<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?><xml><records><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Runar Hernes</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">En kvalitativ studie av helsepersonells erfaringer i fra arbeid i norsk sikkerhetspsykiatri</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">recovery</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">sikkerhetspsykiatri</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">tvang</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2021</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/bitstream/handle/11250/2783508/no.ntnu%3ainspera%3a78586759%3a34102395.pdf?sequence=1&amp;isAllowed=y</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">NTNU, Fakultet for medisin og helsevitenskap, Institutt for psykisk helse</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Bakgrunn: Bakgrunnen for denne studien er det stadig økende fokuset på recovery- og recoveryorienterte tjenester innenfor psykisk helse- og rusfeltet. Da det er stort fokus på brukerinvolvering i alle nasjonale veiledere innenfor psykisk helsefeltet er det innenfor sikkerhetspsykiatrien beskrevet store utfordringer med å tilrettelegge for recovery for denne pasientgruppen. En sentral utfordring er tvangen som pasienter i sikkerhetspsykiatrien utsettes for. Tvangsbruken kan ses i sammenheng med fokuset på samfunnsvern og sikkerheten for pasienten og vedkommende sine omgivelser. Utfordringene kan også ses i sammenheng med kompleksiteten av følgeproblemer som er karakteristisk for denne pasientgruppen. Disse kan vise seg i form av økt risiko for å gjennomføre kriminelle/voldelige handlinger, utfordringer med å inngå/opprettholde sosiale relasjoner, manglende motivasjon eller evne til å motta hjelp, økonomiske vansker og rusproblemer.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Hensikt og problemstilling: Denne studien har til hensikt å belyse ulike forutsetninger og innsatsfaktorene som kan bidra til pasienters recovery innenfor norsk sikkerhetspsykiatri, ifølge ansatte i psykisk helsevern. Problemstillingen som blir benyttet i studien er &amp;laquo;Hvilke forutsetninger og innsatsfaktorer kan styrke pasienters recoveryprosess i norsk sikkerhetspsykiatri?&amp;raquo;.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Metode: Studien er kvalitativ da den bygger på fire individuelle dybdeintervjuer av sykepleiere på to sykehus innenfor norsk sikkerhetspsykiatri. Fokuset var på å belyse forutsetninger og innsatsfaktorer som kan bidra til pasienters recoveryprosess, ifølge ansatte innenfor norsk sikkerhetspsykiatri. I analysearbeidet ble fremgangsmåten systematisk tekstkondensering brukt.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Resultat og konklusjon: Funn fra studien viser at flere momenter innenfor konteksten av sikkerhetspsykiatri kan bidra til pasienters recovery. Først og fremst må veien til sikker recovery betraktes som et samspill mellom fagperson og pasient, der veien til å redusere pasienters risiko skjer gjennom personlig vekst og mestring. Til dette kreves det at helsepersonell tar hensyn til hvor pasienter er i sitt behandlingsforløp og videre tilpasser seg til pasientens tilstand og møter pasienten der han er. Videre er det essensielt at pasienter får oppleve hverdagen som sammenhengende. Dette oppnås gjennom å tilrettelegge for aktiviteter etter pasientens ønsker og der pasienten får utfolde seg med sosial støtte i fra helsepersonell. En annen forutsetning for at pasienter skal kunne oppleve recovery innenfor sikkerhetspsykiatrien er følelsen av å være trygg og ivaretatt. Opplevelsen av trygghet kan videre ses i sammenheng med utviklingen av terapeutiske allianser mellom fagperson og pasient. Denne relasjonen er også essensiell i all form for endringsarbeid innenfor den sikkerhetspsykiatriske konteksten. Til sist innebærer arbeidet innenfor sikkerhetspsykiatrien en rekke utfordringer med å tilrettelegge for recovery. Disse utfordringene innebærer at recoverytilnærmingen må betraktes i et helhetlig perspektiv der fokuset ligger på å redusere pasienters risiko og symptomer, samtidig med at man arbeider aktivt med å fremme pasienten sine ressurser og aktivt bygger opp under pasientens positive sider for så å kunne bidra til at pasienten løsriver seg stigmaer og slik skaper seg et positivt selvbilde og derigjennom øker sin sosiale status.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Background: The background for this study is the ever-increasing focus on recovery and recovery-oriented services in the field of mental health and substance abuse. As there is a strong focus on user involvement in all national guidelines in the field of mental health, major challenges have been described within the domain of secure and forensic psychiatric setting in facilitating recovery for this patient group. A key challenge is the coercion to which patients within the secure and forensic psychiatry are exposed. The use of coercion can be seen in connection with the focus on social protection and the safety of the patient and the person&amp;#39;s surroundings. The challenges can also be seen in connection with the complexity of consequential problems that are characteristic of this patient group. These can manifest themselves in the form of an increased risk of committing criminal / violent acts, challenges in entering into / maintaining social relationships, lack of motivation or inability to receive help, financial difficulties, and substance abuse problems.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Purpose/Issue: This study aims to shed light on various prerequisites and input factors that can contribute to patients&amp;#39; recovery within the Norwegian secure and forensic psychiatry, according to employees in mental health care. The problem formulation used in the study is &amp;quot;What prerequisites and input factors can strengthen patients&amp;#39; recovery process in Norwegian secure and forensic psychiatry?&amp;quot;.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Method: The study is qualitative as it is based on four individual in-depth interviews of nurses at two hospitals within Norwegian secure and forensic psychiatry. The focus was on elucidating prerequisites and input factors that could contribute to patients&amp;#39; recovery process, according to employees within Norwegian secure and forensic psychiatry. In the analysis, the method of systematic text condensation was used.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Results/Conclusion: Findings from this study show that several factors within the context of secure and forensic psychiatry can contribute to patients&amp;#39; recovery. First and foremost, the path to safe recovery must be considered as an interaction between professional and patient, where the path to reducing patients&amp;rsquo;, risk takes place through personal growth and coping. For this, it is required that healthcare professionals consider where the patient is in their course of treatment and further adapt to the patient&amp;#39;s progress. Furthermore, it is essential that patients experience everyday life as coherent. This is achieved by arranging for activities according to the patient&amp;#39;s wishes and where patients are allowed to develop with social support from health personnel. Another prerequisite for patients to be able to experience recovery in the secure setting is the feeling of being safe and taken care of. The experience of security can further be seen in connection with the development of therapeutic alliances between professional and patient. This relationship is also essential in all forms of work with change within the secure and forensic psychiatric context. Finally, the work within secure and forensic psychiatry involves several challenges in facilitating recovery. These challenges mean that the recovery approach must be viewed in a holistic perspective where the focus is on reducing patients&amp;#39; risks and symptoms, while actively working to promote the patient&amp;#39;s resources and actively building under the patient&amp;#39;s positive sides to contribute to the patient detaches stigmas and thus creates a positive self-image and thereby increases its social status.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Mastergradsoppgave</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">erfaringsbaserte</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>32</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Rabben, Magne Brekke</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Humanitet, kontroll og tvang: Tvangsmiddelbruk ved Kriminalasylet og Reitgjerdet sykehus, 1895–1978</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Kriminalasylet</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">psykiatrihistorie</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">sikkerhetspsykiatri</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">tvang</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2020</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://hdl.handle.net/11250/2682346</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">NTNU, Institutt for moderne samfunnshistorie</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Trondheim</style></pub-location><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;h5&gt;Sammendrag&lt;/h5&gt;&lt;p&gt;Avhandlingen ser på tvangsmiddelbruken ved Kriminalasylet og Reitgjerdet sykehus i perioden 1895 til 1978 og drøfter den opp mot den skiftende forståelsen av hva som ligger i idealet om human behandling på psykiatrisk institusjon. Kriminalasylet og Reitgjerdet lå begge i Trondheim og var nasjonale spesialinstitusjoner for kriminelle og spesielt farlige og vanskelige mannlige pasienter. De to institusjonenes historie er tett sammenvevd.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Tematikken illustrerer det som alltid har vært psykiatriens doble, men riktignok overlappende samfunnsoppdrag: å behandle mental sykdom og gi omsorg til pasientene, samtidig som pasientene, personalet og samfunnet for øvrig skal beskyttes mot potensielt farlige eller forstyrrende handlinger skapt av sykdommen. Bruk av tvang er og har alltid vært psykiatriens viktigste kontrollverktøy. Pasienter kan bli tvangsinnlagt på institusjon, og innlagt på institusjon kan pasientene bli underlagt en rekke tvangstiltak og tvangsmidler. Hvis vi ser litt enkelt på det, har tvangsmidler gjennom hele perioden vært delt i tre typer: mekanisk tvang (reimer, belter og lignende), isolasjon og kjemisk tvang (bedøvende kjemikalier av ulik art).&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Avhandlingens analyse veksler mellom et mikro- og et makronivå. Den dokumenterer tvangsmiddelbrukens omfang og art, og legger frem statistisk materiale som viser utviklingen. Samtidig utforsker avhandlingen hvordan kultur og praksiser for tvangsmiddelbruk ved institusjonene har vært påvirket av den faglige utviklingen i psykiatrien, av faglige og etiske diskusjoner i samfunnet og av endringer i normverk og regelverk. Det sentrale kildematerialet er hentet fra Kriminalasylet og Reitgjerdets institusjonsarkiv. I tillegg har psykiatrifaglige publikasjoner i tidsskrift og lærebøker samt avisdebatter vært viktige kilder.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Avhandlingens sentrale argument er at utviklingen i forholdet mellom humanitet, kontroll og tvang ved Reitgjerdet og Kriminalasylet (og i norsk psykiatri generelt) ikke kan forstås som en rettlinjet utvikling fra en fordums inhuman praksis og frem mot nyere tids bedre standarder. På grunn av rollen som spesialinstitusjoner for særlig vanskelige pasienter, var det aksept for at tvangsmiddelbruken ved Kriminalasylet og Reitgjerdet lå langt høyere enn for landet som helhet. Omfanget, legitimeringen og arten av tvangsmiddelbruken og vektleggingen av menneskeverd i behandlingen av psykiatriske pasienter har likevel variert gjennom perioden. Etiske vurderinger om tvangsmiddelbruk på psykiatrisk institusjon var langt mer fremtredende i den psykiatriske fagdiskusjonen i Norge i perioden frem til 1930 enn i etterkrigstiårene. Et tydelig eksempel er hvor sterkt idealet om ingen bruk av mekanisk tvang stod i den norske sinnssykepleien fra slutten av 1800-tallet frem til rundt 1930. Selv om praksis ikke alltid var i tråd med idealene, lå det til grunn for driften også ved Kriminalasylet og Reitgjerdet, noe som står i kontrast til den rutinemessige bruken av reimseng som senere skulle bli praksis ved Reitgjerdet.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;I den nasjonale hukommelsen huskes Reitgjerdet i dag på grunn av de kritikkverdige forholdene som ble avdekket på slutten av 1970-tallet. Samfunnets normer og krav til landets lukkede omsorgsinstitusjoner var da i endring. Under det som ble kjent som Reitgjerdet-saken ble søkelyset blant annet satt på bruken av tvangsmidler. Denne hadde økt dramatisk siden begynnelsen av 1960-tallet. I avhandlingen argumenteres det for at Reitgjerdet-saken hadde sin årsak ikke bare i samfunnets forsterkede krav til humane standarder i psykiatrisk behandling, men også i en etisk utgliding og konkret negativ praksisutvikling ved institusjonen i årene forut.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Summary&lt;/p&gt;&lt;p&gt;The Ph.D. thesis is a study of use of coercive measures and the relation between these coercive practices and the ideal of humane treatment at the two Norwegian psychiatric institutions Kriminalasylet and Reitgjerdet Hospital for the period 1895 to 1978. Both were national special institutions for criminal and/or especially dangerous or challenging male patients. Both were situated in the city of Trondheim, and their histories are closely intertwined.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;The topic of coercion illustrates what has always been psychiatry&amp;rsquo;s double and overlapping challenge: to treat mental illness and provide care for its patients while at the same time protect the patients, its personnel and society in general against the potentially dangerous actions caused by the patients&amp;#39; conditions. Use of coercion is and has always been psychiatry&amp;rsquo;s most important means of control. Patients can be involuntary hospitalized to a psychiatric institution, and psychiatric in-patients can be submitted to coercive measures such as seclusion, mechanical restraints and chemical/pharmacological restraints.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;This topic is studied and discussed on both a micro and macro level in the thesis. It documents the character of the coercive measures and presents statistical data on the historical use of coercion. At the same time, the thesis discusses how cultures and practices at the institutions were influenced by changing attitudes within the psychiatric community, by the scientific and ethical discourse in society in general and by changes in norms and regulations. The main source material has been Kriminalasylet and Reitgjerdet&amp;rsquo;s institutional archives, as well as newspaper debates and psychiatric journals and textbooks.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;In general, the use of coercion at Kriminalasylet and Reitgjerdet was above the national average throughout the period. Because of their status as national special institutions for dangerous and difficult male patients, this was mostly accepted. The character of the coercive measures, and the extent and the legitimization of their use did however change. The thesis&amp;rsquo; main argument is that concerns for humane treatment in relation to the challenges of controlling the patient population through use of coercive measures shifted throughout the period. Certainly, there was not a linear development of steadily higher ethical standards. Ethical concerns connected to the treatment and controlling practices seemed to be a lot more present at the beginning of the century than in the post-war decades. One clear example of this is the strong position of the no-restraint ideal in Norwegian institutional psychiatry from the end of the 19th century and throughout the 1920s. Even if practices did not always align with the ideals, the no-restraint program also heavily influenced operations at Kriminalasylet and Reitgjerdet. This is in contrast to the routinely use of belt restraints that later would be common practice at Reitgjerdet.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Reitgjerdet is today remembered mostly due to the critique worthy practices and treatment conditions that were uncovered at the hospital in the late 1970s. This was to be known as the Reitgjerdet scandal. Society had during the decade developed higher ethical standards and a new interest in what was actually going on behind the walls of its closed institutions. In the thesis it is argued that the Reitgjerdet scandal in addition was caused by negative developments at the hospital from the early 1960s onwards. The institution&amp;rsquo;s ethical awareness deteriorated and one of the consequences was a dramatic increase in use of coercive measures. The thesis discusses the internal and external explaining factors for this development.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Doctor Thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">tvangsinnleggelse, tvangsmidler</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>32</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Rabben, Magne Brekke</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Thomassen, Øyvind</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Tvangsmidler i norsk psykiatri ca. 1900–1950</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">psykiatrihistorie</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Reitgjerdet</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">sikkerhetspsykiatri</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">tvang</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2020</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">02/2020</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://www.idunn.no/ht/2020/02/tvangsmidler_i_norsk_psykiatri_ca_19001950</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">NTNU, Institutt for moderne samfunnshistorie</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Trondheim</style></pub-location><isbn><style face="normal" font="default" size="100%">issn.1504-2944-2020-02-05</style></isbn><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p id=&quot;G1208655540&quot;&gt;Artikkelen gjør en historisk analyse av institusjonspsykiatriens etiske og faglige vurderinger og praksiser vedrørende tvangsmiddelbruk i perioden 1900&amp;ndash;1950. Artikkelen studerer den faglige debatten om tvang slik den har fremstått i læreverk i sinnssykepleie og den psykiatrifaglige debatten i perioden samt konkret praksis ved Reitgjerdet asyl fra åpningen i 1923. Reitgjerdet var en spesialinstitusjon for kriminelle og særlig vanskelige mannlige pasienter, men endte også opp med å ta imot og behandle pasienter som ikke tilfredsstilte de særskilte inntakskriteriene. Reitgjerdet hadde derfor en del spesielle utfordringer, men samtidig mange fellestrekk med landets regulære psykiatriske institusjoner.&lt;/p&gt;&lt;p id=&quot;G825843807&quot;&gt;Artikkelens hovedpoeng er at den norske psykiatriske profesjonen ved starten av perioden knyttet den vitenskapelige psykiatriens opprinnelse til opplysningstidens humanisering av sinnssykebehandlingen og et mål om total avskaffelse av mekanisk tvang. Isolasjon og kjemiske tvangsmidler ble regnet som de mest humane alternativene. Fra 1940-tallet var imidlertid mekaniske tvangsmidler foretrukket, og artikkelen diskuterer årsaker til endringene.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Doctor Thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">tvangsinnleggelse, tvangsmidler</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Hanne Gjermstad</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Helsefremmende omgivelser : et gårdsrom for sikkerhetspsykiatri ved nye Drammen sykehus</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">gårdsrom</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">helsefremmende</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">reduksjon av tvang</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">sikkerhetspsykiatri</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">utearealer</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2019</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://nmbu.brage.unit.no/nmbu-xmlui/bitstream/handle/11250/2605903/Gjermstad_MLA_2019.pdf?sequence=1&amp;isAllowed=y</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">NMBU, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Gårdsrom er et stadig mer vanlig arkitektonisk grep ved institusjoner i helsesektoren. For lukkede psykiatriske avdelinger kan det være en fordel at arkitekturen danner et avgrenset rom som gjør bruk av gjerder unødvendig. Rommet er isolert fra omgivelsene og har ofte et begrenset areal, noe som stiller store krav til utformingen av gårdsrommet.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Dette prosjektet er en undersøkelse av hva som er viktig i et gårdsrom for sikkerhetspsykiatri ved nye Drammen sykehus. For å finne ut av dette har jeg formulert to mål for oppgaven. Det første målet er å finne ut hva helsefremmende omgivelser innebærer for brukergruppen og formulere et grunnlag for utforming. Grunnlaget består av funn fra informasjon om stedet og brukergruppen, empiri fra å besøke andre gårdsrom ved institusjoner for psykiatri og litteraturgjennomgang. Bakgrunnsinformasjon og kunnskap inkluderer ulike avdelinger for psykiatri. Dermed har grunnlaget overføringsverdi til andre liknende prosjekter. 13 punkter utgjør en verktøykasse for prosjektering av helsefremmende omgivelser. I løpet av prosjektet kommer det frem at balanse mellom mengden planter og plass samt åpent og skjermet rom er viktig å vurdere i utformingen.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Det manglende lovverket om uteområder når det bygges nytt i helsesektoren nevnes som en problemstilling i den teoretiske delen av prosjektet. Forskning argumenterer for hvorfor prosjekter om gårdsrom i psykiatrien burde tildeles oppmerksomhet og midler i større grad enn hva som er dagens situasjon.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Prosjektets andre mål er å presentere utformingen av helsefremmende omgivelser i et gårdsrom ved sikkerhetspsykiatri avdeling ved nye Drammen sykehus. Verktøykassen og balanse mellom planter og plass samt åpent og lukket rom er utgangspunktet for designet. Utformingen av et helsefremmende gårdsrom krever en vurdering av hvilke faktorer som er av størst betydning for brukerne, ettersom det tilgjengelige arealet er begrenset. Aspekter som har vært viktige for å utforme gårdsrommet er blant annet visuell ro, aktivitet, mulighet for skjerming og oversikt og for å endre omgivelsene som gir følelse av kontroll og mestring.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;The courtyard is an increasingly common architectural approach to healthcare institutions. For closed psychiatric wards, it may be advantageous for the architecture to form a confined space that makes the use of fences unnecessary. The room is isolated from the surroundings and often has a limited area, which makes great demands on the design of the courtyard.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;This project is a study of what is important in the design of a courtyard for forensic psychiatry at the new hospital in Drammen. I have formulated two goals to answer to the issue. The first goal is to find out what a health-promoting environment entails for the user group and formulate a basis for design. The basis consists of findings from information about the place and the user group, empirical data from visiting other courtyards at institutions for psychiatry and literature review. Background information and knowledge include various institutions for psychiatry. Therefore, the basis has value to other similar projects. A toolbox of 13 elements to designing health promoting environments is the result of the basis for design. During the project, it is stated that the balance between the amount of plants and space as well as open and sheltered spaces is important to consider in the design.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;The lack of legislation on outdoor areas when building in the health sector is mentioned as a problem in the theoretical part of the project. Research argues why projects on courtyards in psychiatry should be given more attention and greater economic resources than what is the current situation.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;The other aim of the project is to present the design of a health-promoting environment in a courtyard at the forensic psychiatry department at the new hospital in Drammen. The toolbox and balance between plants and space as well as open and closed spaces are the base for the design. The design of a health-promoting courtyard requires an assessment of which factors are of greatest importance to the users, since the available space is limited. Aspects that have been important for designing the courtyard include visual calm, activity, opportunity for shielding and overview and for changing the environment that gives a sense of control and mastery.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Mastergradsoppgave</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">annet</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>32</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Rabben, Magne Brekke</style></author><author><style face="normal" font="default" size="100%">Thomassen, Øyvind</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Humanitet, kontroll og tvang ved Kriminalasylet 1895–1915</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Kriminalasylet</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">psykiatrihistorie</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">sikkerhetspsykiatri</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">tvang</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2019</style></year><pub-dates><date><style  face="normal" font="default" size="100%">01/2019</style></date></pub-dates></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://www.idunn.no/ht/2019/01/humanitet_kontroll_og_tvang_ved_kriminalasylet_18951915</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">NTNU, Institutt for moderne samfunnshistorie</style></publisher><pub-location><style face="normal" font="default" size="100%">Trondheim</style></pub-location><isbn><style face="normal" font="default" size="100%">issn.1504-2944-2019-01-05</style></isbn><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><abstract><style face="normal" font="default" size="100%">&lt;p&gt;Artikkelen analyserer tvang ved Kriminalasylet under asylets to første bestyrere, Waldemar Bødtker og Hans Evensen, i perioden 1895&amp;ndash;1915. Kriminalasylet var en spesialinstitusjon for mannlige kriminelle sinnssyke, og hadde som oppgave både å være en behandlingsanstalt og å sikre samfunnet fra potensielt farlige pasienter. Derfor hadde asylet i praksis en posisjon tilhørende både sinnssykeomsorgen og fengselsvesenet. Det var formelt en medisinsk institusjon, men ansvaret var lagt under Justisdepartementet. Artikkelen argumenterer for at bestyrerne av denne grunn hadde en todelt tilnærming til tvangsmiddelbruk. De fleste pasientene opplevde en hverdag i tråd med psykiatriens daværende idealer om human behandling, samtidig som enkeltpasienter som ble oppfattet som spesielt farlige, levde under et meget strengt tvangsregime med kontrollmetoder hentet fra fengselsvesenet. Dette illustreres gjennom pasienthistorier. Studien bygger blant annet på pasientjournaler og avdelingsrapporter fra asylets arkiv.&lt;/p&gt;</style></abstract><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Doctor Thesis</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">tvangsinnleggelse, tvangsmidler</style></label></record><record><source-app name="Biblio" version="7.x">Drupal-Biblio</source-app><ref-type>34</ref-type><contributors><authors><author><style face="normal" font="default" size="100%">Vegard Jenset Øien</style></author></authors></contributors><titles><title><style face="normal" font="default" size="100%">Tvang i norsk sikkerhetspsykiatri : en studie av Kriminalasylet i Trondheim 1895-1915</style></title></titles><keywords><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">Kriminalasylet</style></keyword><keyword><style  face="normal" font="default" size="100%">sikkerhetspsykiatri</style></keyword></keywords><dates><year><style  face="normal" font="default" size="100%">2015</style></year></dates><urls><web-urls><url><style face="normal" font="default" size="100%">https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/bitstream/handle/11250/2388031/%c3%98ien%2c%20Vegard%20Jenset.pdf?sequence=1&amp;isAllowed=y</style></url></web-urls></urls><publisher><style face="normal" font="default" size="100%">NTNU, Institutt for historiske studier</style></publisher><language><style face="normal" font="default" size="100%">eng</style></language><work-type><style face="normal" font="default" size="100%">Mastergradsoppgave</style></work-type><label><style face="normal" font="default" size="100%">annet</style></label></record></records></xml>