<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?><xml><records><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Bakke, Lars Håvard</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Mer av det som ikke virker. Om målet om å redusere bruken av tvungent psykisk helsevern, med særlig vekt på vilkåret om manglende samtykkekompetanse</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">reduksjon</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Samtykkekompetanse</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvungent psykisk helsevern</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">§3-3</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2021</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">07/2021</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/86590/1/202.pdf</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiO, Det juridiske fakultet</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Oslo</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Det har lenge vært et politisk mål å redusere bruken av tvungent psykisk helsevern i Norge. I 2017 ble vilkåret om manglende samtykkekompetanse innført i psykisk helsevernloven &amp;sect; 3-3 nr. 4. Et av formålene med lovendringen var å få ned bruken av tvang. I oppgaven ser jeg nærmere på bruken av tvang, både i et historisk perspektiv, i lys av menneskerettighetene og i lys av psykisk helsevernloven &amp;sect; 3-3 og pasient- og brukerrettighetsloven &amp;sect; 4-3. Det blir analysert to relevante høyesterettsdommer, hvorav den ene benytter seg av og legger stor vekt på et rundskriv fra Helsedirektoratet. I den rettspolitiske diskusjonen tar jeg opp utfordringene med lovendringen og utfordringene med å oppnå målet med redusert bruk av tvungent psykisk helsevern ved hjelp av en lovendring. (Spoiler alert: Bruken av tvang har ikke blitt vesentlig redusert etter lovendringen). En delkonklusjon er at følgen av innføringen den nye bestemmelsen etablerer en terskel for å inneha samtykkekompetanse, som samtidig blir terskelen for å utelukke tvang. Dette kan ha uheldige konsekvenser for pasienter. Et annet funn er at avstanden mellom terskelen for å ha samtykkekompetanse og terskelen for å kunne anvende tvungent psykisk helsevern skaper et tolkningsrom som Høyesteretts bruk av et rundskriv fra Helsedirektoratet fyller, på tross av åpenbare svakheter ved rundskrivet. Konklusjonen i oppgaven er at målet om å redusere bruken av tvungent psykisk helsevern i Norge ikke oppnås gjennom en lovendring alene, men at det krever langt mer sammensatte vurderinger enn bare å endre loven.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Master thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">etikk</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Engerbakk, Elin</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Samtykkekompetanse i tvungent psykisk helsevern - Har innføringen av kravet til samtykkekompetanse i phvl. § 3-3 virket etter sitt formål?</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Samtykkekompetanse</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvungent psykisk helsevern</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">§3-3</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2021</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">08/2021</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/87211/5/548.pdf</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiO, Det juridiske fakultet</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Oslo</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Sammendrag finnes ikke&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Master thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">etikk</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>32</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Seberg, Adrian Wangberg</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">A liberating music therapy. A qualitative study on music therapy in the meeting with Norwegian compulsory mental healthcare</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">musikkterapi</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvungent psykisk helsevern</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2020</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">06/2020</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://hdl.handle.net/11250/2656101</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Norges musikkhøgskole</style></publisher><pages><style face="normal" font="default" size="100%">342</style></pages><isbn><style face="normal" font="default" size="100%">978-82-7853-282-9</style></isbn><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Sammendrag&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Denne studien undersøker hva musikkterapi kan være for brukere innen tvungent psykisk helsevern. Musikkterapi som en humanistisk og recovery-orientert tilnærming kan sees på som en sosialakademisk bevegelse som søker å styrke deltakerens handlemuligheter, og norske yrkesetiske retningslinjer fremhever at musikkterapeuter bør støtte opp om deltakernes selvbestemmelse. Disse verdiene utfordres når musikkterapeuten arbeider innen praksiser som fremmer ufrivillig behandling.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;I dag er vi vitne til endringer i psykisk helsevern i Norge både når det gjelder tvungen behandling og krav om medikamentfri behandling. Samtidig er musikkterapi på vei inn for å etableres i psykisk helsevern rundt i landet. Det er viktig at musikkterapeuter besitter kunnskap om tvang og er bevisst sine holdninger når de trer inn i diskurser som historisk sett har vært preget av ulike tvangsmessige tilnærminger.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Tidligere forskning peker på selvbestemmelse og frihet i musikkterapi som viktige elementer i musikkterapi innen psykisk helsevern og i nærliggende praksisfelt. Tidligere forskning viser også at brukere med lite motivasjon for behandling kan ha utbytte av musikkterapi, og at musikkterapi kan oppleves som noe annet enn annen behandling. Det overordnede forskningsspørsmålet i denne studien er som følger: &amp;lsquo;Hva kan musikkterapi være for brukere innen tvungent psykisk helsevern?&amp;rsquo;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Forskeren støtter seg til et humanistisk perspektiv på musikkterapi som inkluderer tankesett fra recovery-orientert musikkterapi, ressursorientert musikkterapi og samfunnsmusikkterapi. Forskerens forståelse av holdninger og praksiser i moderne psykisk helsevern er påvirket av et postmodernisme-informert kritisk perspektiv, og særlig av Foucault sine betraktninger om diskurser; psykisk helsevern slik vi kjenner den i dag er ikke nødvendigvis et resultat av en kunnskapsbasert tilnærming, men også et resultat av styrende diskurser. Dis/ability-feltet ser ut til å gå godt sammen med både et humanistisk perspektiv på musikkterapi og en postmoderneinformert kritisk forståelse av samfunnet; dis/ability-perspektivet støtter seg også til Konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne som benyttes i denne studien til å peke forholdet mellom samfunnet og individets helse, og til å tydeliggjøre viktigheten av å opprettholde menneskerettigheter for mennesker med utfordringer tilknyttet psykiske helse. Tanker fra kritisk psykiatri og tanker om positive og negative friheter er også del av forskerens grunnlag for å diskutere musikkterapi i tvungent psykisk helsevern.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Studien har en kvalitativ design. Det empiriske materialet er konstruert gjennom intervjuer med syv musikkterapideltakere underlagt tvungent psykisk helsevern, og hvor deltakernes respektive musikkterapeuter var deltakende i intervjuet. Intervjuene ble transkribert og analysert tematisk.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Tre hovedtemaer ble konstruert på bakgrunn av den tematiske analysen: 1) frivillig musikkterapi, 2) motiverende musikkterapi, og 3) helsefremmende musikkterapi. Studiens deltakere anså musikkterapi som frivillig til tross for at de ellers var underlagt tvang: Deltakerne ønsket tilgang til liknende musikkaktiviteter utover terapiforløpet; de ønsket at andre får tilsvarende tilbud om musikkterapi som dem selv; og noen av deltakerne har tatt initiativ til å øke hyppigheten av musikkterapiavtaler. Noen aspekter av musikkterapi synes å gå igjen når det gjelder grunner til å delta i musikkterapi: Deltakerne har allerede et nært forhold til musikk, og de er kjent med de positive bieffektene som kan komme av musikk og deltakelse i musikkaktiviteter; med musikkterapi følger et avbrekk fra behandling, tvang, medisinering, sterile avdelinger og andre brukere; i musikkterapi er deltakerne frie til å være seg selv og til å utforske, uavhengig av musikalsk bakgrunn eller ferdighetsnivå; musikkterapi er en sosial arena for å dyrke relasjoner med både musikkterapeuten og andre deltakere. Deltakelse i musikkterapi kan påvirke bedringsprosessen på flere måter: Musikkterapi er noen ganger ansett for å være ukas høydepunkt og noe å se frem til i vanskelige perioder; musikkterapi kan hjelpe deltakerne i gang i aktivitet, og for noen av deltakerne er musikkterapi den eneste ukentlige aktiviteten de deltar i; med deltakelse i musikkterapi følger meningsfulle opplevelser og et spekter av positive følelser; deltakelse i musikkterapi kan i følge deltakerne bidra til å redusere symptomer og utfordringer innen psykisk helse, som angst og tankekjør.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Forfatteren av denne studien foreslår begrepet &amp;lsquo;frigjørende musikkterapi&amp;rsquo; som svar på det innledende forskningsspørsmålet om hva musikkterapi kan være for brukere i tvungent psykisk helsevern. Beskrivelsen av hva en frigjørende musikkterapi kan være inkluderer frihetsfremmende aspekter i tre lag: 1) i musikkterapisesjonen, 2) i bedringsprosessen og 3) i samfunnet. Disse tre lagene er også diskutert i sammenheng med tre ulike nivåer av musikkterapi: 1) praksis, 2) profesjon og 3) akademisk disiplin.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Forfatteren av denne argumenterer for at musikkterapeuter innen tvungent psykisk helsevern har et ansvar for å legge til rette for opplevd frihet i musikkterapisesjonen og legge til rette for brukernes selvbestemmelse i psykisk helsevern. Som del av en akademisk disiplin bør musikkterapeuter, i følge forfatteren, motkjempe unødvendig bruk av tvang, og støtte medbestemmelse og helsefremmende strukturer, i psykisk helsevern og i kulturen for øvrig.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Abstract&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;This study asks what music therapy can be for service users within compulsory mental healthcare. As a humanistic and recovery-oriented approach, Norwegian music therapy may be viewed as part of a social-academic movement that aims to enhance the participants&amp;rsquo; possibilities for action, and Norwegian work ethical guidelines stress that music therapists should support self-determination for the service user. These values, however, are challenged when working within cultures of involuntary treatment.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Today we witness changes within the mental health care in Norway regarding both compulsory treatment and the emphasis on alternatives to medications. At the same time music therapy is on its way to be established within mental healthcare across the country. It is important that music therapists are educated about coercion and aware of their attitudes when they are positioned within discourses historically characterized by different coercive measures.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Previous research on user experiences points at self-determination and freedom within music therapy as important aspects of music therapy within mental health care and in adjacent practices. Also, previous research teaches us that people with low motivation for treatment may profit from music therapy and that music therapy can be experiences as something else than other treatments. The overarching research question for this study is: &amp;lsquo;What can music therapy be for service users within compulsory mental healthcare?&amp;rsquo;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;The researcher works through a humanistic perspective on music therapy, which includes notions from recovery-oriented music therapy, resource-oriented music therapy, and community music therapy. A postmodernism-informed critical perspective has influenced this study. Especially Foucault&amp;rsquo;s notion on discourse have impacted the author&amp;rsquo;s understanding of attitudes and practices within modern mental healthcare; the status quo of mental healthcare is not necessarily the result of a knowledge-based approach, but also a result of ruling discourses. Dis/ability-studies is a perspective that seems to go well with both the humanistic perspective on music therapy and a postmodernism-informed critical understanding of the community; this perspective also aligns with the Convention on the Rights of Persons with Disabilities that is used to point at the relationships between society and individual health, and to stress the importance of maintaining human rights for persons with mental health challenges. Notions from critical psychiatry and notions about positive and negative liberties are also part of the researcher&amp;rsquo;s foundation for discussing music therapy within compulsory mental healthcare.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;The design of the study is a qualitative one. The empirical material is constructed through joint interviews in which seven music therapy participations undergoing coercive mental healthcare were interviewed together with their respective music therapists. The interviews were transcribed verbatim and analysed thematically.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Three main themes were constructed through the thematic analysis: 1) voluntary music therapy, 2) motivating music therapy, and 3) health promoting music therapy. The participants in this study tend to regard music therapy as voluntary although they are currently being treated involuntarily otherwise. They want access to similar activities beyond their therapy process, they want others to have the same access to music therapy, and some of the participants have taken the initiative to increase the frequency of music therapy appointments. Some aspects of music therapy are mentioned frequently for why people want music therapy: The participants already have a close relationship with music, and they are familiar with the potential positive by-products from music and from participating in music activities; music therapy participation comes with a break from treatment, coercion, medications, sterile wards, and other service users; in music therapy people are free to be themselves and free to explore, regardless of musical background or skill level; music therapy is a social arena for growing relationships with the therapist, as well as with peers. Participation in music therapy can affect the recovery process in several ways: music therapy is sometimes regarded the highlight of the week and is something to look forward to during a hard time; music therapy can help people to get going, and for some people music therapy is the only activity in which they participate during a regular week; music therapy participation comes with meaningful experiences and a spectrum of positive emotions; sometimes taking part in music therapy helps to reduce symptoms and mental health challenges, such as anxiety and run of thoughts.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;The author of this study suggests the term &amp;lsquo;liberating music therapy&amp;rsquo; as an answer to the initial research question of what music therapy can be for people within compulsory mental healthcare. In the description of what a liberating music therapy can be, attention is drawn towards freedom-enhancing perspectives on three layers: 1) within the music therapy sessions, 2) within the recovery process, and 3) within society. These three layers are also discussed in regards to three different levels of music therapy as: 1) a practice, 2) a profession, and 3) an academic discipline. The author argues that music therapists have the responsibility to enable a sense of freedom within the music therapy session, as well as to strive for self-determination within the mental healthcare-system. As part of an academic discipline, the author argues, music therapists should oppose unnecessary use of compulsory mental healthcare, and support self-determination and r ecovery-enabling structures, both in mental healthcare and in society as a whole.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Doctor Thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">annet</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>32</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Holst, Ø</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Samfunnsvernets begrensninger: En kritisk analyse av lovverket for gjennomføring av dom på tvungent psykisk helsevern</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">dom</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Samfunnsvern</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvungent psykisk helsevern</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2020</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">10/2020</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">http://hdl.handle.net/1956/24154</style></url></web-urls></urls><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;This thesis is a critical analysis of court-ordered compulsory psychiatric care, with the main emphasis on the regulations related to the implementation of this type of legal response. Court-ordered compulsory psychiatric care is not regarded as punishment, but as a special penal sanction with a specific purpose: to protect society against serious crimes. Nevertheless, it can be argued that criminal law sanctions against criminally insane offenders constitute a violation of the principle that such sanctions should be reserved for those who are responsible and can be blamed for their actions. The treatment of persons with severe mental illness is first and foremost a task for the health services, regardless of whether or not they have committed a crime. In light of this, special penal sanctions have been criticised. For the Norwegian legislator, however, the need to protect society against serious crime has been sufficient to prompt the adoption of court-ordered compulsory psychiatric care. The thesis will critically examine the premise that the special penal sanction is a necessary supplement to civil law in order to safeguard the protection of society. The question is whether the special penal sanction reform (which regulates court-ordered compulsory psychiatric care) has resulted in strengthened crime prevention&amp;mdash;which was both the purpose of the legislation and the justification for court-ordered compulsory psychiatric care. The answer is that there are problems with several aspects of the regulations, which together create strong doubts as to whether the sanction can be justified by the premise of strengthened crime prevention. The thesis will show that already at the legislative stage the sanction was characterised by compromises and an unresolved legislative will, which resulted in internal contradictions and a lack of clarity in the legislation. This in turn appears to increase uncertainty among those who will apply the legislation&amp;mdash;the responsible physician or psychologist in the healthcare system. This thesis is, therefore, a contribution to the discussion on the use of criminal law as a tool outside the criminal law&amp;#39;s core prerogative related to accountability and punishment.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Doctor Thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">etikk</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Karagøz, Eli Margrete Nielsen</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Bostedsløse pasienter og tvungent psykisk helsevern - En kvalitativ studie av vedtaksansvarliges erfaringer</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">alvorlig psykisk lidelse og rusmiddelproblemer</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">bostedsløshet</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">dobbeltdiagnose</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">psykososialt arbeid</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">ROP-pasienter</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">rusmiddelmisbruker</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">samhandling</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">tverrfaglig samarbeid</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvungent psykisk helsevern</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2018</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">02/2018</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">http://urn.nb.no/URN:NBN:no-69589</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Universitetet i Oslo, Institutt for klinisk medisin</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Oslo</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Bostedsløse pasienter med alvorlig psykisk lidelse og rusmiddelproblemer er en særlig utsatt og sårbar pasientgruppe med høy dødelighet og store behandlings- og oppfølgingsbehov. Pasientene kan være vanskelig å hjelpe. Myndighetene oppfordrer hjelpeapparatet til å ha særlig oppmerksomhet mot disse. Studien har undersøkt hvordan vedtaksansvarlig (psykiatere og psykologspesialister) i psykiatriske poliklinikker erfarer og vurderer betydningen av bosituasjonen for bostedsløse pasienter som behandles for alvorlig psykisk lidelse og samtidig rusmiddelproblemer, og som kan ha behov for tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold. Det er benyttet kvalitativ metode med åpne dybdeintervjuer med 12 vedtaksansvarlige ved psykiatriske poliklinikker i en storby i Norge. Studien viser at de vedtaksansvarlige hadde god kjennskap til og et stort engasjement for livssituasjon til bostedsløse pasienter med alvorlig psykisk lidelse og rusmiddelproblemer. De opplevde det som krevende å ha ansvar for å forvalte det tvungne vernet. Beslutningene kunne være vanskelige med avveininger mellom ulike faglige og etiske dilemmaer. Vurderingene medførte behov for inngående kunnskap om hvor disse bostedsløse pasientene oppholdt seg og hvordan boforholdene faktisk var. Denne studien beskriver store utfordringer i rollen til de vedtaksansvarlige. De vedtaksansvarlige beskriver en omfattende innsats for å finne ut hvordan pasientens bo- og livssituasjon i kommunen var. De vedtaksansvarliges opptrer som omsorgspersoner, talspersoner og advokater og bidrar i stor grad til koordinering av spesialisthelsetjenestens og det kommunale tjenestetilbudet. En trygg og stabil bosituasjon for pasientene og individuelt tilpassede tjenester med riktig kompetanse var avgjørende for at det tvungne vernet ble ivaretatt på en forsvarlig måte. Et samarbeid med bydelenes/kommunenes tildelingstjenester, pasientenes tjenesteytere og med døgnenhetene innen psykisk helsevern var en forutsetning for å få dette til. Mangler i det kommunale bo- og tjenestetilbudet og i det øvrige behandlingstilbudet innen psykisk helsevern kunne føre til at behandling med tvungent psykisk ikke kunne gjennomføres, selv om øvrige vilkår var til stede. Konklusjon Studien viser at de vedtaksansvarlige mener en god bosituasjon er en nødvending betingelse for mulighet til å anvende tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold. De vedtaksansvarlige skaffer seg kunnskap om og vurdere helheten i pasientens livs- og bosituasjon i forbindelse med tvungent vern uten døgnopphold. De vurderer dette som et nødvending grunnlag for sine beslutninger om tvunget vern. Det er tidkrevende å skaffe til veie denne kunnskapen og det forutsetter at de skaffer seg nært kjennskap til andre instansers bidrag overfor denne pasientgruppen, inkludert hvordan bosituasjonen er tilrettelagt. Studien viser dermed hvor prisgitt og avhengig vedtaksansvarlige er av at andre aktører bidrar en måte som gir en god livs- og bosituasjon for denne pasientgruppen.&amp;nbsp;&lt;/p&gt;</style></abstract><label><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsinnleggelse</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>17</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Torkil Berge</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Kjersti Sunniva Bjøntegård</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Petter Ekern</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Martin Furan</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Nils Inge Landrø</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Grete J. Sølvberg Larsen</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Kåre Osnes</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Inger Selvaag</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Anne Helene Vedlog</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Coercive mental health care – dilemmas in the decision-making process</style></title><secondary-title><style face="normal" font="default" size="100%">Tidsskrift for Den norske legeforening</style></secondary-title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsinnleggelser</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvungent psykisk helsevern</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2018</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">08/2018</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://tidsskriftet.no/en/2018/08/originalartikkel/coercive-mental-health-care-dilemmas-decision-making-process</style></url></web-urls></urls><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;h3&gt;BACKGROUND&lt;/h3&gt;&lt;p&gt;The use of coercive mental health care contravenes the principle of voluntary examination and treatment. However, it should be possible for persons at acute risk to receive imperative health assistance.&lt;/p&gt;&lt;h3&gt;MATERIAL AND METHOD&lt;/h3&gt;&lt;p&gt;After evaluating 37 emergency interviews in psychiatric outpatient clinics where the use of coercive mental health care was considered, interviews were conducted with psychiatric triage clinicians.&lt;/p&gt;&lt;h3&gt;RESULTS&lt;/h3&gt;&lt;p&gt;The study includes interviews that resulted in involuntary hospitalisation (n = 15), coerced observation (n = 2), voluntary hospitalisation (n = 14) and follow-up by the outpatient clinic (n = 6). Important factors in assessing the use of coercion were the severity of psychotic symptoms, suicide risk and risk for others, and difficult social circumstances. Three-quarters of psychiatric triage clinicians were in some degree of doubt, and 16 out of 37 experienced uneasiness during the assessment. With a view to enhancing the patient&amp;rsquo;s perception of having been met with respect, the triage clinicians emphasised the need for the patient&amp;rsquo;s opinion to be heard. Where the triage clinicians were in doubt, a number of professional and ethical issues were highlighted in the process of reaching a decision.&lt;/p&gt;&lt;h3&gt;DISCUSSION&lt;/h3&gt;&lt;p&gt;Latitude should be given for ethical and professional reflection in relation to assessing the use of coercion in daily clinical practice, as well as training in measures to reinforce patients&amp;rsquo; experience of participation during the interview.&lt;/p&gt;</style></abstract><label><style face="normal" font="default" size="100%">tvangsinnleggelse</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Beck, Nora Berit</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Strafferettslig og helserettslig tvungent psykisk helsevern</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">strafferettslig</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvungent psykisk helsevern</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Utilregnelighet</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2018</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">03/2919</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/67006/1/514.pdf</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiO, Det juridiske fakultet</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Oslo</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Sammendrag finnes ikke&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Master thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">etikk</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Grammeltvedt, Emma Dahl</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsmedisinering ved tvungent psykisk helsevern - Innføring av krav om manglende samtykkekompetanse og fylkesmannens klagebehandling av vedtak om tvangsmedisinering</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Klage</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Klagebehandling</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Samtykkekompetanse</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsbehandling</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsmedisinering</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvungent psykisk helsevern</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2018</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">04/2018</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/61576/1/thesis.pdf</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiO, Det juridiske fakultet</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Oslo</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Sammendrag finnes ikke&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Master thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">etikk</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Ahmed, Tazmeen Aqida Mushtaq</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Frihetsberøvet - imot din vilje, for ditt beste? De rettslige vilkårene for å etablere tvungent psykisk helsevern etter psykisk helsevernloven §3-3 og forholdet til CRPD artikkel 14</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">kriterier</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvungent psykisk helsevern</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Vilkår</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">§3-3</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2017</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">08/2017</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/56748/1/Kand-507.pdf</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiO, Det juridiske fakultet</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Oslo</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Sammendrag finnes ikke&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Master thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">etikk</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Aslaksen, Maya</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Idealer om brukermedvirkning i tvungent psykisk helsevern</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Brukermedvirkning</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">diskursanalyse</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">miljøterapi</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvungent psykisk helsevern</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2017</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">11/2019</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/60077/1/Masteroppgave-med-kappe-og-forskningsartikkel--Maya-Aslaksen.pdf</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiO, Det juridiske fakultet</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Oslo</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Masteroppgaven består av en forkningsartikkel og en kappe basert på en kvalitativ studie av forståelser av brukermedvirkning, innenfor tvunget psykisk helsevern. Brukermedvirkning er en lovfestet rett og et grunnprinsipp i faglige retningslinjer for behandling, av personer med psykisk helseproblemer. Tidligere studier viser at brukermedvirkning er et flertydig begrep. Hensikten med studien er å tydeliggjøre hva miljøterapeuter legger i begrepet brukermedvirkning i tvungent psykisk helsevern, samt hvilke diskurser som viser seg når de snakker om dette. Diskursteori inspirert av Laclau og Mouffe er utgangspunkt for analysene. Teori om makt ved Michel Foucault ble benyttet til å belyse maktaspekter ved hjelperelasjonen. Annemarie Mols teorier om valglogikk og omsorgslogikk ble benyttet for å belyse funnenes implikasjoner. Studien er basert på kvalitativ og eksplorativ forskningsmetode. Det ble benyttet fokusgruppeintervju for å innhente data, og deretter ble det gjort en diskursanalyse av de transkriberte tekstene. Funnene viser at informantene snakker innenfor en &amp;laquo;diskurs om borgerrettigheter&amp;raquo; og en &amp;laquo;diskurs om terapi&amp;raquo;. Innenfor borgerrettighetsdiskursen ble brukermedvirkning beskrevet som pasientens rett til å kunne ta egne valg i behandlingen. Begrepet knyttes da til et ideal om autonomi, med et premiss om rasjonalitet. Informantene ilegger et slikt begrep liten relevans innenfor tvungent psykisk helsevern. Innenfor terapidiskursen beskrives medvirkning som pasientens deltakelse i egen behandling. Medvirkningen knyttes til et ideal om god behandling, der den terapeutiske betydningen av å medvirke vektlegges. Studien viser at det innenfor rammen av tvungent psykisk helsevern eksisterer svært ulike forståelsesrammer for et begrep, som både i helsepolitiske dokumenter og faglige retningslinjer, fremholdes som en grunnpilar i behandling av psykiske helseproblemer.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;The Master&amp;#39;s thesis consists of a papers article and a cloak based on a qualitative study of understanding of user involvement, within involuntary mental health care. User involvement is a statutory right, and a basic principle in professional guidelines for treatment. However, earlier studies show that user involvement is an ambiguous term. The purpose of the study is to examine how milieu therapist&amp;rsquo;s talk about the concept of user involvement, in involuntary mental health care, and which discourses that emerge when they talk about the concept. For the analyses, I used Laclau and Mouffe&amp;rsquo;s discourse theory. Michel Foucault&amp;rsquo;s theories on power were used to illuminate power issues. I also used Annemarie Mol&amp;rsquo;s theories of the &amp;laquo;Logic of Care&amp;rdquo; and the &amp;laquo;Logic of Choice&amp;raquo; to discuss the implications of my findings.The study had a qualitative design, with focus group interviews. Two different focus groups were set up in two hospitals within the Regional Health Authority of &amp;ldquo;Helse Sør -Øst&amp;rdquo;. Each group participated in two interviews. The interviews were transcribed, and analyzed using a discourse analytical approach. The analysis of the material shows that the way in which the informants talk about user participation is framed by a &amp;ldquo;Discourse on Citizen Rights&amp;rdquo; and a &amp;ldquo;Discourse on Therapy&amp;rdquo;. When speaking within a Discourse on Citizen Rights, user participation is described as the patient&amp;#39;s right to make his or her own choices regarding the treatment. The concept is linked to autonomy and a premise of rationality. The informants describe such a notion as having limited relevance for involuntary mental health care. Within a Discourse on Therapy, user participation is described as the patient participating in the treatment. It is linked to the value of good treatment, and the therapeutic importance of participation is emphasized. This study reveals that there are contradictory understandings of a term that appears in health policy documents as a pillar in treatment of mental health problems.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Master thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">etikk</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Briskodden, Anders Lafton</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Straffri, men fengslet: Overføring fra tvungent psykisk helsevern til anstalt under kriminalomsorgen, jf. psykisk helsevernloven § 5-6</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">EMK artikkel 5</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">overføring til anstalt under kriminalomsorgen</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">prøveløslatelse</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">psykisk helsevernloven § 5-6</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">straff</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">straffrihet</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">tilregnelighet</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvungent psykisk helsevern</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2017</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">08/2017</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/56549/1/545.pdf</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiO, Det juridiske fakultet</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Oslo</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Denne oppgaven tar for seg den spesielle problemstilling at en person som er straffri fordi han eller hun på handlingstiden var utilregnelig, og som etter strl. &amp;sect; 62 er idømt tvungent psykisk helsevern, senere overføres til anstalt under kriminalomsorgen i medhold av psykisk helsevernloven &amp;sect; 5-6. I praksis vil dette si at en straffri person på ubestemt tid plasseres innenfor et fengsels murer. Oppgaven foretar en analyse av vilkårene for at en slik overføring kan skje, hvor bestemmelsens forhold til Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 5 nr. 1 er sentralt. Noen prosessuelle problemstillinger blir berørt, og da særlig adgangen til å prøveløslate den overførte på samme måte som en forvaringsfange. Dessuten blir det innledningsvis fortatt en gjennomgang av de viktigste vilkårene for å idømme straff i Norge, samt for å avsi dom på tvungent psykisk helsevern.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Master thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">etikk</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Hult, Veslemøy Thoresen</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Tilbakeførende endringer. En fremstilling av lovverket mot opphør av rettskraftig dom på overføring til tvungent psykisk helsevern</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">dom</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">opphør</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">overføring</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">strafferett</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">strafferettslig</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvungent psykisk helsevern</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2016</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">08/2016</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/50803/1/MASTEROPPGAVEN-kand-nr--626.pdf</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiO, Det juridiske fakultet</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Oslo</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Sammendrag finnes ikke&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Master thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">etikk</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Hangaard, Silje</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Utvisning av utlendinger som er dømt til tvungent psykisk helsevern, jf. strl. § 62</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">dom</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">særreaksjon</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvungent psykisk helsevern</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">utvisning</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2016</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">03/2017</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/54450/5/605.pdf</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiO, Det juridiske fakultet</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Oslo</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Sammendrag finnes ikke&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Master thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">etikk</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Andresen, Lisa Marie Sveen</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Dom på tvungent psykisk helsevern - materielle vilkår for å etablere og opprettholde reaksjonen</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">dom</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Straffeloven</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">strafferett</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">særreaksjon</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvungent psykisk helsevern</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2015</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">03/2016</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/49637/1/510.pdf</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiO, Det juridiske fakultet</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Oslo</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Temaet for denne oppgaven er den strafferettslige særreaksjonen tvungent psykisk helsevern. Frem til nå har dom på overføring til tvungent psykisk helsevern blitt regulert av straffeloven 1902 &amp;sect; 39 og &amp;sect; 39b. Straffeloven 2005 trådte i kraft 1. oktober 2015, og oppgaven vil derfor ta utgangspunkt i denne loven. Hovedproblemstillingen er hvilke vilkår som må være oppfylt for at en lovbryter skal kunne tvinges til å være underlagt tvungent psykisk helsevern. For å svare på dette spørsmålet må man se på både vilkårene for å etablere reaksjonen, jf. &amp;sect; 62, og vilkårene for å opprettholde den, jf. &amp;sect; 65. Oppgaven vil videre se på om disse vilkårene har endret seg fra da særreaksjonen ble opprettet og frem til gjeldende rett, samt hvordan vilkårene kan utvikle seg i fremtiden.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Master thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">etikk</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Skabo, Marthe</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Vilkårene for etablering av tvungent psykisk helsevern etter psykisk helsevernloven § 3-3. Med særlig fokus på forholdsmessighetsvurderingen i § 3-3 første ledd nr. 6</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">forholdsmessighet</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">helhetsvilkåret</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">kriterier</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvungent psykisk helsevern</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Vilkår</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2015</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">03/2016</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/49512/1/672.pdf</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiO, Det juridiske fakultet</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Oslo</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Sammendrag finnes ikke&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Master thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">etikk</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Hunshamar, Per Ånund</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">De materielle vilkår for etablering og opprettholdelse av tvungent psykisk helsevern - En fremstilling og vurdering, med vekt på pasienters rettssikkerhet og selvbestemmelsesrett</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">materielle</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">rettssikkerhet</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">selvbestemmelsesrett</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvungent psykisk helsevern</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Vilkår</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2014</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">03/2015</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/42734/1/590.pdf</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiO, Det juridiske fakultet</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Oslo</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Sammendrag finnes ikke&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Master thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">etikk</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Mørch, John-Erik</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Dom på overføring til tvungent psykisk helsevern - en rettsdogmatisk fremstilling av de materielle vilkårene i strl. § 39</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">dom</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Straffeloven</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvungent psykisk helsevern</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Vilkår</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2014</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">03/ 2015</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/42786/1/642.pdf</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiO, Det juridiske fakultet</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Oslo</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Sammendrag finnes ikke&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Master thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">etikk</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>46</ref-type><contributors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">NOU: Skyldevne, sakkyndighet og samfunnsvern</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Rettspsykiatri</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsinnleggelse</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvungent psykisk helsevern</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2014</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">10/2014</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/nouer/2014/NOU-2014-10.html?id=772833</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Regjeringen v/Justis- og beredskapsdepartementet</style></publisher><volume><style face="normal" font="default" size="100%">10</style></volume><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Blaasvær, Nina Aakre</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Etablering av tvungent psykisk helsevern. En fremstilling og redegjørelse av de motstridende hensyn som gjelder ved etablering av tvungent psykisk helsevern etter phlsvl. § 3-3</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Etablering</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">hensyn</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">motstridende</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvungent psykisk helsevern</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2013</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">03/2014</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/38636/1/Kand_532.pdf</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiO, Det juridiske fakultet</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Oslo</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Oppgaven tar for seg de ulike hensyn som må vurderes i interessekonflikten som oppstår når det skal avgjøres hvorvidt tvungent psykisk helsevern er den beste løsning. Fremstillingen gir en redegjørelse over de materielle vilkår som må oppfylles i medhold av phlsvl. &amp;sect; 3-3. Sentrale tema er selvbestemmelsesretten, den personlige integritet samt samfunnsvernet og farekriteriet.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Master thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">etikk</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Rødby, Else Marie Tveit</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Tvungent psykisk helsevern : Avveiningen mellom hensynet til enkeltmenneskets rett til å bestemme over eget liv, og samfunnets behov for vern fra psykisk syke som setter andres liv eller helse i fare</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Autonomi</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">enkeltmennesket</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">fare</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">helse</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">liv</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">samfunnet</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Samfunnsvern</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvungent psykisk helsevern</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">vern</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2012</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">05/2013</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/35543/4/173163.pdf</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiO, Det juridiske fakultet</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Oslo</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Tema for oppgaven er samfunnsvernet ved etablering av tvungent psykisk helsevern.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Oppgaven dreier seg om forholdet mellom administrativt vedtak om tvungent psykisk helsevern etter psykisk helsevernloven nr. 62 av 2. juli 1999 (forkortet phvl.) &amp;sect; 3-3, og dom på overføring til tvungent psykisk helsevern i Straffeloven nr. 10 av 22. mai 1902 (forkortet strl.) &amp;sect; 39.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Oppgaven belyser avveiningen mellom hensynet til enkeltmenneskets rett til å bestemme over eget liv, og samfunnets behov for vern fra alvorlig psykisk syke som setter andre mennesker i fare.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Master thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">etikk</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Valan, Marit Balsvik</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Dom på overføring til tvungent psykisk helsevern : Straffeloven § 39</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">dom</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">overføring</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Straffeloven</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">særreaksjon</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvungent psykisk helsevern</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2011</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">03/2013</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/35011/1/144509.pdf</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiO, Det juridiske fakultet</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Oslo</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Sammendrag finnes ikke&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Master thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">etikk</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Eiebakke, Martin</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Tvungent psykisk helsevern som strafferettslig særreaksjon : Mellom samfunnsvern og frihet</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">frihet</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Samfunnsvern</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">strafferett</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">strafferettslig</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">særreaksjon</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvungent psykisk helsevern</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2011</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">03/2013</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/19321/4/117195.pdf</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiO, Det juridiske fakultet</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Oslo</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Temaet for avhandlingen er særreaksjonen dom på overføring til tvungent psykisk helsevern etter straffeloven(strl.)&amp;sect; 39.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;I avhandlingen analyseres for det første vilkåret &amp;rdquo;anses nødvendig for å verne samfunnet&amp;rdquo; i strl. &amp;sect; 39. Problemstillingen her er hvilket innhold vilkåret har de lege lata.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;For det andre søker avhandlingen å kartlegge begrunnelsen for strl. &amp;sect; 39. Problemstillingen i denne delen av avhandlingen er hvilke hensyn som kan legitimere reaksjonen, samt hvilke kryssende hensyn som gjør seg gjeldende på området.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;For det tredje har avhandlingen en rettspolitisk vurdering av regelverket. Justis- og politidepartementet har fremmet et forslag om å utvide virkeområdet til strl. &amp;sect; 39. Både dagens ordning og endringsforslaget er gjenstand for vurdering.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Master thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">etikk</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Brudal, Lene Kristin</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Fremstilling og vurdering av vilkårene for tvungent psykisk helsevern i Psykisk helsevernloven § 3-3(1) - særlig om forholdet til menneskerettighetene</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">kriterier</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Menneskerettigheter</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvungent psykisk helsevern</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Vilkår</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2010</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">11/2010</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/19004/1/108155.pdf</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiO, Det juridiske fakultet</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Oslo</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Sammendrag finnes ikke&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Master thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">etikk</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Fagerheim, Tord Jacob Teigen</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Vilkårene for tvungent psykisk helsevern etter psykisk helsevernloven § 3-3</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">kriterier</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvungent psykisk helsevern</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Vilkår</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2010</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">11/2010</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/19028/1/108389.pdf</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiO, Det juridiske fakultet</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Oslo</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Vilkårene for tvunget psykisk helsevern, med fokus på de matrielle vilkårene.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Master thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">etikk</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Grønli, Marianne</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Utvidelse av anvendelsesområdet for overføring til tvungent psykisk helsevern</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">dom</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">overføring</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">særreaksjon</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvungent psykisk helsevern</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2009</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">11/2009</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/22280/1/97131.pdf</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiO, Det juridiske fakultet</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Oslo</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Sammendrag finnes ikke&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Master thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">etikk</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Gjesteby, Mone</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Tvungent psykisk helsevern i helseretten</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvungent psykisk helsevern</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2007</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">03/2013</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/21220/1/tvungent-psykisk_helsevern.pdf</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiO, Det juridiske fakultet</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Oslo</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Sammendrag finnes ikke&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Master thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">etikk</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Omholt, Per Thomas</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Overføring til tvungent psykisk helsevern : Nærmere om straffeloven § 39</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">dom</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">overføring</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Straffeloven</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">særreaksjon</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvungent psykisk helsevern</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2004</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">03/2013</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/19988/1/17895.pdf</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiO, Det juridiske fakultet</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Oslo</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;I denne fremstillingen vil jeg ta for meg overføring til tvungent psykisk helsevern etter straffeloven &amp;sect; 39. Fremstillingen har fire problemstillinger. Den første er hva som ligger i de materielle vilkår i straffeloven &amp;sect; 39, og særlig hvilke lovbestemmelser som faller inn under lovbruddskategoriene i straffeloven &amp;sect; 39 nr. 1 og 2. Den andre problemstillingen er hvilke formelle vilkår som må foreligge for å idømme særreaksjonen, samt hvilke bestemmelser som gjelder mens reaksjonen løper. Den tredje problemstillingen omhandler spørsmålet om særreaksjonen er i samsvar med våre folkerettslige forpliktelser. Til slutt vil det bli foretatt en sammenlikning av den nye og den gamle særreaksjonen for psykotiske og bevisstløse, der spørsmålet er om den nye er bedre enn den gamle.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Master thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">etikk</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Brekke, Camilla</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Straffelovens nye særreaksjoner : En fremstilling og vurdering av reglene om straffelovens særreaksjoner forvaring og dom på overføring til tvungent psykisk helsevern</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">dom</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">overføring</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Straffeloven</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">særreaksjon</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvungent psykisk helsevern</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2003</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">03/2013</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/18956/1/thesis.pdf</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiO, Det juridiske fakultet</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Oslo</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Sammendrag finnes ikke&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Master thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">etikk</style></label></record></records></xml>