<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?><xml><records><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>27</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Arnhild Lauveng</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Anders Skuterud</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Bruk av tvang innen psykisk helsevern  – erfaringer fra pasienter, pårørende og ansatte</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">erfaringer</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Erfaringskunnskap</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">reduksjon av tvang</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2021</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">08/2021</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://erfaringskompetanse.no/wp-content/uploads/2021/09/Tvangsrapporten_2021.pdf</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse</style></publisher><isbn><style face="normal" font="default" size="100%">978-82-93171-48-5</style></isbn><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse har gjennomført en undersøkelse om pasienters, pårørendes og ansattes erfaringer med tvang innen psykisk helsevern.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Undersøkelsen bestod hovedsakelig av flervalgsspørsmål, med ett åpent spørsmål til slutt. Vi fikk svar fra totalt 512 personer, fordelt på seks ulike informantgrupper, med ulik erfaringsbakgrunn.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Det var en del tydelige forskjeller mellom gruppene, med det var også forhold gruppene vurderte nokså likt, i tillegg til at det var tydelige forskjeller innad i hver enkelt gruppe.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;raquo; Pasientinformantene som selv hadde opplevd tvang var tydelige på at tvang opplevdes skadelig. Mange fortalte om store og vedvarende belastninger, og et flertall mente mye tvang burde kunne forebygges.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;raquo; Samtidig var det også pasienter som beskrev tvang som nødvendig og hensiktsmessig.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;raquo; Flertallet av pårørendeinformantene beskrev tvang som nødvendig i dagens situasjon. Et mindretall ønsket mindre bruk av tvang. &amp;raquo; Samtidig ønsket mange pårørende mer helhetlig behandling, mer forebygging og mer frivillig behandling for å redusere bruken av tvang.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;raquo; Mange ansatte uttrykte stor bekymring for situasjonen innen psykisk helsevern hvis det skulle bli vanskeligere enn i dag å benytte tvang. &amp;raquo; Det var imidlertid også flere ansatte som mente at tvang kunne forebygges, og at bruk av tvang i stor grad avhang av rammene for behandlingen, inkludert tid, ressurser, kompetanse og fysiske forhold.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;raquo; Det varierte mellom gruppene hvilke former for tvang de anså som mest skadelige, og hvor skadelig de vurderte tvang til å være, sett i forhold til opplevd nytte.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;raquo; Det varierte også mellom gruppene hvor skadelig de opplevde mangelen på bruk av tvang.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;raquo; Informanter i alle grupper var imidlertid enige om at tvang er skadelig, og i en del tilfeller gir alvorlige skader.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Oppsummert gir undersøkelsen et inntrykk av en tjeneste som har gjort seg avhengig av bruk av tvang for å fungere innen dagens rammevilkår. Samtidig har denne tvangen til dels svært alvorlige konsekvenser for mange pasienter, og kan noen ganger også være i strid med grunnleggende menneskrettigheter. Det er sannsynlig at bruken av tvang kan reduseres betraktelig. Det er også sannsynlig at bruken av den mest skadelige tvangen kan reduseres eller fjernes, selv i de tilfellene det er nødvendig å bruke noe tvang.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Dette krever imidlertid at tjenestene, både kommunene og spesialisthelsetjenesten, får tilstrekkelige rammebetingelser til å arbeide på andre måter, og å utvikle en tjeneste som ikke er avhengig av tvang for å fungere, på den måten dagens tjenester er.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Rapport</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">erfaringsbaserte</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>27</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Tora Benedicte Svare Leinan</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Katie Iren Wickstrøm</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Dagfinn Bjørgen</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Geir Småvik</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Tvang uten døgnopphold - &quot;Tvang som rutine?&quot;</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">erfaringer</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">TUD</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">tvungent vern uten døgnopphold</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2021</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">08/2021</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://kbtkompetanse.no/wp-content/uploads/2021/08/Hovedrapport_Nettversjon_TUD_2021.pdf</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Kompetansesenter for brukererfaring og tjenesteutvikling (KBT) </style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Mål for prosjektet Overordnet mål for prosjektet var å få mer kunnskap om hva informantene som er, eller har vært underlagt vedtak om Tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold (TUD) mener alternativet kan være; hvordan de opplever TUD, hva de trenger hjelp til, hva de savnet av hjelp som alternativ til tvang. Prosjektet hadde også som intensjon å inkludere pårørendeperspektivet, men av ulike årsaker lot dette seg ikke gjøre, så prosjektet omhandler derfor kun informasjon fra pasienter med erfaring fra TUD, tvang uten døgnopphold. Disse vil i det videre kalles for informanter. Målet var også å ev. finne svar på hvorfor pasienter ikke frivillig tok imot hjelpen som ble tilbudt dem, slik at tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold ble det valgte tiltak. Hensikten var i utgangspunktet å løfte frem både pasienters og pårørendes erfaringer/anbefalinger om hva som kan bidra til reduksjon i tvangsbruk. I denne rapporten har vi som sagt kun hentet erfaringer fra pasientene. Problemstilling Hvordan kan helseforetaket gi nødvendig helsehjelp til pasienter som ikke frivillig vil ta imot den hjelpen helsetjenesten tilbyr.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Rapport</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">tud</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Hamre, A</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Manglende samtykkekompetanse som vilkår for tvungent psykisk helsevern–en kvalitativ studie av helsepersonell sine erfaringer et år etter implementering i lov</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">erfaringer</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">helsepersonell</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Lovendring 2017</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Samtykkekompetanse</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2020</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">01/2020</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">http://hdl.handle.net/11250/2635655</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Høgskolen i Innlandet</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Bakgrunn:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Den 1. september 2017 kom det endringer i psykisk helsevernloven. Den kanskje mest sentrale endringen var at fravær av samtykkekompetanse ble et vilkår for å kunne vedta tvungent psykisk helsevern. Lovens intensjon var økt selvbestemmelse og rettsikkerhet for pasienten.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Hensikt:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Denne masteroppgaven i psykisk helsearbeid har til hensikt å få mer kunnskap om helsepersonell sine erfaringer med lovendringen. Problemstillingen er: &amp;laquo;Hvilken erfaring har spesialisthelsetjenesten med at manglende samtykkekompetanse er blitt et vilkår for tvungent psykisk helsevern?&amp;raquo;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Metode:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Det er brukt kvalitativ forskningsmetode, og det er gjort semistrukturerte intervjuer av helsepersonell. De syv deltagerne i studien er leger og sykepleiere ved Lovisenberg Diakonale Sykehus og Sykehuset Østfold. Systematisk tekstkondensering er benyttet for å analysere intervjuene.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Resultater:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Fem resultatkategorier ble identifisert:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;bull; Vurderinger av samtykkekompetanse kan være komplekse og arbeidskrevende&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;bull; Hensyn til liv og helse opp mot selvbestemmelse og rettsikkerhet skaper etiske dilemmaer&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;bull; De fleste av studiens deltagere er skeptiske til lovendringen&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;bull; Man ser sykere pasienter og fortvilte pårørende&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;bull; Det stilles spørsmål ved om samfunnet aksepterer større risiko for vold&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Konklusjon:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Økt selvbestemmelse og rettsikkerhet var lovendringens intensjon. Det er usikkert om lovendringen har ført til mindre tvang, men pasientens rettsikkerhet antas å ha økt. Vurderinger av samtykkekompetanse kan være komplekse og arbeidskrevende. Med manglende samtykkekompetanse som vilkår for tvungent psykisk helsevern oppstår etiske dilemmaer. Dette er erfaringskunnskap fra klinisk arbeid, og materialet viser at kunnskap om lovverk og etisk bevissthet er viktig for alle yrkesutøvere i psykisk helsearbeid. Uansett hva loven sier om bruk av tvang, vil det alltid være nødvendig for helsepersonell å reflektere etisk rundt dette.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Abstract&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Background:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;On September 1, 2017, there were changes to the Norwegian Mental Health Care Act. Perhaps the most central change was that the absence of decision-making capacity became a condition for enabling compulsory mental health care. The intention of the law amendment was increased self-determination and security under the law for the patient.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Purpose:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;The study intends to gain more knowledge about health professionals&amp;#39; experiences with this legal amendment. The research question is: &amp;quot;What experience does the specialist health service have with the fact that lack of decision-making capacity has become a condition for compulsory mental health care?&amp;quot;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Method:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Qualitative research method is used. Semi structured interviews have been done with health professionals. The seven participants in the study are doctors and nurses at Lovisenberg Diaconal Hospital and Østfold Hospital. Systematic text condensation has been used to analyze the interviews.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Results:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Five categories of results were identified:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;bull; Complex and labor-intensive assessments of decision-making capacity&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;bull; Ethical dilemmas arise in consideration of life and health against self-determination&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;bull; Most of the participants are skeptical of the law change&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;bull; Sicker patients and despairing relatives&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;bull; Questions are being asked about whether Society accepts greater risk of violence&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Conclusion:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Increased self-determination and security under the law were the intention of the law amendment. It is uncertain whether the change in law has led to less coercion, but the patient&amp;#39;s security under the law is believed to have increased. Assessments of decision-making capacity can be complex and labor-intensive. Ethical dilemmas arise with the lack of decision-making capacity as a condition for compulsory mental health care. This is experiential knowledge from clinical work, and the material shows that knowledge about legislation and ethical awareness is important for all practitioners in mental health work. Whatever the law says about the use of coercion, it will always be necessary for health professionals to reflect ethically on this.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Master Thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">etikk</style></label></record></records></xml>