<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?><xml><records><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>36</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Patricia Sofia Jacobsen Jardim</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Heather Melanie R Ames</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Christine Hillestad Hestevik</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Ingvild Kirkehei</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Tvang i psykisk helsevern og vold: systematisk litteratursøk med sortering</style></title><secondary-title><style face="normal" font="default" size="100%">Tvang i psykisk helsevern og vold: systematisk litteratursøk med sortering</style></secondary-title><short-title><style face="normal" font="default" size="100%">Coercion in mental health care and violence: systematic literature search with sorting</style></short-title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">involuntary treatment</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">schizofreni</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">schizophrenia spectrum and other psychotic disorders</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">tvang</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsmidler</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">violence</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">vold</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2023</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">01/2023</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://www.fhi.no/publ/2023/tvang-i-psykisk-helsevern-og-vold/</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Folkehelseinstituttet - FHI</style></publisher><isbn><style face="normal" font="default" size="100%">978-82-8406-354-6</style></isbn><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Målet med denne rapporten er å kartlegge hva som finnes av forskning om voldsutøvelse begått av personer med alvorlige psykiske lidelser i tilknytning til tvungent psykisk helsevern.&lt;/p&gt;</style></abstract><label><style face="normal" font="default" size="100%">Tvang</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>36</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Åshild Gjellestad</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Care practices at the intersection between resistance and involuntary treatment and care.A mixed-methods study of how health care professionals approach resistance to care and involuntary treatment among home-dwelling persons with dementia</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Coercion</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">dementia</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">forced treatment</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">involuntary treatment</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">resistance</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2022</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">file:///C:/Users/jha041/Downloads/Gjellestad-PhD-VID-2022.pdf</style></url></web-urls></urls><isbn><style face="normal" font="default" size="100%">978-82-8456-008-3</style></isbn><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Bakgrunn: Antall hjemmeboende personer med demens vil øke de kommende årene. De fleste personer med demens blir etterhvert avhengig av assistanse og støtte for å kunne bo hjemme. Økt behov for hjelp er assosiert med motstand hos personer med demens. Det å møte motstand mot helsehjelp og bruk av tvungen helsehjelp er vanlig i omsorg for hjemmeboende personer med demens. Politiske føringer, lover og retningslinjer for demensomsorg, strukturer for helse og omsorgstjenestene, og tilgjengelige økonomiske og menneskelige ressurser påvirker omsorg for hjemmeboende personer med demens. Økte forventninger om brukermedvirkning og retten til privatlivets fred tilfører ytterligere kompleksitet til utfordrende situasjoner der helsepersonell som sykepleiere og helsefagarbeidere møter motstand mot helsehjelp.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Studiens hensikt: Den overordnete hensikten med denne studien var å utvikle ny kunnskap og innsikt i omsorgspraksiser relatert til motstand mot helsehjelp og hvordan motstand blir vurdert og behandlet i krysningen mellom etisk, juridisk og klinisk skjønn. &amp;bull; Innsikt i formelle tvangsvedtak fattet for hjemmeboende personer med demens&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;(Artikkel 1)&amp;bull; Utforske bruk av tillitsskapende tiltak i hjemmeboende personer med demens i forkant av tvangsvedtak&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;(Artikkel 2)&amp;bull; Utforske sykepleiere og helsefagarbeideres profesjonelle skjønn i møte med motstand mot helsehjelp fra hjemmeboende personer med demens&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;(Artikkel 3)Metode: Dette var en mixed-method studie, inspirert av kritisk realisme.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;I Studie 1, som resulterte i de to første artiklene, så brukte vi deskriptive statistiske analyser for å analysere 108 vedtak om tvungen helsehjelp. I 88 av disse vedtakene var tillitsskapende tiltak beskrevet. Disse ble analysert ved kvalitativ tematisk analyse. I Studie 2 (artikkel 3), så deltok 18 sykepleiere og helsefagarbeidere i fokusgruppe og enkeltintervju. Data fra intervjuene ble analysert ved kvalitativ tematisk analyse. Resultatene fra de to studiene ble til slutt kombinert, og ulikheter og likheter ble vurdert.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Resultat: 1) Vi fant at omsorgspraksiser til hjemmeboende personer med demens søker å unngå tvang og vektlegger å beholde tillit i relasjonen. Strukturelle tillitsskapende tiltak er oftest brukt, og relasjonelle tillitsskapende er minst brukt. Verdier som autonomi, selvbestemmelse og integritet ser ut til å være mer belyst enn helserisiko og sårbarhet. Det kan synes som om det er mangel på kommunikasjon og gjensidig forståelse mellom helsepersonell for når vurdering og handling relatert til risiko og sårbarhet hos hjemmeboende personer med demens som motsetter seg hjelp bør iverksettes. Ansvaret for helse og omsorgstjenester til hjemmeboende personer med demens er delt mellom hjemmesykepleien, fastlegene, familie og personen det gjelder, men det kan se ut som at forståelsen av hvem som er ansvarlig når personen gjør motstand er uklart.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;2) Vi fant at politiske føringer, omsorgsideologier og anvendelse av lovverk kan være i utakt med helse og omsorgstjenestenes eksisterende potensiale. Den sterke vektleggingen av selvbestemmelse for personer med demens kan medføre at det oppfattede handlingsrommet for relasjonelle intervensjoner i demensomsorg er innskrenket. Dette kan være med å forklare den relativt lave frekvensen, men høye uttrykte verdien av relasjonelle tillitsskapende tiltak. Selv om tvungen helsehjelp er rettferdiggjort og hjemlet i lov for noen situasjoner, så er det ikke beskrevet som legitimt i klinisk sykepleiepraksis. Begrepet &amp;laquo;tvang eller tvungen helsehjelp&amp;raquo;, er svært negativt ladet og ser ikke ut til å gjenkjennes som et passende begrep for å beskrive de tiltakene som gjøres for å omgå eller overgå motstand hos hjemmeboende personer med demens.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Konklusjon og implikasjoner fremtidig forskning: Vi fant at faktorer som innvirker på helsepersonell sine møter med motstand mot helsehjelp inkluderer kulturell kontekst som for eksempel politiske og kliniske føringer og lovverk for demensomsorg, organisatorisk strukturelt rammeverk som for eksempel strukturer og system for samarbeid, ansvars og myndighetsfordeling, egen rolleforståelse, nivå av relevant klinisk, etisk, og juridisk sykepleie kompetanse, og endelig respekt for personen med demens autonomi og preferanser. Alt dette utgjør en del av den profesjonell dømmekraften som tas i bruk ved motstand mot helsehjelp. Det kan se ut som verdier uttrykt i politiske føringer, lover og retningslinjer og i eksisterende omsorgsstrukturer i hjemmesykepleien kan opptre som selvmotsigende. Dette inkluderer den uttrykte verdien av selvbestemmelse og individuelt ansvar og risikoen for lidelse og udekte grunnleggende behov er en slik selvmotsigelse. Vi argumenter for at denne sårbarheten må i større grad tas høyde for, fordi det kan påvirke tilgjengelighet og kvalitet på tjenester til hjemmeboende personer med demens.Vi fant at tvang, tvungen helsehjelp, helsehjelp med tvang er negativt ladede begrep. Det er en mulighet for at tvang ikke dokumenteres og at uregulert gråsone tvang gjennomføres på grunn av at tiltak for å hjelpe ikke gjenkjennes eller forstås som tvang. Det er avgjørende for kunne ivareta pasienten beste og pasientsikkerhet, at utfordringer som oppleves i møte med motstand til hjelp kan diskuteres åpent. En måte å tilnærme seg dette på er å ha systematiske refleksjoner om hvilke praksiser som kommer til utrykk i møte med motstand. &amp;laquo;Ufrivillig behandling og omsorg&amp;raquo; kan være et bedre begrep å bruke og &amp;laquo;tenke med&amp;raquo; både i forskning og i kommunikasjon rundt fenomenet.Det finnes uavklarte utfordringer med hensyn til familiens rolle i møte med motstand, om hvor deres ansvar tar slutt og når helse og omsorgstjenestenes ansvar skal begynne. I lys av en kommende tillitsreform så kan det argumenteres for at det er behov for at dette bør belyses, spesielt i vurderingen av det økte ansvaret og forventningene som legges på familien i omsorg for personer med demens i fremtidige helsetjenester. Det moralske versus det juridiske ansvar må utforskes og beskrives.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Background: The number of persons with dementia who live at home is projected to increase in the upcoming years. Most persons with dementia will eventually depend on assistance and support to be able to continue living at home. An increased need for assistance among those who develop dementia is associated with resistance to care. Encountering resistance to care and the use of forced treatment and care is common when working with home-dwelling persons with dementia. Care-related policies, laws and regulations for dementia care, structures for health and care services, and available economic and human resources all influence the care of home-dwelling persons with dementia. Increased expectations for user-involvement and the right to privacy in the home add complexity to challenging situations where nurses encounter resistance to care. Purpose of study: The overall aim for the study was to contribute new knowledge and insight regarding care practices related to resistance to care. It examines how these are assessed and managed at the intersection between ethical, legal, and clinical judgement: &amp;bull; To gain insights into formal decisions regarding forced treatment and care designed for home dwelling persons with dementia (Article 1) &amp;bull; To explore the use of trust-building interventions among home-dwelling persons with dementia who resist care, as described by healthcare professionals in documents regarding decisions related to forced treatment and care (Article 2) &amp;bull; To explore nurses&amp;rsquo; professional judgement when encountering resistance to care among home dwelling persons with dementia (Article 3). Methods: The study employed a mixed-methods research design and applied critical realism theory. For study one, which resulted in the two first Articles, documents containing 108 decisions regarding forced treatment and care were analyzed using descriptive statistical analysis. Further trust-building interventions used in 88 of these decisions were analyzed qualitatively via thematic analysis. In study two (Article 3), 18 registered and licensed practice nurses participated in focus group interviews. The data were analyzed using qualitative thematic analysis. The results were finally combined, contrasted, and compared. Results: 1) We found that care practices dedicated to home-dwelling persons with dementia who aim to avoid forced treatment and care have an emphasis on maintaining trust. Structural trust-building interventions are most frequently used, and relational trust-building is least frequently used. Values of autonomy, self-determination, and integrity appeared to be more illuminated than health risks and vulnerability. There seems to be a lack of communication and mutual understanding between health professionals regarding when risk and vulnerability should be assessed or acted upon among home dwelling persons with dementia who resist care. Responsibility for the health and care rights of persons with dementia is shared between home health care services, general practitioners, family 8 members, and the person itself, and accountability seems to be nebulous when these agents encounter resistance to care. 2) There seems to be a misalignment between dementia care policy, legislation, and the structural prerequisites of home health and care services. The strong emphasis on the right to decide among those with dementia may imply that the perceived room for maneuvering relational interventions of the professional caretaker in home and health care practices has become limited. This explains the relatively low frequency but high value of relational interventions. Although forced treatment and care in some situations is justified by law, it is not described as justifiable in clinical nursing practice. The concept of forced treatment and care has a highly negative reputation and does not seem to be recognized as a suitable pretext for the interventions that are used to bypass or manage resistance to care. Conclusion and implications for future research: We found that important factors that influence nursing care practices when encountering resistance to care among home-dwelling persons with dementia include cultural context, this encompasses policies related to dementia care and laws, organizational structural circumstances, namely structures regarding collaboration, divisions of responsibility and authority, understanding of roles, the presence or absence of relevant clinical, ethical and legal competence, and finally respect for the autonomy and expressed preferences of the person with dementia. All of these are embedded in professional judgement. There seem to be contradictory values expressed in policies, regulations and in existing care structures. These include manifestations of the value of self-determination and individual responsibility and the risk of suffering and unmet care needs in nursing care practices. This vulnerability must be accounted for because it can impact the quality and the accessibility of care services for home-dwelling persons with dementia. We found that coercion, restraint, and forced treatment and care are negatively laden concepts. There is a possibility that forced treatment and care is not documented and that unregulated grey-zone care is performed because the interventions are not recognized as coercion. It is crucial to patient well-being and patient safety that challenges associated with resistance to care among home-dwelling persons with dementia are discussed openly. Involuntary treatment and care may be better a concept to employ and &amp;ldquo;to think with&amp;rdquo; when conducting research and when communicating about the phenomenon. There are unattended challenges regarding where family-related moral and legal responsibility ends and where health and care services-related moral and legal responsibilities start. In light of the coming trust reform, we argue that there is a need to illuminate this, especially considering the increased responsibility and expectations that are imposed on family members in future care for persons with 9 dementia. The moral versus the legal responsibility for home-dwelling persons with dementia should be explored and delineated.&lt;/p&gt;</style></abstract></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>27</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Jardim, PSJ</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Borge, TC</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Dahm, KT</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Müller, AE</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Hval, G</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Effekt av antipsykotika ved behandling uten pasientens samtykke sammenlignet med frivillig behandling</style></title><alt-title><style face="normal" font="default" size="100%">The effect of involuntary treatment with antipsychotic medication: a systematic review </style></alt-title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Antipsychotic Agents</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Antipsykotika</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Effekt</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">involuntary treatment</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">schizophrenia spectrum and other psychotic disorders</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsbehandling</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2021</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">04/2021</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2021/effekt-av-antipsykotika-ved-behandling-uten-pasientens-samtykke-sammenlignet-med-frivillig-behandling-v2-rapport-2021.pdf</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Folkehelseinstituttet - FHI</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Oslo</style></pub-location><pages><style face="normal" font="default" size="100%">1-37</style></pages><isbn><style face="normal" font="default" size="100%">978-82-8406-184-9</style></isbn><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">Innledning
Kunnskapsgrunnlaget for legemidler med antipsykotisk effekt er i hovedsak basert på
studier hvor pasientene mottar disse legemidlene frivillig. I praksis forekommer også
bruk av antipsykotika i behandling uten pasientens samtykke (tvangsbehandling). Det
er et mangelfullt kunnskapsgrunnlag for hvorvidt antipsykotika gitt som tvangsbehandling har den samme effekten som når legemidlene tas frivillig.
Formålet med denne systematiske oversikten er å oppsummere forskning om effekt av
antipsykotika ved behandling uten pasientens samtykke (tvangsbehandling) sammenlignet med frivillig behandling med antipsykotika hos personer over 16 år med psykoselidelser.

Metode
Vi har utarbeidet en systematisk oversikt ved hjelp av framgangsmåter som beskrevet i
Folkehelseinstituttets metodebok for oppsummert forskning og i en fagfellevurdert
prosjektplan. For å identifisere relevante studier søkte en bibliotekar i åtte internasjonale litteraturdatabaser, slik som MEDLINE, EMBASE og PsycINFO, i desember 2020. Vi
søkte også i Google, skandinaviske bibliotekkataloger og gjennomgikk referanselistene
til studier lest i fulltekst. Vi identifiserte ingen studier publisert etter 2010 som møtte
våre inklusjonskriterier, men én studie publisert før 2010 som var relevant når vi gjennomgikk referanselistene til studier lest i fulltekst. I februar 2021 gjennomførte vi derfor et nytt litteratursøk og inkluderte studier uten begrensninger på publikasjonsår.
Vi inkluderte kontrollerte studier (studier med en sammenligningsgruppe), som undersøkte effekten av tvangsbehandling med antipsykotika sammenlignet med frivillig behandling med antipsykotika hos personer over 16 år med psykoselidelser. Utfallene vi
ønsket å måle var: endringer i psykosesymptomer, bivirkninger (alvorlige hendelser),
reinnleggelse, livskvalitet, funksjonsendring i sosiale relasjoner eller arbeid.
To medarbeidere valgte uavhengig av hverandre ut relevante studier og vurderte deretter risiko for systematiske skjevheter i de inkluderte studiene (dette ble gjort ved
bruk av sjekkliste for kohortstudier). Videre hentet to medarbeidere ut relevant data og
oppsummerte resultatene i tekst og Tabeller. Vi beregnet effektestimater for relevante
utfall rapportert i de inkluderte studiene, der det lot seg gjøre. Vi vurderte tillit til resultatene ved hjelp av GRADE-tilnærmingen.

Resultat
De to litteratursøkene og søket etter grå litteratur resulterte i 7601 referanser. Vi inkluderte to observasjonsstudier; én retrospektiv kohortstudie fra USA med 102 deltakere
publisert i 1991 og én tysk prospektiv kohortstudie med 88 deltakere fra 2004. Settingen for begge studiene var døgnbehandling på institusjon, og studiene sammenlignet
pasienter som ble tvangsbehandlet med frivillige behandlede pasienter. Studiene målte
psykosesymptomer, reinnleggelse og fungering. I tillegg målte de andre utfall som ikke
var relevante for vår problemstilling.
De inkluderte studiene hadde begge høy risiko for systematiske skjevheter, da gruppene ikke var sammenlignbare når det gjaldt viktige bakgrunnsfaktorer (f.eks. sykdommens alvorlighetsgrad og generell behandlingsmotvilje). Studiene hadde heller ikke tatt
hensyn til mulige kjente forvekslingsfaktorer i analysene, og det var generelt mangelfull
rapportering av data. Den ene studien hadde et retrospektivt design og beskriver ikke
hvilke kriterier/verktøy som ble brukt for å måle psykosesymtomer. Den andre studien
omfattet svært få deltakere som mottok antipsykotika under tvang, stor forskjell i antall deltakere i de to gruppene og personene som målte utfallene var ikke blindet.
Tilliten til effektestimatene er for lav til at vi kan konkludere hvorvidt antipsykotika gitt
under tvang har en annen effekt enn antipsykotika gitt i frivillig behandling (Tabell 1).

Diskusjon
Basert på vårt uttømmende litteratursøk kan vi med sikkerhet si at det finnes svært lite
forskning på problemstillingen, og at det som finnes er eldre studier med høy risiko for
systematiske skjevheter grunnet mangelfull rapportering og mangel på justering for
viktige forvekslingsfaktorer. En betydelig forskningsinnsats er derfor nødvendig for å
kunne svare på problemstillingen vår. Ideelt sett skulle en slik forskningsinnsats bestå
av større, veldesignete randomiserte studier. Dette er ikke mulig da det finnes store
forskningsetiske, metodiske og medisinske utfordringer som er uforenelige med å
forske på denne problemstillingen i denne pasientgruppen.
En alternativ måte å besvare problemstillingen er å bruke registerdata. De fleste pasienter vil i løpet av sykdomsforløpet være eksponert for forskjellige behandlingsregimer, mange vil både eksponeres for tvangsbehandling og for frivillig behandling. En
måte å bruke registerdata er å sammenligne pasienters symptomer og funksjonsnivå i
perioder med frivillig eller ingen behandling med perioder under tvang. Slik sammenlignes pasientene både med seg selv og med hverandre.

Konklusjon
Det er usikkert hvorvidt effekten av tvangsbehandling med antipsykotika er forskjellig
fra effekten av frivillig behandling med antipsykotika for utfallene psykosesymptomer,
reinnleggelse, og psykososial fungering


ENGLISH SUMMARY:

Background
The evidence base for antipsychotic medication is mainly based on studies where patients receive these drugs voluntarily. In a real-life setting, the use of antipsychotics
also occurs in treatment without patient consent, i.e. involuntary treatment. We know
little about whether the effect of involuntary treatment with antipsychotics is different
compared to the effect of voluntary treatment with antipsychotics.
The purpose of this systematic review is to summarize research on the effect of antipsychotics in treatment without the patient's consent (involuntary treatment) compared with voluntary treatment with antipsychotics, in people over 16 years of age
with psychotic disorders.

Method
We conducted this systematic review according to the procedures put forward in the
Norwegian Institute of Public Health's handbook for evidence synthesis, and in a peerreviewed project plan. To identify relevant studies, a librarian searched eight international literature databases, such as MEDLINE, EMBASE and PsycINFO, in December
2020. We also searched for grey literature in Google and Scandinavian library catalogues and reviewed the reference lists of studies reviewed in full text. We did not identify any studies published after 2010 that met our inclusion criteria, however, we identified one study published before 2010 that was relevant when reviewing reference
lists. In February 2021, we therefore expanded our literature search and included studies without restrictions on publication year.
We included controlled studies (studies with a comparison group) which examined the
effect of involuntary treatment with antipsychotics compared with voluntary treatment
with antipsychotics in people over 16 years of age with psychotic disorders. We were
interested in the following outcomes: change in psychosis symptoms, side effects (serious adverse events), readmission, quality of life, functioning in social relationships or
employment.
Two researchers independently selected relevant studies and then assessed the risk of
bias in the included studies using a checklist for cohort studies. Two researchers extracted relevant data and summarized the results in text and tables. Where possible we
calculated effect estimates for relevant outcomes reported in the included studies. We
assessed our confidence in the results using the GRADE approach.

Results
The two literature searches and the search for grey literature resulted in 7601 references. We included two small observational studies; one American retrospective study
published in 1991 with 102 participants and one German prospective study published
in 2004 with 88 participants. Both studies were conducted in an inpatient hospital setting and compared involuntary treated patients with voluntary treated patients. The
studies measured psychosis symptoms, readmission and functioning, in addition to
other outcomes that wasn’t relevant for our aim.
The included studies had a high risk of bias, due to baseline imbalance (e.g. severity of
the disorder and general resistance against treatment). The studies did also fail to consider possible known confounding factors in their analyses. One study had a retrospective design and did not mention which criteria was used to measure the outcomes. The
other study had very few participants that received antipsychotics, imbalance in the
number of participants in the groups and had no blinding of outcome assessments.
We have too low confidence in the effect estimates to conclude whether the effects of
antipsychotics are different in involuntary treatment compared with voluntary treatment (Table 2)

Discussion
Based on our exhaustive literature search we can be certain that there is very little research investigating the effect of involuntary treatment with antipsychotics compared
with voluntary treatment with antipsychotics. The studies that do exist are
older and with a high using register risk of bias due to incomplete reporting and lack of
adjustment for key confounding factors. A significant research effort is therefore
needed to be able to answer our research question. Ideally, such research efforts
should consist of larger, well-designed randomized studies. This is not possible as there
are major ethical, methodological and clinical challenges that are incompatible with investigations of this research question involving this population group.
An alternative research approach that will enable to answer this type of research question could be using registry data. Most patients will be exposed to different treatment
regime during the disease and many will be exposed to both compulsory and voluntary
treatment. One way of using register data are by matching people according to important clinical variables, such that the only difference between them is exposure to
compulsory treatment. In this way patient are compared both with themselves and
with others.

Conclusion
It is uncertain whether the effect of involuntary treatment with antipsychotics is different compared with the effect of voluntary treatment with antipsychotics in terms of the
outcomes psychosis symptoms, readmission, and psychosocial functioning.</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Systematic review</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsbehandling</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>36</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Tellefsen, RF</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Midtbø, MK</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Relasjonens virkning: Bruk av terapeutisk relasjon i tvangsbehandling</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Coercion</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">involuntary treatment</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">mental disorders</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">nurse-patient relationship</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">psychiatric illness</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">psychiatric patient</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2020</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">05/2020</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://hdl.handle.net/11250/2659836</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Høgskulen på Vestlandet, bachelor i sykepleie</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Bergen</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Abstract&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Introduction&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Many people will experience dealing with a psychiatric illness at some point throughout their lives, some will also experience coercive measures in their treatment. How can nurses create a good therapeutic relationship to those patients? And does it increase the chance of a better treatment outcome for the patient?&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Theory&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Research on literature before the analysis suggests that the therapeutic relationship does not only affect the person itself, it can also have an impact on their treatment outcome. Communication is suggested as an important part on making a positive change.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Method&lt;/p&gt;&lt;p&gt;This paper is a literature search and a bachelor thesis in nursing. The search for articles was performed with the help of a PICO-model on following databases: Cinahl, Medline, Pscychinfo, and Svemed+. The analysis consists of 5 qualitative studies and 1 systematic literature search found through a citation search on Google Scholar.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Results&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Through the analysis there were found 4 underlying subjects; anatomy, trust and teamwork, the therapeutic relationships impact, perceptions and expectations of staff, and coercive measures evaluation.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Discussion&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Verbal and nonverbal communication skills seemed to be important in the treatment as well as listening to the patients for a positive therapeutic relationship. Safety and respect were both mentioned as a way of meeting the patients&amp;rsquo; needs in context of the therapeutic relationship and treatment. A common ground about coercive measures seemed to matter, and the therapeutic relationship was especially important to secure good treatment using these measures.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Conclusion&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Nurses can use their communication skills as a tool and the therapeutic relationship needs to be built on respect, safety, trust and a common ground to make a positive outcome in treatment with involuntary measures. Some areas discussed needs further research.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Keywords Coercion, involuntary treatment, mental disorders, psychiatric patient, psychiatric illness, nurse-patient relationship.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Bachelor Thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">tvangsmidler, tvangsinnleggelse, etikk</style></label></record></records></xml>