design. The design of a health-promoting courtyard requires an assessment of which factors are of greatest importance to the users, since the available space is limited. Aspects that have been important for designing the courtyard include visual calm, activity, opportunity for shielding and overview and for changing the environment that gives a sense of control and mastery.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Mastergradsoppgave</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">annet</style></label></record></records></xml>