<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?><xml><records><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Ola Trygve Polden</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Hvordan skape en terapeutisk allianse til en pasient i psykose innlagt på tvang i akuttpsykiatrien?</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">acute psychiatry</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">akuttpsykiatri</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">authenticity</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Autonomi</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">autonomy</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Coercion</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">ekthet</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">psychosis</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">psykose</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">respect</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">respekt</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Terapeutisk allianse</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Therapeutic alliance</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">tillitt</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">trust</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">tvang</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsinnleggelse</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2021</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/bitstream/handle/11250/2783486/no.ntnu%3ainspera%3a81471222%3a5122356.pdf?sequence=1&amp;isAllowed=y</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">NTNU, Fakultet for medisin og helsevitenskap, Institutt for psykisk helse</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Tittel: Hvordan skape en terapeutisk allianse til en pasient i psykose innlagt på tvang i akuttpsykiatrien?&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Hensikt: Finne svar på hvordan man kan skape en terapeutisk allianse til en pasient i psykose innlagt på tvang i akuttpsykiatrien.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Metode: Utført en litteraturstudie, hvor jeg har funnet relevant teori og forskning for å hjelpe meg med å besvare min problemstilling. Har i tillegg nevnt egne erfaringer i fra praksisstudier.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Resultat: I resultatet fra forskningsartiklene jeg fant var det tre områder som gikk igjen i forskningen og som jeg mente var sentrale for å kunne inngå en terapeutisk allianse til en pasient.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;- Etablere tillitt mellom pasient og helsepersonell&lt;/p&gt;&lt;p&gt;- Pasientens autonomi under tvangsinnleggelse&lt;/p&gt;&lt;p&gt;- Ekthet og respekt i relasjoner, se mennesket utover diagnosen&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Konklusjon: I denne oppgaven kom jeg ikke frem til en tydelig og klar konklusjon på min problemstilling. Det finnes nok ingen fasitsvar på hvordan man kan skape en terapeutisk allianse til en pasient i psykose innlagt på tvang i akuttpsykiatrien. Som helsepersonell bør allikevel det å bygge en relasjon og inngå terapeutiske allianser alltid være noe å strekke seg etter i møte med pasienter.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Abstract&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Title: How to create a therapeutic alliance with a patient in psychosis forcibly admitted to acute psychiatry?&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Purpose: Find answers on how to create a therapeutic alliance for a patient in psychosis admitted to compulsory psychiatric treatment.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Method: Conducted a literature study, where I have found relevant theory and research to help me answer my problem. I have also mentioned my own experiences from practical studies.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Result: In the results from the research articles I found, there were three areas that recurred in the research which I thought were central to being able create a therapetic alliance.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;- Establish trust between patient and healthcare professionals.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;- The patient`s autonomy during involuntary hospitalization.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;- Authenticity and respect in relationships, see the person beyond the diagnosis.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Conclusion: In this thesis i did not come to a clear and distinct conclusion to my problem. There is probably no definitive answer on how to create a therapeutic alliance to a patient in psychosis who is forcibly admitted to acute psychiatry. However, as a healthcare professional, building a relationship and creating a therapeutic alliance should always be something to strive for in meeting patients.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Bacheloroppgave</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsinnleggelse</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Stellander, Eirik</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Organisasjonskultur, ledelse og tvang i psykisk helsevern</style></title><short-title><style face="normal" font="default" size="100%">Organizational culture, leadership and coercion in mental health care</style></short-title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">akuttpsykiatri</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">helseledelse</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">tvang</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2020</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">07/2020</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://nordopen.nord.no/nord-xmlui/bitstream/handle/11250/2685712/Stellander.pdf?sequence=1&amp;isAllowed=y</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Nord Universitet, Master i helseledelse</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Bodø</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Sammendrag&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Målet med denne oppgaven har vært å få innsikt i, og kunnskap om, hvordan enhetslederne ved akuttpostene ved Akuttpsykiatrisk seksjon ved Psykisk helse- og rusklinikken UNN HF, opplever organisasjonskulturen i egen enhet, og hvordan de tenker omkring sammenhengen mellom organisasjonskultur, ledelse og bruk av tvang i psykisk helsevern.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Problemstilling&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Hvilken forståelse har enhetslederne ved Akuttpsykiatrisk seksjon av organisasjonskulturen i egen enhet, og på hvilken måte mener enhetsledere de kan påvirke organisasjonskulturen for å oppnå målet om redusert og kvalitetssikret bruk av tvang?&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Metode&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Kvalitativ forskning med semistrukturerte intervjuer med enhetslederne ved de tre akuttpostene ved Akuttpsykiatrisk seksjon. Metoden har en fenomenologisk, hermeneutisk og utforskende tilnærming til datagrunnlaget. Det er også innhentet sekundærdata om antall vedtak om skjerming og tvangsmidler ved Akuttpsykiatrisk seksjon i perioden 2015 &amp;ndash; 2019.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hovedfunn&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Enhetsledernes forståelse av organisasjonskultur er i tråd med de vanligst brukte definisjoner og teorier. Enhetslederne legger mest vekt på verdier og normer, og deres beskrivelse av kulturen i egen enhet passer best med den idealtypiske organisasjonskulturen &amp;quot;klan&amp;quot;. Enhetsledernes tanker om hva de kan gjøre for å påvirke organisasjonskulturen begrenser seg hovedsakelig til hva de selv direkte kan gjøre ovenfor personalet. Dette vitner om en noe begrenset forståelse av hvordan organisasjoner fungerer. Enhetslederne har en bred forståelse for hvilke organisatoriske trekk og faktorer som kan påvirke bruk av tvang i psykisk helsevern. Enhetslederne er enige om at en verdibasert og relasjonsorientert lederstil med fokus på integrasjon og tillitt vil være den mest hensiktsmessige og effektive måten å gå fram på for å skape en ønsket organisasjonskultur, og de har en holistisk tilnærming til målet om å oppnå redusert og kvalitetssikret bruk av tvang.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Konklusjon&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Enhetslederne har en adekvat og tilstrekkelig forståelse av, og kunnskap om, fenomenet organisasjonskultur, og sammenhengen mellom organisasjonskultur, ledelse og bruk av tvang.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Abstract&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;The aim of this thesis was to explore how managers of acute psychiatric wards within the Acute Psychiatry Section of the Psychiatric Health- and Addiction Medicine Clinic at University hospital of North Norway, experience the culture in their own wards, and to gain insight in their thoughts about the relationship between organizational culture, leadership and coercion in mental health care.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Research question&lt;/p&gt;&lt;p&gt;What understanding do the managers in the Acute Psychiatry Section have about the organizational culture in their own wards, and in what way do they think they can influence the culture to achieve a reduced and quality assured use of force?&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Method&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;The issue was explored using qualitative methodology with semi-structured interviews with the managers of the three acute psychiatric wards within the Acute Psychiatry Section. The methodology has a phenomenological, hermeneutic and explorative approach. I have also obtained data regarding the number of decisions to use seclusion and restraint against patients in the three acute psychiatric wards for the years 2015 &amp;ndash; 2019.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Results&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;The managers understanding of organizational culture are in line with det most commonly used definitions and theories regarding this phenomenon. The managers experience of the culture in their own wards can best be described as an ideally typical &amp;quot;clan&amp;quot; culture. Their thoughts about what they can do to influence the culture are mostly limited to what they can do directly towards their own staff. This is an indication of a somewhat narrow understanding of how organizations work. The managers have a broad understanding of the organizational traits that can influence the use of force in psychiatric care, and they all agree that a valuebased leadership style with emphasis on relationships, integration and trust is the most expedient and efficient method to create a desired organizational culture.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Conclusion&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;The managers have an adequate understanding and sufficient knowledge of organizational culture, and the relationship between organizational culture, management and use of force.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Master thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">annet</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>36</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Linvåg, Mia Ormseth</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Tvang og makt i akuttpsykiatrien</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">akuttpsykiatri</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Holdninger</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">makt</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">relasjoner</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">tvang</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2020</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">07/2020</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://hdl.handle.net/11250/2663768</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">NTNU, Institutt for psykisk helse</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Trondheim</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Bakgrunn: Tvangsmidler og skjerming i psykisk helsevern for voksne i Norge har i perioden 2015-2018 gått opp. Tvang blir ofte brukt for å forebygge vold og aggresjon og ikke som behandling. Tvang vil kunne medføre negative effekter for pasienten, som gjør at forebygging er viktig.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Hensikt: Å undersøke om fagutøveres holdninger og deres relasjonskompetanse kan bidra som forebyggende faktor for bruk av tvang og makt i akuttpsykiatrien.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Metode: Litteraturstudie er benyttet som metode. Systematiske, strukturerte litteratursøk ble utført. Det er 5 vitenskapelige artikler inkludert av nyere forskningslitteratur.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Resultat: Funn fra de utvalgte artiklene belyser hvordan holdninger og relasjonskompetanse kan virke forebyggende mot tvang og makt i akuttpsykiatrien. Studien resulterte i 4 hovedtemaer:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;1. holdninger og verdier vil påvirke hvordan fagutøvere forholder til og opptrer i samhandling med pasienten&lt;/p&gt;&lt;p&gt;2. nære relasjoner mellom fagutøvere og pasienter vil skape tillit&lt;/p&gt;&lt;p&gt;3. et helhetlig menneskesyn vil bidra til å se mennesket bak diagnosen&lt;/p&gt;&lt;p&gt;4. autonomi og brukermedvirkning vil bidra til mindre aggresjon og økt selvfølelse&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Konklusjon: Nærhet i relasjoner mellom pasienter og fagutøvere vil bidra til mer positivisme i fagutøveres holdninger. Nære relasjoner vil også skape et mer helhetlig syn på pasienten, og føre til at fagutøvere ønsker å søke hva som ligger bak en utagerende handling snarere enn å kun se på handlingen i seg selv. Dette kan virke som en forebyggende faktor ved bruk av tvang i akuttpsykiatrien.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Abstract&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Title: Coercion and force in acute psychiatry&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Keywords: coercion, force, acute psychiatry, relationship, attitude&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Background: Coercive measures and shielding in mental health care for adults in Norway have increased in the period from 2015 to 2018. Coercion is often used to prevent violence and aggression behavior, and not as a treatment. Coercion could carry negative effects for the patient, which makes it important to prevent.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Purpose: To investigate how relation competence and attitudes amoung the staff can impact the coercion.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Method: This is a literature based study where a structured, systematic search of literature was used.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Results: Findings from the selected articles indentifed how attitudes and relation competence can be effective in preventing coercing and forcing in the acute psychiatry. The study resulted in 4 main themes:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;1. attitudes and values will influence how the staff relates to and acts in the interaction with the patient.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;2. closeness in relationships between the staff and the patient will create trust&lt;/p&gt;&lt;p&gt;3. a holistic view of the patient will be usefull for the staff and help them to see the person behind the disease.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;4. autonomy and complicity for the patient will contribute to less aggression and increase self-esteem&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Conclusion: Proximity in relationships between the staff and the patien will contribute to more positivism to the attitudes among the staff. It will altso create a more holistic view of the patient and make the staff seek what is behind an act and not just point at the act itself. This can act as a preventive factor toward using coercion in acute psychiatry.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Bachelor Thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">tvangsinnleggelse, tvangsmidler</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Mikal Nilsen</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Faglig skjønn og skjerming. En kvalitativ studie av sykepleieres erfaringer i bruk av faglig skjønn i møte med psykotiske pasienter på psykiatriske akuttposter</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">akuttpost</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">akuttpsykiatri</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">erfaring</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">faglig skjønn</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">psykose</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">psykotisk</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Skjerming</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Sykepleie</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2017</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/11718/thesis.pdf?sequence=1&amp;isAllowed=y</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiT, Det helsevitenskapelige fakultet</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Sammendrag Bakgrunn/hensikt: I den senere tid har det vært fokus på psykiatriske akuttposter i lokale og riksdekkende aviser. Mye av denne kritikken handler om at pasienter opplever det er mye bruk av tvang når de er innlagt. Det å skjerme en pasient fra omgivelsene og de andre pasientene er en form for tvang. Hensikten med denne studien er å bidra med innspill i diskusjonen rundt tvangsbruk i psykiatrien og peke på mulige løsninger for å redusere tvangsbruk gjennom økt fokus på faglig skjønn. Problemstilling: Hvilke erfaringer har sykepleiere med bruk av faglig skjønn i skjermingssituasjoner med psykotiske pasienter på psykiatriske akuttposter? Metode: Studien er kvalitativ. Data ble samlet inn gjennom fire semistrukturerte forskningsintervju. Resultater: Sykepleierene mener kunnskap, følelse av trygghet i jobben, evne til å sette grenser for pasienter og refleksjon over egen praksis er viktig for å utøve faglig skjønn i sitt arbeide. Ikke minst er et handlingsrom fastsatt av ledere og myndigheter avgjørende. Nøkkelord: Faglig skjønn, skjerming, akuttpsykiatri, sykepleier, kunnskap, trygghet, grensesetting, handlingsrom, refleksjon.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Mastergradsoppgave</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">tvangsmidler</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Thomas Bull</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">André Birkelund</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Skjerming av psykotiske pasienter</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">akuttpost</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">akuttpsykiatri</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">psykose</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">psykotisk</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Skjerming</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Sykepleie</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2016</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://brage.inn.no/inn-xmlui/bitstream/handle/11250/2394807/Bull%20og%20Birkelund.pdf?sequence=1&amp;isAllowed=y</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Høgskolen i Innlandet</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Denne oppgaven tar for seg hvordan sykepleiere håndterer skjerming som en metode på en akuttpsykiatrisk avdeling. Vi har valgt å bruke litteraturstudie som metode og har derfor brukt anerkjente forfattere som Cullberg, Strand, Hummelvoll, Skårderud, Haugsgjerd, &amp;amp; Stänicke. Oppgaven vår er avgrenset til å handle om hvordan sykepleiere bruker skjerming som en metode på en skuttpsykiatrisk avdeling. Teoridelen består av psykose, symptomer og behandling av psykose, egostyrkende sykepleie, vold og utagering, lovverk. Som sykepleieteoretisk referanse så bruker vi Jan Kåre Hummelvoll og Liv Strand. Drøftingsdelen består av tre kapitler som tar for seg skjerming og bruken av skjerming på en akuttpsykiatrisk avdeling, egostyrkende sykepleie, hvordan man kan forebygge vold og utagering. Helt til slutt blir lovverket rundt bruken av skjerming og aktuelt lovverk drøftet. Vi avslutter med en oppsummering av de funn vi har gjort i løpet av oppgaveperioden, og noen tanker rundt problemstillingen.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Bacheloroppgave</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">tvangsmidler</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Erik Vatne</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Bruk av tvangsmidler ved en akuttpsykiatrisk avdeling</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Akutt</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">akuttavdeling</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">akuttpost</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">akuttpsykiatri</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsmidler</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2015</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://brage.inn.no/inn-xmlui/bitstream/handle/11250/281912/Vatne.pdf?sequence=1&amp;isAllowed=y</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">Høgskolen i Innlandet</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Bakgrunn: I de senere årene har det vært stort fokus på bruk av tvang innen psykiatri i Norge, både offentlig og i fagmiljøer. Å redusere unødvendig bruk av tvang er viktig både i behandlingsmessig og etisk perspektiv. Denne studien setter søkelyset på bruk av tvangsmidler og skjerming ved to akuttpsykiatriske enheter ved et sykehus på Østlandet.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Hensikt: Ved å belyse bruken av tvang kan dette medvirke til at sjefer og ansatte bli mer bevisst på problematikken rundt bruk av tvang. Dette kan bidra til å finne tiltak og gi læring, noe som kan bidra til å redusere tvang.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Metode: Dette er en kvalitativ og kvantitativ studie om hvilke synspunkter og utfordringer sjefer og personalet har ved bruk av tvangsmidler ved to enheter ved en psykiatrisk avdeling. Den kvalitative delen består av intervju med fem sjefer og kommentarer fra personalet i to spørreskjemaer. Avkrysningsfeltene i disse spørreskjemaene er den kvantitative delen. Det ene spørreskjemaet hadde svaralternativene svært uenig, uenig, nøytral, enig og svært uenig. Det andre spørreskjemaet hadde svaralternativene ja eller nei. I analysen er fokuset synspunkter og utfordringer sentralt.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Funn: I intervjuene og kommentarene kom det fram at det kunne være utfordringer knyttet til god relasjon og tillit til pasienten etter bruk av tvang, mangel på personal og fagfolk til tider, vanskelige omgivelser noen steder, viktig med debrifing etter episoder, viktig å ta opp episoden med pasienten i ettertid og noen ganger lite akseptabel bruk av tvang. På det ene spørreskjemaet (N 45) var det overraskende mange som svarte nøytral. Det gjaldt spørsmål om synspunkter på bruk av tvang. Spørsmålene det gjaldt var først og fremst i forhold til behandlingsrelasjonen (14), fallitterklæring for psykiatrien (15), om pasienten ble krenket (13), brukt for mye tvang (16), skulle brukes mer tvang og regressive pasienter (19). På to av spørsmålene var uenighet og enighet jevnt fordelt. Det gjaldt spørsmålet om det var for lite ressurser (uenighet 19/enighet 15 og om pasienter med liten sykdomsinnsikt trenger tvang (uenighet 18/enighet 16). Resterende fire spørsmål, gir omsorg og sikkerhet, forebygge farlige situasjoner var det ujevnt fordelt. Det andre spørreskjemaet (N 43) var det klart flertall på spørsmålene om de hadde nok kunnskaper om Lov om psykisk Helsevern (36 ja), om en hadde vært involvert i saker hvor kontrollkommisjonen hadde gitt pasienten medhold (29 nei), om en hadde fått nok opplæring i å håndtere konfliktsituasjoner (32 ja). Opplevd etiske dilemmaer (38 ja), om en har nok innflytelse til at ens meninger blir hørt på (32 ja) og om en har behov for debrifing i etterkant etter utagerende episode.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Konklusjon: Å få ned bruk av tvangsmidler og tvungen skjerming minimalt. Men det er ikke til å unngå at tvang er nødvendig i situasjoner som vil kunne få fatale konsekvenser hvis en ikke griper inn. Det er viktig at personal og behandlere har godt kjennskap til lov om psykisk helsevern har trening i kommunikasjon i konfliktsituasjoner, sjefer som er bevisst på og kan implementere tiltak med hensyn til problematikken, de fysiske omgivelsene er sikret og ikke skaper problemer i situasjoner hvor bruk av tvangsmiddel er nødvendig, rommene er estetisk fine, muligheter for aktiviteter også under skjermingsperioden, tilstrekkelig faglig kompetanse og nok ressurser til å håndtere problematikken.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Engelsk:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Background: In recent years there has been considerable focus on the use of coercion in psychiatric care in Norway, both in public and professional communities. The reduction of unnecessary use of force is important in both treatment-related and ethical perspective. This study highlight the use of coercive measures and shielding by two acute psychiatric units one at a hospital in eastern Norway.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Purpose: By illuminating use of force this can contribute to employees health workers and their leaders become more aware of the issues surrounding the use of coercio&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Method: This is a qualitative and quantitative study focusing on leaders and staffs views and challenges in the use of coercion by in two separate units at a psychiatric ward. The qualitative part consists of interviews with five bosses leaders and comments from staff in two questionnaires. Checkbox fields in these questionnaires are the quantitative part. One questionnaire reply response options strongly disagree, disagree, neutral, agree and strongly disagree. In the second questionnaire the response options were yes or no. In the analysis, the focus views and challenges are central.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Findings: The interviews and comments revealed that there could be challenges related to maintaining, obtaining a good relationship and trust to the patient when force is being used lack of personnel and professionals at times, difficult conditions in some places, importance of debriefing after episodes, importance of going through the episode with the patient afterwards and sometimes very unnecessary use of force. In one questionnaire (N 45) there were a surprising number of respondents neutral. This concerned questions about views on the use of force. Primarily in relation to the treatment relationship (14), admission of failure for psychiatric care (15), if the patient were violated (13), to much use of force (16), should be more use of force on regressive patients (19), On two questions there was disagreement and consensus evenly. It concerned the question of whether it was too little resources (disagreement 19 / consensus 17) and patients with little illness insight requires coercion (disagreement 18 / consensus 16). For the Remaining four questions, provide care and safety, preventing dangerous situations the response was unevenly distributed. The second questionnaire (N 43) there was a clear majority on the questions whether they had enough knowledge of the Law on mental Healthcare (36 yes), if one had been involved in cases where the Control Commission had given patient agreement (29 no), if one had had enough training in dealing with conflict situations (32 yes). Perceived ethical dilemmas (38 yes), if one had enough influence so that one&amp;#39;s opinions are heard on (32 yes) and whether there is a need for debriefing afterwards by externalizing Conclusion: Reducing coercive and compulsory screening as much as possible to a minimal. But it is inevitable that coercion is necessary in situations that could have fatal consequences if one does not intervene. It is important that personnel and clinicians have good knowledge of the MHA, has training in communication in conflict situations, leaders who are aware of and implement measures in regard to the issues, the physical environment is secured and do not course problems in situations where use of coercive is necessary, the rooms are aesthetically fine good, opportunities for activities also during shielding period, adequate expertise and enough resources to handle the problem.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Mastergradsoppgave</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">tvangsmidler</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Reidar Ove Høyholm</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Reduksjon og forebygging av tvang og skjerming til psykotiske pasienter i psykiatrisk akuttavdeling</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">akuttavdeling</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">akuttpost</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">akuttpsykiatri</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Forebygging</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">psykose</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">psykotisk</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">reduksjon</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Skjerming</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2012</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://nordopen.nord.no/nord-xmlui/bitstream/handle/11250/146637/Fordypningsoppgave%20Reidar%20Ove%20H%c3%b8yholm%20.pdf?sequence=1&amp;isAllowed=y</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">HiNT (Høgskolen i Nord-Trøndelag), avd. for helsefag</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Namsos</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Bakgrunn: Tvang og skjerming er kontroversielt i dagens helsevesen. Reduksjon og forebygging av disse intervensjonene har de seneste årene blitt sett på med økende interesse, internasjonalt som nasjonalt. Denne studien ser på hva som reduserer eller forebygger tvang og skjerming.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Metode: Oppgaven tar utgangspunkt i en systematisk litteraturstudie hvor data fra 8 primærkilder benyttes. Primærkildene i denne oppgaven er publiserte forskningsartikler. Analysen i denne studien er en empirisk basert analyse.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Resultat: Resultatet av denne litteraturstudien omfatter 8 vitenskapelige artikler der 7 er utført med en kvantitativ metode, og en er utført med en kvalitativ metode. Studiene er utført i følgende land: Australia, USA, Canada, Finland og Norge. Hovedfunnene i denne studien utgjør til sammen 6 kategorier. Tre av disse kategoriene kan sies å være av en viss størrelse. Disse er: Organisasjon, holdninger og kontroll. De tre andre kategoriene er nevnt i en eller to artikler og blir i studien lite omtalt. Disse kategoriene er kunnskapsøkning, bemanningsøkning og jobbtilfredshet.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Konklusjon: Studien viser at det er mange faktorer som påvirker målet om å redusere eller forebygge tvang og skjerming. Hovedfunnene i denne studien indikerer at det er i hovedsak tre kategorier som kan påvirke disse faktorene. Disse er organisasjon, holdninger og kontroll. Videre forskning bør ha fokus på alternativene til tvang og skjerming. Det bør også rettes fokus på hvilke faktorer pasientene selv mener kan bidra til å redusere bruken av tvang og skjerming&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Fordypningsoppgave i psykisk helsearbeid</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">tvangsmidler</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Hanan Koleib</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Skjerming i akuttpsykiatriske avdelinger</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">akuttpsykiatri</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">pasientopplevelse</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Skjerming</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2009</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://uis.brage.unit.no/uis-xmlui/bitstream/handle/11250/184089/Koleib%2c%20Hanan.pdf?sequence=3&amp;isAllowed=y</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiS</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Stavanger</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Denne masteroppgaven handler om skjerming i akuttpsykiatriske avdelinger.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Hensikten med studien er å peke på noen utfordringer personalet møter i sitt daglige arbeid med skjermingspasienter. På denne måten skal dette være et bidrag til å skape en større forståelse for betydningen av god relasjon til skjermet pasient, slik at både skjermet pasienten og personalet kan få det best mulig sammen.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Skjerming er et svært utfordrende tiltak å gjennomføre for personalet, og sett krav til kunnskap og erfaring på dette området. Jeg har på bakgrunn av dette utarbeidet følgende problemstilling for denne studien: Hvordan beskriver personalet skjerming og betingelse for en god relasjon i forhold til skjerming slik at pasientenes integritet og verdighet ivaretas?&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Ut ifra studiens problemstilling og teoretiske referanseramme, har jeg valgt en kvalitativ tilnærming. Det &amp;rdquo;Kvalitative forskningsintervju&amp;rdquo; er metoden. Studiens informanter ble valgt ut gjennom et skjønnsmessig utvalg. Utvalget består av 7 erfarne informanter som alle arbeider med skjermingspasientgruppen ved den akuttpsykiatriske avdelingen. En halvstrukturert intervjuguide ble brukt som utgangspunkt for intervjuene. Intervjuet ble tatt opp på lydbånd. Til slutt denne type studien representerer en hermeneutisk prosess der deler og helheter har betydning for hverandre og utvikler en dypere forståelse for temaet.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Datasamlingen har fremkommet gjennom syv forskningsintervjuer med utvalget 7 erfarne informanter. Gjennom en kvalitativ tilnærming er det foretatt en tematisk analyse.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Studiens funn viser at gode relasjoner mellom pasient og personale er en grunnleggende faktor i en virksom skjerming. I denne relasjonen vil personalets faglige kompetanse, mellommenneskelige kompetanse og personlig egnethet spille en avgjørende rolle. Resultatene viser at personalet ut i fra et humanistisk grunnsyn, med holdninger styrt av verdiene respekt, bekreftelse, lytting, forståelse, aksept og toleranse, gir et godt utgangspunkt for god relasjon.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Studien viser en del dilemma som kan legge hindringer for en utvikling av god relasjon. I en skjermingssituasjon må det utvikles en faglig bevissthet i forhold til hva begrensningene begrunnes i. Materialet viser også at kompetansen må styrkes, og at språket har en stor betydning i relasjonsbyggingen og at dialogen skapes og utvikles. Materialet kan også bidra til å forklare og begrunne dagens skjerming praksis.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Mastergradsoppgave</style></work-type></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Audun F. Vågan</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsinnleggelser ved en psykiatrisk avdeling, Universitetssykehuset i Nord-Norge</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Akutt</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">akuttpsykiatri</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Tvangsinnleggelse</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Unn</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2002</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/695/student.pdf?sequence=1&amp;isAllowed=y</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">UiT, Det helsevitenskapelige fakultet</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Mastergradsoppgave</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsinnleggelse</style></label></record></records></xml>