<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?><xml><records><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Dahl, Vilde Kristine Valding</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Finnes det et rettslig grunnlag for ECT-behandling under tvang?</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">ECT</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">elektrosjokk</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">helsepersonelloven § 7</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">legalitetsprinsippet</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">nødrett</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Psykisk helsevernloven</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">straffeloven § 17</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">tvangsbegrensningsloven</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2021</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">06/2021</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">http://hdl.handle.net/10852/87041</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiO, Det juridiske fakultet</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Oslo</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Elektrokonvulsiv behandling (ECT, også kalt elektrosjokk) er en behandlingsform som i dag blir tilbudt pasienter tilknyttet psykisk helsevern. Behandlingen har vist gode resultater for pasienter med alvorlige depresjoner og som ikke har hatt effekt av terapi eller medikamentell behandling. ECT-behandling er imidlertid også forbundet med hukommelsesproblemer, og virkningsmekanismen er uklar. ECT praktiseres i noen tilfeller uten at pasienten har samtykket til det, altså under tvang. Dette er rettslig problematisk, ettersom det ikke finnes noen klar lovhjemmel for slike inngrep. Praktiseringen av ECT er derfor omstridt, og står i et tvilsomt forhold til menneskerettighetene. Det følger av forarbeidene til psykisk helsevernloven (phvl.) at ECT uten samtykke er forbudt etter phvl. &amp;sect; 4-4 annet ledd. Likevel åpner forarbeidene for at ECT kan utføres under tvang i spesielle nødrettssituasjoner. Det samme synes å bli fulgt opp i forvaltningspraksis. Denne forvaltningspraksisen sammenholdt med forarbeidene viser til tre mulige rettsgrunnlag for ECT-behandling uten samtykke: nødrett som et selvstendig (ulovfestet) rettsgrunnlag, straffeloven &amp;sect; 17 og helsepersonelloven &amp;sect; 7. Hovedproblemstillingen er om det finnes rettslig grunnlag for ECT-behandling under tvang. Avhandlingen drøfter om de mulige rettsgrunnlagene nevnt over kan gi tilstrekkelig hjemmelsgrunnlag, hver for seg eller samlet. Avhandlingen inneholder også avsluttende betraktninger om dagens rettstilstand, hovedsakelig i forhold til Tvangsbegrensningsloven, NOU 2019: 14.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Master thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">etikk</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Vegar Karlsen</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Nødrett i psykisk helsevesen - straffritak eller behandlingsplikt?</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">helsepersonelloven § 7</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">nødrett</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Psykisk helsevern</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2006</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">09/2006</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/874/student.pdf?sequence=1&amp;isAllowed=y</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiT, Det helsevitenskapelige fakultet</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Tromsø</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Bakgrunn&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Bruk av nødrett i psykiatrien i akutte situasjoner stiller ofte helsepersonell i situasjoner med etiske og juridiske dilemma. Det er usikkerhet rundt indikasjonen for nødrett, lovhjemmel og dokumentasjon i pasientjournal.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Materiale og metode&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Vi har gjennomgått lovverket, samt litteratur og artikler om nødrett. Oppgaven innledes med en teoretisk innføring i det juridiske grunnlaget, anvendelse av nødrett og etiske betraktninger. Utgangspunktet for drøftingen er et fiktivt kasus, som illustrerer reelle problemstillinger i en nødrettssituasjon.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Drøfting og konklusjon&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Oppgaven viser at behandling i akutt livstruende situasjoner blir feilaktig hjemlet i Straffelovens &amp;sect;47, som omtaler nødrett. Helsepersonells første prioritet er å sikre forsvarlig medisinsk praksis. Behandlingsplikten er uttrykkelig presisert i Helsepersonellovens &amp;sect;7, som gir tilstrekkelig juridisk grunnlag for påtrengende nødvendig helsehjelp med eller uten samtykke. Ved å innføre rutiner for protokollføring av slik behandling vil kvaliteten øke på medisinsk praksis, samtidig som pasientens rettssikkerhet vil være bedre ivaretatt.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Mastergradsoppgave</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">etikk</style></label></record></records></xml>