<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?><xml><records><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>17</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Dahlberg, Jørgen</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Øverstad, Siri</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Dahl, Vegard</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Coman, Alina</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Autonomy and consent assessment for electroconvulsive therapy (ECT). A retrospective study of medical records</style></title><secondary-title><style face="normal" font="default" size="100%">International Journal of Law and Psychiatry</style></secondary-title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Autonomi</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">autonomy</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Consent</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">ECT</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Samtykke</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Samtykkekompetanse</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2021</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">06/2021</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0160252721000455?via%3Dihub</style></url></web-urls></urls><volume><style face="normal" font="default" size="100%">77</style></volume><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;The Norwegian Mental Health Act allows involuntary treatment for patients who lack consent capacity, however&lt;br /&gt;it allows only administration of pharmaceutical treatment and nutrition and not ECT. In lack of specific regulations,&lt;br /&gt;the legal access to ECT without valid consent has been grounded on the general rule of necessity in the&lt;br /&gt;Norwegian Penal code. This restriction and lack of legal regulation has implications for patients&amp;#39; rights and legal&lt;br /&gt;security.&lt;br /&gt;The study&amp;#39;s aim was to assess the documented consent provided by patients for electroconvulsive therapy&lt;br /&gt;(ECT), whether ECT was administered without valid consent or under coercion, and the documented reasons, and&lt;br /&gt;ultimately compare practice with the legal requirements. We analysed systematically all the relevant medical&lt;br /&gt;records for hospitalised patients and outpatients receiving ECT during 2011&amp;ndash;2016. We categorized data from&lt;br /&gt;these two groups into seven defined categories describing the attitude and quality of the consents to the ECT (or&lt;br /&gt;lack thereof).&lt;br /&gt;378 patients received 498 ECT series&amp;acute;. The noted consents varied from treatment based on request (54 treatments),&lt;br /&gt;consent upon recommendation (209 treatments), consent after hesitation (88 treatments), consent&lt;br /&gt;presumed or noted without specification (114 treatments), to no consent (21 treatments) whereof the majority&lt;br /&gt;with documented coercion applied (19 treatments). All cases of ECT without consent referred to a &amp;ldquo;plea of necessity&amp;rdquo;.&lt;br /&gt;The remaining treatments (12) lacked notifications specifying the consent (or attitude) expressed.&lt;br /&gt;Specific notes on the patient&amp;#39;s capacity to consent for the respective ECT were generally lacking.&lt;br /&gt;This study indicates a large spread in patients&amp;acute; acceptance and valid consent to ECT. The main reason for&lt;br /&gt;administering ECT without consent and/or against patients&amp;#39; will was for life-saving reasons. Such treatments&lt;br /&gt;were justified legal under a plea of necessity in the Penal Code or lacked noted legal justification. The legal&lt;br /&gt;vacuum for ECT without a valid consent needs to be addressed as this kind of disputed treatment is used in some&lt;br /&gt;cases.&lt;/p&gt;</style></abstract><label><style face="normal" font="default" size="100%">etikk</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Dahl, Vilde Kristine Valding</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Finnes det et rettslig grunnlag for ECT-behandling under tvang?</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">ECT</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">elektrosjokk</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">helsepersonelloven § 7</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">legalitetsprinsippet</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">nødrett</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Psykisk helsevernloven</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">straffeloven § 17</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">tvangsbegrensningsloven</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2021</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">06/2021</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">http://hdl.handle.net/10852/87041</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiO, Det juridiske fakultet</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Oslo</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Elektrokonvulsiv behandling (ECT, også kalt elektrosjokk) er en behandlingsform som i dag blir tilbudt pasienter tilknyttet psykisk helsevern. Behandlingen har vist gode resultater for pasienter med alvorlige depresjoner og som ikke har hatt effekt av terapi eller medikamentell behandling. ECT-behandling er imidlertid også forbundet med hukommelsesproblemer, og virkningsmekanismen er uklar. ECT praktiseres i noen tilfeller uten at pasienten har samtykket til det, altså under tvang. Dette er rettslig problematisk, ettersom det ikke finnes noen klar lovhjemmel for slike inngrep. Praktiseringen av ECT er derfor omstridt, og står i et tvilsomt forhold til menneskerettighetene. Det følger av forarbeidene til psykisk helsevernloven (phvl.) at ECT uten samtykke er forbudt etter phvl. &amp;sect; 4-4 annet ledd. Likevel åpner forarbeidene for at ECT kan utføres under tvang i spesielle nødrettssituasjoner. Det samme synes å bli fulgt opp i forvaltningspraksis. Denne forvaltningspraksisen sammenholdt med forarbeidene viser til tre mulige rettsgrunnlag for ECT-behandling uten samtykke: nødrett som et selvstendig (ulovfestet) rettsgrunnlag, straffeloven &amp;sect; 17 og helsepersonelloven &amp;sect; 7. Hovedproblemstillingen er om det finnes rettslig grunnlag for ECT-behandling under tvang. Avhandlingen drøfter om de mulige rettsgrunnlagene nevnt over kan gi tilstrekkelig hjemmelsgrunnlag, hver for seg eller samlet. Avhandlingen inneholder også avsluttende betraktninger om dagens rettstilstand, hovedsakelig i forhold til Tvangsbegrensningsloven, NOU 2019: 14.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Master thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">etikk</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Rørtveit, Stine</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Nødrett i psykisk helsevern</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">ECT</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">elektrosjokk</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">nødrett</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2021</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">06/2021</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://www.tvangsforskning.no/wp-content/uploads/2021/09/Nodrett-i-psykisk-helsevern-Stine-Rortveit.pdf</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiB, juridisk fakultet</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Bergen</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Master thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">etikk</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Ina Danielsen</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Bruk av elektrokonvulsiv behandling (ECT) med samtykke og med nødrett som hjemmel. I hvilken grad finnes det rettshjemmel for behandlingsformen?</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">ECT</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">elektrokonvulsiv terapi</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">nødrett</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">rettslig grunnlag</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Samtykke</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2018</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">07/2018</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://bora.uib.no/bora-xmlui/bitstream/handle/1956/18543/29_JUS399_V18.pdf?sequence=1&amp;isAllowed=y</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiB, juridisk fakultet</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Bergen</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Avhandlingen vil drøfte i hvilken grad det finnes rettshjemmel for bruk av elektrokonvulsiv behandling (ECT) med samtykke og med nødrett som hjemmel. ECT er en behandlingsform som innebærer at man fører små mengder strøm gjennom hjernen med intensjon om å utløse krampeanfall. Behandlingsformen har dokumentert god effekt ved affektive lidelser, men er også mye kritisert. Det er fortsatt ikke kartlagt den eksakte virkningsmekanismen, effekt, bivirkninger og om det kan føre til varig hjerneskade eller ikke.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Det har de siste årene vært mer fokus på de juridiske uklarhetene, bivirkninger og flere betenkeligheter med gjennomføringen av elektrokonvulsiv behandling. Behandlingsformen er å anse som et alvorlig inngrep og det knytter seg flere problemstillinger til tema; både juridisk, etisk og faglig. Det finnes ikke en lovbestemmelse som direkte regulerer bruken av ECT. Det blir derfor de mer generelle reglene i psykisk helsevernloven og pasient- og brukerrettighetsloven som legger føringene for behandlingsformen i Norge samt. bestemmelser om nødrett.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Oppgaven vil behandle to hovedproblemstillinger; rettslig hjemmel for ECT med samtykke og ECT uten samtykke og med nødrett som hjemmel. Avhandlingen vil i det vesentlige være rettsdogmatisk, men også ha innslag av rettspolitisk drøftelse.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Oppgaven vil først ta for seg verdigrunnlaget og de overordnende rettslige prinsippene. Deretter vil jeg drøfte bruk av ECT med samtykke som hjemmel, og etterpå vil jeg drøfte bruken på nødrettslig grunnlag. Avslutningsvis vil jeg vurdere om nåværende situasjon er rettslig holdbar og om behandlingsformen bør lovfestes. Oppgaven vil være avgrenset mot mennesker over 18 år som ikke er umyndiggjort.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Mastergradsoppgave</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">etikk</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">May Elin Olsen</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">ECT og nødrett. Er ECT på nødrettsgrunnlag i tråd med lovkravet i Grunnloven § 113?</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">ECT</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">elektrokonvulsiv terapi</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">grunnloven</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">nødrett</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">rettslig grunnlag</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">§113</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2018</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">12/2018</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/16950/thesis.pdf?sequence=1&amp;isAllowed=y</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiT, juridisk fakultet</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Tromsø</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Oppgaven omhandler elektrosjokkbehandling på nødrettsgrunnlag. Ved denne oppgaven vil det foretas en drøftelse av legalitetsprinsippet og lovkravet i EMK.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Mastergradsoppgave</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">etikk</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Ahmad, Mabroor</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Elektrokonvulsiv behandling (ECT) med samtykke og på tvang</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">ECT</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">nødrett</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Samtykke</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsbehandling</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2016</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">03/2017</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/55056/ECT--samtykke-og-tvang.pdf?sequence=5&amp;isAllowed=n</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiO, Det juridiske fakultet</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Oslo</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;BAKGRUNN:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;I Norge er behandling med ECT i samsvar med loven bare hvis informert samtykke foreligger, men behandlingen gis likevel på tvang i nødrettsituasjoner. METODE: Innhentet kunnskapsgrunnlag ble vurdert i lys av medisinsk-etiske prinsipper. Etiske overveielser ble sammenholdt med juridiske føringer på området. RESULTATER: ECT, gitt på korrekt indikasjon, er en trygg og effektiv behandlingsmetode sammenlignet med annen behandling. Pasienter vil oppleve kognitive bivirkninger av ECT, men behandlingen kan likevel forvares etisk. Informert samtykke er eneste gyldige hjemmelsgrunnlag for behandling med ECT i Norge. Ved alvorlig depresjon med uttalt ernæringsvegring eller selvmordsadferd vil imidlertid ECT kunne være den eneste akuttbehandlingen som er tilstrekkelig for å redde liv eller forhindre alvorlig helseskade. Profesjonsetikken kan da kreve av helsepersonell at behandling med ECT gis, selv om dette må gjøres med tvang. Gjeldende rettstilstand tillater tvungen behandling med ECT på nødrett i Norge, men inngripenen mangler spesifikk lovhjemmel. I Sverige er ECT gitt på tvang tillatt på lik linje med annen tvungen psykiatrisk behandling, mens i Danmark er det spesifikk lovhjemmel med nødrettslignende vilkår som må være oppfylt for tvungen behandling med ECT. FORTOLKNING: Økende vektlegging av pasientens autonomi, informert samtykke og samtykkekompetanse i helselovgivningen stiller høye krav til helsepersonells vurderinger, rolleforståelse og kommunikasjon. I bestemte situasjoner kan det være nødvendig å gi inngripende behandling med tvang. Gjeldende rettstilstand i Norge tillater systematisk anvendelse av tvungen behandling med ECT på nødrett, men den juridiske konstruksjonen er uholdbar. Vilkårene som ligger til grunn for tvungen behandling med ECT på nødrettsgrunnlag, bør lovfestes.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;BACKGROUND:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Treatment with ECT in Norway is legal only with informed consent. Yet the treatment is done with coercion in some situations on the grounds of necessity. METHODS: The platform of knowledge for ECT was obtained and assessed in light of principles of biomedical ethics. Ethical considerations were compared to legal regulations in the area. RESULTS: Compared with other treatments, ECT is safe and effective when given on correct indications. Patients experience adverse cognitive effects of the treatment, and for some patients the adverse effects may be considerable. Nevertheless, the treatment can be defended on the basis of ethical principles. Informed consent is the only legal basis for treatment with ECT in Norway. In major depression with severe suicidality or food refusal, ECT may be the only acute treatment sufficient to prevent death or severe health injury. Professional ethics may then require health personnel to do this intervention, even if it has to be done by coercion. The legal position today in Norway is that compulsory treatment with ECT on the grounds of necessity is allowed, but the intervention lacks specific legal authority. Swedish law allows ECT as a compulsory psychiatric treatment, while Danish law reserves the use of ECT to life-threatening conditions. CONCLUSION: In certain situations, compulsory psychiatric treatment may be necessary. The Norwegian legislation has an increased focus on patient rights, but the use of ECT as a compulsory treatment in life-threatening situations lacks proper legal authority. This should be solved by fixing by law the current practice.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Master thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">etikk</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Oldernes, Marthe</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">&quot;Elektrosjokk på vaklende grunnlag&quot; - en vurdering og gjennomgang av det rettslige grunnlaget for gjennomføring av elektrokonvulsiv behandling i strid med psykisk helsevernloven § 4-4 annet ledd</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">ECT</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">elektrosjokk</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">nødrett</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsbehandling</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">§4-4</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2016</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">08/2016</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/50756/1/701.pdf</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiO, Det juridiske fakultet</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Oslo</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Pasienter som lider av dyp depresjon blir i dag behandlet blant annet med med elektrokonvul-siv behandling (ECT). I dag står vi en overfor en situasjon hvor ECT blir benyttet til tross for manglende gyldig sam-tykke. Dette er i strid med psykisk helsevernloven &amp;sect; 4-4 annet ledd. Dette foregår ved at behandlerne oppfatter sykdomssituasjonen til pasienten som så prekær at det ved påberopelse av nødrett benyttes ECT. Det er derfor nødvendig å se på bakgrunnen for denne juridiske konstruksjonen, begrunnelsen og hvorvidt dette er en holdbar juridisk tilstand.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Master thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">etikk</style></label></record></records></xml>