<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?><xml><records><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>17</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Irene Wormdahl</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Trond Hatling</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Tonje Lossius Husum</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Sloveig Kjus</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Jorun Rugkåsa</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Dorte Brodersen</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Signe Dahl Christensen</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Petter Sundt Nyborg</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Torstein Borch Skolseng</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Eva Irene Ødegård</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Anna Margrethe Andersen</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Espen Gundersen</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Rise, Marit B.</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">The ReCoN intervention: a co-created comprehensive intervention for primary mental health care aiming to prevent involuntary admissions</style></title><secondary-title><style face="normal" font="default" size="100%">BMC Health Services Research (Open Access)</style></secondary-title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Coercion</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Involuntary admission</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Primary mental health care</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">primærhelsetjenesten</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Reducing</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">reduction</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">reduksjon</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">tvang</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsinnleggelse</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2022</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">07/2022</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://bmchealthservres.biomedcentral.com/articles/10.1186/s12913-022-08302-w</style></url></web-urls></urls><volume><style face="normal" font="default" size="100%">22</style></volume><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;h3 data-test=&quot;abstract-sub-heading&quot;&gt;Background&lt;/h3&gt;&lt;p&gt;Reducing involuntary psychiatric admissions is a global concern. In Norway, the rate of involuntary admissions was 199 per 100,000 people 16&amp;thinsp;years and older in 2020. Individuals&amp;rsquo; paths towards involuntary psychiatric admissions usually unfold when they live in the community and referrals to such admissions are often initiated by primary health care professionals. Interventions at the primary health care level can therefore have the potential to prevent such admissions. Interventions developed specifically for this care level are, however, lacking. To enhance the quality and development of services in a way that meets stakeholders&amp;rsquo; needs and facilitates implementation to practice, involving both persons with lived experience and service providers in developing such interventions is requested.&lt;/p&gt;&lt;h3 data-test=&quot;abstract-sub-heading&quot;&gt;Aim&lt;/h3&gt;&lt;p&gt;To develop a comprehensive intervention for primary mental health care aiming to prevent involuntary admissions of adults.&lt;/p&gt;&lt;h3 data-test=&quot;abstract-sub-heading&quot;&gt;Methods&lt;/h3&gt;&lt;p&gt;This study had an action research approach with a participatory research design. Dialogue conferences with multiple stakeholders in five Norwegian municipalities, inductive thematic analysis of data material from the conferences, and a series of feedback meetings were conducted.&lt;/p&gt;&lt;h3 data-test=&quot;abstract-sub-heading&quot;&gt;Results&lt;/h3&gt;&lt;p&gt;The co-creation process resulted in the development of the ReCoN (Reducing Coercion in Norway) intervention. This is a comprehensive intervention that includes six strategy areas: [1] Management, [2] Involving Persons with Lived Experience and Family Carers, [3] Competence Development, [4] Collaboration across Primary and Specialist Care Levels, [5] Collaboration within the Primary Care Level, and [6] Tailoring Individual Services. Each strategy area has two to four action areas with specified measures that constitute the practical actions or tasks that are believed to collectively impact the need for involuntary admissions.&lt;/p&gt;&lt;h3 data-test=&quot;abstract-sub-heading&quot;&gt;Conclusions&lt;/h3&gt;&lt;p&gt;The ReCoN intervention has the potential for application to both national and international mental health services. The co-creation process with the full range of stakeholders ensures face validity, acceptability, and relevance. The effectiveness of the ReCoN intervention is currently being tested in a cluster randomised controlled trial. Given positive effects, the ReCoN intervention may impact individuals with a severe mental illness at risk of involuntary admissions, as more people may experience empowerment and autonomy instead of coercion in their recovery process.&lt;/p&gt;</style></abstract><label><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsinnleggelse</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Bakke, Lars Håvard</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Mer av det som ikke virker. Om målet om å redusere bruken av tvungent psykisk helsevern, med særlig vekt på vilkåret om manglende samtykkekompetanse</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">reduksjon</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Samtykkekompetanse</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvungent psykisk helsevern</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">§3-3</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2021</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">07/2021</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/86590/1/202.pdf</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiO, Det juridiske fakultet</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Oslo</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Det har lenge vært et politisk mål å redusere bruken av tvungent psykisk helsevern i Norge. I 2017 ble vilkåret om manglende samtykkekompetanse innført i psykisk helsevernloven &amp;sect; 3-3 nr. 4. Et av formålene med lovendringen var å få ned bruken av tvang. I oppgaven ser jeg nærmere på bruken av tvang, både i et historisk perspektiv, i lys av menneskerettighetene og i lys av psykisk helsevernloven &amp;sect; 3-3 og pasient- og brukerrettighetsloven &amp;sect; 4-3. Det blir analysert to relevante høyesterettsdommer, hvorav den ene benytter seg av og legger stor vekt på et rundskriv fra Helsedirektoratet. I den rettspolitiske diskusjonen tar jeg opp utfordringene med lovendringen og utfordringene med å oppnå målet med redusert bruk av tvungent psykisk helsevern ved hjelp av en lovendring. (Spoiler alert: Bruken av tvang har ikke blitt vesentlig redusert etter lovendringen). En delkonklusjon er at følgen av innføringen den nye bestemmelsen etablerer en terskel for å inneha samtykkekompetanse, som samtidig blir terskelen for å utelukke tvang. Dette kan ha uheldige konsekvenser for pasienter. Et annet funn er at avstanden mellom terskelen for å ha samtykkekompetanse og terskelen for å kunne anvende tvungent psykisk helsevern skaper et tolkningsrom som Høyesteretts bruk av et rundskriv fra Helsedirektoratet fyller, på tross av åpenbare svakheter ved rundskrivet. Konklusjonen i oppgaven er at målet om å redusere bruken av tvungent psykisk helsevern i Norge ikke oppnås gjennom en lovendring alene, men at det krever langt mer sammensatte vurderinger enn bare å endre loven.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Master thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">etikk</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Ramstad, HS</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">En diskusjon om fenomenet tvang og hvilke tiltak som medvirker til en reduksjon i bruk av tvang i psykisk helsevern</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">fenomen</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">reduksjon</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">redusere</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">tiltak</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">tvang</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsmidler</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2019</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">10/2019</style></date></pub-dates></dates><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiO, Psykologisk institutt</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Oslo</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Oppgaven er en utredningsstudie av fenomenet tvang i offentlig psykisk helsevern, samt en diskusjon om hvilke tiltak som medvirker til reduksjon i bruk av tvang. Problemstillingen blir belyst ved en gjennomgang av sentral teori og forskning på området. Jeg har intervjuet tre personer med nøkkelfunksjoner i psykisk helsevern, for å undersøke mer detaljert og erfaringsnært hvilke tiltak som er effektive for å redusere tvangsbruk og hvor utfordringene ligger. Bakgrunnen for valg av litteraturgjennomgang kombinert med intervjuer, var et ønske om å komme kvalitativt nærmere hvilke faktorer som har reell effekt. Funn i oppgaven viser at en klar definering av tvang er vanskelig. Det er klare definisjoner i lovgivningen, men hvordan de enkelte tvangsmidlene blir utført av ansatte er vanskelig å måle. Dette har blant annet medført at det har vært vanskelig å forske på effekten av tvang. Man ser at bruken av tvang varierer innad i Norge og mellom ulike land. Forskjeller i registreringen av tvangsbruk og forskjeller i lovverket som gir adgang til tvangsbruk, kan være noen av årsakene til disse ulikhetene. Med hensyn til hvilke faktorer som medvirker til reduksjon av tvang finner jeg at mange av de samme områdene vektlegges i teori, funn i forskning og i intervjuene jeg har foretatt. De mest fremtredende faktorene som støttes fra begge hold er personlige kvaliteter hos de ansatte og behandlerne. Empati, evne til å lytte med et åpent sinn, kjennskap til de ulike lidelsene, kjennskap til eget reaksjonsmønster og et ekte ønske om å forstå pasienten medvirker til at ansatte virker trygge. Dette vil igjen kunne ha en positiv effekt på pasienter som er nervøse eller paranoide, og bidra til at tvangsbruk i mindre grad blir nødvendig. Brukermedvirkning er et annet element som viser seg å ha god støtte fra både forskning og fra folk som jobber med å redusere tvang i det daglige. En pasient som føler seg sett og forstått, vil lettere kunne bli rolig og trygg. Tidlige tiltak for å forebygge at situasjoner i det hele tatt oppstår, er en viktig rutine ved mottak av nye pasienter. Endrede rutiner på arbeidssteder som et ledd i å redusere tvang kan bli møtt med skepsis blant ansatte, og det er viktig å være tålmodig i starten for å se om et tiltak har effekt eller ikke. Jeg har ikke hatt anledning til å intervjue pasienter. Dette gir en begrensning i min studie, da informasjon og erfaringer fra de som kjenner tvangsbruken på kroppen er viktig i en diskusjon om hva som skal til for å redusere tvang i psykisk helsevern. Jeg viser i oppgaven at det finnes noe forskning på dette.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Master Thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">tvangsinnleggelse, tvangsmidler</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>36</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Johansen, TE</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Helliesen, KH</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Psykiatriambulanse Oslo 2020-en prosjektbeskrivelse</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Psykiatriambulanse</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">reduksjon</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">tvang</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2019</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">05/2019</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://fagarkivet-hioa.archive.knowledgearc.net/bitstream/handle/20.500.12199/3037/PARA3900%20knr%2028%2058.pdf?sequence=4&amp;isAllowed=y</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Oslo Met, Bachelor paramedic</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Oslo</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Mål.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Denne prosjektbeskrivelsen beskriver en fremgangsmåte for å kartlegge bruken av psykiatriambulanse og om dette vil reduserer tvangsbruk overfor akuttpsykiatriske pasienter prehospitalt i Oslo.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Forskningsdesign og metode.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;I dette prosjektet skal en psykiatriambulanse med utgangspunkt i PAM modellen fra Stockholm settes i drift i Oslo i 6 måneder. Det skal gjennomføres en kvalitativ studie hvor en skal ha semistrukturerte dybdeintervjuer av 15 ansatte på psykiatriambulansen. Det skal kartlegges om denne psykiatriambulansemodellen kan redusere tvangsbruk.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Forankring.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Dette prosjektet kan være med på å utvikle prehospital psykiatribehandling både nasjonalt og internasjonalt. Prosjektet har til hensikt å øke pasientmedvirkningen og redusere bruken av tvang i møte med akuttpsykiatriske pasienter.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Bachelor Thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">tvangsinnleggelse, tvangsmidler</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Reidar Ove Høyholm</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Reduksjon og forebygging av tvang og skjerming til psykotiske pasienter i psykiatrisk akuttavdeling</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">akuttavdeling</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">akuttpost</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">akuttpsykiatri</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Forebygging</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">psykose</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">psykotisk</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">reduksjon</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Skjerming</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2012</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://nordopen.nord.no/nord-xmlui/bitstream/handle/11250/146637/Fordypningsoppgave%20Reidar%20Ove%20H%c3%b8yholm%20.pdf?sequence=1&amp;isAllowed=y</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">HiNT (Høgskolen i Nord-Trøndelag), avd. for helsefag</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Namsos</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Bakgrunn: Tvang og skjerming er kontroversielt i dagens helsevesen. Reduksjon og forebygging av disse intervensjonene har de seneste årene blitt sett på med økende interesse, internasjonalt som nasjonalt. Denne studien ser på hva som reduserer eller forebygger tvang og skjerming.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Metode: Oppgaven tar utgangspunkt i en systematisk litteraturstudie hvor data fra 8 primærkilder benyttes. Primærkildene i denne oppgaven er publiserte forskningsartikler. Analysen i denne studien er en empirisk basert analyse.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Resultat: Resultatet av denne litteraturstudien omfatter 8 vitenskapelige artikler der 7 er utført med en kvantitativ metode, og en er utført med en kvalitativ metode. Studiene er utført i følgende land: Australia, USA, Canada, Finland og Norge. Hovedfunnene i denne studien utgjør til sammen 6 kategorier. Tre av disse kategoriene kan sies å være av en viss størrelse. Disse er: Organisasjon, holdninger og kontroll. De tre andre kategoriene er nevnt i en eller to artikler og blir i studien lite omtalt. Disse kategoriene er kunnskapsøkning, bemanningsøkning og jobbtilfredshet.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Konklusjon: Studien viser at det er mange faktorer som påvirker målet om å redusere eller forebygge tvang og skjerming. Hovedfunnene i denne studien indikerer at det er i hovedsak tre kategorier som kan påvirke disse faktorene. Disse er organisasjon, holdninger og kontroll. Videre forskning bør ha fokus på alternativene til tvang og skjerming. Det bør også rettes fokus på hvilke faktorer pasientene selv mener kan bidra til å redusere bruken av tvang og skjerming&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Fordypningsoppgave i psykisk helsearbeid</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">tvangsmidler</style></label></record></records></xml>