<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?><xml><records><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Bakke, Lars Håvard</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Mer av det som ikke virker. Om målet om å redusere bruken av tvungent psykisk helsevern, med særlig vekt på vilkåret om manglende samtykkekompetanse</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">reduksjon</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Samtykkekompetanse</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvungent psykisk helsevern</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">§3-3</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2021</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">07/2021</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/86590/1/202.pdf</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiO, Det juridiske fakultet</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Oslo</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Det har lenge vært et politisk mål å redusere bruken av tvungent psykisk helsevern i Norge. I 2017 ble vilkåret om manglende samtykkekompetanse innført i psykisk helsevernloven &amp;sect; 3-3 nr. 4. Et av formålene med lovendringen var å få ned bruken av tvang. I oppgaven ser jeg nærmere på bruken av tvang, både i et historisk perspektiv, i lys av menneskerettighetene og i lys av psykisk helsevernloven &amp;sect; 3-3 og pasient- og brukerrettighetsloven &amp;sect; 4-3. Det blir analysert to relevante høyesterettsdommer, hvorav den ene benytter seg av og legger stor vekt på et rundskriv fra Helsedirektoratet. I den rettspolitiske diskusjonen tar jeg opp utfordringene med lovendringen og utfordringene med å oppnå målet med redusert bruk av tvungent psykisk helsevern ved hjelp av en lovendring. (Spoiler alert: Bruken av tvang har ikke blitt vesentlig redusert etter lovendringen). En delkonklusjon er at følgen av innføringen den nye bestemmelsen etablerer en terskel for å inneha samtykkekompetanse, som samtidig blir terskelen for å utelukke tvang. Dette kan ha uheldige konsekvenser for pasienter. Et annet funn er at avstanden mellom terskelen for å ha samtykkekompetanse og terskelen for å kunne anvende tvungent psykisk helsevern skaper et tolkningsrom som Høyesteretts bruk av et rundskriv fra Helsedirektoratet fyller, på tross av åpenbare svakheter ved rundskrivet. Konklusjonen i oppgaven er at målet om å redusere bruken av tvungent psykisk helsevern i Norge ikke oppnås gjennom en lovendring alene, men at det krever langt mer sammensatte vurderinger enn bare å endre loven.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Master thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">etikk</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Åsne Sørflaten</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Rettslig grunnlag for bruk av tvang i etableringsfasen for tvungent psykisk helsevern</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">juridisk</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">legalitetsprinsippet</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">rettslig grunnlag</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsinnleggelse</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">§3-3</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2021</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://bora.uib.no/bora-xmlui/bitstream/handle/11250/2772288/160_JUS399_V21.pdf?sequence=1&amp;isAllowed=y</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiB, juridisk fakultet</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Alle mennesker har en rett til frihet og en rett til et privatliv. I norsk rett følger dette av Grunnloven &amp;sect;&amp;sect; 94 og 102, og av Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) artikkel 5 og artikkel 8. 1 Likevel vil staten i visse tilfeller ha behov for å begrense disse rettighetene. Begrensningene vil på bakgrunn av rettighetenes betydning, oppleves som svært inngripende overfor individet. Legalitetsprinsippet vil derfor komme inn som en viktig sikkerhet for å sikre at individets rettssikkerhet blir ivaretatt. Inngrep i menneskerettighetene bør kun skje som en siste utvei, innenfor kontrollerte rammer og med tydelige vilkår. Psykisk helsevernloven gir en særskilt tillatelse til å gjøre inngrep i individets frihet og privatliv i de tilfeller hvor formålet er å gi vedkommende nødvendig helsehjelp.2 Loven stiller imidlertid mange og strenge vilkår for når inngrep uten samtykke kan foretas.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Oppgavens hovedproblemstilling er hvilken adgang psykisk helsevernloven gir til å bruke tvang i tidsperioden før det er fattet vedtak om tvungent psykisk helsevern etter phvl. &amp;sect; 3-3 a. Med &amp;laquo;tvang&amp;raquo; menes i denne sammenheng helsehjelp som gis &amp;laquo;uten at det er gitt samtykke&amp;raquo;, jf. definisjonen i phvl. &amp;sect; 1-2 tredje ledd. Begrepet omfatter følgelig både fysisk og psykisk tvang. For å besvare problemstillingen vil jeg foreta en rettsdogmatisk analyse av vilkårene for bruk av tvang i de relevante bestemmelsene i psykisk helsevernloven kapittel 3. Kapittelet regulerer etablering og opphør av tvungent psykisk helsevern, og enkelte av disse bestemmelsene vil derfor ha betydning for oppgavens problemstilling.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Oppgaven befinner seg på et rettsområde som for tiden er under utvikling. De siste årene har det særlig vært fokus på å øke vernet av borgernes rettssikkerhet innen tvungent psykisk helsevern.3 Bruk av tvang i perioden før pasienten formelt er innlagt på institusjon er videre i liten grad omtalt i forarbeider og juridisk litteratur. Oppgavens problemstilling er derfor aktuell som følge av at rekkevidden av disse tvangshjemlene delvis er uklare.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;For å skape en oversiktlig struktur i framstillingen vil etableringsprosessen for tvungent psykisk helsevern deles i fire faser. Disse fasene utgjør en tidsakse som vil danne strukturen i oppgavens hoveddel. Hva de ulike fasene innebærer kan best illustreres med et praktisk eksempel.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Mastergradsoppgave</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsinnleggelse, etikk</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Engerbakk, Elin</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Samtykkekompetanse i tvungent psykisk helsevern - Har innføringen av kravet til samtykkekompetanse i phvl. § 3-3 virket etter sitt formål?</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Samtykkekompetanse</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvungent psykisk helsevern</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">§3-3</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2021</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">08/2021</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/87211/5/548.pdf</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiO, Det juridiske fakultet</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Oslo</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Sammendrag finnes ikke&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Master thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">etikk</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Simon Hestenes Eika</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Samtykkekompetanse i tvungent psykisk helsevern - hvordan har introduksjonen av nytt vilkår i psykisk helsevernlov § 3-3 påvirket virkeområdet til bestemmelsen?</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Samtykkekompetanse</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsinnleggelse</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">§3-3</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2019</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://bora.uib.no/bora-xmlui/bitstream/handle/1956/20115/186_JUS399_V19.pdf?sequence=1&amp;isAllowed=y</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiB, juridisk fakultet</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Denne oppgaven vil forsøke å undersøke hva som er virkningene av innføring av nytt vilkår i phvl. &amp;sect; 3-3 (1), nr. 4. Dette vil gjøres ved å først undersøke innholdet i det materielle hovedvilkåret i phvl. &amp;sect; 3-3 (1), nr. 3, som krever at pasienten har en &amp;laquo;alvorlig sinnslidelse&amp;raquo;. Dette har tidligere vært det sentrale materielle vilkår for etablering av tvungent psykisk helsevern etter phvl &amp;sect; 3-3. Videre vil det gjøres rede for innholdet i det nye materielle vilkåret om at &amp;laquo;pasienten mangler samtykkekompetanse&amp;raquo; i phvl. &amp;sect; 3-3 (1), nr. 4. Til slutt vil oppgaven sammenligne virkeområdet til de to vilkårene, for slik å prøve å finne ut hva som vil være virkningen av lovendringen. Tanken er at lovendringens rettslige effekt vil synliggjøres ved å se når virkeområdet til de to vilkårene i phvl. &amp;sect; 3-3 sammenfaller.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Mastergradsoppgave</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsinnleggelse, etikk</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Ahmed, Tazmeen Aqida Mushtaq</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Frihetsberøvet - imot din vilje, for ditt beste? De rettslige vilkårene for å etablere tvungent psykisk helsevern etter psykisk helsevernloven §3-3 og forholdet til CRPD artikkel 14</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">kriterier</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvungent psykisk helsevern</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Vilkår</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">§3-3</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2017</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">08/2017</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/56748/1/Kand-507.pdf</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiO, Det juridiske fakultet</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Oslo</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Sammendrag finnes ikke&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Master thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">etikk</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Beate Martine Skarset Kalvøy</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Tvang og rettssikkerhet. En drøftelse av psykisk helsevernloven § 3-3 nr. 6</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">helhetsvurdering</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">lovkrav</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsinnleggelse</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">§3-3</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2015</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://bora.uib.no/bora-xmlui/bitstream/handle/1956/11576/135269731.pdf?sequence=1&amp;isAllowed=y</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiB, juridisk fakultet</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Fremstillingen omhandler helhetsvurderingen i psykisk helsevernloven (phlvl.) &amp;sect; 3-3 nr. 6. Loven regulerer &amp;rdquo;pasientenes rettsstilling og hvilke maktpotensialer som institusjonen og helsearbeideren har overfor pasienter innskrevet i psykisk helsevern&amp;rdquo;.1&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;ldquo;Psykisk helsevern ytes på bakgrunn av samtykke etter bestemmelsene i pasient- og brukerrettighetsloven, med mindre annet følger av loven her&amp;rdquo;, se phlvl. &amp;sect; 2-1. Det følger av pasient- og brukerrettighetsloven (pasrl.) &amp;sect; 4-1 at&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;rdquo;Helsehjelp bare kan gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel&amp;rdquo;. Phlvl. &amp;sect; 3-3 hjemler et unntak fra pasrl. &amp;sect; 4-1. Bestemmelsen gir adgang til å tilbakeholde personer med alvorlige sinnslidelser uten samtykke. Det fremgår av phlvl. &amp;sect; 3-3 nr. 6 at: &amp;rdquo;Selv om lovens vilkår ellers er oppfylt, kan tvungent psykisk helsevern bare finne sted hvor dette etter en helhetsvurdering framtrer som den klart beste løsning for vedkommende, med mindre han eller hun utgjør en nærliggende og alvorlig fare for andres liv eller helse. Ved vurderingen skal det legges særlig vekt på hvor stor belastning det tvangsmessige inngrepet vil medføre for vedkommende&amp;rdquo;.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Det er interessant å klarlegge helhetsvurderingen da det ikke angis uttømmende i lovteksten hva som skal vektlegges i vurderingen&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Mastergradsoppgave</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">etikk</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Elisabeth Sæter</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Vanskelige avgjørelser. Helsearbeideres vurderinger ved etablering av tvungent psykisk helsevern</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">faglig ansvarlig</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">farekriteriet</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">sykdomsinnsikt</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsinnleggelse</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvungent vern</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">vurderinger</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">§3-3</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2012</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://himolde.brage.unit.no/himolde-xmlui/bitstream/handle/11250/153346/master_saeter.pdf?sequence=1&amp;isAllowed=y</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Høgskolen i Molde, master i helse- og sosialfag</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Oppgaven er delt i to deler, introduksjonskapittel og artikkel. Introduksjonskapittelet gir en utvidet bakgrunn for teori og metode som er benyttet i artikkelen. Problemstillingen er: &amp;gt;. Hensikten er å identifisere faktorer i forbindelse med vurdering av tvungent psykisk helsevern (TPH). Metoden som ble benyttet var fokusgruppeintervjuer, i alt tre grupper med til sammen 17 deltagere. Resultatene viser at helsearbeiderne oppgir farekriteriet som den viktigste årsaken til TPH. Relasjon til pasient, å ta avgjørelsen sammen med andre, blamering samt kunnskap og erfaring er viktige elementer i vurderingene. Faktorer som deltagerne mente kan føre til TPH er manglende sykdomsinnsikt, for sen inngripen, mangelfull oppfølging pga for lite ressurser og manglende erfaring, kunnskap og kjennskap til pasient. Momenter som kan forhindre tvang er tidlig pasientkontakt, godt samarbeid, tett oppfølging i en periode, vurdere sammen med andre og kunnskap, erfaring og kjennskap til pasient. Holdningene til tvang generelt var positive forutsatt riktig bruk. Til sist ble samarbeid og kommunikasjon fremhevet som viktig for god pasientbehandling. Studien viser hva helsearbeiderne i dette studiet er opptatt ved vurdering av TPH, men det er behov for mer forskning på dette området. Nøkkelord: Tvungent psykisk helsevern, vurdering og fokusgruppe.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Summary&lt;/p&gt;&lt;p&gt;This study is divided into two parts, an introduction chapter and an article. The introduction chapter provides an extended background of theory and method used in the article. The research question is: &amp;gt;.The purpose of the study is to identify critical factors in the assessments made by health care professionals upon the establishment of Compulsory Mental Health Treatment (CMHT). The method employs focus group interviews, consisting of three groups with a total of 17 participants. The results show that health care professionals state high risk as the main criteria for CMHT. The relation to the patient, sharing the decision-making with others, shameful behavior, knowledge and experience are also part of the assessments. Factors that may lead to CMHT are lacking disease insight, delayed intervention, undersupplied follow-ups due to scarce resources and lacking experience, knowledge and patient acquaintance. Elements that may prevent compulsory measures are early onset of patient contact, a good collaboration, frequent follow-ups and monitoring for a period, assessments made together with other professionals, and adequate experience, knowledge and patient acquaintance. The attitudes towards compulsory measures were generally positive, provided that it used correctly. Finally, teamwork and communication were promoted as significant to proper patient treatment. Keywords: Compulsory Mental Health Treatment, assessment and focus group.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Mastergradsoppgave</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsinnleggelse, etikk</style></label></record></records></xml>