<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?><xml><records><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Liv Gunhild Aase</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Ledelse, verdisyn og makt i psykisk helsevern. En studie av lederrollens betydning for økt pasientmedvirkning og mindre maktbruk i psykisk helsevern</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Brukermedvirkning</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Ledelse</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">maktbruk</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">pasientmedvirkning</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2020</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://uis.brage.unit.no/uis-xmlui/bitstream/handle/11250/2728590/Aase%2c%20Liv%20Gunhild.pdf?sequence=1&amp;isAllowed=y</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiS</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;I tråd med krav i fra pasienter og brukerorganisasjoner, ønsker norske myndigheter å redusere bruken av makt og tvang i psykisk helsevern. Det er ønskelig med økt grad av brukermedvirkning og større fokus på forebygging av tvang i behandlingen (NOU 2019: 14).&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Studien undersøker lederrollens betydning for økt pasientmedvirkning og for mindre maktbruk i psykisk helsevern. Det pågår endringsarbeid med dette, både på systemnivå og på individnivå. Det er derfor viktig å få mer kunnskap om hvordan lederrollen kan tilrettelegge for de ønskede endringene. Studien er et bidrag til forskning på lederskap i psykisk helsevern.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Studien undersøker hvilket forhold det er mellom pasientsyn og verdisyn i profesjoner, i kultur og i rammer i psykisk helsevern, og ser på hvilke maktstrukturer i fagfeltet som kan påvirke bruken av tvang. Problemstillingen besvares ved hjelp av kvalitative, semistrukturerte intervjuer. Dataene er basert på fire ledere og tre behandleres erfaringer og opplevelser. Funnene i datamaterialet drøftes i lys av tidligere forskning og i lys av relevant teori, i tråd med studiens tematiske inndeling; lederskap, verdisyn og makt.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Studien viser at ledere og behandlere ønsker at pasienter skal få mer innflytelse over tjenestene og over egen recoveryprosess. Når tjenestene utformes slik at pasientene ønsker å ta imot og når det brukes tid på å opparbeide tillit og trygghet, kan bruken av tvang reduseres. Pasientene må inkluderes i dette arbeidet. For å få det til, viser studien at ledere må arbeide kontinuerlig med holdninger, samarbeid, veiledning og kulturen forøvrig. Ledere må sørge for en åpen læringsdiskurs i fagfellesskapet, der en sammen utvikler beste praksis. Lederskap som inspirerer, er transformasjonsorientert og demokratisk, kan bidra til holdningsendringer hos ansatte, og dermed reduksjon i tvangsbruk.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Studien peker på at Tvangsbegrensningsloven ikke nødvendigvis vil være positiv for alle pasientene. Funn indikerer at for noen få pasienter vil lovforslaget kunne føre til dårligere pasientbehandling, mer tvang, flere selvmord og syke pasienter som unndrar seg behandling. Dette utfordrer helsepersonells faglige og personlige integritet. Funn tyder på økt individsentrering med NOU 2019:14, motsatt av omsorgstenkningen og menneskesynet i helsefagene. Funn peker på at tvang noen ganger kan redde liv, og at det dermed kan være etisk og moralsk riktig når alt annet er forsøkt. NOU 2019:14 medfører sannsynligvis ikke et paradigmeskifte, men kan heller forstås som et tydelig insentiv fra lovgiver om å fortsette arbeidet for økt pasientmedvirkning og mindre bruk av tvang i behandlingen. Lederrollen er sentral i dette arbeidet.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Mastergradsoppgave</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">annet</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>36</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Hauge, I</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Sykepleier-pasient-relasjonens betydning for bruk av tvang hos rettspsykiatriske pasienter</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Brukermedvirkning</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Rettspsykiatri</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Sykepleier-pasient-relasjon</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">tvang</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2020</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">05/2020</style></date></pub-dates></dates><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Høgskulen på Vestlandet, bachelor i sykepleie</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Stord</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Tittel: Sykepleier-pasient-relasjonens betydning for bruk av tvang hos rettspsykiatriske pasienter&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Bakgrunn for valg av tema: I det siste tiåret har politikere og helse- og omsorgstjenestene for alvor satt søkelyset på å få redusert bruken av tvang innen psykiatrien. Evidensen for negative aspekter ved tvang er økende, samtidig er det bred enighet nasjonalt og internasjonalt totalforbud ikke er realistisk. Det er derfor hensiktsmessig å undersøke faktorer som kan være behjelpelig i målet om reduksjon av tvang.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Problemstilling: I hvilken grad har relasjonen mellom sykepleier og pasient betydning for om bruk av tvang blir nødvendig hos rettspsykiatriske pasienter?&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Hensikt: Å undersøke om relasjonen kan være en faktor som avgjør om tvang blir nødvendig, samt relasjonens betydning for utøvelse av forsvarlig, integritetsbevarende og ivaretakende sykepleie under tvang. Metode: En litteraturstudie der relevant og pålitelig forskning og annen faglitteratur benyttes for å svare på problemstillingen.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Resultater/Funn: Sykepleiers holdninger og forvaltning av makt har betydning for om tvang blir nødvendig, samt for hvordan pasienter opplever tvangen når det er nødvendig. Økt brukermedvirkning og fokus på relasjonsarbeid har positiv betydning innen voldsforebygging, bedring av pasientens psykiske helse og reduksjon av tvangsbruk. Etisk refleksjon med pasienten, samt innad i avdelingen har betydning for forebygging av uetisk praksis, samt for pasientens recovery. En god sykepleier-pasient-relasjon og etisk refleksjon med pasienten gir en større innsikt i situasjonene, og bidrar til ansvarliggjøring og selvstendiggjøring.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Konklusjon: Relasjonen mellom sykepleier og pasient viser seg å ha vesentlig betydning for om tvang blir nødvendig, og for pasientenes opplevelse tilknyttet tvangen. Videre bør økt brukermedvirkning og relasjonsarbeid få større plass innen rettspsykiatrien.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Summary&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Title: The nurse-patient-relationship&amp;rsquo;s importance for the use of coercion in forensic psychiatric patients&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Background: In the past decade, politicians and healthcare services have seriously put the spotlight on reducing the use of coercion in psychiatry. Evidence of negative aspects of coercion is increasing, but at the same time there is a broad consensus national and international that a total ban is not realistic. It is therefore appropriate to investigate factors that may be helpful in in the goal of reducing coercion. Research question: To what extent does the relationship between nurse and patient influence whether use of coercion becomes necessary in forensic psychiatric patients?&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Aim: To investigate whether the relationship can be a factor that determines whether coercion is necessary, as well as the relationship&amp;rsquo;s importance for providing proper, integritypreserving and caring nursing during coercion.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Method: A literature study where relevant reliable and valid studies and other literature is used to answer the research question.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Results/findings: Nurses&amp;rsquo; attitudes and management of power have an impact on whether coercion becomes necessary, as well as how patients experience coercion when needed. Increased user participation and focus on relationships have a positive impact in violence prevention, improving the patient&amp;rsquo;s mental health and reducing the use of coercion. Ethical reflection with the patient, as well as within the department, is important for the prevention of unethical practices, as well as for the patient&amp;rsquo;s recovery. A good nurse-patient relationship and ethical reflection with the patient gives a greater insight into the situations and contributes to accountability and independence.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Conclusion: The relationship between nurse and patient proves to be of significant importance for whether coercion becomes necessary and for the patients&amp;rsquo; experience associated with coercion. Furthermore, increased user participation and working with the relationship should be given more attention in forensic psychiatry.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Keywords: Nurse-Patient relation, Forensic psychiatry, coercion, user participation&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Bachelor Thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">tvangsmidler</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Aslaksen, Maya</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Idealer om brukermedvirkning i tvungent psykisk helsevern</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Brukermedvirkning</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">diskursanalyse</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">miljøterapi</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvungent psykisk helsevern</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2017</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">11/2019</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/60077/1/Masteroppgave-med-kappe-og-forskningsartikkel--Maya-Aslaksen.pdf</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiO, Det juridiske fakultet</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Oslo</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Masteroppgaven består av en forkningsartikkel og en kappe basert på en kvalitativ studie av forståelser av brukermedvirkning, innenfor tvunget psykisk helsevern. Brukermedvirkning er en lovfestet rett og et grunnprinsipp i faglige retningslinjer for behandling, av personer med psykisk helseproblemer. Tidligere studier viser at brukermedvirkning er et flertydig begrep. Hensikten med studien er å tydeliggjøre hva miljøterapeuter legger i begrepet brukermedvirkning i tvungent psykisk helsevern, samt hvilke diskurser som viser seg når de snakker om dette. Diskursteori inspirert av Laclau og Mouffe er utgangspunkt for analysene. Teori om makt ved Michel Foucault ble benyttet til å belyse maktaspekter ved hjelperelasjonen. Annemarie Mols teorier om valglogikk og omsorgslogikk ble benyttet for å belyse funnenes implikasjoner. Studien er basert på kvalitativ og eksplorativ forskningsmetode. Det ble benyttet fokusgruppeintervju for å innhente data, og deretter ble det gjort en diskursanalyse av de transkriberte tekstene. Funnene viser at informantene snakker innenfor en &amp;laquo;diskurs om borgerrettigheter&amp;raquo; og en &amp;laquo;diskurs om terapi&amp;raquo;. Innenfor borgerrettighetsdiskursen ble brukermedvirkning beskrevet som pasientens rett til å kunne ta egne valg i behandlingen. Begrepet knyttes da til et ideal om autonomi, med et premiss om rasjonalitet. Informantene ilegger et slikt begrep liten relevans innenfor tvungent psykisk helsevern. Innenfor terapidiskursen beskrives medvirkning som pasientens deltakelse i egen behandling. Medvirkningen knyttes til et ideal om god behandling, der den terapeutiske betydningen av å medvirke vektlegges. Studien viser at det innenfor rammen av tvungent psykisk helsevern eksisterer svært ulike forståelsesrammer for et begrep, som både i helsepolitiske dokumenter og faglige retningslinjer, fremholdes som en grunnpilar i behandling av psykiske helseproblemer.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;The Master&amp;#39;s thesis consists of a papers article and a cloak based on a qualitative study of understanding of user involvement, within involuntary mental health care. User involvement is a statutory right, and a basic principle in professional guidelines for treatment. However, earlier studies show that user involvement is an ambiguous term. The purpose of the study is to examine how milieu therapist&amp;rsquo;s talk about the concept of user involvement, in involuntary mental health care, and which discourses that emerge when they talk about the concept. For the analyses, I used Laclau and Mouffe&amp;rsquo;s discourse theory. Michel Foucault&amp;rsquo;s theories on power were used to illuminate power issues. I also used Annemarie Mol&amp;rsquo;s theories of the &amp;laquo;Logic of Care&amp;rdquo; and the &amp;laquo;Logic of Choice&amp;raquo; to discuss the implications of my findings.The study had a qualitative design, with focus group interviews. Two different focus groups were set up in two hospitals within the Regional Health Authority of &amp;ldquo;Helse Sør -Øst&amp;rdquo;. Each group participated in two interviews. The interviews were transcribed, and analyzed using a discourse analytical approach. The analysis of the material shows that the way in which the informants talk about user participation is framed by a &amp;ldquo;Discourse on Citizen Rights&amp;rdquo; and a &amp;ldquo;Discourse on Therapy&amp;rdquo;. When speaking within a Discourse on Citizen Rights, user participation is described as the patient&amp;#39;s right to make his or her own choices regarding the treatment. The concept is linked to autonomy and a premise of rationality. The informants describe such a notion as having limited relevance for involuntary mental health care. Within a Discourse on Therapy, user participation is described as the patient participating in the treatment. It is linked to the value of good treatment, and the therapeutic importance of participation is emphasized. This study reveals that there are contradictory understandings of a term that appears in health policy documents as a pillar in treatment of mental health problems.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Master thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">etikk</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Lise Kristine Alver Toverud</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Helsepersonells perspektiv på brukermedvirkning i en psykiatrisk avdeling</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Brukermedvirkning</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">health professionals</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">helsepersonells perspektiv</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">mental illness</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">tvang</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">use of coercion in mental health care</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">user participation</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2015</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://brage.inn.no/inn-xmlui/bitstream/handle/11250/2368602/Toverud.pdf?sequence=1&amp;isAllowed=y</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Høgskolen i Innlandet, master i folkehelsevitenskap</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Norsk sammendrag: Bakgrunn: Brukermedvirkning er et viktig begrep innen folkehelse. Myndighetene har gjennom føringer og lovverk lagt rammen for brukermedvirkning, men forskning viser at idealene fra myndighetene ikke er helt forenlig med dagens realiteter.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Hensikt: Studiens hensikt er å se på helsepersonells erfaringer med brukermedvirkning, og hvilke forhold som femmer og svekker brukermedvirkning på deres arbeidsplass.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Problemstillingen: Hvordan er helsepersonells forståelse av brukermedvirkning hos pasienter innlagt på et psykiatrisk sykehus/avdeling.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Metode og deltagelse: Studien bygger på kvalitativ metode, og datamaterialet er innhentet ved 10 individuelle intervjuer. Hermeneutikk er benyttet som den metodiske tolkningsrammen.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Resultater: Informantene viste bred forståelse for brukermedvirkning, og påpekte viktigheten med å praktisere det. Helsepersonell mener at gode relasjoner og holdninger er viktige faktorer som fremmer brukermedvirkning. Samtidig som et godt samarbeid med ledelsen legger grunnlaget for praktisering. Praktiseringen av brukermedvirkning varierte hos de ansatte, mens noen var ildsjeler tok andre lettere på oppgaven. Forhold som kunne skape utfordringer med å fremme brukermedvirkning var det elektroniske systemet de var pålagt å bruke. Helsepersonell uttrykte stor frustrasjon over et system som ikke la tilrette for brukermedvirkning, og da særlig med tanke på utforming av behandlingsplaner, noe brukeren i liten grad deltok i. For brukere som er underlagt tvungent psykisk helsevern mente helsepersonell at brukermedvirkning kunne begrense seg til det minimale. Helsepersonell mener de har et godt samarbeid med pårørende, men samtidig utrykker noen at dette arbeidet er utfordrende. Informantene opplever det som krevende når bruker og helsepersonell har forskjellige syn på hva som er sykdomsbilde. Noen av informantene hevdet at i noen tilfeller vil det være riktig å realitetsorientere brukeren.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Konklusjon: Det kommer frem flere synspunkter som synes å stå i kontrast til både helseforetakets og helsetilsynets retningslinjer. Samtidig er disse signalene tvetydige i og med at det også åpnes for skjønnsbasert tvangsutøvelse. Mangel på vilje til å gi fra seg makten fra helsepersonells sin side setter en demping på praktiseringen av brukermedvirkning. Nøkkelbegreper: Brukermedvirkning, helsepersonell, psykiske lidelser, tvangsbruk i psykisk helsevesen.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;English abstract:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Background: User interaction is an important concept within the public health. The government has, through guidelines and legislations, made the frame for user interaction but research shows that the ideals of the government are not consistent with current ideals.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Purpose: The studys purpose is to look at health personel&amp;rsquo;s personal experience with user interaction, and the factors that promote or impair any user interaction at their work.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Problem: How is the health personnel&amp;rsquo;s understanding of user interaction with patients hospitalized in a psychiatric ward?&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Method and participants: The study is based on qualitative method and the data is collected using 10 individual interviews. Hermeneutics is used as the methodological framework of interpretation.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Results: The informants showed a broad understanding of user interaction and pointed out the importance of practicing it. Health personel believe that good relations and attitudes are important factors that promote user interaction. A good working relationship with the management will at the same time lay down the groundwork for the practice. The practice of user interaction varied with the employees while some of them were enthusiasts others took the task easier. Circumstances which could create challenge to promote user interaction were the electronic system they were required to use. The health personnel expressed great frustration over a system that does not facilitate user interaction, especially considering the design of the treatment plan which the user participated with in a small degree. For users who are subject to compulsory psychiatric care health professionals meant that user interaction could be limited to the minimum. Health professionals believe that they have a good cooperation with relatives, but expresses at the same time that this work is challenging. The informants find it challenging when the users and health professionals have different views on what the clinical symptoms are. Some of them claimed that in some cases it would be correct to reality orientate the user.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Conclusion: It appears that there are several issues that seem to stand in contrast to both the health trust and the Board of Health guidelines. Meanwhile, these signals are ambiguous in that it also opens for discretion based coercion. The lack of willingness to give up power from health personel&amp;rsquo;s side puts a damper in the practice of user interaction.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Mastergradsoppgave</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">erfaringsbaserte</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Grytten, Elisabeth Aase</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Brukermedvirkning i praksis. Lederes erfaring med brukermedvirkning i psykisk helsevern</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Brukermedvirkning</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2013</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">02/2014</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/38402/1/Grytten-Master-erfaringsbasert-helseadministrasjon.pdf</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiO</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Oslo</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Brukermedvirkning i helsetjenesten har vært i fokus de siste 40 årene og er fortsatt like aktuelt i dag. Det ser ut til at det er et stort sprik mellom idealene som skisseres i helsepolitiske føringer og den praksisen som rapporteres fra både helsepersonell, pasienter og pårørende. Av denne grunn er det viktig å se nærmere på hvilke hindringer som eksisterer og hva som er forutsetninger for at vi skal komme nærmere målet om brukermedvirkning. Innenfor psykisk helsevern har pasienters og pårørendes erfaringer tradisjonelt blitt lite vektlagt. Brukermedvirkning er derfor et viktig satsningsområde i de regionale helseforetakenes strategi for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Brukermedvirkning anses som en forutsetning for at målene i opptrappingsplanen for psykisk helse (1999-2008) nås, og evalueringer har vist at dette arbeidet ikke er godt nok ivaretatt. Brukermedvirkning anses også å ha stor betydning for kvalitet og pasientsikkerhet, og ut fra et demokratiperspektiv skal brukerne gis mulighet til å påvirke utformingen av helsetjenestene. Målet med studien har vært å innhente kunnskap om lederes erfaring med brukermedvirkning innenfor psykisk helsevern. Det kvalitative forskningsintervju ble brukt som metode for innhenting av data og 6 ledere innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling ble intervjuet. Informantene var tilknyttet 5 forskjellige helseforetak. Informantene hadde en bred forståelse av begrepet brukermedvirkning og hadde erfaringer med bruk av flere ulike metoder for brukermedvirkning. Noen hadde stor grad av brukermedvirkning både på system- og individnivå, andre hadde mest fokus på individnivå. Forankring av arbeidet med brukermedvirkning varierer, noen opplevde at det var godt forankret i ledelsen og andre opplevde at arbeidet falt på enkeltpersoner og ildsjeler lokalt. Informantene viser til en rekke forutsetninger som må være tilstede for å lykkes i arbeidet med brukermedvirkning. Forhold som kunne skape hindringer for brukermedvirkning var manglende forankring og systemer for implementering i organisasjonen, manglende interesse fra ledelsen på høyere nivå, motstand og negative holdninger for brukermedvirkning i personalgruppen, utfordrende pasientgrupper og spesielle utfordringer da pasienter var underlagt tvungent psykisk helsevern.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Master thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">erfaringsbaserte</style></label></record></records></xml>