<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?><xml><records><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Aslaksen, Maya</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Idealer om brukermedvirkning i tvungent psykisk helsevern</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Brukermedvirkning</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">diskursanalyse</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">miljøterapi</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvungent psykisk helsevern</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2017</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">11/2019</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/60077/1/Masteroppgave-med-kappe-og-forskningsartikkel--Maya-Aslaksen.pdf</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiO, Det juridiske fakultet</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Oslo</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Masteroppgaven består av en forkningsartikkel og en kappe basert på en kvalitativ studie av forståelser av brukermedvirkning, innenfor tvunget psykisk helsevern. Brukermedvirkning er en lovfestet rett og et grunnprinsipp i faglige retningslinjer for behandling, av personer med psykisk helseproblemer. Tidligere studier viser at brukermedvirkning er et flertydig begrep. Hensikten med studien er å tydeliggjøre hva miljøterapeuter legger i begrepet brukermedvirkning i tvungent psykisk helsevern, samt hvilke diskurser som viser seg når de snakker om dette. Diskursteori inspirert av Laclau og Mouffe er utgangspunkt for analysene. Teori om makt ved Michel Foucault ble benyttet til å belyse maktaspekter ved hjelperelasjonen. Annemarie Mols teorier om valglogikk og omsorgslogikk ble benyttet for å belyse funnenes implikasjoner. Studien er basert på kvalitativ og eksplorativ forskningsmetode. Det ble benyttet fokusgruppeintervju for å innhente data, og deretter ble det gjort en diskursanalyse av de transkriberte tekstene. Funnene viser at informantene snakker innenfor en &amp;laquo;diskurs om borgerrettigheter&amp;raquo; og en &amp;laquo;diskurs om terapi&amp;raquo;. Innenfor borgerrettighetsdiskursen ble brukermedvirkning beskrevet som pasientens rett til å kunne ta egne valg i behandlingen. Begrepet knyttes da til et ideal om autonomi, med et premiss om rasjonalitet. Informantene ilegger et slikt begrep liten relevans innenfor tvungent psykisk helsevern. Innenfor terapidiskursen beskrives medvirkning som pasientens deltakelse i egen behandling. Medvirkningen knyttes til et ideal om god behandling, der den terapeutiske betydningen av å medvirke vektlegges. Studien viser at det innenfor rammen av tvungent psykisk helsevern eksisterer svært ulike forståelsesrammer for et begrep, som både i helsepolitiske dokumenter og faglige retningslinjer, fremholdes som en grunnpilar i behandling av psykiske helseproblemer.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;The Master&amp;#39;s thesis consists of a papers article and a cloak based on a qualitative study of understanding of user involvement, within involuntary mental health care. User involvement is a statutory right, and a basic principle in professional guidelines for treatment. However, earlier studies show that user involvement is an ambiguous term. The purpose of the study is to examine how milieu therapist&amp;rsquo;s talk about the concept of user involvement, in involuntary mental health care, and which discourses that emerge when they talk about the concept. For the analyses, I used Laclau and Mouffe&amp;rsquo;s discourse theory. Michel Foucault&amp;rsquo;s theories on power were used to illuminate power issues. I also used Annemarie Mol&amp;rsquo;s theories of the &amp;laquo;Logic of Care&amp;rdquo; and the &amp;laquo;Logic of Choice&amp;raquo; to discuss the implications of my findings.The study had a qualitative design, with focus group interviews. Two different focus groups were set up in two hospitals within the Regional Health Authority of &amp;ldquo;Helse Sør -Øst&amp;rdquo;. Each group participated in two interviews. The interviews were transcribed, and analyzed using a discourse analytical approach. The analysis of the material shows that the way in which the informants talk about user participation is framed by a &amp;ldquo;Discourse on Citizen Rights&amp;rdquo; and a &amp;ldquo;Discourse on Therapy&amp;rdquo;. When speaking within a Discourse on Citizen Rights, user participation is described as the patient&amp;#39;s right to make his or her own choices regarding the treatment. The concept is linked to autonomy and a premise of rationality. The informants describe such a notion as having limited relevance for involuntary mental health care. Within a Discourse on Therapy, user participation is described as the patient participating in the treatment. It is linked to the value of good treatment, and the therapeutic importance of participation is emphasized. This study reveals that there are contradictory understandings of a term that appears in health policy documents as a pillar in treatment of mental health problems.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Master thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">etikk</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Helene Sørland</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Mani som fenomen og grensesetting som metode: En systematisk litteraturstudie</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">bipolar</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">grensesetting</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">mani</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">miljøterapi</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Skjerming</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Sykepleie</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2016</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/bitstream/handle/11250/2415890/S%c3%b8rland%2c%20H.%202016.pdf?sequence=1&amp;isAllowed=y</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">NTNU, Institutt for helsevitenskap</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Ålesund</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Hensikt: Belyse hvordan sykepleier kan utøve grensesetting på en terapeutisk måte. Grensesettingen er rettet mot maniske pasienters nedsatte impulskontroll og destruktive atferd. Metode: Oppgaven er basert på en systematisk litteraturstudie. Det er utført søk i nasjonale og internasjonale databaser for perioden 2005 til 2016. Innholdsanalyse ble utført med bakgrunn i ti inkluderte studier - åtte kvalitative- og to review studier. Resultat: Fire hovedkategorier ble identifisert: 1) Etablere en relasjon, 2) Utøve grensesetting, 3) Skjerming, 4) Å arbeide i team. Å etablere en terapeutisk allianse basert på tillit, tilstedeværelse og respekt omtales som en forutsetning for å lykkes med grensesetting. Tilnærmingen basert på anerkjennelse omtales som hensiktsmessig, men viser seg å kombineres med en mer korrigerende tilnærming. Skjerming og bruk av tvang utgjør et spenningsforhold mellom behandling og kontroll med stort behov for etisk refleksjon. Støtte, tillit og god kommunikasjon mellom kollegaer er viktig for å håndtere krevende situasjoner som aggressiv atferd og bruk av tvang. Konklusjon: Skal sykepleier kunne ivareta pasientens integritet i situasjonen, handler det i stor grad om å korrigere atferden på en anerkjennende måte. Essensielt er å etablere en terapeutisk allianse basert på samarbeid, ikke minst å fremtre rolig, konsistent og respektfullt. En aktiv og bevisst refleksjonsprosess omkring personalets tilnærmingsmetoder er nødvendig for å forstå pasientens atferd, konsekvenser av praksis samt for å kunne vurdere forbedringspotensial og alternative tilnærmingsmetoder.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Purpose: To illuminate how a nurse can exert limit setting in a therapeutic way. The limit setting is directed toward manic patient&amp;#39;s reduced impulse control and destructive behaviour. Method: This thesis is based on a systematic study of literature. Searches has been performed in national and international databases for the period between 2006 and 2016. Content analysis was performed based on ten included studies - eight qualitative and two review studies. Result: Four major categories were identified: 1) Establishing a relationship, 2) Exerting limit setting, 3) &amp;quot;Open-area seclusion&amp;quot; 4) Teamwork. Establishing a therapeutic alliance based on trust, presence and respect is referred to as a prerequisite for successful limit setting. An approach based on recognition is referred to as appropriate, but tends to be combined with a corrective approach. &amp;quot;Open-area seclusion&amp;quot; and use of force constitute a tension between treatment and control and demand a large degree of ethical reflection. Support, trust and good communication between colleagues is essential when dealing with difficult situations such as aggressive behaviour and use of force. Conclusion: For a nurse to be able to safeguard a patient&amp;#39;s integrity in a situation it is important to correct unwanted behaviour in an appreciative manner. It is essential to establish a therapeutic alliance based on cooperation and above all to appear calm, consistent and respectful. An active and conscious process of reflection on the staff&amp;#39;s approaches are essential to understand the patient&amp;#39;s behaviour, consequences of practice as well as assessing the potential for improvement and alternative approaches.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Bacheloroppgave</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">tvangsmidler</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Espen Woldsengen Haugom</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">En kvalitativ studie av hvordan skjerming beskrives og vurderes av miljøpersonal ved psykiatriske sykehus</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">beskrives</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">miljøpersonal</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">miljøterapi</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Skjerming</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Sykepleie</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">vurdering</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2013</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://brage.inn.no/inn-xmlui/bitstream/handle/11250/132608/Haugom.pdf?sequence=1&amp;isAllowed=y</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Høgskolen i Innlandet</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Bakgrunn - En litteraturgjennomgang av begrepet skjerming viser at det blir forstått som både behandling og kontroll. Det er geografiske forskjeller når det gjelder bruk av tvang, deriblant skjerming.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Hensikt - Hensikten med denne studien er å undersøke hvordan miljøpersonalet ved psykiatriske sykehus beskriver og vurderer skjerming.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Metode - Dette er en kvalitativ studie med en induktiv tilnærming. Data materialet er deler av Akuttnettverkets landsomfattende skjermingsprosjekt. Datainnsamling har foregått ved at miljøpersonalet har beskrevet et skjermingsforløp på et semistrukturert skjema hvor de har redegjort for indikasjoner, målsettinger, tiltak, avslutning og etiske aspekter under skjerming. Studien er deskriptiv med et eksplorativt design. Analysen er basert på Graneheim og Lundmans kvalitative innholdsanalyse&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Funn - Skjerming ble beskrevet som en tvetydig praksis, dvs. at skjerming kan forstås på flere måter. Det ses en tydelig spenning mellom skjerming som kontroll og som behandling, hvor kontroll ble beskrevet å være viktigst. Viktige behandlingsmessige elementer ved skjerming ble nevnt. Skjerming innebærer isolering i forskjellige grader og etisk refleksjon ble beskrevet å være vesentlig.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Konklusjon - Den tydelige spenningen mellom kontroll og behandling innebærer at makt og tvang blir benyttet, og dette påvirker behandlingsrelasjonen. Dilemma blir å skape et miljø som sikrer vekst og behandling samtidig som behovet for struktur og sikkerhet blir ivaretatt. Dette må gjøres ved å myndiggjøre pasienten og ha fokus på de behandlingsmessige elementene. Pasienten må møtes som et medmenneske som selv vet hva som skal til for å få et bedre liv.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Mastergradsoppgave</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">tvangsmidler</style></label></record></records></xml>